Øst

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kompassrose: Ø markerer øst

Øst eller aust er en av de fire himmelretningene. Den motsatte himmelretningen er vest. Ordet er beslektet med de norrøne ordene aurora (morgenrøde) og aurum (gull) som er en referanse til soloppgangen. Den forkortes med bokstaven Ø (bokmål, dansk) eller A (nynorsk), O (tidligere ble ordet stavet ost) eller E (engelsk). Øst er motsatt av vest og er rettvinklet på nord og sør.

Øst er retningen Jorden roterer om sin egen akse. Derfor er det også i den retningen at man ser soloppgangen på ett av jevndøgnene (vårjevndøgn eller høstjevndøgn), eller hele året om man er på ekvator. En annen konsekvens er at det er den foretrukne retningen for romutskytninger, på grunn av innsparinger på delta v.

Kirker har som regel koret vendt mot øst, og mange ønsker å gravlegges slik at kistens hodeende vender mot det som regnes som den hellige retningen.

Tradisjonelt har man brukt ordet Østen om den delen av verden som er øst for Europa, med andre ord Asia. Midtøsten er den delen av Asia som er nærmest Europa. Det fjerne østen er landene lengst øst i Asia, hovedsakelig Kina, Japan og Korea.

I Europa er Øst-Europa ofte regnet som de landene som lå bak jernteppet.

I Norge er Østlandet en av de fem landsdelene.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wiktionary-logo-en.png Wiktionary: øst – ordboksoppføring


geografistubbDenne geografirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)