Arnved Nedkvitne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Arnved Nedkvitne
Født 21. mai 1947 (70 år)
Haugesund
Utdannet ved Universitetet i Bergen
Yrke Middelalderhistoriker, professor
Nasjonalitet norsk
Medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
Fagområde Norsk middelalderhistorie, norsk økonomisk historie
Utdannelse cand. philol. (1975)
dr. philos. (1983)
Arbeidssted Universitetet i Bergen (-1991)
Universitetet i Trondheim (1991–1993)
Universitetet i Oslo (1993–2009)
Stilling(er) Professor emeritus i historie
Utmerkelser Medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab

Arnved Nedkvitne (født 21. mai 1947 i Haugesund) er en norsk middelalderhistoriker, dr. philos., professor emeritus i historie ved Universitetet i Trondheim og Universitetet i Oslo, og medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Han har utgitt en rekke bøker om norsk historie i middelalderen, som er standardverk innen dette fagområdet.

Frem til 1991 var Nedkvitne ansatt ved Universitetet i Bergen. Han var professor i norsk middelalderhistorie ved Universitetet i Trondheim 1991–1993 og ble professor ved Universitetet i Oslo i 1993. Universitetet i Oslo sa opp Nedkvitne i 2009 etter årelange konflikter mellom de ansatte på Historisk institutt, men Nedkvitne anla med støtte fra Forskerforbundet sak mot universitetet for å få avskjeden kjent ugyldig (se Nedkvitne-saken). Nedkvitne tapte søksmålet i juni 2011. Saken førte til debatt om akademisk frihet i Norge.

Utdannelse og arbeid[rediger | rediger kilde]

Han ble cand. philol. i historie ved Universitetet i Bergen i 1975, og ble dr. philos. i 1983 med avhandlingen Utenrikshandelen fra det vestafjelske Norge 1100-1600. Han har siden skrevet eller vært redaktør for en rekke bøker på norsk, svensk, tysk og engelsk, flere av dem utgitt på store internasjonale akademiske forlag (se utvalgt bibliografi nedenfor), og har veiledet 53 hovedfag og mastergrader og to doktorgrader (i tillegg var han pr. 2009 veileder for tre doktorgradsstipendiater og flere mastergradsstudenter).[1][2]

Forskningen hans har særlig fokusert på handelsforbindelser i og med Skandinavia i middelalderen. Han har også levert betydelige bidrag til Oslos historie i middelalderen, og folkereligiøsitet og religiøse forestillinger i middelalderens Skandinavia, særlig knyttet til religionsskiftet og overgangen til kristendommen.

Ifølge Kåre Lunden har Nedkvitne skrevet «ei rekkje arbeid som må bli ståande som hovudverk i norsk økonomisk historie. I seinare år har han vore ein viktig fagleg fornyar, knytt til 'den kulturelle vendinga' i faget».[3]

I perioden til 2011 jobbet Nedkvitne med en bok om ære, lov og religion i Norge de siste tusen årene. I 2014 utgav Nedkvitne en bok om Hansaforbundet og Bergen. Han har tidligere også uttalt at han jobber med en redigering av doktorgraden fra 1983 med tanke på en utgivelse.[4][5]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Han er innvalgt i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i den humanistiske klasse.

Avskjedssaken mot Nedkvitne[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Nedkvitne-saken

24. februar 2009 ble Nedkvitne avskjediget som professor av Universitetsstyret.[6] Det hadde ikke skjedd før at en professor har blitt avskjediget på den måten ved universitetet.[7] Professorene var tidligere embedsmenn og kunne bare avsettes ved dom.

Universitetsstyret mente Nedkvitne hadde «grovt [...] krenket sine tjenesteplikter gjennom en årrekke, på tross av skriftlig advarsel eller irettesettelse».[6] Ifølge Nedkvitne selv var bakgrunnen for avskjeden at han i leserinnlegg i Universitas og Uniforum og i e-poster hadde uttalt seg sterkt kritisk om ledelsen ved sitt institutt, om dekana Trine Syvertsen ved Det humanistiske fakultet og til dels om kolleger ved instituttet.[1] 11. mars 2009 varslet Nedkvitne at han gikk til sak mot universitetet, med støtte fra Forskerforbundet[8], for å få omgjort oppsigelsen. Saken kom opp i januar 2010, og 29. januar 2010 falt dommen i Oslo tingrett, som frifant UiO på alle punkter og påla saksøker å betale statens omkostninger.[9] Jan Fridthjof Bernt mener saken «kan sees som et bidrag til en nedbygging av det generelle stillingsvernet for professorer»[10], mens Henning Jakhelln mener at «dypest sett handler denne saken om både ytringsfrihet og akademisk frihet».[11] 18. februar avgjorde hovedstyret i Forskerforbundet at de betaler for anken av saken fordi saken har «prinsipiell karakter» knyttet til bl.a. ytringsfrihet og akademisk frihet.[12]

