Natalie Portman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Natalie Portman
Natalie Portman Cannes 2015.jpg
Natalie Portman under filmfestivalen i Cannes i mai 2015.
FødtNatalie Hershlag
(hebraisk: נטלי הרשלג‎)
9. juni 1981 (36 år)
Jerusalem, Israel
Ektefelle Benjamin Millepied (2012–i dag) «Mal:Start-date»"Ekteskap: Benjamin Millepied to Natalie Portman" Location:Mal:Placename/adr (linkback://no.wikipedia.org/wiki/Natalie_Portman)
Utdannet ved Harvard University (1999–2003), Charles E. Smith Jewish Day School, Syosset High School (–1999), Det hebraiske universitetet i Jerusalem
Yrke Skuespiller, filmregissør, filmprodusent, manusforfatter
NasjonalitetUSA, Israel
Livssynateisme
Medlem avOneVoice Movement
Utmerkelser Se egen liste.
Aktive år1994–i dag
IMDbIMDbRedigere på wikidata
Signatur
s signatur

Natalie Portman (født Natalie Hershlag;[1][2] hebraisk: נָטַלִי הֶרְשְלַג‎; 9. juni 1981 i Jerusalem i Israel[3]) er en israelskfødt amerikansk skuespiller, filmregissør, filmprodusent og manusforfatter. Hun fikk sitt gjennombrudd som tolvåring i filmen Léon i 1994. Senere har hun spilt i mange storfilmer. Hun spilte blant annet rollen som Padmé Amidala i Star Wars-filmene, og har også spilt i andre filmer som Garden State, Heat, Cold Mountain, V for Vendetta, Closer, Black Swan og Thor. Hun vant en Golden Globe og ble nominert til både Oscar og BAFTA for sin rolle i Closer.[4][5][6] Portman vant også Golden Globe som beste kvinnelige skuespiller for rollen i Black Swan og Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for den samme rollen under den 83. Oscar-utdelingen.[7][8]

Portmans familie er jøder som utvandret fra Polen, Romania, Østerrike og Russland. Hennes far er lege og hennes mor er husmor, som nå jobber som hennes agent. I 2010 ble Portman forlovet med den franske koreografen Benjamin Millepied, som hun møtte under innspillingen av Black Swan, og i juni 2011 ble de foreldre til en gutt de ga navnet Aleph. I 2013 returnerte hun til filmlerretet etter fødselen, med filmen Thor: The Dark World. I denne filmen gjentok hun rollen som Jane Foster, tordenguden Thors menneskelige kjæreste. Portman ble senere nominert til en ny Oscar for rolleskildringen i Jackie (2016).

Portman har også vist interesse for filmproduksjon, og hadde sin regissørdebut i filmen Eve, fra 2008. Denne ble presentert på den 65. årlige filmfestivalen i Venezia.[9] Hun har også regissert et segment i den romantiske komedien New York, I Love You, som var en etterfølger til Paris, je t'aime, hvor Portman portretterte Francine. Spillefilmdebuten hennes som regissør er dramafilmen A Tale of Love and Darkness, som hadde verdenspremière under filmfestivalen i Cannes i mai 2015.

Tidlig liv og familieforhold[rediger | rediger kilde]

Natalie Portman ble født i Jerusalem i Israel.[10] Hun er eneste barn av Shelley (født Stevens), en amerikansk husmor som jobber som Portmans agent, og Avner Hershlag, en israelsk statsborger som er gynekolog og spesialist på fruktbarhet.[11][12] Morens forfedre var jødiske immigranter til USA (fra Østerrike og Russland). Familien hadde skiftet etternavn fra «Edelstein» til «Stevens».[13] Portmans besteforeldre på farsiden var jøder fra Polen og Romania. Portmans farfar, Zvi Yehuda Hershlag, ble født i Polen i 1914 og flyttet i 1938 til det daværende Palestinamandatet, hvor han ble økonomiprofessor.[14] Zvis foreldre døde i Auschwitz. Portmans rumenskfødte oldemor var spion for den britiske etterretningstjenesten under andre verdenskrig.[15]

Portmans foreldre møttes på det jødiske studentsenteret ved Ohio State University, hvor moren solgte billetter. De giftet seg og bodde en tid i Israel. I 1984, da Portman var tre år gammel, flyttet familien til USA, hvor faren tok medisinsk utdannelse.[12] Portman har statsborgerskap i så vel USA som Israel. Hun har uttalt at selv om hun «virkelig elsker USA … tilhører mitt hjerte Jerusalem. Det er der jeg føler meg hjemme.»[15]

Familien bodde først i Washington, DC, men flyttet til Connecticut i 1988 og deretter til Jericho på Long Island,[16] i 1990.[17][18]

Skole og utdanning[rediger | rediger kilde]

Portman på filmfestivalen i Toronto i 2009 ved premièren på The Other Woman.  «Jeg bryr meg ikke om [utdanningen] ødelegger karrièren min. Jeg vil heller være smart enn filmstjerne,» sa hun i et intervju med New York Post.[19][20] Natalie Portman lærte å snakke hebraisk før hun lærte engelsk,[21] og både i Washington og på Long Island gikk hun på jødiske skoler.[16][22] Hun ble uteksaminert fra Syosset High School i Syosset på Long Island i 1999.[23][24][25] Senere studerte hun ballett og moderne dans ved American Theater Dance Workshop i New Hyde Park, og hun gikk på Usdan Center for Creative and Performing Arts i Wheatley Heights, begge på Long Island.[16] Portman unnlot å delta på premièren på sin film Star Wars Episode I: Den skjulte trussel for å lese til avsluttende eksamener ved videregående skole.[26]

I 2003 ble Portman uteksaminert fra Harvard University med en bachelor of arts-grad i psykologi.[25][27] «Jeg bryr meg ikke om [utdanningen] ødelegger karrièren min,» sa hun til New York Post. «Jeg vil heller være smart enn filmstjerne.»[19][20] På Harvard var Portman forskningsassistent for Alan Dershowitz.[28] Han er en kjent amerikansk jurist. I denne perioden bodde hun på Lowell House, et studenthjem på Harvard.[29]. Til studentavisen Harvard Crimson bidro hun med et innlegg som svarte på en artikkel som var kritisk til israelske handlinger mot palestinerne.[30]

Natalie Portman fulgte studier ved det hebraiske universitetet i Jerusalem våren 2004.[31] I mars 2006 bidro hun ved et kurs om terrorisme og kontraterrorisme ved Columbia University. Hun diksuterte filmen V for Vendetta, som hun hadde en av hovedrollene i.[32] Portman har dyrket interessen for fremmedspråk siden barndommen, og hun har studert fransk, japansk, tysk og arabisk.[33]

Mens Portman var student, var Portman medforfatter på to artikler som ble publisert i vitenskapelige tidsskrifter. På high school skrev hun «En enkel metode for å demonstrere den enzymatiske produksjon av hydrogen fra sukker» sammen med forskerne Ian Hurley og Jonathan Woodward. Arbeidet deltok i Intel Science Talent Search, en vitenskapkonkurranse for high school-elever.[34] I 2002 bidro hun – som et ledd i psykologistudiene – til en hukommelsesstudie med tittelen «Frontal Lobe Activation during Object Permanence: Data from Near-Infrared Spectroscopy».[35][36]

