Barnepornografi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Barnepornografi eller barneporno er pornografi der barn er objektene som seksualiseres. Slik fremstilling betraktes som et seksuelt overgrep mot barn. Interpol definerer barnepornografi som «dokumentasjon av overgrep mot barn» og ikke som pornografi i vanlig forstand.[1] Materialet omtales idag gjennomgående som «overgrepsmateriale» eller «materiale som omhandler seksuell utnytting av barn». De straffbare forholdene som avbildes kan være ymse i natur, alt fra rene poseringsbilder med barn i seksuelle posisjoner, til penetrasjon av anus, vagina eller oralt, tortur og omgang med dyr. Innenfor overgrepsmaterialet finnes alle sjangre som i annen pornografi.

Produksjonen av overgrepsmateriale foretas primært privat, for nærmest utelukkende spredning via Internett, men det finnes også kommersielle aktører med profesjonelle nettsteder og betalingsløsninger. Disse er rapportert til globalt å omsette for 120 milliarder kroner årlig.[2] Det eksisterer ikke beviser for at det overhodet finnes noen komersiell distribusjon eller produksjon av barneporno, hvilket setter anslaget om en omsetning på flere milliarder i et underlig lys.

Produksjon, besittelse og distribusjon av barneporno er i Norge straffbart etter Straffelovens § 204a, sist endret 20. mai 2005, med fengsel inntil tre år, men lengre hvis del av organisert virksomhet.

Det har vært en rekke store aksjoner mot besittere og distributører av slikt materiale i Norge, sist i 2004 (Operasjon ENEA), der omkring 240 personer ble arrestert men bare et fåtall av disse ble dømt.

Produksjonen av overgrepsmateriale foretas primært privat, foretatt av personer som har tilgang til barn å misbruke, for nærmest utelukkende spredning via Internett. Det fantes tidligere kommersielle aktører med profesjonelle nettsteder og betalingsløsninger som hadde egne produksjonslokaler i Hviterussland og Ukraina frem til midten av 2000-tallet. Selv et tiår etter at den rene, kommersielle produksjonen opphørte, finnes alt av materiale som seksualiserer barn som ble produsert der, fortsatt tilgjengelig på Internett. Totalt dreiser denne produksjonen seg om hundretusenvis av filer.

Produksjon, besittelse og distribusjon av overgrepsmateriale er i Norge straffbart etter Straffelovens §311, sist endret 1. oktober 2015, med fengsel inntil tre år, men inntil seks år hvis del av organisert virksomhet.

Det har vært en rekke store aksjoner mot besittere og distributører av slikt materiale i Norge, særlig mot brukere på fildelingsnettverk. Den hittil siste, store aksjonen var Operasjon Share i desember 2013.

Historie[rediger | rediger kilde]

Fremstilling av barn i seksuell sammenheng har foregått siden antikken[trenger referanse]. Det finnes en rekke eksempler på det vi i dag ville kunne anta er straffbart på alt fra gresk og romersk keramikk, til malerier og skisser fra middelalderens dominerende mestre. Leonardo da Vinci skisset for eksempel en ung gutt med ereksjon. Man antar at de var elskere[trenger referanse]. I dagens lovverk er det gjort unntak for kunstneriske fremstillinger, erotisk kunst, og det er ikke slik at en fremstilling at et nakent barn er straffbart å besitte, men barnet må være fremstilt på en måte om ikke seksualiserer barnet. Dersom barnet seksualiseres, er det straffbart.

På 1970-tallet ble det produsert det som dengang ble regnet som pornografi med barn og mindreårige, blant annet i Danmark. Ved senere lovendringer er dette materialet å betrakte som straffbart, og vil i dag kunne medføre straffeforfølgelse – til tross for at det i sin tid ble lovlig utgitt.

Utbredelsen av overgrepsmateriale har økt markant med veksten av Internett, som gjør det mulig å spre slike bilder og filmer effektiv, raskt og anonymt.

