Bath

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bath
Land Storbritannia Storbritannia
Konst. land England England
Distrikt: Bath and North East Somerset
Admin. grevskap: Enhetlig myndighet
Seremon. grevskap: Somerset
Status By (city)
Befolkning 83 992 (2001)

Bath er en by i Somerset, England. Den utgjør kjernen i den enhetlige myndigheten Bath and North East Somerset. Byen ble grunnlagt i forbindelse med et romersk kurbad, og har navn etter dette. Fra elisabethansk tid til georgiansk tid var den et kursted for rike engelskmenn. Byen er et verdensarvsted.

Bath er hjem til to universiteter. University of Bath, som regnes som et av Englands beste universiteter, og Bath Spa University.

Historie[rediger | rediger kilde]

Kildene som ligger i Bath var kjent av kelterne, og ble av dem viet til gudinnen Sulis. Romerne identifiserte henne med Minerva, men fortsatte å bruke det keltiske navnet, slik at byen ble kjent som Aquae Sulis («Sulis' vann»).

Det romerske badet med Bath Abbey i bakgrunnen

I løpet av den romerske perioden ble det stadig reist større og flottere templer og badeanlegg i Bath. Mot slutten av det 4. århundre ble det også reist forsvarsmurer rundt byen.

Etter romernes tilbaketrekning fra Britannia forfalt badene, men det finnes bevis for at de var i bruk også i middelalderen. Angelsakserne kalte stedet for Baðum, Baðan eller Baðon, som betyr «ved badene», hvilket har gitt dagens navn. I 577 sto slaget ved Deorham i nærheten. Ceawlin av Wessex slo seg frem til havet og splittet de romano-britiske styrkene, slik at Bath falt i hans hender kort tid etter. Enkelte har fremmet teorien om at slaget ved Mons Badonicus også sto ved Bath, basert på den angelsaksiske navneformen. Det finnes ikke annet som tyder på at dette er korrekt.

I 675 etablerte Osric av Hwicce et kloster i Bath. Offa av Mercia tok byen i 781, på et tidspunkt hvor den ikke bestod av så mye annet enn klosteret. Han bygde en ny kirke, viet til apostelen Peter, og gjorde byen til kongelig eiendom. Det romerske rettlinjede gatenettet forsvant, og kong Alfred den store la den ut på nytt med klosterområdet i det sørøstlige hjørnet.

Bath Abbey

Kong Vilhelm Rufus gav byen til sin livlege, Jean de Tours, som ble biskop av Wells og abbed av Bath i 1088. Han fikk også tillatelse til å flytte bispesetet fra Wells til Bath, og ble dermed første biskop av Bath. Han bygde en større kirke som katedral, og la et bispepalass ved siden av den. Det ble også reist nye bad rundt de tre kildene. Senere biskoper foretrakk å bo i Wells, og bispedømmet fikk dermed to katedraler og ble kjent som Bath og Wells. I 1500 var katedralen i Bath i dårlig stand, og biskop Oliver King bestemte seg for å bygge en ny og noe mindre katedral. Den sto ferdig i 1539, bare få år før oppløsningen av klostrene i England.

Henrik VIII mente at katedralen ikke trengtes, og lot den forfalle. Under Elisabeth I ble den restaurert som sognekirke i forbindelse med at byen igjen ble tatt i bruk som kursted. Aristokratiet begynte å reise dit, og i 1590 var byen så velstående at den fikk status som city.

I stuarttiden var det mye byggeaktivitet, og i georgiansk tid enda mer. Byen har en rekke eksempler på georgiansk arkitektur, ikke minst Royal Crescent. I det 19. århundre minsket interessen for eksklusive kursteder.

Kommunikasjon[rediger | rediger kilde]

Hovedveien A4 går mellom Bath og Bristol, en strekning på omkring 25 km. Omkring likelangt nord for Bath går motorveien M4.

Hovedjernbanestasjonen Bath Spa stasjon har forbindelse blant annet til Bristol, Cardiff og London.


Commons-logo.svg Commons: Kategori:Bath, Somerset – bilder, video eller lyd