Karrière[rediger | rediger kilde]

Tidlig arbeid[rediger | rediger kilde]

Natalie Portman begynte å ta dansetimer da hun var fire år,[17] og hun opptrådte med lokale dansegrupper. Ti år gammel fikk hun tilbud om å bli barnemodell for kosmetikkprodusenten Revlon,[17][37] men hun takket nei for å konsentrere seg om skuespill. I et intervju har Portman uttalt at hun var «annerledes enn andre barn. Jeg var mer ambisiøs. Jeg visste hva jeg likte og hva jeg ville, og jeg jobbet veldig hardt. Jeg var et veldig seriøst barn.»[38]

I skoleferiene deltok Portman på teaterleire. Da hun var ti år, prøvespilte hun for off-Broadway-showet Ruthless!, en musikal om en jente som er villig til å begå mord for å få hovedrollen i en skoleforestilling. Portman og den senere popstjernen Britney Spears ble valgt som reserver for stjernen Laura Bell Bundy.[31] I 1993 prøvespilte Portman for rollen som et barn som blir venn med en middelaldrende leiemorder i Luc Bessons film Léon. Hun fikk rollen, og kort tid etter tok hun farmors pikenavn «Portman» som artistnavn for å skjerme familiens privatliv.[39][40] Léon hadde premiere 18. november 1994, og den ble hennes spillefilmdebut. Samme år var hun med i kortfilmen Developing, som ble sendt på TV.

1995–1999[rediger | rediger kilde]

Natalie Portman hadde mindre roller i filmene Heat (1995), Everyone Says I Love You (1996) og Mars Attacks! (1996), samt en større rolle i Beautiful Girls (1996).[17] Hun prøvespilte som Juliet Capulet i Baz Luhrmanns film Romeo + Juliet, men produsentene mente at hun var for ung for rollen.[37] I 1997 spilte Portman rollen som Anne Frank i Broadway-oppsetningen av The Diary of Anne Frank.

Det samme året ble Portman valgt til å portrettere Padmé Amidala i forløper-trilogien av Star Wars. Opptakene til den første filmen, Den skjulte trussel, begynte i juni 1997, og premieren var i mai 1999.[17][41]

Natalie Portman avslo først en hovedrolle i filmen Anywhere But Here, da hun forsto at den innebar en sexscene, men regissør Wayne Wang og skuespilleren Susan Sarandon (som spilte Portmans mor i filmen) krevde omskriving av manuset. Portman ble vist et nytt utkast, og hun bestemte seg for å akseptere rollen som Ann August likevel.[17] Filmen hadde premiere i slutten av 1999, og hun ble nominert til Golden Globe for beste kvinnelige birolle.[42] Anmelder Mary Elizabeth Williams fra Salon.com kalte Portman «forbløffende» og mente få andre skuespillere på samme alder ville evnet å gi et så mangefasettert bilde av den unge Ann.[43] Etter dette spilte hun hovedrollen som tenåringsmor i Der det er hjerterom, med premiere i april 2000.

2000–2005[rediger | rediger kilde]

Natalie Portman under produksjonen av Free Zone i april 2005.

Etter å ha spilt inn Der det er hjerterom fullførte Natalie Portman sin bachelorgrad i psykologi ved Harvard University.[17] Hun sa i et intervju i 1999 at med unntak av Star Wars-forløperne ville hun ikke spille i flere filmer de neste fire årene, men heller konsentrere seg om studiene.[44] I sommerferien 2000, fra juni til september, ble så Klonene angriper spilt inn i Sydney og London.[45]

I juli 2001 spilte Portman i Tsjekhovs MåkenNew Yorks Public Theater, regissert av Mike Nichols; Portman hadde rollen som Nina og spilte mot Meryl Streep, Kevin Kline og Philip Seymour Hoffman.[17] Stykket gikk på friluftsscenen Delacorte Theater i Central Park.[46] Samme år var hun en av flere kjendiser som hadde gjesteopptredener i komedien Zoolander. Portman hadde også en liten rolle i filmen Cold Mountain, sammen med Jude Law og Nicole Kidman.[17]

I 2004 spilte Natalie Portman i uavhengige filmer som Garden State og Closer.[17] Garden State ble vist i hovedprogrammet ved Sundance filmfestival og vant prisen for beste spillefilm under Independent Spirit Awards. Prestasjonen som Alice i Closer ga henne en Golden Globe og en nominasjon til Oscar for beste kvinnelige birolle.[4][5]

Den siste Star Wars-filmen i forløper-trilogien, Star Wars Episode III: Sithene tar hevn, hadde premiere 19. mai 2005. I forbindelse med filmen fortalte Portman i et intervju at rollen som Padmé Amidala representerer en egentlig feminisme; mange rundt henne lar seg styre av ektemennenes valg, mens Padmé selv holder fast ved sin medfølelse og sin tro på demokratiet og menneskeheten.[47] En av replikkene hennes i filmen, «So this is how liberty dies ... with thunderous applause» («Så dette er hvordan frihet dør ... til tordnende applaus»), ble brukt av Venstres leder Trine Skei GrandeStortinget under debatten om datalagringsdirektivet.[48]

I 2005 spilte Portman i Free Zone og Goyas gjenferd. Dramafilmen Free Zone foregår i Israel og i grenseområdene mellom Jordan, Irak og Saudi-Arabia; Portman spiller en jødisk-amerikansk kvinne som blir med en jødisk og en palestinsk kvinne på en biltur for å innkassere gjeld. I Goyas gjenferd spilte hun mot Javier Bardem og Stellan Skarsgård. Filmens regissør, Miloš Forman, hadde ikke sett noen av Portmans filmer, men mente hun så ut som en person i et av Francisco Goyas malerier, så han ba om et møte med henne.[49]

2006–2009[rediger | rediger kilde]

Natalie Portman var gjestende vert i det amerikanske humorprogrammet Saturday Night Live den 4. mars 2006.[50] I et innslag framstår hun som sint gangster-rapper (med Andy Samberg som Flavor Flav-aktig partner i vikingdrakt); hun liksom-intervjues av Chris Parnell og sier at hun jukset ved Harvard, mens hun var høy på marihuana og kokain.[51] Sangen, med tittelen «Natalies Rap», ble i 2009 utgitt, sammen med andre klipp fra showet, på Incredibad, et album av Saturday Night-gruppa The Lonely Island.[52] I et annet innslag framstiller hun studenten Rebecca Hershlag (hennes egentlige etternavn), som deltar på en Bar Mitzvah. I en versjon av en av programmets standardsketsjer, «The Needlers» (også kjent som «Sally and Dan, The Couple That Should Be Divorced»), spiller hun en spesialist på fruktbarhet (farens yrke).