Nedkvitne har registrert seg som student ved UiO for å få tilgang til universitetets fasiliteter.[4]

Borgating lagmannsrett behandlet ankesaken fra 18. januar 2011 til 26. februar 2011.[13] I dommen som ble offentliggjort 11. mars 2011, fikk Universitetet medhold i saken.[14] I juni 2011 avslo Høyesteretts ankeutvalg å behandle Nedkvitnes anke, slik at dommen er rettskraftig.[15]

Utvalgte publikasjoner (på norsk, svensk, tysk eller engelsk)[rediger | rediger kilde]

Bøker[rediger | rediger kilde]

Vitenskapelige artikler og kapitler[rediger | rediger kilde]

  • Omfanget av tørrfiskeksporten fra Bergen på 1300-tallet Historisk tidsskrift 1976, 55: 340-355
  • Stapelreguleringer, handelsveier og varekvanta i bergenshandelen i seinmiddelalderen Historisk tidsskrift 1978, 57: 53-92
  • Fiskerier og økonomisk politikk under eneveldet: Islands- og Finnmarks-monopolene Historisk tidsskrift 1984, 63: 430-438
  • Globalhistoriske problemstillinger Historisk tidsskrift 1985, 64: 183-195
  • Økonomisk modernisering og urbanisering i Nord-Norge 1500-1789 Historisk tidsskrift 1991, 70: 566-581
  • Mentalitetshistorie – en historiografisk blindgate Historisk tidsskrift 1991, 70: 62-71
  • Økonomisk modernisering og urbanisering i Nord-Norge 1500-1789, Nordnorsk historie 1991 nr. 4 s. 566-581
  • Gotlandske bondekjøpmenn og hanseater i nordeuropeisk fjernhandel i høymiddelalderen, Collegium medievale : tverrfaglig tidsskrift for middelalderforskning vol. 8 (1995), nr. 2.
  • Trusting writing in Medieval Scandinavia, i Petra Schulte, Marco Mostert og Irene van Renswoude (red.), Strategies of writing : studies on text and trust in the Middle Ages, Turnhout: Brepols, 2008
  • Linguistic tension between Germans and Natives in Scandinavia compared to Eastern Europe, i Marco Mostert og Anna Adamska (red.), Uses of the written word in medieval towns, Turnhout: Brepols, 2014, ISBN 978-2-503-54960-6
  • Håkon 5 og hovedstaden Oslo, i Byminner (Oslo), 2014, nr. 4

Annet[rediger | rediger kilde]

  • Attman, Artur, The Struggle for Baltic Markets. Powers in Conflict 1558-1618, anmeldt av Arnved Nedkvitne Historisk tidsskrift 1979, 58: 458-459
  • Johansen, Hans Chr. Shipping and Trade between the Baltic Area and Western Europe 1784-95, anmeldt av Arnved Nedkvitne Historisk tidsskrift 1984, 63: 216-218
  • Schildhauer, Johannes Die Hanse, Geschichte und Kultur anmeldt av Arnved Nedkvitne Historisk tidsskrift 1984, 63: 447-452
  • Runepinner og handelshistorie Historisk tidsskrift 1989, 68: 348-350
  • Holm, Poul Kystfolk. Kontakter og sammenhænge over Kattegat og Skagerrak ca. 1550-1914 anmeldt av Arnved Nedkvitne Historisk tidsskrift 1993, 72: 124-129
  • Hvordan bør en i dag skrive førindustrielle bondesamfunns historie? Historisk tidsskrift 1993, 72: 504-511
  • Annales-skolen – en tradisjon i oppløsning? Historisk tidsskrift 1996, 75: 361
  • Bagge, Sverre: Mennesket i middelalderens Norge. Tanker, tro og holdninger 1000-1300, anmeldt av Arnved Nedkvitne Historisk tidsskrift 1999, 78: 416
  • Bønder og skrift i norsk middelalder Historisk tidsskrift 2005, 84: 97

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]