Schönbrunn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Palais Shönbrunn - Vienne.JPG

Schönbrunn/palasset, sett fra hagen
Schönbrunn sett fra forsiden, malt av Canaletto i 1758

Schönbrunn-palasset (Schloss Schönbrunn) i Wien er en av de viktigste kulturskattene i Østerrike. Siden 1860-tallet har det også vært en av de viktigste turistattraksjonene i Wien.

Tidlig historie[rediger | rediger kilde]

Romerske ruiner i hagen (bilde fra 2004)

I 1569 kjøpte den tysk-romerske keiseren Maximilian II Katterburg, som lå på et stort område mellom Meidling og Hietzing, der Schönbrunns parker og bygninger ligger i dag. Han viste stor interesse for den nyetablerte zooen, Tiergarten Schönbrunn, og forsøkte å etablere et systematisk arbeide for å bevare ville dyrearter, og han etablerte også en plantasje for sjeldne og eksotiske planter.

Det nye navnet som området fikk, Schönbrunn ("vakker brønn"), stammer fra en brønn som ga vann til kongsgården i Wien. Mange medlemmer av Østerrikes kongefamilie la sommerferiene og jaktturene sine til Katterburg i det nærmeste århundret. En periode var Katterburg beleiret av tyrkerne, da ble området nesten ødelagt, og det virket umulig å restaurere palasset.

Det nye palasset[rediger | rediger kilde]

Gloriette, på toppen av en ås bak palasset
Gloriette, på toppen av en ås bak palasset (foto fra 2004)

Keiser Leopold I gav arkitekt Johann Bernhard Fischer von Erlach oppdraget å designe det nye palasset. Den første skissen var et svært utopisk forslag, der han blandet ulike antikke og moderne stilarter. Hans andre skisse viste en mindre og mer realistisk bygning. Konstruksjonen startet i 1696, og etter tre år kunne den første arrangementet avholdes i den midterste delen av palasset.

Dessverre overlevde ikke så mye av det første palasset det nærmeste århundret, fordi keiseren la til og endret på både indre og ytre deler av bygningen. På ordre fra keiserinne Maria Theresa av Østerrige gjenskapte arkitekten Nicolò Pacassi Schönbrunn-palasset i rokokko-stil. På slutten av den såkalte Theresianske epoken var palasset igjen et sterkt senter i Østerrikes imperium, og for kongefamilien.

Palmepaviljongen (oransjeri) i hagen (foto fra 2004).

På 1800-tallet ble særlig et navn knyttet til Schönbrunn; keiser Frans Josef I. Han tilbragte det meste av livet sitt her, og døde 21. november 1916 i sitt soverom. Under hans styre ble palasset sett på som et Gesamtkunstwerk (helhetskunstverk), og gjort om i samsvar med sin historie.


Nyere historie[rediger | rediger kilde]

Etter at monarkiet falt i 1918 ble republikken Østerrike eier av Schönbrunn, og bevarte bygningen og rommene der som et museum for besøkende. På 1900-tallet ble palasset flere ganger brukt i forbindelse med viktige begivenheter, som møtet mellom John F. Kennedy og Nikita Khrusjtsjov i 1961. UNESCO plasserte Schönbrunn på Verdensarvlisten i 1996.

En labyrint er lagd i den store hagen. Inngangsbilletten inkluderer adgang til labyrinten og flere andre oppgaver i hagen, som et matematikkspill og en serie fontener.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Schloss Schönbrunn – bilder, video eller lyd

Ekstrakt fra boken 'My Way of Telling History' av Robert M. Tidmarsh, som dekker historien om Schönbrunn under okkupaskjonen av britiske tropper. Reprodusert med tillatelse av Robert Tidmarsh og Schloss Schönbrunn Kultur- und Betriebsges.m.b.H.

Koordinater: 48°11′4,26″N 16°18′42,71″Ø