V for Vendetta hadde première i begynnelsen av 2006. Portman portretterte Evey Hammond, en ung kvinne som blir reddet fra det hemmelige politiet av hovedpersonen V. Portman jobbet med en stemmetrener for rollen, ettersom hun måtte lære å snakke med engelsk aksent. At hun barberte vekk håret for rollen, ble mye omtalt.[53] For rollen ble Portman tildelt Saturn Award, en pris som utdeles for filmer i kategoriene science fiction, skrekkfilm og fantasy.[54]

Portman i 2009 på premièren på The Other Woman under filmfestivalen i Toronto.

I en kommentar til V for Vendettas politiske relevans kom Portman inn på at hovedpersonen, som rekrutterer Evey til å bli med i en undergrunnsgruppe som arbeider mot regjeringen, ofte er «ondsinnet og gjør ting som du ikke liker», og at det «at jeg er fra Israel, var en grunn til at jeg ønsket å gjøre dette, fordi terrorisme og vold har vært et daglig samtaletema siden jeg var liten.» Hun sa at filmen «ikke har et tydelig budskap om hva som er rett og galt, men respekterer publikum nok til å la dem gjøre seg opp sin egen mening».[55]

Filmene Goyas gjenferd og Free Zone fikk bare begrenset visning. I barnefilmen Den magiske leketøysbutikken, med innspilling fra april 2006 og premiere i november 2007, spilte Portman hovedrollen. Hun har sagt at hun var «begeistret for å få spille i en barnefilm».[53] Mot slutten av 2006 var Portman med på Søstrene Boleyn, et historie-drama hvor hun spilte Anne Boleyn. Eric Bana og Scarlett Johansson hadde øvrige hovedroller. På denne tiden ble hun kåret til en av de hotteste kvinnene i film og TV av Blender Magazine.[56]

I 2006 spilte Portman i Wong Kar-Wais My Blueberry Nights. Hun høstet anerkjennelse for sin rolle som gambleren Leslie, fordi hun for «første gang ikke spiller et hjemløst barn eller en barneprinsesse, men en fullmoden kvinne ... men hun lar ikke utseendet gjøre jobben ... Hun bruker sjarmen til på samme tid å flørte med og å såre gamblerne hun spiller mot».[57] Portman hadde stemmen til Bart Simpsons kjæreste Darcy i episoden «Little Big Girl» i The Simpsons'' 18. sesong.[58]

Natalie Portman var med i Paul McCartneys musikkvideo «Dance Tonight» fra 2007-albumet Memory Almost Full, regissert av Michel Gondry.[59] Portman hadde også en rolle i Wes Andersons kortfilm Hotel Chevalier med Jason Schwartzman som motspiller. I mai 2008 var Portman det yngste medlemmet i juryen ved den 61. filmfestivalen i Cannes,[60] hvor Sean Penn var president. Samme år hadde Portman sin regidebut med en kortfilm vist utenfor konkurranse på filmfestivalen i Venezia. Eve handler om en ung kvinne som blir dratt med på sin bestemors romantiske stevnemøte. Portman sa at hun alltid hadde vært fascinert av eldre, og at hun hentet inspirasjon til rollefiguren fra sin egen bestemor.[61]

Portman var utøvende produsent og hadde hovedrollen i dramafilmen The Other Woman fra 2009, som er basert på boken Love and Other Impossible Pursuits av Ayelet Waldman. Opprinnelig hadde filmen det samme navnet som boken, men dette ble endret senere.[62] Hun spilte Emilia Greenleaf, en kvinne som tror hun drepte sin egen baby, da barnet i realiteten led krybbedød. Filmen ble ferdigstilt i 2009, og hadde première på filmfestivalen i Toronto det samme året, men kom ikke ut i USA før i februar 2011.[62] The Hollywood Reporters Michael Rechtshaffen mente at «Portman offisielt har vokst inn i sitt potensial som en skuespiller av kommanderende dybde og allsidighet» i denne filmen.[63]

I 2009 spilte Natalie Portman mot Tobey Maguire og Jake Gyllenhaal i dramafilmen Brothers, en nyinnspilling av den danske filmen med samme navn, som kom ut i 2004.[64] Anmeldere roste henne for rollen som Grace Hill, en tobarnsmor som sliter da mannen hennes blir antatt død. Anmelder James Berardinelli fra Reelviews mente at Portman «gjenskaper den konsistens og evne til å bebo en karakter som har definert hennes beste arbeid».[65] Filmpolitiets Birger Vestmo mente imidlertid at «Natalie Portman spilte rollen godt,» men at hun ikke passet helt for rollen.[66]

Black Swan (2010)[rediger | rediger kilde]

Natalie Portman på premièren av Darren Aronofskys Black Swan, under filmfestivalen i Toronto i 2010.

Natalie Portman spilte den unge ballerinaen Nina Sayers i Darren Aronofskys psykologiske thrillerfilm Black Swan i 2010,[67] en rolle som kritiker Kurt Loder beskrev som «en av hennes mest overbevisende prestasjoner.»[68] Filmen har Mila Kunis og Vincent Cassel i hovedrollene i tillegg til Portman, og handler om ballettdansere som deltar i en oppsetting av Svanesjøen.

For å forberede seg til rollen hadde Portman fem til åtte timers dansetrening hver dag i seks måneder, og hun mistet 20 kilo.[69] Portman ble trent av den profesjonelle ballerinaen Mary Helen Bowers til sin rolle i filmen, og skrev senere forordet til Bowers' bok, Ballet Beautiful.[70] I 2011 vant hun både Golden Globe og Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for sin tolkning i filmen.[7][8] Roger Ebert fra Chicago Sun-Times var fornøyd: «Portmans opptreden er en åpenbaring fra denne skuespilleren som var en 13 år gammel sjarmør i Beautiful Girls (1996). Hun har aldri spilt en karakter så besatt før, og aldri møtt en større fysisk utfordring (hun trente for rollen i 10 måneder). På en eller annen måte går hun over toppen og likevel forblir i karakter: Selv på ytterpunktene ser du ikke at det kun er skuespill.»[71]

Etter Natalie Portmans Oscar-seier oppsto en diskusjon om hvem som utførte mesteparten av dansingen i Black Swan på skjermen.[72] Sarah Lane, en av Portmans dansereserver i filmen, hevdet at Portman spilte bare rundt fem prosent av filmklippene som inneholdt ballett i filmen, og legger til at hun ble spurt av filmens produsenter ikke å snakke offentlig om det, i løpet av Oscar-sesongen.[73] Regissør Aronofsky forsvarte Portman ved å erklære at hun utførte 80 prosent av ballettdansingen i filmen.[73]

Den norske ballettdanseren Ingrid Lorentzen har sagt i et intervju med Filmbonanza at hun har sympati for Portmans karakters ønske om å ha hovedrollen i Svanesjøen, og roste henne for å ha skildret «hva som skjer med et menneske når du ikke får ha noe eget liv».[74] «Jeg synes det er så riktig å bruke Portman, fordi hun tilføyer noe så spesielt. Hun spiller fantastisk, og det fokuset hun har. (...) Den svarte svanen på slutten er jo noe av det råeste jeg har sett.»

