Marcel Hirscher

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Marcel Hirscher
Marcel Hirscher
Marcel Hirscher i februar 2011.
Født 2. mars 1989 (25 år)
Østerrike Annaberg-Lungötz
Sport Alpint
Høyde 173 cm

Medaljeoversikt
Konkurrerte for Østerrike Østerrike
Alpint
De olympiske ringer Olympiske leker
Sølv 2014 Sotsji Slalåm
Alpint Verdensmesterskap
Gull 2013 Schladming Slalåm
Gull 2013 Schladming Lagkonkurranse
Sølv 2013 Schladming Storslalåm
Marcel Hirscher i januar 2008.

Marcel Hirscher (født 2. mars 1989 i Annaberg-Lungötz) er en østerriksk alpinist. Moren kommer fra Nederland, og Hirscher har dobbelt statsborgerskap. Han vant verdenscupen i alpint sammenlagt i 2011/12, 2012/13 og 2013/14.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Under junior-VM 2007 tok Hirscher gull i storslalåm og sølv i slalåm. Dermed kvalifiserte han seg for verdenscupfinalen i Lenzerheide, der han imidlertid ikke greide å ta noen poeng. Han tok sine første verdenscuppoeng i desember 2007 i slalåmrennet i Bad Kleinkirchheim med en 24. plass. Den 6. januar 2008 kom han for første gang blant de ti beste, med en niendeplass i slalåm i Adelboden.

Under junior-VM 2008 ble han dobbelt verdensmester med titler i både slalåm og storslalåm. Den 9. mars 2008 fikk han sin første pallplassering i verdenscupen, med en tredjeplass i slalåmrennet i Kranjska Gora. Han gjentok denne plasseringen uken etter i sesongavslutningen i Bormio. Den 12. desember 2008 tok han ytterligere en tredjeplass, denne gangen i superkombinasjonen i Val-d’Isère. 13. desember 2009 tok han sin første seier i verdenscupen da han vant storslalåm i Val-d’Isère.

I Vinter-OL 2010 deltok Hirscher i storslalåm og slalåm, han oppnådde henholdsvis fjerde og femteplass.

Sesongen 2011/12 vant han ni renn i slalåm og storslalåm og gikk til topps i verdenscupen sammenlagt. Han vant også storslalåmcupen.

I VM 2013 vant han slalåm og tok sølv i storslalåm og deltok på det østerrikske laget som tok gull i lagkonkurransen. Sesongen 2012/13 vant han sammenlagt for andre år på rad etter ha vunnet seks renn. Han vant også slalåmcupen.

I OL 2014 Sotsji kom Hirscher på andreplass i slalåm, bak Mario Matt og foran Henrik Kristoffersen. Sesongen 2013/14 vant Hirscher verdenscupen sammenlagt for tredje år på rad etter ha vunnet fem renn. Det var første gang siden Phil Mahre i 1983 og fjerde gang totalt at en mannlig alpinist vant tre år på rad.[1] Hirscher vant også slalåmcupen.

Enkeltseire i verdenscupen[rediger | rediger kilde]

Nr. Dato Sted Disiplin
1. 2009-12-1313. desember 2009 Frankrike Val-d’Isère Storslalåm
2. 2010-01-3030. januar 2010 Slovenia Kranjska Gora Storslalåm
3. 2010-12-1212. desember 2010 Frankrike Val-d’Isère Slalåm
4. 2011-12-044. desember 2011 USA Beaver Creek Storslalåm
5. 2011-12-1919. desember 2011 Italia Alta Badia Slalåm
6. 2012-01-055. januar 2012 Kroatia Zagreb Slalåm
7. 2012-01-077. januar 2012 Sveits Adelboden Storslalåm
8. 2012-01-088. januar 2012 Sveits Adelboden Slalåm
9. 2012-01-2424. januar 2012 Østerrike Schladming Slalåm
10. 2012-02-1818. februar 2012 Bulgaria Bansko Storslalåm
11. 2012-02-1919. februar 2012 Bulgaria Bansko Slalåm
12. 2012-03-1717. mars 2012 Østerrike Schladming Storslalåm
13. 2012-12-099. desember 2012 Frankrike Val-d’Isère Storslalåm
14. 2012-12-1212. desember 2012 Italia Madonna di Campiglio Slalåm
15. 2013-01-066. januar 2013 Kroatia Zagreb Slalåm
16. 2013-01-1313. januar 2013 Sveits Adelboden Slalåm
17. 2013-01-2727. januar 2013 Østerrike Kitzbühel Slalåm
18. 2013-01-2929. januar 2013 Russland Moskva Byrenn
19. 2013-11-1818. november 2013 Finland Levi Slalåm
20. 2013-12-1515. desember 2013 Frankrike Val-d’Isère Storslalåm
21. 2013-12-2222. desember 2013 Italia Alta Badia Slalåm
22. 2014-01-1212. januar 2014 Sveits Adelboden Slalåm
23. 2014-03-1616. mars 2014 Sveits Lenzerheide Slalåm
24. 2014-10-2626. oktober 2014 Østerrike Sölden Storslalåm
25. 2014-12-1212. desember 2014 Sverige Åre Storslalåm
26. 2014-12-1414. desember 2014 Sverige Åre Slalåm

Fotnoter og referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ De to første var Gustav Thöni (1971–1973) og Ingemar Stenmark (1976–1978)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]