Billy Wilder
| Billy Wilder | |||
|---|---|---|---|
 |
|||
| Født | 22. juni 1906 Sucha, Galicia, Østerrike-Ungarn (nå Sucha Beskidzka, Polen) |
||
| Død | 27. mars 2002 (95 år) Beverly Hills, California, USA |
||
| Ektefelle | Judith Coppicus (1936-1946) Audrey Young (1949-2002) |
||
| Yrke | Filmregissør, filmprodusent og manusforfatter | ||
| Fødselsnavn | Samuel Wilder | ||
| Aktive år | 1929-1995 | ||
Billy Wilder (egentlig Samuel Wilder) (født 22. juni 1906 i Sucha Beskidzka i Galizien i Østerrike-Ungarn (nåværende Polen), død 27. mars 2002 i Los Angeles, California, USA) var en østerriksk-amerikansk filmregissør, manusforfatter og filmprodusent. Han har hatt stildannende betydning for filmkomedie og -drama. Komedier som Noen har det hett, Irma la Douce og dramaer som Sunset Boulevard og Witness for the Prosecution har en betydning langt over sin egen tid.
Innhold |
[rediger] Oppvekst og tidlig karriere
Samuel Wilder kom fra et jødisk foreldrehus. Han vokste først opp i Sucha, men under første verdenskrig flyttet familien til Wien. Han hadde allerede på denne tilen kallenavnet Billie, i USA forandret til Billy. Etter skolen ble han journalist, først i Wien, og fra 1926 i Berlin. For å forbedre en spede journalistlønn begynte han å bli medforfatter på filmmanus. Slik ble han med på filmklassikeren Menschen am Sonntag (sammen med sin nære ungdomsvenn Fred Zinnemann). Filmen er kanskje den sentrale filmen for den tyske kunstretningen Neue Sachlichkeit. Senere skrev han filmmanuset for ungdomsromanen Emil und die Detektive sammen med bokens autor Erich Kästner.
[rediger] Hollywood etter 1934
Etter at nasjonalsosialistene hadde tatt makten 1933 flyktet Wilder til Paris. Også her fortsatte han å bidra til filmmanus og regisserte sin første film i 1934. Senere samme år fikk han et visum til USA og gikk til Hollywood. Han ble medlem av den store gruppen av emigranter fra Tyskland som også Fritz Lang, Marlene Dietrich, Peter Lorre og Fred Zinnemann tilhørte. Fra 1936 av skrev han filmmanus vanligvis sammen med Charles Brackett, blant annet for Ninotchka med Greta Garbo (regi Ernst Lubitsch).
Wilders første film som regissør i Hollywood ble sukseen The Major and the Minor (1942). Etter det klarte han å lande suksess etter suksess ikke bare for komediene hans, men også i film noir sjangeren som med Double Indemnity. I 1946 fikk han en dobbel-Oscar for regi og manus for Forspilte dager.
I 1946/47 ble han sendt til Tyskland som offiser for film og propaganda og laget filmen A Foreign Affair i Berlin som har en kritisk blikk på nasjonalsosialister i etterkrigs-Tyskland.
Etter 1950 var Wilder som regel også involvert i produksjone av filmene hans. Han laget klassikere wie som Sunset Boulevard (1950) med Gloria Swanson som realitetsflyktende eks-diva; Gresskar i nød (The Seven Year Itch) (1955) og Noen har det hett (1959), begge med Marilyn Monroe; Witness for the Prosecution , igjen med Marlene Dietrich; og Ungkarsleiligheten (1960) (som han fikk triple Oscar for) og Irma la Douce (1963), begge med Shirley MacLaine.
Billy Wilders Alter Ego på lerret ble særlig Jack Lemmon og William Holden. Mens Holden var med i mer dramatiske filmer som Sunset Boulevard, Stalag 17 eller Fedora, var Lemmon å se i komedier som Noen har det hett, Irma la Douce, The Fortune Cookie og The Front Page.
.jpg)
[rediger] Senere karriere
På slutten av 1970-tallet hadde Wilder ikke samme suksess som tidligere, han jobbet videre som konsulent for United Artists. Wilder, som hadde mistet sin familie i Holocaust hadde fått tilbudet å regissere Schindlers liste, men ville ikke på grunn av alderen.
