Turisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Symbol

Turisme er klassisk ansett som reiser for hyggens skyld, selv om denne definisjonen har utvidet seg de senere årene til også å inkludere andre reiser utenom ens normale arbeids- eller bostedsområde.

Turisme utgjør en stor del av næringslivet både direkte via reiselivsnæringen og indirekte for forretningslivet generelt.

Historie[rediger | rediger kilde]

Turismen oppstod når større antall middelklassemennesker begynte å slutte seg til aristokratiske reisende. Når samfunnene ble rikere og mennesker levde lenger, ble det ikke bare mulig, men rimelig at lavere-middel- og middelklassefolk etter avsluttet arbeidskarriere pensjonerte seg med god helse og med betydelige formuer. Turisten er vanligvis interessert i (blant annet) reisemålets klima, kultur og natur. Rike mennesker har alltid reist til fjerne verdensdeler, ikke tilfeldigvis for andre formål, men som et mål i seg selv: å få se fantastiske bygninger eller andre kunstarter; å lære nye språk; eller smake nye matretter.

Man tror også at kimen til dagens turisme ble lagt på tolvhundretallet da spesielt unge, uerfarne teologstudenter begynte å reise utenlands for å oppsøke berømte lærere, og sammen med kjøpmannstanden preget dette reisebildet under flere hundre år. Fra seksten-syttenhundretallet ble humanistisk selvrealisering minsket, og turistene på denne tiden var unge adelige gentlemen. Dannethet og galant opptreden søkte man ved å bli "verdensmenn".

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Turismen er en tertiærnæring, eller servicenæring, som utgjør et viktig bidrag til økonomien i næringslivet. Direkte inntekt fra turismen får næringer innen transport, hotell og restaurant og varehandel. Spesielt for små steder og for lavinntektsland gir dessuten reiselivsnæringen en positiv indirekte innsprøytning.

Turistmål[rediger | rediger kilde]

Med 842 millioner ankomster og en vekst på 4,5 prosent ble 2006 et rekordår for verdensturismen. Det viser tall fra verdens turismeorganisasjon UNTWO.

Afrika økte mest med en vekst på 8,1 prosent, men verdensdelen forsyner seg fortsatt bare av en liten bit av turistkaka. Afrika har under fem prosent av verdensturismen. Afrikanske land som Sør-Afrika, Marokko og Kenya hadde nok et godt turistår.

Asia og Stillehavet økte med 7,6 prosent, Europa og Midtøsten med i underkant av fire prosent og Sør- og Nord-Amerika med to prosent. Chile, Colombia, Guatemala, Paraguay og Peru er landene som har opplevd størst vekst på det søramerikanske kontinentet.

I Asia har både Kina og India opplevd en solid økning i antall turister. Blant annet bidro Beijing-OL i 2008 til at flere fant veien til Kina. Trolig vil landet i løpet av få år passere Spania som verdens nest mest besøkte, etter Frankrike.

Også Spania opplevde en vekst på 4,5 prosent og nådde 58,4 millioner turister i 2006. 2006-tallene for Frankrike er ikke klare, men UNWTO anslår at de vil ligge rundt de 75,9 millioner besøkende som landet hadde i 2005.

I Europa hadde ellers Tyskland god drahjelp av fotball-VM, mens Italia opplever økende popularitet blant turister igjen.

Attraksjoner[rediger | rediger kilde]

Oversikt over verdens mest spektakulære attraksjoner eksisterte allerede i oldtiden. Den eldste kjente listen kalles Verdens syv underverker. Både i antikken og senere i historien frem til i dag er det nedtegnet oversikt over byggverk, og etter hvert som verdensbildet utvidet seg ble kriteriene endret. UNESCO har laget en fortegnelse over Verdensarven.

