330 skvadron

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
330 skvadron demonstrerer redningsaksjon ved flystevne i Oslo
Northrop-N3PB
Consolidated PBY Catalina
Short Sunderland fra 330 skvadron

330 skvadron er en del av Luftforsvaret, ble opprettet under andre verdenskrigIsland i 1941 og er Norges eldste fremdeles operative flyskvadron. Den er operatør av statens redningshelikoptre og har som oppgaver å gjennomføre søk- og redningsoppdrag, ambulanseflyging, katastrofehjelp og spesialoperasjoner. 330 skvadron er en av flere skvadroner som hører inn under 137 Luftving ved Rygge flystasjon, men ledelsen av 330 skvadron er stasjonert på Sola flystasjon.[1]

330 skvadron har fem avdelinger plassert i Banak, Bodø, Ørland, Sola og på Rygge. Siden september 2009 opererer skvadronen Florø som detasjement, det vil si at det ikke er fast mannskap på denne basen, men at mannskap fra andre avdelinger deler på vaktbelastningen.

Skvadronen benytter helikoptre av typen Westland Sea King, som egentlig er bygget for ubåtkrigføring, og derfor er svært robuste og tilpasset tøffe værforhold, særlig egnet over hav. De norske Sea King er alltid bemannet med to flygere, en systemoperatør (navigatør), en maskinist (heiseoperatør), en redningsmann og en anestesilege. Besetningen er ansatt i Forsvaret, bortsett fra legen som er sivil. De regionale helseforetakene er ansvarlige for legetjenesten. Legene ved de respektive basene kommer fra ulike sykehus som ligger i helseregionen. På Rygge har Helse Sør-Øst ansvar for legedriften. På Sola har Helse Vest, på Ørland har Helse Midt, og i Bodø og Banak har Helse Nord ansvar for legedriften.

Historie[rediger | rediger kilde]

Krig[rediger | rediger kilde]

Island[rediger | rediger kilde]

Skvadronen ble offisielt opprettet på Island 25. april 1941 med betegnelsen 330 (N) Squadron. Oppdraget var å eskortere konvoier og patruljere etter ubåter og fiendtlige fly. Skvadronen ble stasjonert like utenfor Reykjavik, og det første operative toktet ble fløyet 23. juni samme år.

Kort tid senere ble det opprettet en avdeling i Akureyri (B-flight), deretter en i Budareyri (C-flight). Skvadronen var utstyrt med 18 Northrop N-3PB sjøfly. A-flight hadde opprinnelig seks fly, de to andre tre hver. De øvrige ble oppbevart som reservefly, og ble tatt i bruk etterhvert som operative fly gikk tapt.

Det ble fort klart at Northropene ikke hadde nok rekkevidde eller ildkraft til å utføre alle oppdrag skvadronen ble tildelt. Derfor fikk den utlånt to Catalina-fly fra Coastal Command i mai 1942. Disse ble tilført A-flight. I juli og august kom det ytterligere tre Catalinaer, som også ble stasjonert ved A-flighten i Reykjavik.

Mot slutten av 1942 ble det besluttet at skvadronen skulle over på en ny flytype og flytte til Skottland. A- og B-flight innstilte flygningene i desember 1942 og flyttet sørover. C-flight ble igjen på Islands østkyst på anmodning av Coastal Command frem til februar 1943.

Tapene på grunn av fiendtlig aktivitet og klimatiske forhold var svært store i tiden på Island. Skvadronen tapte 12 fly, og hadde 21 omkomne.

Skottland[rediger | rediger kilde]

I februar 1943 ble 330 (N) flyttet til Oban i Skottland og utstyrt med nye fly av typen Short Sunderland. Senere samme år flyttet skvadronen til Sullom VoeShetland der den opererte 13 fly fram til krigens slutt.

Sammen med en Catalina fra 333 skv transporterte en Sunderland fra 330 skv den allierte våpentillstandskommisjonen til Oslo den 8. mai 1945.

330 skv startet flyttingen til Norge og Sola flystasjon den 13. juni 1945 hvor den opererte 6 Sunderland fram til flyene ble returnert til RAF i desember 1945. 330 skv ble hovedsakelig benyttet til transportoppdrag mellom Sør- og Nord-Norge fram til den ble offisielt nedlagt 15. desember 1945.

Etterkrigstid[rediger | rediger kilde]

F-84[rediger | rediger kilde]

20. juli 1953 ble 330 skv reetablert på Gardermoen og mottok sine første Republic F-84G Thunderjet den 24. august samme år. I løpet av høsten mottok skvadronen til sammen 25 fly.

Fra august 1956 til den ble nedlagt på nytt i februar 1958 opererte 330 skv fra Rygge flystasjon.

HU-16[rediger | rediger kilde]

Etter tjeneste i Norge, havnet våre gamle Albatrosser i Hellas

I 1961 startet oppbyggingen av 330 skv på nytt, denne gang igjen i maritim overvåkningsrolle med Grumman SA-16 Albatross. Skvadronen var fullt operativ med 9 fly fra 15. juli 1963. 3 av flyene var permanent detasjert på Bardufoss flystasjon. Hovedoppgavene var anti-ubåtoppdrag, men Trossa ble også beyttet til søk- og redningsoppdrag og ambulanseoppdrag. 1. oktober 1968 ble skvadronen på nytt lagt ned.

Sea King[rediger | rediger kilde]

Blant annet på bakgrunn av MF «Skagerak»s forlis i 1966, ble det i 1970 vedtatt at Justisdepartementet skulle anskaffe 10 Westland Sea King helikoptre til redningshelikoptertjeneste til sjøs. Det ble vurdert slik at det ikke fantes sivile operatører som kunne påta seg å drive en slik tjeneste, og 330 skv ble besluttet gjenopprettet som redningsskvadron. Likevel kunne Helikopter Service påta seg en kontrakt med Justisdepartementet om å operere 2 Sikorsky S-61 i slik tjeneste fra 1. september 1970 til 330 skv var operativ 1. mai 1973.

330 redningsskvadron hadde skvadronledelsen på Bodø flystasjon og var delt i 4 vinger med 2 Sea King plassert på hver av basene Banak flystasjon, Bodø flystasjon, Ørland flystasjon og Sola flystasjon. 2 helikopter var i reserve og på vedlikehold til enhver tid.

Sea King er planlagt erstattet med ny type innen 2020 i følge NAWSARH-prosjektet.

Personell ved 330 skvadron med egen artikkel på Wikipedia[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Duvsete, Steinar Luftforsvarets historie, Bind 3 Kalde krigere og barmhjertige samaritaner, Oslo 2004, ISBN 82-03-22071-1
  • Strand, Birger M mfl Sola flystasjon, Sola 2002
  • Helgesen, Jan-Petter Start rotoren, Helikopterets plass i norsk luftfart, Stavanger 1991

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]