Billy Wilder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Billy Wilder
Billy Wilder
Født Samuel Wilder
22. juni 1906
Sucha, Galicia, Østerrike-Ungarn (nå Sucha Beskidzka, Polen)
Død 27. mars 2002 (95 år)
Beverly Hills, California, USA
Ektefelle Judith Coppicus (1936-1946)
Audrey Young (1949-2002)
Yrke Filmregissør, filmprodusent og manusforfatter
Aktive år 1929-1995
IMDb IMDb

Billy Wilder (egentlig Samuel Wilder) (født 22. juni 1906 i Sucha Beskidzka i Galizien i Østerrike-Ungarn (nåværende Polen), død 27. mars 2002 i Los Angeles, California, USA) var en østerriksk-amerikansk filmregissør, manusforfatter og filmprodusent. Han har hatt stildannende betydning for filmkomedie og -drama. Komedier som Noen har det hett, Irma la Douce og dramaer som Sunset Boulevard og Witness for the Prosecution har en betydning langt over sin egen tid.

Oppvekst og tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Samuel Wilder kom fra et jødisk foreldrehus. Han vokste først opp i Sucha, men under første verdenskrig flyttet familien til Wien. Han hadde allerede på denne tilen kallenavnet Billie, i USA forandret til Billy. Etter skolen ble han journalist, først i Wien, og fra 1926 i Berlin. For å forbedre en spede journalistlønn begynte han å bli medforfatter på filmmanus. Slik ble han med på filmklassikeren Menschen am Sonntag (sammen med sin nære ungdomsvenn Fred Zinnemann). Filmen er kanskje den sentrale filmen for den tyske kunstretningen Neue Sachlichkeit. Senere skrev han filmmanuset for ungdomsromanen Emil und die Detektive sammen med bokens autor Erich Kästner.

Hollywood etter 1934[rediger | rediger kilde]

Etter at nasjonalsosialistene hadde tatt makten 1933 flyktet Wilder til Paris. Også her fortsatte han å bidra til filmmanus og regisserte sin første film i 1934. Senere samme år fikk han et visum til USA og gikk til Hollywood. Han ble medlem av den store gruppen av emigranter fra Tyskland som også Fritz Lang, Marlene Dietrich, Peter Lorre og Fred Zinnemann tilhørte. Fra 1936 av skrev han filmmanus vanligvis sammen med Charles Brackett, blant annet for Ninotchka med Greta Garbo (regi Ernst Lubitsch).

Wilders første film som regissør i Hollywood ble sukseen The Major and the Minor (1942). Etter det klarte han å lande suksess etter suksess ikke bare for komediene hans, men også i film noir sjangeren som med Double Indemnity. I 1946 fikk han en dobbel-Oscar for regi og manus for Forspilte dager.

I 1946/47 ble han sendt til Tyskland som offiser for film og propaganda og laget filmen A Foreign Affair i Berlin som har en kritisk blikk på nasjonalsosialister i etterkrigs-Tyskland.

Etter 1950 var Wilder som regel også involvert i produksjone av filmene hans. Han laget klassikere wie som Sunset Boulevard (1950) med Gloria Swanson som realitetsflyktende eks-diva; Gresskar i nød (The Seven Year Itch) (1955) og Noen har det hett (1959), begge med Marilyn Monroe; Witness for the Prosecution , igjen med Marlene Dietrich; og Ungkarsleiligheten (1960) (som han fikk triple Oscar for) og Irma la Douce (1963), begge med Shirley MacLaine.

Billy Wilders Alter Ego på lerret ble særlig Jack Lemmon og William Holden. Mens Holden var med i mer dramatiske filmer som Sunset Boulevard, Stalag 17 eller Fedora, var Lemmon å se i komedier som Noen har det hett, Irma la Douce, The Fortune Cookie og The Front Page.

Wilders gravstein

Senere karriere[rediger | rediger kilde]

På slutten av 1970-tallet hadde Wilder ikke samme suksess som tidligere, han jobbet videre som konsulent for United Artists. Wilder, som hadde mistet sin familie i Holocaust hadde fått tilbudet å regissere Schindlers liste, men ville ikke på grunn av alderen.

Wilder var gift to ganger og hadde en datter (født 1939). Han døde i 2002, 96 år gammel. Han er gravlagt på Westwood Village Memorial Park Cemetery i Westwood i Los Angeles, nær graven til Jack Lemmon. Marilyn Monroe er også gravlagt på samme kirkegård.

Registil[rediger | rediger kilde]

Til tross for at han har laget flest komedier har han ofte hatt en alvorlig undertone eller gjort autoritet latterlig som i Ninotchka og Eins, Zwei, Drei. Han brøt flere tabu i Hollywoods puritanske production code. Allerede hans første film i Hollywood The Major and the Minor toucherer temaet om kjærlighet mellom mindreårige og voksne. Utroskap var fortsatt bannlyst i Hollywoodfilmer når han laget Double Indemnity. Også det å la menn spille i kvinneklær med hentydninger til homoseksualitet som i Noen har det hett var imot "koden".

