Karneval
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Karneval er en fest som vanligvis arrangeres før inngangen til fastetiden. Karnevalperioden vil ofte variere litt fra sted til sted, men avslutningen er alltid på fetetirsdag, med askeonsdag som den første dagen etter karnevalet .
Karneval en romersk-katolsk tradisjon, men feires også i en del ortodokse områder. De fleste protestantiske eller ikke-kristne områder feirer ikke karneval i tradisjonell forstand.
Karnevalet er en folkelig fest som ikke har noen plass i liturgiske kalendrer eller kirkeårsliturgier. Det er heller ikke del av fastetiden. Men dagene har antitetisk tilknytning til fastetiden ved sitt iboende budskap om den tilskyndende faste.
Innhold |
[rediger] Etymologi
Opprinnelsen til ordet karneval er uklart. En del mener det stammer fra italiensk carne- eller carnovale, fra latin carnem (kjøtt) + levare (lette eller løfte), som betyr «å fjerne kjøttet». det har også blitt hevdet at det stammer fra de latinske ordene caro (kjøtt) og vale (farvel), med andre ord «farvel til kjøttet». En tredje teori hevder at det stammer fra det latinske carrus navalis som var en vogn som ble brukt i forbindelse med feiringen av den greske guden Apollo.
[rediger] Karnevalsfeiring i ulike land
[rediger] Tyskland og Østerrike
Tysklands katolske områder har lange tradisjoner for karnevalsfeiring. Dette gjelder særskilt de vestlige delene (Nordrhein-Westfalen og Rheinland-Pfalz) som er kjent for karnevalsfeiringer som parader og kostymeball. Selv om denne feiringen fordeler seg på både små og store byer, er det først og fremst Köln, Düsseldorf, Aachen, Mainz og Bonn som har store karnevalsfeiringer. I Bayern og Østerrike kalles karneval for Fasching og den feires særlig i München og Wien. I de sørvestre områdene, f.eks. i Freiburg im Breisgau og i Rottweil feires Fastnet, med bål og skumle kostymer.
I Rheinland-Pfalz, som er det mest typiske karnevalsområdet, ble karnevalet opprinnelig feiret for å markere anti-prøyssiske eller anti-franske synspunkter. Dette skjedde gjennom parodier og andre ablegøyer. Det mer moderne karnevalet startet i 1823 da det ble dannet en karnevalsklubb i Köln. Senere fulgte andre karnevalsklubber etter. I dag er alle karnevalsklubbene forent i det tyske karnevalsforbundet.
[rediger] Nederland
I Nederland er den siste dagen i karnevalet 40 dager før påske, når man ikke teller med søndager. Karnevalet feires i de sørlige, katolske delene av landet. Her er karnevalet kjent under navnet Vastenavond som betyr «Fastekveld». Det eldste karnevalet i landet feires i den regionen Noord Brabant. De mest kjente stedene som feirer karneval er imidlertid 's Hertogenbosch, Bergen op Zoom og Breda.
[rediger] Brasil
Karnevalet i Brasil feires 40 dager før påske. Feiringen av Carnaval er noe forskjellig fra feiringen i Europa, og det finnes også regionale forskjeller i måten det feires på. Til tross for sitt katolske opphav, er ikke karnevalet i Brasil noen utpreget religiøs feiring.
Opprinnelsen til feiringen var antakelig feiringen entrudo' (fra Latin Introito). I denne feiringen kastet og sprutet man vann og andre ting på hverandre. Denne feiringen ble forbudt på midten av 1800-tallet, da den ble ansett som voldelig. Til tross for dette forbudet fortsatte man å feire entrudo.
Sent på 1800-tallet startet man med opptog i Rio de Janeiro. Disse opptogene ble kalt cordões og besto av folk som spilte musikk og danset i gatene. Disse cordõene anses å være forløpere for de moderne sambaskolene.
I dag kalles disse opptogene for blocos (blokk) og er noen av de mest markante innslagene i det brasilianske karnevalet. Her vil folk ha kostymer som kretser rundt et gitt tema hvor hver sambaskole vil velge sitt eget tema. Skolene vil deretter paradere foran et dommerpanel inne på et eget stadion, Sambodromen.
I den nordøstlige regionen i Brasil skjer feiringen på en litt annen måte. Her er karnevalsopptoget ledet av en trio elétrico som er en lastebil eller minibus med store høyttalere. Man kan enten bruke musikk fra plater eller det er et band som fremfører musikksjangre som frevo, axé og maracatu. Den mest kjente karnevalsfeiringen i nordøst er antakelig den som skjer i Olinda utenfor Recife.
[rediger] Mexico
Karneval feires i mange byer i Mexico, men det største og mest livlige karnevalet feires i kystbyen Veracruz. Befolkningen her har et tydelige afrikansk innslag, noe som høres på rytmene i folkemusikken Son Jarocho. Parader, dans i gatene og rikelig med drikke er ingrediensene i denne folkefesten.
[rediger] Trinidad
Karnevalet på den katolskdominerte øya Trinidad er preget av rytmene fra steel-band.
[rediger] New Orleans
De franske tradisjonene i New Orleans har gitt opphav til Mardi Gras (fetetirsdag).