2010–i dag[rediger | rediger kilde]

I september 2010 ble Natalie Portman tilbudt hovedrollen i Alfonso Cuaróns techno-thriller Gravity, uten å ta en prøveinnspilling først.[75] På grunn av dårlig tid og konflikter med andre filmer på tiden, måtte Portman imidlertid takke nei til rollen, og det ville senere vise seg å være Sandra Bullock som tok den.[76] Det samme året droppet hun også ut av hovedrollen som Elizabeth Bennet i filmversjonen av Pride and Prejudice and Zombies, men hun ville fortsette å være en produsent av den.[77] Portman hadde hovedrollen i den romantiske komediefilmen No Strings Attached i 2011, sammen med Ashton Kutcher, hvor hun også var en utøvende produsent. Senere spilte hun i Your Highness, overfor James Franco og Danny McBride. Selv om filmen fikk dårlige kritikker, roste mange anmeldere Portman for hennes tolkning.[78]

Etterpå spilte Natalie Portman rollen som Jane Foster i Kenneth Branaghs superheltfilm Thor, hvor hun spilte mot Chris Hemsworth, Anthony Hopkins og Tom Hiddleston.[79] Hun gjentok rollen igjen i oppfølgeren Thor: The Dark World i 2013.[80] Hun ble nominert til en Teen Choice Award for rollen i oppfølgeren.[81]

Portman under filmfestivalen i Cannes i 2015.

I 2010 undertegnet Portman en kontrakt med det franske selskapet Dior, og dukket derfor opp i flere av selskapets reklamekampanjer. Storbritannias Advertising Standards Authority utestengte en Dior-reklame i oktober 2012, der Portman var iført Diors maskara, etter en klage fra konkurrenten L'Oréal. ASA mente at fotografiene av Portman var «villedende overdrevet av sannsynlige effekter av produktet».[82] I april 2012 spilte hun i Paul McCartneys musikkvideo «My Valentine», sammen med den prisvinnende skuespilleren Johnny Depp.[83] Innen februar 2012 hadde Portman takket ja til å delta i to Terrence Malick-prosjekter, Knight of Cups og Song to Song, begge planlagt for utgivelse innen de påfølgende årene.[84] Knight of Cups hadde premiere i 2015, og Song to Song hadde premiere i 2017.

I juli 2013 kunngjorde Portman at hun hadde valgt Amos Oz' selvbiografiske roman En fortelling om kjærlighet og mørke til sin debut som regissør. Portman har også en hovedrolle i filmen og var medforfatter på manuset.[85] Da hun holdt på med innspilling i Jerusalem, Israel, klaget en gruppe ultra-ortodokse jødiske innbyggere til lokale myndigheter om produksjonen, fordi de mente at det forstyrret «den hellige by».[86] A Tale of Love and Darkness hadde premiere under filmfestivalen i Cannes i 2015, hvor den fikk blandet mottakelse. I forbindelse med premièren sa hun at hun ble inspirert av regissør Darren Aronofsky, som hun samarbeidet med i Black Swan.[87] A. O. Scott fra New York Times kalte filmen «en samvittighetsfull filmatisering av en vanskelig bok», og mente at Portmans regi «føles mer åpen og selvsikker» når hun selv ikke er på skjermen. «Når [Portman] forteller historien om hvordan Mr. Oz utviklet sin stemme, har hun gått et stykke mot å oppdage sin egen.»[88]

Portman spilte tidligere førstedame Jacqueline Kennedy Onassis i den biografiske filmen Jackie (2016). Den tar for seg Jackies liv i perioden mellom drapet på ektemannen John F. Kennedy den 22. november 1963 og hans begravelse 25. november i Washington. Hun fikk god kritikk og vant en Critics' Choice Movie Award for rolleskildringen.[89] Sigurd Vik fra Filmpolitiet skrev at «Natalie Portman gjør inntrykk med en dedikert og ambisiøs tolkning» og at hun «nesten ikke er til å kjenne igjen i en mimikk som smaker av sosietet og sølvskje».[90] Inger Merete Hobbelstad fra Dagbladet skrev at «hun er bedre her enn i Black Swan [...]; mer innlevd, mer jordnær og troverdig i scenene der Jackie er brå og irritabel, overveldet av å være tungt traumatisert og samtidig måtte slåss for sin egen framtid.»[91] Portman ble også nominert til en Screen Actors Guild Award, en Golden Globe, en British Academy Film Award og Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for rolletolkningen.[92][93][94][95]

I 2016 spilte Portman opgså mot Ewan McGregor og Joel Edgerton i westernfilmen Jane Got a Gun.[96] Den fikk blandet kritikk. Hun har spilt Laura Barlow i den franske dramafilmen Planetarium, som i likhet med Jackie hadde premiere under filmfestivalen i Venezia i september 2016.[97] I 2018 skal hun spille i Alex Garlands science fiction-film Annihilation og Xavier Dolans engelskspråklige regidebut The Death and Life of John F. Donovan.[98][99]

Sosialt og politisk engasjement[rediger | rediger kilde]

Natalie Portman ved Columbia University i 2007, for å diskutere sitt arbeid og sin rolle med den globale mikrofinansorganisasjonen FINCA International.

Natalie Portman, som er en talsmann for dyrs rettigheter, har vært vegetarianer siden barndommen.[100] Hun ble veganer i 2009 etter å ha lest Jonathan Safran Foers Eating Animals.[101] Hun spiser ikke animalske produkter eller bærer pels, fjær, eller skinn. «Alle mine sko er fra Target og Stella McCartney,» har hun sagt.[102] I 2007 lanserte hun sin egen merkevare av vegan-sko.[103] I løpet av svangerskapet i 2011, forlot Portman sitt veganske kosthold og returnerte til vegetarisme.[104]

I 2007 reiste Natalie Portman til Rwanda med Jack Hanna, en amerikansk dyrepasser og uttjent regissør, for å spille inn dokumentaren Gorillas on the Brink. Senere, på en navnseremoni, døpte Portman babygorillaen Gukina, som betyr «å spille».[105] Portman har vært en forkjemper for miljømessige årsaker helt siden barndommen, da hun ble med i en sang og dansegruppe med fokus på miljø, kjent som World Patrol Kids.[106] Hun er også medlem av One Voice-bevegelsen, en ideell organisasjon som ble etablert i en tid av frustrasjon og håpløshet etter sammenbruddet av Camp David-avtalen mellom Israel og de palestinske territoriene.[107]

Portman har også støttet aktiviteter til antifattigdom. I 2004 og 2005, reiste hun til Uganda, Guatemala og Ecuador som ambassadør Hope for Finca International, en organisasjon som fremmer mikrofinans for å hjelpe finanskvinners eide bedrifter i utviklingsland.[108] I et intervju utført backstage på Live 8-konserten i Philadelphia, diskuterte hun mikrofinans. Intervjuet ble imidlertid også vist på PBS-serien Foreign Exchange with Fareed Zakaria, der Fareed Zakaria var vert. Han sa at han var «generelt skeptisk til kjendiser med fasjonable årsaker», men inkluderte segmentet med Portman fordi «hun visste hva hun drev med».[109]