Wilder var gift to ganger og hadde en datter (født 1939). Han døde i 2002, 96 år gammel. Han er gravlagt på Westwood Village Memorial Park Cemetery in Westwood, Los Angeles nær graven til Jack Lemmon, også Marylin Monroe er gravlagt på samme kirkegård.
[rediger] Registil
Til tross for at han har laget flest komedier har han ofte hatt en alvorlig undertone eller gjort autoritet latterlig som i Ninotchka og Eins, Zwei, Drei. Han brøt flere tabu i Hollywoods puritanske production code. Allerede hans første film i Hollywood The Major and the Minor toucherer temaet om kjærlighet mellom mindreårige og voksne. Utroskap var fortsatt bannlyst i Hollywoodfilmer når han laget Double Indemnity. Også det å la menn spille i kvinneklær med hentydninger til homoseksualitet som i Noen har det hett var imot "koden".
[rediger] Priser
Han vant to Oscar med filmen Forspilte dager (The Lost Weekend) (1945) for beste regi og beste filmatisering (sammen med Charles Brackett). For filmen Sunset Boulevard (1950) delte han prisen for beste originalmanus med Charles Brackett og D.M. Marshman, Jr. I 1960 vant han tre beste film, for beste regi og for beste originalmanus for filmen Ungkarsleiligheten, (The Apartment). Han ble nominert for Oscar for beste regi åtte ganger og foro beste manus tolv ganger.
Wilder fikk en American Film Institutes Life Achievement Award i 1986. For både Forspillte Dager og Sunset Boulevard fikk han en Golden Globe. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
[rediger] Filmografi
[rediger] Regissør
[rediger] Bare manusforfatter
| År | Film | Engasjement |
|---|---|---|
| 1929 | Der Teufelsreporter | Manus |
| 1930 | Menschen am Sonntag | Manus |
| 1930 | Ein Burschenlied aus Heidelberg | Manus |
| 1931 | Der Mann, der seinen Mörder sucht | Manus |
| 1931 | Ihre Hoheit befiehlt | Manus |
| 1931 | Der falsche Ehemann | Manus |
| 1931 | Princesse, à vos ordres! | Manus |
| 1931 | Emil und die Detektive | Manus |
| 1932 | Un peu d'amour | Manus |
| 1932 | Happily Ever After | Manus |
| 1932 | Der Sieger | Manus |
| 1932 | Es war einmal ein Walzer | Manus |
| 1932 | Ein blonder Traum | Manus |
| 1932 | Scampolo, ein Kind der Strasse | Manus |
| 1932 | Das Blaue von Himmel | Manus |
| 1933 | Was Frauen träumen | Manus |
| 1933 | Madame wünscht keine Kinder | Manus |
| 1933 | Adorable | WManus |
| 1934 | One Exciting Adventure | Manus |
| 1934 | Music in the Air | Manus |
| 1935 | Under Pressure | Manus |
| 1935 | The Lottery Lover | Manus |
| 1937 | Champagne Waltz | Manus |
| 1938 | Bluebeard's Eighth Wife | Manus |
| 1938 | That Certain Age | Manus |
| 1939 | Midnight | Manus |
| 1939 | What a Life | Manus |
| 1939 | Ninotchka | Manus |
| 1940 | Rhythm on the River | Manus |
| 1940 | Arise, My Love | Manus |
| 1941 | Hold Back the Dawn | Manus |
| 1941 | Ball of Fire | Manus |
| 1947 | The Bishop's Wife | Manus (ukreditert) |
| 1948 | A Song Is Born | Manus |
| 1960 | Ocean's Eleven | Manus (ukreditert) |
| 1967 | Casino Royale | Manus (ukreditert) |
| Forrige mottaker: Leo McCarey |
Oscar for beste regi (1945)
|
Neste mottaker: William Wyler |
| Forrige mottaker: William Wyler |
Oscar for beste regi (1960)
|
Neste mottaker: Robert Wise |
| Forrige mottaker: Cecil B. DeMille |
Regissører som har vunnet Gullpalmen (1946)
|
Neste mottaker: Carol Reed |
[rediger] Eksterne lenker
 |
Wikiquote: Billy Wilder – sitater |