I Europa var klassiske kultursteder i den gresk-romerske sivilisasjonen høyt verdsatte reisemål. Enkelte reiste så langt som til Lille-Asia eller Egypt. I østen hadde turismen hellige fjell og rituelle møtesteder som reisemål. I dag kan opplevelse i seg selv være motiv for å reise hvor som helst i verden uten at avstanden setter grenser.

Reisebyrå tilbyr i dag tematur for å kombinere reisen med spesielle interesser.

Ulike typer turisme:

  • Arvturisme – besøker historiske og industristeder, kanaler, jernbaner, slagfelt etc.
  • Badeturisme – reise til badesteder eller feriebolig ved strand
  • Bilturisme – sightseeing, fra by til bygd
  • Bygdeturisme – besøker landskap, gårder, grender, småbruk, kulturinteressert
  • Byturisme – kun bybesøk, oppleve pulsen, besøker restauranter og shopping
  • Fisketurisme – formål fiske: fjord og fjell
  • Fjellturisme – vandring, rekreasjon, opplevelser
  • Gravstedsturisme – besøk til kjente verdenstjerners og musikeres gravplass
  • Gårdsturisme – familieturer til gårder, grender, sæter og landskap, sjø og land
  • Helseturisme – unngår byer og tettsteder for å frigjøre seg fra stress, helseklubber
  • Hotellturisme – overnatting, søker internasjonalt miljø, forretningsreise
  • Katastrofeturisme – besøker steder for oversvømmelser, ras, vulkanutbrudd etc.
  • Krigsturisme – minnesmerker fra ulike kriger, slagfelt og tidsepoker
  • Kulturturisme – urban turisme, besøker historiske og interessante byer, festivaler
  • Miljøturisme – kraftverk, vannanlegg, industri og organiserte fabrikkbesøk
  • Morbidturisme – turister med sykelig og usunn fascinasjon for døden eller dødsrelaterte temaer, se gravstedsturisme
  • Musikkturisme – musikkbegivenheter, festivaler, steder for kjente musikere og komponister
  • Kystturisme – vandringer i kystlandskap.
  • Opplevelseturisme – tematurer, fjellturer og med båt utfor fossefall
  • Religionsturisme – pilegrimer, valfart til kultplasser og steder for tilbedelse
  • Sexturisme – spesielt fattige land, søker kontakt for seksuell omgang
  • Sosialturisme – midlertidig fiktiv tilhørighet til et sosialt samfunnslag en selv av ulike grunner ikke kan identifisere seg med
  • Sportturisme – spesielt skireiser eller store sportsbegivenheter
  • Sydenturisme – Reiser til varmere strøk, spesielt til Middelshavs-området
  • Vinturisme – vinprøver, smak og aromatester, opplever kultur og hygge
  • Økoturisme – påvirker miljøet minimalt, safari, regnskoger og nasjonalparker
  • Økonomisk turisme – innvandring fra fattige (EU)-land, formål å utnytte sosialbidrag etc.

Hotell og restaurant[rediger | rediger kilde]

Gourmetguiden over alle, Michelins røde hotell- og restaurantguider, konsentrerer seg kun om spising og soving, og holder seg gjerne i den øvre prisklassen. Bøkene produseres kun på ett språk, vertslandets, men guiden er basert på symboler, og er forståelig og brukervennlig selv om du ikke behersker det lokale språket.

Guidebokserien ble startet som en ekstraservice til lastebilsjåfører fra dekkforhandleren Michelin, men ble så populære at selskapet bestemte seg for å selge dem på et bredere marked.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bjørnland, Dag (red) (1977): Innenlands samferdsel i Norge siden 1800. Del 1: Demring. (1800-1850). Oslo.
  • Rogan, Bjarne: Det gamle skysstellet. Reiseliv i Noreg frå mellomalderen til førre hundreåret. Oslo. ISBN 82-521-2759-2
  • Steen, Sverre (1929): Ferd og fest. Reiseliv i Norge i sagatid og middelalder. Oslo.

Se også[rediger | rediger kilde]