Skatt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Broom icon.svgOpprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den.

Skatt kan også bety gevinst.

Skatt kan defineres som ytelser som innbyggere i et land pålegges å betale, uten at det er en direkte kobling mellom betalingen og ytelsen skattebetaleren får tilbake (i motsening til avgift eller gebyr). Skattene finansierer fellesgoder som er tilgjengelig for alle innbyggerne uansett skattebetalingsevne.[1]

Hovedregelen for skatt i Norge gis i Skatteloven § 5-1: «Som skattepliktig inntekt anses enhver fordel vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet.»[2]

Skatt er både en direkteskatt på skattbar inntekt, formue eller realisasjonsgevinst og en indirekte skatt i form av punktskatter og merverdiavgifter på varer og tjenester.

I dag er det skatteetatens mål i Norge å sikre at skatt og merverdiavgift blir riktig fastsatt og innbetalt i rett tid. De beregner skatt, merverdiavgift og arbeidsgiveravgift. Staten har et stort apparat for å kreve inn skatten.

Skatteprovenyet er begrepet som benyttes i sammenheng med å beskrive statens skatteinntekter. Provenyet sier noe om skattepresset i samfunnet.

Juridiske personer betaler statlig inntektsskatt på inntekt av næringsvirksomhet.

Et dødsbo er skatteskyldig for den dødes og dødsboets inntekter.

Det er to beregningsgrunnlag for skatt i Norge. En for bruttobeskatning, personinntekt, og en for nettobeskattning, alminnelig inntekt.


Innhold

[rediger] Historisk bakgrunn

Skatt på inntekt, handel, varer, tjenester og formue var og er en viktig inntektskilde for statsmakten og kirken. Historisk sett var det kongens representant som krevde inn skatten. Skattepenger kunne kongen kreve av bønder som dyrket jorda, fiskeren eller jegeren for skatt på sitt bytte. Geistlighet og almue ble også beskattet. Den islandske Landnåmabok forteller «om en annen av kong Haralds menn på Tromøy, nemlig hans frende Tororm. Kongen sendte Tororm til Tinn i Telemark for å kreve skatt av Åsgrim. Åsgrim nektet og Tororms trell sprang på ham og drepte ham. Da Åsgrims sønn, Torstein, fikk høre om drapet, solgte han eiendommene sine og budde seg til Island.»

[rediger] Skatt til kongen

Skattepengene ble betalt kontant, med arbeidstid eller i varer (korn, avling, dyr) til kongens skatteoppkrevere normalt en gang per år og gikk først og fremst til kongens utgifter i forbindelse med kriger (opprettholde en sterk hær eller marinemakt), forsvar og utbredelsen av kongeriket, befestelser og bebyggelser (slott, festninger, parker), men ble senere betalt tilbake i form av sosiale prosjekter (hjem for fattige, veibygging, skoler).

[rediger] Religiøs skatt

Kirken og religionen fant også ut at de kunne øke sine inntekter, og påla de troende å betale velferdskatt for drift og vedlikehold av kirker, gudshus etc. Her er en liste over ulike typer skatt:


[rediger] Se også

[rediger] Referanser

  1. ^ Skaar, Arvid Aage og Kildal, Tor S Bedrifsskatterett, 11.utgave. Gyldendal Akademisk. 2009.
  2. ^ http://www.lovdata.no/all/hl-19990326-014.html#5-1 Skatteloven § 5-1

[rediger] Eksterne lenker

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Skatt»