Produksjon i dag[rediger | rediger kilde]

Mesteparten av overgrepsmaterialet som omsettes og distribueres i dag, er produsert intra-familiært eller mellom fornærmede og overgripere som kjenner hverandre[trenger referanse]. Et unntak fra denne regelen er områder i Asia, Sør-Amerika og Øst-Europa, som for eksempel Kambodsja, der regelrett menneskehandel med barn foregår. Digitale kameraer, som fjerner behovet for fremkalling og således mulig oppdagelse og sporing, har ført til at mengden materiale er blitt betydelig større. Tilsvarende har den tekniske utviklingen gjort det vanligere med lengre filmklipp og ikke som tidligere hovedsakelig stillbilder. Normalt vil materiale som er produsert med en ikke-kommersiell hensikt, dukke opp på kommersielle nettsider, innhentet fra åpne kilder[trenger referanse].

Distribusjon[rediger | rediger kilde]

Overgrepsmaterialet distribueres i dag i store mengder på de fleste protokolleneInternett. Særlig benyttes fildelingsnettverkene og Web, men også tjenester som IRC, News og FTP benyttes i stor grad. Med utbredelsen av krypterte nettverk som TOR og Freenet - har mye av distribusjonen av overgrepsmateriale og produksjon på oppfordring eller for å skaffe seg tilgang til lukkede grupper med overgripere, flyttet seg dit. Sporbarheten for kriminalitet som begås på nettverk som TOR er svært begrenset.

Definisjon i Norge[rediger | rediger kilde]

I følge straffelovens §311 er et barn definert som en person under 18 år. Dette betyr at alle som virkelig er under myndighetsalderen, er beskyttet av lovverket, men også fremstilling av en eldre person som ser ut til å være betydelig yngre, vil kunne rammes av paragrafen.

For ungdom mellom 16 og 18 år finnes det unntak, og der to eller flere personer som er likeverdige i alder og utvikling tar bilder av hverandre. Det vil ikke være straffritt for andre enn de omhandlede og samtykkende partene og samtykket kan når som helst trekkes tilbake og endre straffbarheten i materialet.

Loven omtaler seksualisering av barn men sier ikke noe om krav til nakenhet. Et ordinært bilde av et nakent barn, for eksempel på en strand, vil normalt ikke være ulovlig. Straffbarheten avhenger av bildets fokus, så som på kjønnsorganer, om barnet poserer eller forledes til å utvise seksualisert atferd som ikke er vanlig for barn på dennes alder. Bilder av påkledde, i noen grad, barn - så som tatt oppunder skjørt, med truse og sprikende ben - kan være straffbart å produsere, besitte og distribuere. Retten vil etter skjønn vurdere straffbarheten.

Kripos sin tolkning[rediger | rediger kilde]

Kripos, politiet for øvrig, NGOer og andre arbeider seriøst med overgrep mot barn og dokumentasjon på dette,, argumenterer sterkt for at slikt materiale omtales i samsvar med forbrytelsen mot barna som er avbildet. Materiale som seksualiserer barn, så som tegninger, lyrikk, fantasifortellinger eller andre fremstillinger - kan være straffbart, idet materialet fremstiller barn som seksualobjekter og derigjennom seksualiserer barn som gruppe. Det er gjort unntak for kunstneriske, vitenskapelige, informative og lignende fremstillinger av barn.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ død lenke Kripos' definisjon av barnepornografi
  2. ^ New York Times: Child Sex as Internet Fare, Through Eyes of a Victim

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(alle lenker på engelsk dersom ikke annet er opplyst)

Lover[rediger | rediger kilde]

  • Canada. Criminal Code of Canada, Section 163, definisjon av «barneporno»
  • USA. United States Code, 18 USC § 2256
  • (de) Tyskland § 184b StGB: Verbreitung, Erwerb und Besitz kinderpornografischer Schriften
  • (de) Østerrike § 207a Pornographische Darstellungen Minderjähriger (aktuelle Fassung) (se også Fassung von 1994

Politiorganisasjoner[rediger | rediger kilde]

Andre etterforskningsorganisasjoner[rediger | rediger kilde]

Diskusjoner[rediger | rediger kilde]

seksualitetstubbDenne seksualitetrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.