Falkoneri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kirgisisk falkoner med dressert kongeørn

Falkoneri er hetsjaktsmåvilt og andre fugler med dresserte rovfugler. Det er spesielt ørner, hauker og falker som brukes, ofte jaktfalk eller kongeørn. Denne formen for jakt og jaktdressur kalles falkoneri, selve akten kalles falkonering, og de som holder på med dressuren av fuglene kalles falkonerer. Falkonering blir ofte utført fra hesteryggen. I mange tilfeller samarbeider også rovfuglen med en eller flere jakthunder, typisk hetsende hunder av typen mynder.

Det å fremskaffe falker og andre fugler til slik jakt går gjerne under samlebetegnelsen falkefangst.

Historikk[rediger | rediger kilde]

To falkonérer fra et manuskript om falkoneri skrevet for Fredrik II av Det tysk-romerske rike ca. 1240.

Det er usikkert når og hvor falkoneri tok til. Noen hevder at det var i Mesopotamia, andre i fjerne østen. De tidligste bevisene for faloneri stammer fra Sargon IIs tid som konge i Assyria (722-705 f.Kr.). Jaktformen ble introduser til Europa omkring år 400 e.Kr., da hunnere og alanere invaderte fra øst.

Falkoneri hadde høy status i Europa under middelalderen, men er nå blitt uvanlig og ofte ulovlig. Det finnes imidlertid fortsatt falkoneri i noen europeiske land, for eksempel i Storbritannia og Spania. I flere land utenfor Europa er falkoneri fortsatt i bruk for matauk. I andre land brukes slike fugler aktivt til å beskytte fly og flyplasser, gjennom at rovfuglene jager vekk andre fugler, som ellers kan have i jetmotorene til flyene og forårsake store katastrofer.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


jaktDenne jakt- og zoologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.