Kristendemokrati

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kristendemokrati er en heterogen politisk ideologi som oppstod i det 19. århundre, og særlig ble preget av pave Leo XIIIs encyklika Rerum Novarum og mer generelt av den katolske sosiallære. Kristendemokratiet har sine filosofiske røtter i Thomas Aquinas' tenkning og hans tanker om aristotelisk ontologi, og i kristen tradisjon, og legger sterk vekt på menneskeverdet. Kristendemokrater er normalt konservative innen moralske og kulturelle spørsmål, men med en sterk sosial samvittighet som spesielt påvirker den økonomiske politikken.

Kristendemokratiske partier står sterkt i flere katolske europeiske og latinamerikanske land. I Tyskland har CDU og CSU, som springer ut fra den politiske katolisisme i Tyskland, hatt en dominerende rolle etter annen verdenskrig, og i Italia var Democrazia Cristiana i hele etterkrigstiden frem til begynnelsen av 1990-tallet det dominerende partiet. Den kristendemokratiske bevegelsen var sentral i gjenoppbyggelsen av Europa etter annen verdenskrig, og kristendemokrater som Konrad Adenauer, Robert Schuman og Alcide De Gasperi preget i avgjørende grad det europeiske fredsprosjektet og utviklingen av det som senere ble kjent som Den europeiske union. Utviklingen av en sosial markedsøkonomi i Vest-Europa var også resultatet av kristendemokratiske partiers arbeid.

De europeiske kristendemokratene er i regelen mer høyreorientert, og har i senere tiår stått for en mer liberalistisk politikk, enn sine latinamerikanske søsterpartier.

Ideologi[rediger | rediger kilde]

Kristendemokratisk ideologi er basert på tre grunnverdier og definerer seg i mot­setning til sosialisme og liberalisme ved å legge stor vekt på ikke-materielle verdier.

  • Det kristne menneskesynet - Enkeltmennesket har unik egenverdi og må aldri reduseres til et middel for å oppnå noe annet. Det kristne menneskesyn defineres i kontrast til både kollektivisme og individualisme. Mennesket får ikke verdi fordi det er en del av et kollektiv, men systemet og strukturen er til for å bedre menneskets livskvalitet. Samtidig er mennesket er samfunnsvesen. I sin forståelse av kristendemokratiet definerer derfor norske kristendemokrater en sterk avstand fra en individualisme som ikke gir fellesskapet og samfunnet mellom mennesker verdi. Dette kalles ofte et personalistisk menneskesyn, og innebærer også en anerkjennelse av at mennesket er mer enn biologi. Mennesket er også et åndsvesen, som trenger mer enn materielle goder for å ha livskvalitet. [1]
  • Nestekjærlighet - Nestekjærlighetstanken bygger på at alle mennesker har samme verdi. Avgjørelser som berører andre mennesker må være preget av respekt og erkjennelse av likeverd. Alle i samfunnet har ansvar for hverandre, og dette ansvaret er ikke begrenset av nasjonale, etniske, religiøse eller andre skillelinjer. [2]
  • Forvalteransvar - Mennesket har et grunnleggende ansvar for å forvalte skaperverket på en forsvarlig måte. Det gjelder naturressurser, økonomiske og menneskelige ressurser.

Disse grunnverdiene kommer politisk til syne i form av:

  • Subsidiaritet – Prinsipielt bør politiske beslutninger tas på det laveste politiske nivå som er hensiktsmessig. Subsidiaritet og solidaritet må balanseres slik at både samfunnets krav til individet og individets krav til samfunnet ivaretas.
  • Personalisme – Mennesket er både individ og del av et fellesskap. Menneskets verdi er uavhengig av gruppen, og ingen kan ofres for fellesskapets beste. Samtidig er vi sosiale vesener som er avhengig av hverandre.
  • Distributisme – Privat eiendom er en rett, og eierskap bør spres på flest mulig for slik å gjøre økonomi til noe som er styrt av våre liv og våre verdivalg, ikke motsatt.

Ideologiske skillelinjer[rediger | rediger kilde]

Kristendemokratisk ideologi har både fellestrekk og forskjeller i forhold til andre politiske ideologier.

Kristendemokratisk ideologi er: [3]

  • Som konservatismen, verdikonservativ, og kjemper imot sekularisering og kommunisme.
  • I kontrast til konservativisme, åpen for endring av samfunnstrukturer.
  • Som liberalisme, opptatt av menneskeretter og individuell frihet.
  • I kontrast til liberalisme, mot sekularisering, og har fokus på at individet er en del av et samfunn og har plikter.
  • Som sosialisme, opptatt av fellesskap, sosial rettferdighet og for markedsregulering.
  • I kontrast til sosialisme, ikke opptatt av klassekamp eller motstandere av markedsøkonomi.

Kristendemokrati i Norge[rediger | rediger kilde]

Av de norske partiene er det Kristelig Folkeparti som definerer seg som et kristendemokratisk parti. Partiet ønsker slik å representere en tredje vei i norsk politikk: [4] Videre definerer partiet sine ideologiske prinsipper. Disse inkluderer et helhetlig menneskesyn og likeverd, fellesskap og mangfold, nærhet og subsidiaritet, solidaritet og forvalterskap.

Partiets ideologiske tilknytning illustreres også ved at partiets engelske navn er "Christian Democrats". [5] Samt partiets tilknytning som observatør i EPP.

Referanser[rediger | rediger kilde]