I segmentet «Voices» av ABCs søndagsprogram This Week with George Stephanopoulos den 29. april 2007, diskuterte Portman sitt arbeid med FINCA International og hvordan det kan nytte kvinner og barn i den tredje verden.[110] I høsten 2007 besøkte hun flere universiteter, deriblant Harvard University, University of Southern California, UCLA, UC Berkeley, Stanford University, Princeton University, New York University og Columbia University, for å inspirere studenter med kraften i mikrofinans og for å oppmuntre dem til å delta i Village Banking Campaign for å hjelpe familier og lokalsamfunn til å løfte seg selv ut av fattigdom.[111]

SitatJeg hører mye av de tingene folk sier om henne, og magen min vrenger seg fordi det er så sexistisk. Du spør folk hvorfor de misliker henne, og det er fordi mannen hennes bedro henne! Det var åpenbart ikke hennes valg. Hun er så mye mer polert og erfaren enn noen andre.Sitat
– Portman om Hillary Clinton til magasinet Elle i 2008.

Portman er en tilhenger av Det demokratiske parti, og under presidentvalget i 2004 kjempet hun for den demokratiske nominerte, senator John Kerry. Under presidentvalget i 2008 støttet Portman senator Hillary Clinton av New York i de demokratiske primærvalgene. Hun kjempet senere for den endelige demokratiske nominerte, senator Barack Obama av Illinois, under stortingsvalget.[112] Under et intervju i 2008, uttalte hun følgende: «Jeg liker til og med John McCain. Jeg er uenig med holdningen hans til krig - som virkelig er en stor sak - men jeg tror han er en svært moralsk person.»[113]

Portmans aktivistarbeid og popularitet blant ungdom tjente henne en nominasjon for VH1s Do Something Awards i 2010, som er dedikert til å hedre enkeltpersoner som gjør noe bra for samfunnet.[114] I 2011 var Portman og hennes daværende forlovede, Benjamin Millepied, blant underskriverne av et opprop til president Barack Obamas støtte for likekjønnet ekteskap,[115] og senere støttet hun hans gjenvalgskampanje.[116]

I januar 2011 ble Portman en ambassadør for Free The Children, en internasjonal veldedighetsorganisasjon, i spissen til deres Power of a Girl-kampanje.[117] Hun var vert for en konkurranse som utfordret jenter i Nord-Amerika til å samle inn penger til en av Free The Childrens jenteskoler i Kenya. Som premier i konkurransen tilbød hun den designerkjolen som hun brukte på premieren til Black Swan, sammen med billetter til hennes neste film.[117] Free The Childrens jenteskoler var også mottaker av inntektene fra salget av Nude Grege #169, leppestiften Portman designet for Christian Dior.[118] Det ble annonsert i mai 2012 at Portman skulle jobbe med klokkedesigner Richard Mille for å utvikle et begrenset opplag av tidsur med inntekter som støtter Free The Children.[119]

Privatliv[rediger | rediger kilde]

En gravid Portman på Independent Spirit Awards i februar 2011, der hun vant for rollen som Nina Sayers i Black Swan.[120]

I 2006 fortalte Natalie Portman at hun følte seg mer jødisk i Israel, og at hun ønsker å oppdra sine barn slik, «en prioritet for meg er definitivt at jeg har lyst til å oppdra barna mine jødiske, men den ultimate ting ville være å ha noen som er en god person, og som er en partner.»[121]

I april 2008 startet Portman et kjærlighetsforhold med den amerikanske folkesangeren Devendra Banhart, etter at hun spilte i musikkvideoen hans «Carmensita».[122] De møtte hverandre kun en måned tidligere, i mars.[123] Dette endte imidlertid september det samme året.[123]

Natalie Portman begynte å gå ut med ballettdanser Benjamin Millepied i 2009. Paret møttes mens hun filmet Black Swan, der han var koreograf.[124] I desember 2010 kunngjorde Portman forlovelse og graviditet.[125] Hun fødte deres sønn Aleph Portman-Millepied i juni 2011.[126] I februar 2012 ble Portman og Millepied fotografert iført gifteringer på Academy Awards-seremonien,[127] men de svarte ikke på forespørsler om kommentarer om parets ekteskapelige status.[128] Den 4. august 2012, giftet paret seg i en intim jødisk seremoni i Big Sur i California.[129]

I 2013 ble det kunngjort at Millepied hadde akseptert stillingen som direktør for Ballet de l'Opéra de Paris.[130] Paret flyttet til Paris da Millepieds nye jobb startet høsten 2014. Portman har uttalt at hun ønsker fransk statsborgerskap.[131]

Under The Late Show with David Letterman i november 2013, fortalte hun David Letterman at hun klarte å sette fyr på et av bordene da hun var i Buckingham Palace på en ballettinntjening[klargjør] sammen med Millepied.[132][133] «Fyren ved siden av meg er supersnill og jeg snakker med ham, (...) og plutselig ser han over skulderen min, og er liksom: 'Ahhh,' og jeg ser tilbake, og bordet står i brann. Så kommer alle disse herrene og damene og prøver å slukke det, (...) og det liksom ti menn som plutselig styrter fram.» I september 2016 offentliggjorde Portman at hun var gravid for andre gang.[134]

Filmografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Natalie Portmans filmografi

