Anakronisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Orfeus, fra antikkens greske mytologi, maleri av Cesare Gennari, med en fiolin, ikke oppfunnet før på 1500-tallet, framfor en lyre som ville ha vært naturlig i antikken.
Dinosaurer sammen med mennesker, framstilt i tegnefilmen og tegneserien om Familien Flint, er et eksempel på komisk anakronisme.

Anakronisme (fra gresk ana, «tilbake», og chronos, «tid») vil si at noe forekommer i en annen tid enn det normalt kan eksistere.[1] Anakronismer i litteratur og film kan oppstå enten som resultat av dårlig forundersøkelser, eller som et bevisst virkemiddel i kunstnerisk øyemed.

Eksempelvis hvis Julius Cæsar i en film går med armbåndsur, vil uret være en anakronisme ettersom mekaniske klokker ikke var oppfunnet på den romerske hærførerens tid.

Da forfatteren Joseph Heller lot hovedfiguren i romanen Gud vet (God knows) kommentere hendelser etter sin død, er det en bevisst anakronisme fra forfatterens side. Leseren er da innforstått med at hovedpersonen har både sin egen og forfatterens hukommelse. Innenfor komedier som har handling fra en bestemt tid i fortiden kan benytte bevisste anakronismer som en humoristisk effekt. Komiske anakronismer kan bli benyttet for å hevde et alvorlig poeng om både historiske som moderne samfunn, og således trekke paralleller til politiske eller sosiale konvensjoner.[2]

Forfatteren Walter Scott rettferdiggjorde bruken av anakronismer i historiske romaner ved å hevde at «Det er nødvendig, for den spennende interessen av alle slag, er at emnet antar hva det burde være, som det var, oversatt til oppførselen foruten språket i den tidsalderen som vi lever i.»[3]

I historieskrivningen er den mest vanlige formen for anakronisme å benytte politisk, samfunnsmessig, eller kulturelle tenker, antagelser og forståelse for en tidsalder i tolkningen av hendelser og handlinger. Anakronistisk tilnæmelse av dagens perspektiver i kommenteringen av historisk fortid er for empiriske historikere, som arbeider i tradisjonene etablert av Leopold von Ranke1800-tallet, ansett som en stor feil og en felle som må unngås.[4] Anakronisme i akademisk forfatterskap er i beste fall pinlig, som i tidlig 1900-tallets benyttelse av Translatio imperii («overføring av verdensherredømme»), først formulert på 1100-tallet, for fortolke 900-tallets litteratur. Direkte feil blir vanligvis anerkjent i en påfølgende erratum.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «anakronisme», Bokmålsordboka
  2. ^ Riper, A. Bowdoin van (26. september 2013): «Hollywood, History, and the Art of the Big Anachronism», PopMatters.
  3. ^ Scott, Walter (1820): Ivanhoe; a Romance 1. Edinburgh. s. xvii. Originalsitat: «It is necessary, for exciting interest of any kind, that the subject assumed should be, as it were, translated into the manners as well as the language of the age we live in.»
  4. ^ Davies, Stephen (2003): Empiricism and History. Basingstoke: Palgrave Macmillan. s. 29.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Grafton, Anthony (1990): Forgers and Critics: creativity and duplicity in Western scholarship. Princeton: Princeton University Press. ISBN 0691055440.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]