Priser[rediger | rediger kilde]

Han vant to Oscar med filmen Forspilte dager (The Lost Weekend) (1945) for beste regi og beste filmatisering (sammen med Charles Brackett). For filmen Sunset Boulevard (1950) delte han prisen for beste originalmanus med Charles Brackett og D.M. Marshman, Jr. I 1960 vant han tre beste film, for beste regi og for beste originalmanus for filmen Ungkarsleiligheten, (The Apartment). Han ble nominert for Oscar for beste regi åtte ganger og foro beste manus tolv ganger.

Wilder fikk en American Film Institutes Life Achievement Award i 1986. For både Forspillte Dager og Sunset Boulevard fikk han en Golden Globe. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Filmografi[rediger | rediger kilde]

Regissør[rediger | rediger kilde]

Sunset Boulevard, Gloria Swanson som Norma Desmond
Marilyn Monroe i Noen har det hett
Jack Lemmon, Shirley MacLaine i The Apartment
År Film Engasjement
1934 Mauvaise Graine Regi/Manus/Produsent
1942 The Major and the Minor Regi/Manus
1943 Five Graves to Cairo Regi/Manus
1944 Double Indemnity Regi/Manus
1945 Forspilte dager (The Lost Weekend) Regi/Manus
1945 Death Mills Regi
1948 The Emperor Waltz Regi/Manus
1948 A Foreign Affair Regi/Manus
1950 Sunset Boulevard Regi/Manus
1951 Ace in the Hole Regi/Manus/Produsent
1953 Stalag 17 Regi/Manus/Produsent
1954 Sabrina Regi/Manus/Produsent
1955 Gresskar i nød (The Seven Year Itch) Regi/Manus/Produsent
1957 The Spirit of St. Louis Regi/Manus
1957 Love in the Afternoon Regi/Manus/Produsent
1957 Witness for the Prosecution Regi/Manus
1959 Noen har det hett (Some Like It Hot) Regi/Manus/Produsent
1960 The Apartment Regi/Manus/Produsent
1961 One, Two, Three, (Eins Zwei, Drei) Regi/Manus/Produsent
1963 Irma la Douce Regi/Manus/Produsent
1964 Kiss Me, Stupid Regi/Manus/Produsent
1966 The Fortune Cookie Regi/Manus/Produsent
1970 The Private Life of Sherlock Holmes Regi/Manus/Produsent
1972 Avanti! Regi/Manus/Produsent
1974 Stopp pressen! (The Front Page) Regi/Manus
1978 Fedora Regi/Manus/Produsent
1981 Buddy Buddy Regi/Manus

Bare manusforfatter[rediger | rediger kilde]

År Film Engasjement
1929 Der Teufelsreporter Manus
1930 Menschen am Sonntag Manus
1930 Ein Burschenlied aus Heidelberg Manus
1931 Der Mann, der seinen Mörder sucht Manus
1931 Ihre Hoheit befiehlt Manus
1931 Der falsche Ehemann Manus
1931 Princesse, à vos ordres! Manus
1931 Emil und die Detektive Manus
1932 Un peu d'amour Manus
1932 Happily Ever After Manus
1932 Der Sieger Manus
1932 Es war einmal ein Walzer Manus
1932 Ein blonder Traum Manus
1932 Scampolo, ein Kind der Strasse Manus
1932 Das Blaue von Himmel Manus
1933 Was Frauen träumen Manus
1933 Madame wünscht keine Kinder Manus
1933 Adorable WManus
1934 One Exciting Adventure Manus
1934 Music in the Air Manus
1935 Under Pressure Manus
1935 The Lottery Lover Manus
1937 Champagne Waltz Manus
1938 Bluebeard's Eighth Wife Manus
1938 That Certain Age Manus
1939 Midnight Manus
1939 What a Life Manus
1939 Ninotchka Manus
1940 Rhythm on the River Manus
1940 Arise, My Love Manus
1941 Hold Back the Dawn Manus
1941 Ball of Fire Manus
1947 The Bishop's Wife Manus (ukreditert)
1948 A Song Is Born Manus
1960 Ocean's Eleven Manus (ukreditert)
1967 Casino Royale Manus (ukreditert)


Forrige mottaker:
 Leo McCarey 
Oscar for beste regi
Neste mottaker:
 William Wyler 
Forrige mottaker:
 William Wyler 
Oscar for beste regi
Neste mottaker:
 Robert Wise 
Forrige mottaker:
 Cecil B. DeMille 
Regissører som har vunnet Gullpalmen
Neste mottaker:
 Carol Reed 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: Billy Wilder – sitater