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

I 2010 vant Natalie Portman en Oscar, en BAFTA Award, en Golden Globe, en Screen Actors Guild Award og en Critics' Choice Movie Award for én og samme opptreden; som Nina Sayers i Black Swan.[8][135][7][136][137][138] Disse blir regnet som de viktigste filmprisene.[139] Hun ble nominert til de samme prisene for rolletolkningen i Jackie.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dickerson, James L. Natalie Portman: Queen of Hearts s. 32 Besøkt 8. mars 2014.
  2. ^ Collins, Andrew. "Natalie Portman: The Prodigy Comes of Age". The Observer. Besøkt 8. mars 2014.
  3. ^ «Natalie Portman» (fee, via Fairfax County Public Library). Newsmakers. Detroit: Gale. 2000. GALE|K1618002985. Besøkt 9. mars 2012.  Gale Biography In Context. (Abonnement påkrevet)
  4. ^ a b «Academy Award Database: Natalie Portman». Academy of Motion Picture Arts and Sciences. Besøkt 9. mars 2014. [død lenke]
  5. ^ a b «Golden Globe Award Database: Natalie Portman». Hollywood Foreign Press Association. Arkivert fra originalen 2012-09-02. Besøkt 9. mars 2014. 
  6. ^ Film in 2005 Bafta.org. Besøkt 23. mars 2014.
  7. ^ a b c Bamigboye, Baz. "Pregnant Natalie Portman wins best actress as The Social Network scoops top honours at the Golden Globes". dailymail.co.uk. 16. januar 2011. Besøkt 11. mars 2014.
  8. ^ a b c Duke, Alan. "'King's Speech' rules at the 83rd Oscars". cnn.com. 28. februar 2011. Besøkt 11. mars 2014.
  9. ^ Rappoport to host Venice fest Variety. Besøkt 8. mars 2014.
  10. ^ Michael Kane (19. mars 2006). «Portman Bold ... and Bald ... in 'V for Vendetta'». Fox News Channel. Besøkt 9. mars 2014. 
  11. ^ "How utterly cool is Natalie Portman?". msnbc.com. 25. februar 2008. Besøkt 9. mars 2014.
  12. ^ a b Dickerson, p.22.
  13. ^ Bloom, Nate (24. februar 2011). «Jewz in the Newz: The Oscars, Part II». The American Israelite. Arkivert fra originalen 2013-01-01. Besøkt 9. mars 2014. 
  14. ^ Who's who in Israel and in the work for Israel abroad - Google Books. Books.google.ca. Besøkt 9. mars 2014. 
  15. ^ a b Heath, Chris. «The Private Life of Natalie Portman». Rolling Stone. 
  16. ^ a b c Polsky, Carol (26. februar 2011). «Portman was ever the swan growing up on LI». Newsday. New York / Long Island. Besøkt 9. mars 2014. 
  17. ^ a b c d e f g h i j «Natalie Portman». Inside the Actors Studio. Bravo. 21. november 2004. Nr. 1101, sesong 11. Arkivert fra originalen 2011-07-21.
  18. ^ Thernstrom, Melanie. "The Enchanting Little Princess", The New York Times, 7. november 2004. Side 2 av nettversjonen.
  19. ^ a b D'Angelo, Jennifer (23. mai 2002). «Cerebral Celebs Give Up Screen for Studies». Fox News Channel. Besøkt 17. mars 2014. «I don't care if [college] ruins my career," Portman has said. "I'd rather be smart than a movie star.» 
  20. ^ a b Brown, R. (4. august 2004). "Size of the Moon". Time Out, London, 51(78).
  21. ^ «5 facts about Natalie Portman». Something Jewish. 15. mai 2002. Besøkt 17. mars 2014. 
  22. ^ "Natalie Portman's Education Background", EDUInReview.com. Besøkt 17. mars 2014.
  23. ^ Wood, Gaby. «Interview With Natalie Portman». Marie Claire. Besøkt 17. mars 2014. 
  24. ^ Lawrence, Jill. «School of Stars: Judd Apatow, Elaine Chao, Michael Isikoff, W.Va. First Lady?». Politics Daily. Arkivert fra originalen 2010-07-24. Besøkt 17. mars 2014. 
  25. ^ a b Angier, Natalie (28. februar 2011). «Natalie Portman, Oscar Winner, Was Also a Precocious Scientist». The New York Times. Besøkt 17. mars 2014. 
  26. ^ Papamichael, Stella. «Natalie Portman interview». BBC. Besøkt 17. mars 2014. 
  27. ^ Beale, Lewis (14. mars 2006). "COVER STORY An action figure with substance, Natalie Portman loves a good laugh, but not when she talks about her violent role in the film 'V for Vendetta'", Newsday. Besøkt 17. mars 2014. "In high school she was one of those extracurricular nerds who belonged to the Japanese and French clubs, ran track and was a semifinalist in the Intel Science Talent Search for a paper she wrote titled 'A Simple Method to Demonstrate the Enzymatic Production of Hydrogen from Sugar.'"
  28. ^ "Professors Reflect on Natalie Portman". The Harvard Crimson. 1. mars 2011. Retrieved June 28, 2011.
  29. ^ Garlow, Stephanie S. and Zhang, Joyce Y. (24. mars 2006). "Housing Frenzy Welcomes Freshmen". The Harvard Crimson. Retrieved July 31, 2011.
  30. ^ Portman, Natalie (17. april 2002). "Israeli Diversity Shown Even Among Leaders". The Harvard Crimson. Besøkt 17. mars 2014.
  31. ^ a b Hirschberg, Lynn (2. desember 2007). «Screen Goddess: Natalie Portman». The New York Times Style Magazine.  Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; navnet «nytsm» er definert flere steder med ulikt innhold
  32. ^ Cox, Mary-Lea (31. mars 2006). «Hollywood Star Leads Columbia Class in Discussion of Political Violence». Columbia University. Besøkt 17. mars 2014. 
  33. ^ Natalie Portman speaking Hebrew Third Year Abroad. Besøkt 17. mars 2014.
  34. ^ Hershlag, Natalie. «A Simple Method To Demonstrate the Enzymatic Production of Hydrogen from Sugar». Besøkt 17. mars 2014. 
  35. ^ Baird, Abigail A.; Kagan, Jerome; Gaudette, Thomas; Walz, Kathryn A.; Hershlag, Natalie; Boas, David A. (august 2002). «Frontal Lobe Activation during Object Permanence: Data from Near-Infrared Spectroscopy» (PDF). NeuroImage. 16 (4): 1120–6. PMID 12202098. doi:10.1006/nimg.2002.1170. 
  36. ^ Kane, Michael (19. mars 2006). "Portman Bold ... and Bald ... in 'V for Vendetta'". New York Post.. Besøkt 17. mars 2014. "Before graduating from Harvard with a psychology degree in June 2003, Portman was credited – under her given name, Natalie Hershlag – as a research assistant to Alan Dershowitz's 'Case for Israel' and had a study on memory called 'Frontal Lobe Activation During Object Permanence' published in a scientific journal."
  37. ^ a b Ryan, James (25. februar 1996). «UP AND COMING: Natalie Portman; Natalie Portman (Not Her Real Name)». The New York Times. 
