Wachau

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Wachau
   UNESCOs verdensarv   
Aggsteinruinene med Wachaudalen i bakgrunnen.
LandØsterrikes flagg Østerrike
StedNiederösterreich
Innskrevet2000
Kriterium II, IV
Se ogsåVerdensarvsteder i Europa
ReferanseUNESCO nr. 970
Wachau ligger i Østerrike
Wachau
Wachau (Østerrike)

Wachau (betoning på den siste stavelsen: Wacháu, ikke Wáchau) er et kulturlandskap langs Donau i den østerrikske delstaten Niederösterreich. Området avgrenses av byen Melk i sør og i nord av Krems an der Donau og ligger ca. 80 km vest for Wien. I 2000 ble kulturlandskapet Wachau med klostrene Melk og Göttweig og gamlebyen i Krems ført inn i UNESCOs liste over verdensarven.

Hinterhaus-ruinen ved Spitz

Geografi[rediger | rediger kilde]

Wachaudalen mellom Melk og Krems an der Donau er ca. 30 km lang. Nærheten til Donau gir gunstige klimavirkninger. Samtidig kan bakkelandskapet i sør, Dunkelsteinerwald og Waldviertel i nord med topper over 900 moh, gi etter forholdende strenge vintre. Wachau grenser til to av delstaten Niederösterreichs fire landskaper, nemlig Waldviertel i nord og Mostviertel i sør. De øvrige landskapene er hhv Weinviertel (nordøst) og Industrieviertel (sørøst).

Langs den sørlige (høyre) bredden ligger bakkelandskapet Dunkelsteinerwald i Mostviertel. Nedstrøms finner man på høyre bredd kommunene (Gemeinde) Melk, Schönbühel-Aggsbach, Rossatz-Arnsdorf, Bergeren im Dunkelsteinerwald og Mautern. Kommuner langs den nordlige (venstre) bredd er Emmersdorf, Aggsbach Markt, Maria Laach, Mühldorf og Krems. De viktigste landsbyene mellom Melk og Krems er Spitz, Weissenkirchen og Dürnstein.

Historie[rediger | rediger kilde]

Førhistorisk tid[rediger | rediger kilde]

De mest kjente funn av de første mennesker i Wachau finnes i Stratzing og Willendorf. Til disse hører også funnstedene for de to eldste østerrikske kunstverk, nemlig de to kvinnefigurene Venus fra Galgenberg og Venus fra Willendorf. Kunstverkene antas å stamme fra sen-paleolitikum (mellom cirka 40 000 og 10 000 f.Kr.)

Middelalder[rediger | rediger kilde]

I middelalderen ble Wachau styrt av Kuenringslekten. De holdt til i Aggstein (sør for Donau) og Dürnstein (nord for Donau). Kuenringslekten oppførte borger og levde av skipsrøverier. Metoden var å kreve avgifter (”Mautzahlungen”) av skipstrafikken på Donau.

Kuenringertiden forbindes også med den engelske kongen Richard Løvehjertes opphold i Dürnstein. Richard Løvehjerte ble oppdaget i en kro i Erdberg ved Wien da han var på vei hjem til England. Der ble han tatt til fange og overført til Dürnstein.

Den eldste kirken i Wachau er kirken i St. Michael mellom Spitz og Wösendorf. Kirken er en såkalt forsvarskirke. Som vern mot den truende tyrkiske hæren fikk kirkebygningene elementer av forsvarsanlegg, for eksempel skyteskår.

Wachaudalen ved St Michael kirken

Nyere tid[rediger | rediger kilde]

Mot slutten av det 19. århundre begynte turismen å få et oppsving i Wachau, bl.a. takket være at malerne ved Wien Kunstakademi hadde oppdaget landskapet.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Wachau (2008)

Det relativt milde klimaet nederst i dalen har ført til en intensiv vin- og fruktdyrking i bratte heng og steinterrasser langs elven. For vinens kvalitet er de mange soldagene og de kjølige nettene av betydning. Blant de mest benyttede druesorter er Riesling, Grüner Veltliner og Neuburger. Vinene fra Wachau inndeles i en egen, tredelt klassifikasjon: Steinfeder, Federspiel og Smaragd.

Salg av vin foregår fra såkalte heurigen, sjenkesteder som eies av vinbøndene og hvor det også kan kjøpes enkle matretter. Av fruktsortene kan nevnes Wachau-marillen, den lokale aprikosen. I tillegg til vin- og fruktproduksjon er turisme en hovednæring i dalen.

Donauradweg, sykkelveien mellom Donaus utspring i Schwarzwald og til elvens utløp i Svartehavet går langs elven gjennom Wachau. Strekningen fra Passau i Tyskland og til Wien i Østerrike er den kanskje mest populære delen av Donauradweg.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]