  38. ^ I was definitely different from the other kids... I was more ambitious. I knew what I liked and what I wanted, and I worked really hard. I was a very serious kid. BrainyQuote. Besøkt 9. mars 2014.
  39. ^ Pringle, Gill. "Natalie Portman: How studying psychology helped her in her latest role", The Independent, 17. mars 2006
  40. ^ Zeman, Ned (15. oktober 2010). «Natalie Portman Interview - Natalie Portman November 2013 Cover Story». Marie Claire. Besøkt 9. mars 2014. 
  41. ^ "The Beginning" Making Episode I, Star Wars Episode I: The Phantom Menace DVD dokumentar, [2001]
  42. ^ «Golden Globe winners». BBC News. 24. januar 2000. 
  43. ^ Mary Elizabeth Williams (12. november 1999). «Anywhere But Here». Salon. «Sarandon is good, but Portman is astonishing. Unlike any number of actresses her age, she’s neither too maudlin nor too plucky. Her Ann is both a petulant wet blanket and a thoughtful, painfully lonely girl fumbling to find herself.» 
  44. ^ «College Queen». Pat O'Brien (host). Access Hollywood. 24. august 1999. Transcript.
  45. ^ Dickerson, side 167–171.
  46. ^ Brantley, Ben (13. august 2001). «Streep Meets Chekhov, Up in Central Park». The New York Times. 
  47. ^ 9 disk Blu-ray-utgivelse av Star Wars: Revenge of the Sith. Utgitt 16. september 2011.
  48. ^ Datalagring: - So this is how liberty dies Venstre.no. Besøkt 4. mars 2014.
  49. ^ «Goya's Ghosts». Melbourne: Age. 10. november 2006. 
  50. ^ Freydkin, Donna. "Portman's bald truth: She's no pixie". USA Today. 14. mars 2006. Besøkt 10. mars 2014.
  51. ^ "Saturday Night Live – Natalie Raps – Video". nbc.com. Besøkt 10. mars 2014.
  52. ^ Kaufman, Gil. "'SNL' Star Andy Samberg Recruits T-Pain, Justin Timberlake, Norah Jones For New Album". mtv.com, 11. desember 2008. Besøkt 10. mars 2014.
  53. ^ a b Douglas, Edward (15. mars 2006). «Natalie Portman: From A(midala) to V». ComingSoon.net. Arkivert fra originalen 2006-05-03. Besøkt 10. mars 2014. 
  54. ^ Saturn Awards - Past winners Arkivert 9. februar 2010 hos Wayback Machine. Saturnawards.org. Besøkt 22. mars 2014.
  55. ^ «Anarchy in the UK! JoBlo.com talks to V for Vendetta star Natalie Portman». JoBlo.com. Arkivert fra originalen 2006-06-03. Besøkt 10. mars 2014. 
  56. ^ Mike Errico. «Natalie Portman Biography». MonstersAndCritics. Besøkt 10. mars 2014. 
  57. ^ Richard Corliss (16. mai 2007). «Blue Skies and Blueberry Nights». TIME. 
  58. ^ Enk, Bryan. "Bart's First Girlfriend" Arkivert 14. juli 2011 hos Wayback Machine.. ugo.com. 11. juli 2008. Besøkt 10. mars 2014.
  59. ^ Liz Corcoran (24. mai 2007). «Natalie Portman Stars in New Paul McCartney Video». People. 
  60. ^ «Natalie Portman in Cannes». Bauer-Griffin. 21. mai 2008. 
  61. ^ «Portman makes directorial debut in Venice». 2. september 2008. 
  62. ^ a b «Natalie Portman and Lisa Kudrow battle with bitterness in 'The Other Woman'». Examiner. 5. februar 2011. 
  63. ^ «Love and Other Impossible Pursuits -- Film Review». The Hollywood Reporter. 18. november 2009. 
  64. ^ Siegel, Tatiana (2. oktober 2007). «Natalie Portman to star in 'Brothers'». Variety. Besøkt 10. mars 2014. 
  65. ^ Brothers Reelviews. Besøkt 17. mars 2014.
  66. ^ Brothers Filmpolitiet. Besøkt 17. mars 2014.
  67. ^ «First Images of Natalie Portman on the Set of Black Swan». Dreadcentral.com. Besøkt 11. mars 2014. 
  68. ^ Loder, Kurt (2. desember 2010) Black Swan, Reason
  69. ^ Buck, Joan Juliet. "Natalie Portman: Spreading Her Wings" Arkivert 6. januar 2011 hos Wayback Machine.. Vogue, januar 2011. Besøkt 11. mars 2014.
  70. ^ 12. juni 2012 (12. juni 2012). «Mary Helen Bowers on 'Ballet Beautiful'». Women's Wear Daily. Besøkt 12. mars 2014. 
  71. ^ Black Swan RogerEbert.com. Besøkt 22. mars 2014.
  72. ^ «'Black Swan' double claims Natalie Portman only did '5 percent' of full-body dance shots in the movie». Entertainment Weekly. 25. mars 2011. Besøkt 12. mars 2014. 
  73. ^ a b «'Black Swan' director Darren Aronofsky defends Natalie Portman in body-double controversy». Entertainment Weekly. 28. mars 2011. Besøkt 12. mars 2013. 
  74. ^ Filmbonanza, 2. februar 2011, NRK2. NRK TV
  75. ^ Fernandez, Jay A. (8. september 2010). «Natalie Portman offered lead in 3D survival story». Reuters. Thomson Reuters. Besøkt 21. mars 2014. 
  76. ^ Sandra Bullock in talks for ‘Gravity’ Variety. Besøkt 21. mars 2014.
  77. ^ «Natalie Portman Leaves Pride & Prejudice & Zombies». Filmshaft.com. 7. oktober 2010. Arkivert fra originalen 2010-10-12. Besøkt 15. mars 2014. 
  78. ^ «Your Highness (2011)». Rotten Tomatoes. Besøkt 15. mars 2014. 
  79. ^ «Natalie Portman Joins "Thor" Cast». CBS News. 14. juli 2009. Besøkt 1. mars 2011. 
  80. ^ «Natalie Portman Interview 2013: Actress Visits Asgard in 'Thor: The Dark World'». YouTube. 7. november 2013. Besøkt 21. mars 2014. 
  81. ^ «Teen Choice Awards Nominees For 2014 Announced». Huffington Post. 18. juni 2014. Besøkt 4. august 2014. 
  82. ^ Bauer, Zoe. «Natalie Portman and Other Celebs in Banned Advertisements». Yahoo OMG. Arkivert fra originalen 2013-07-07. Besøkt 15. mars 2014. 
  83. ^ «Johnny Depp, Natalie Portman star in 3 new Paul McCartney videos». Los Angeles Times. 13. april 2012. Besøkt 15. mars 2014. 
  84. ^ Fleming, Mike (8. februar 2012). «Natalie Portman Sets First Post-Oscar Roles, Back To Back Terrence Malick Films: Berlin». Deadline.com. Besøkt 15. mars 2014. 
  85. ^ Suissa, Eran (22. juli 2013). «Natalie Portman heads to Israel to scout film locations». Israel HaYom. Besøkt 15. mars 2014. 
  86. ^ Natalie Portman's directorial debut, 'A Tale of Love and Darkness,' angers Orthodox Jews in Jerusalem Daily News. Besøkt 15. mars 2014.
  87. ^ Furuly, Jan Gunnar (27. mai 2015). «Natalie Portmans regidebut er et kjærlighetsdikt til hebraisk». Aftenposten. Besøkt 30. mai 2015. 
  88. ^ Scott, A. O. (18. august 2016). «Review: From Natalie Portman, Israel’s Birth Distilled in Mood and Memory». New York Times. Besøkt 28. august 2016. 
  89. ^ «Critics’ Choice Awards: Complete list of winners and five takeaways from the show». The Washington Post. 12. desember 2016. Besøkt 12. desember 2016. 
  90. ^ Sigurd Vik (15. februar 2017). «Jackie». Filmpolitiet. Besøkt 21. februar 2017. 
  91. ^ Inger Merete Hobbelstad (17. februar 2017). «Hun var verdens mest elegante kvinne. Her lurer hun på hva annet hun er». Dagbladet. Besøkt 21. februar 2017. 
  92. ^ Nolfi, Joely (14. desember 2016). «SAG Awards nominations 2017: See the full list». Besøkt 5. januar 2016. 
  93. ^ «2017 Golden Globes: full list of nominations». The Guardian. 12. desember 2015. Besøkt 16. desember 2016. 
  94. ^ «BAFTA Film Award Nominations: ‘La La Land’ Leads Race». Variety. 10. januar 2017. Besøkt 10. januar 2017. 
  95. ^ Catherine Shoard (24. januar 2017). «La La Land equals record for most Oscar nominations». The Guardian. Besøkt 24. januar 2017. 
  96. ^ McClintock, Pamela (28. august 2012). «Natalie Portman's 'Jane Got a Gun' Lands Financing, Lynne Ramsay Directing». The Hollywood Reporter. Besøkt 15. mars 2014. 
  97. ^ «Venice Film Festival 2016». Deadline. 28. juli 2016. Besøkt 19. august 2016. 
  98. ^ Kroll, Justin (7. mai 2015). «Natalie Portman Circles ‘Ex Machina’ Director’s Next Sci-Fi Movie (EXCLUSIVE)». variety.com. Besøkt 19. august 2016. 
  99. ^ McNary, Dave (9. februar 2016). «Natalie Portman, Nicholas Hoult Join ‘Death and Life of John F. Donovan’». Besøkt 19. august 2016. 
  100. ^ McLean, Craig (25. november 2007). «More than meets the eye». The Observer. London: Guardian News and Media Limited. 
  101. ^ Natalie Portman (28. oktober 2009). «Jonathan Safran Foer's Eating Animals Turned Me Vegan». The Huffington Post. Besøkt 18. mars 2014. 
  102. ^ Natalie Portman's Vegan shoes? 10 strangest celebrity businesses[død lenke] Handbag. Besøkt 18. mars 2014.
  103. ^ «Natalie Portman's vegan shoe line». China Daily. 26. desember 2007. 
  104. ^ «'Why I'm no longer vegan', by pregnant Natalie Portman». Daily Mail. London. 11. april 2011. Besøkt 18. mars 2014. 
  105. ^ Ileane Rudolph (26. oktober 2007). «Natalie Portman Braves the Jungle's Species». TV Guide. 
  106. ^ Late Show with David Letterman, CBS. 14. mars 2006.
  107. ^ «Entertainment council». Onevoicemovement.org. Arkivert fra originalen 2010-10-06. Besøkt 18. mars 2014. 
  108. ^ «Celebrating 20 Years of Village Banking». villagebanking.org. Besøkt 19. mars 2014. 
  109. ^ Press, Joy (16. august 2005). «The Interpreter». The Village Voice. 
  110. ^ «Voices, Funnies, and In Memoriam». ABC News. 3. mai 2007. 
  111. ^ «Village Banking Campaign Call-To-Action A Big Success». Besøkt 21. mars 2014. 
  112. ^ «Obama's presidential campaign is getting help in Toledo this weekend». 12. oktober 2008. Archived from the original on 2011-08-16. 
  113. ^ Levy, Ariel (5. mars 2008). «The Natural». Elle. Arkivert fra originalen 2010-06-25. Besøkt 21. mars 2014. 
  114. ^ «Do Something». Do Something. Besøkt 21. mars 2014. 
  115. ^ Riley, Jennifer (9. juni 2011). «Natalie Portman, Fiancé Millepied Push President Obama for Gay Marriage». The Christian Post. Washington, DC. Besøkt 21. mars 2014. 
  116. ^ Myers, Laura (25. august 2012). «Actress backs Obama, appeals to women voters in Las Vegas». Las Vegas Review-Journal. Besøkt 21. mars 2014. 
  117. ^ a b «Celebrate The Power of a Girl with Natalie Portman». Free The Children. 30. januar 2011. Besøkt 21. mars 2014. 
  118. ^ «Introducing Rouge Dior Nude Featuring Grege #169 to Support Free the Children – Official Product Information and Photos». Blushing Noir. 23. august 2012. Besøkt 22. mars 2014. 
  119. ^ Mark Bernardo (16. mars 2012). «Richard Mille Partners with Natalie Portman and Free the Children Charity». The Huffington Post. Besøkt 22. mars 2014. 
  120. ^ Spirit Awards - History Besøkt 22. mars 2014.
  121. ^ Help find Natalie a nice Jewish man YNetNews. Besøkt 9. mars 2014.
  122. ^ Natalie Portman Dating Devendra Barnhart TransWorldNews. Besøkt 9. mars 2014.
  123. ^ a b Devendra Banhart splits with Natalie Portman – Tabloid Hell NME.com. Besøkt 9. mars 2014.
  124. ^ «Benjamin Millepied: Lord of the Dance». Details. 1. mai 2010. Arkivert fra originalen 2010-06-06. Besøkt 1. mai 2010. 
  125. ^ «Natalie Portman is Engaged and Pregnant!». People. 27. desember 2010. Besøkt 27. desember 2010. 
  126. ^ "It's a Boy for Natalie Portman!". People. 14. juni 2011. Besøkt 9. mars 2014.
  127. ^ Natalie Portman, Benjamin Millepied get married in intimate Jewish ceremony" Daily News (New York). 5. august 2012.
  128. ^ "Confirmed! Natalie Portman, Benjamin Millepied Married". Us Weekly. 28. februar 2012.
  129. ^ "Natalie Portman Wedding: 'Black Swan' Actress Marries Benjamin Millepied". The Huffington Post. 5. august 2012.
  130. ^ Casey, Amelia (28. januar 2013). «Natalie Portman Moves to Paris: An Erotic Thriller in the Key of Black Swan». New York. Besøkt 9. mars 2014. 
  131. ^ "Natalie Portman wants French citizenship for Paris move". San Francisco Chronicle. 10. september 2013.
  132. ^ Thor: The Dark World Star Natalie Portman Reveals She Accidentally Set A Table On Fire In Buckingham Palace! Entertainmentwise. Besøkt 20. mars 2014.
  133. ^ Natalie Portman on David Letterman November 6 2013 Full Interview YouTube. Besøkt 20. mars 2014.
  134. ^ Juneau, Jen; Green, Mary (8. september 2016). «Natalie Portman is expecting baby No. 2». Besøkt 7. desember 2016. 
  135. ^ «2011 Film Awards Winners and Nominees». bafta.org. British Academy of Film and Television Arts. Arkivert fra originalen 2011-01-10. Besøkt 17. mars 2014. 
  136. ^ 'The King's Speech' wins at SAG Awards The Washington Post. Besøkt 9. mars 2014.
  137. ^ 16TH ANNUAL CRITICS’ CHOICE MOVIE AWARDS (2011) – BEST PICTURE: THE SOCIAL NETWORK Critics' Choice Movie Awards. Besøkt 9. mars 2014.
  138. ^ Natalie Portman - Awards Internet Movie Database. Besøkt 9. mars 2014.
  139. ^ Film awards season's main events BBC. Besøkt 9. mars 2014.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote-logo-en.svg
Engelsk Wikiquote har en samling sitater relatert til: