Norwegian Air Shuttle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Norwegian Air Shuttle
EI-LNA Boeing B.787-8 Norwegian (9523920911).jpg
IATA: DY/D8 – ICAO: NAX
Callsign NOR SHUTTLE
Grunnlagt 22. januar 1993
Startet flygninger 1993
Hovedflyplasser Oslo lufthavn, Gardermoen
Bergen lufthavn, Flesland
Trondheim lufthavn, Værnes
Stavanger lufthavn, Sola
Stockholm lufthavn, Arlanda
Københavns lufthavn, Kastrup
Helsingfors-Vanda lufthavn
Málaga lufthavn
Las Palmas Gando
Alicante lufthavn, El Altet
Tenerife-Reina Sofia lufthavn
London Gatwick lufthavn
Bangkok Suvarnabhumi lufthavn
Barcelona lufthavn, El Prat
Madrid lufthavn, Barajas
John F. Kennedy internasjonale lufthavn
Fort Lauderdale–Hollywood internasjonale lufthavn
Bonusprogram Norwegian Reward
Antall fly 141
Destinasjoner 153[trenger referanse]
Slagord «Freedom to choose»
Hovedkontor Norge Fornebu
Omsetning Green Arrow Up Darker.svg 26,05 milliarder (2016)[1]
Overskudd Green Arrow Up Darker.svg 1,135 milliarder NOK (2016) [1]
Ansatte Ca. 7000 (2017)
Passasjerer 29 millioner (2016)[1]
Setefaktor 88 %
Nøkkelpersoner Bjørn Kjos (adm. dir.)
Bjørn H. Kise (st. f.m.)[2]
Nettside http://www.norwegian.no/

Norwegian Air Shuttle ASA (OSE: NAS), oftest omtalt kun som Norwegian, er et norsk flyselskap som driver kommersielle ruteflygninger med utgangspunkt i 17 baser i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Spania, Storbritannia, Thailand og USA. Norwegian har sin administrative base i Oslo, teknisk base i Stavanger, og har sine operative baser i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Stockholm, København, Helsingfors, Málaga, Las Palmas, Alicante, Tenerife, Barcelona, Madrid og London. For de interkontinentale rutene er det opprettet operative baser i Bangkok, New York og Fort Lauderdale

Norwegian er i 2013 Nordens nest største flyselskap og det niende største flyselskapet i Europa i antall årlige transporterte passasjerer.[3] Selskapet har over 5 700 ansatte og har omtrent 50 % markedsandel på de destinasjonene selskapet dekker i Norge. Selskapet transporterte nesten 26 millioner passasjerer i 2015, en oppgang på nesten to millioner fra 2014.[4]

Historie[rediger | rediger kilde]

1993–2002[rediger | rediger kilde]

Norwegian Air Shuttle (NAS) ble etablert 22. januar 1993 for å ta over Braathens S·A·F·Es kystruter på vestlandet, etter Busy Bees konkurs. Busy Bee ble etablert i 1966, som et datterselskap av Braathens og som drev med charterflyvninger med Fokker 50. De skulle også fly ruter mellom byene på vestlandet på wet lease for morselskapet. Etter konkursen, overtok Norwegian flåten bestående av tre Fokker 50-maskiner og startet med flyvninger fra Bergen lufthavn, Flesland til Haugesund lufthavn, Karmøy, samt fra Bergen til Molde lufthavn, Årø eller Kristiansund lufthavn, Kvernberget, og videre til Trondheim lufthavn, Værnes. Selskapet ble etablert og eies av tidligere Busy Bee-ansatte og hadde ved oppstarten 50 ansatte.[5][6] Det nye sselskapet hadde hovedbasen i Bergen, men opprettet senere en teknisk base i Stavanger.[7]

1. april 1994 begynte Norwegian også å fly mellom Bergen og Ålesund lufthavn, Vigra.[8] I 1995 fikk selskapet sin fjerde Fokker 50, og hadde en omsetning på 86 600 000 kroner og et overskudd på 2,9 millioner kroner. Selskapet hadde 50 daglige flyvninger.[9]

I 1999, hadde selskapet vokst til en flåte på seks Fokker 50,og fløy 500 000 passasjerer.[7][10] Selskapet hadde en omsetning på 172 millioner kroner og et overskudd på 13 millioner. 2. juni 2000 kjøpte de helikopteroperatøren Lufttransport fra Helikopter Service.[10] I 2000 ble flyflåten utvidet til sju Fokker 50. 2. januar 2001 avsluttet Braathens flere flyruter, som ble operert av Norwegian, blant annet fra Kristiansund til Trondheim og Molde. Ruten mellom Bergen og Haugesund, og Bergen-Molde-Trondheim ble redusert.[11]

7. januar 2002 tok Norwegian over ansvaret for ruten mellom Stavanger og Newcastle, med to rundturer per dag. Dette var den første flyruta hvor selskapet ikke wet leaset flyet til Braathens, men i stedet opererte ruten selv. Etter at Braathens ble kjøpt av SAS i november 2001, mistet Norwegian alle rutene på Vestlandet som selskapet hadde fløyet for Braathens. SAS ville at datterselskapet SAS Commuter, skulle overta disse rutene. Norwegian hadde en 18-måneders angrefrist i kontrakten med Braathens, men dette ble ikke tatt hensyn til av SAS, som avsluttet kontraktene uten varsel.[12] Norwegian Air Shuttle drev disse rutene frem til august 2002.

2002–[rediger | rediger kilde]

En 737-800 under landing
En Boeing 737-300 fra Norwegian som tar av fra Mallorca (PMI)

Etter at SAS hadde kjøpt Braathens, og den påfølgende oppsigelse av kontraktene mellom Braathens og Norwegian, kunngjorde selskapet i april 2002 at de ville starte innenlandsruter som lavprisselskap. Fra 1. september 2002 endret flyselskapet profil til Norwegian.[13] og sine første lavprisruter fra Oslo til Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø. Flyparken besto da av syv Boeing 737-300-maskiner, med 148 seter i hvert fly. Året etter startet Norwegian sine første utenriksruter, som gikk fra Oslo til Faro, Málaga og Murcia. Den 18. desember 2003 ble Norwegian registrert på Oslo Børs og gjennomførte en emisjon som tilførte 250 millioner kroner.[14] Året etter fikk selskapet sitt første overskuddsresultat siden starten med Boeing 737-operasjoner i 2002. Selskapet hadde da totalt 11 fly i flåten.

Norwegian åpnet sin første base i utlandet i 2006, da se etablerte seg på Frédéric Chopin lufthavn i Warszawa i Polen. Denne basen skulle bestå av to Boeing 737 og betjene ruter til senstral-Europa og Skandinavia.[15] Basen ble lagt ned i 2010, på grunn av manglende lønnsomhet. I 2007 kjøpte Norwegian opp selskapet flyNordic fra finske Finnair og ble dermed det største lavprisflyselskapet i Skandinavia. De overtok også en base på Arlanda lufthavn utenfor Stockholm. Som betaling for aksjene FlyNordic, fikk Finnair en 5 % eierandel i Norwegian.[16] FlyNordic skiftet i 2008 navn til Norwegian.se.

Selskapet kunngjorde 29. oktober 2008 at det ville ta over deler av rutene det konkursrammede flyselskapet Sterling hadde betjent. Det ble kunngjort av Norwegian at 10 av selskapets fly vil bli basert på Københavns lufthavn, og totalt 11 nye ruter ut fra København ble kunngjort.[17]

I januar 2009 inngikk Norwegian sin desidert største avtale med StatoilHydro.[18] I oktober 2009 kunngjorde Norwegian at selskapet også ville satse på interkontinentale flyvninger med lavpris. Først ute er ruter til New York og Bangkok. I november 2010 inngikk Norwegian leasingavtale med det amerikanske leasingselskapet ILFC om to stk Boeing 787-8 fly for levering høsten 2012 til langdistanserutene.[19]

I januar 2011 ble det kunngjort at Norwegian ville lansere trådløst Internett ombord i sine fly. Den 6. april 2011 ble det opplyst i en børsmelding at Norwegian har skrevet en LOI (Letter of Intent) med Rolls-Royce plc om levering av motorer, alt vedlikehold, reservedeler og servicepakke «TotalCare» for 18 Rolls-Royce Trent 1000 motorer for inntil ni stk Boeing 787-fly.[20] Den 26. mai 2011 opplyste selskapet i en pressemelding at det hadde inngått avtale med Icelandair om rett til å kjøpe tre stk Boeing 787-8 som Icelandair har i bestilling hos Boeing. To av flyene leveres første halvår 2013, og det tredje i begynnelsen av 2015.[21]

Den 25. januar 2012 offentliggjorde Norwegian en pressemelding om en bestilling på 222 fly til en verdi av 127 milliarder kroner fra produsentene Boeing og Airbus med opsjoner på 150 ytterligere fly. Avtalen innebærer kjøp av 22 fly av typen Boeing 737-800 og 100 fly av typen Boeing 737 MAX 8 samt 100 fly av typen Airbus A320neo. Opsjonene er fordelt på 100 stk Boeing 737 MAX og 50 stk Airbus A320neo.[22][23][24]

Datterselskap[rediger | rediger kilde]

Diamanten, Norwegians hovedkontor på Fornebu. Tidligere Braathens hovedkontor.

Den 24. april 2007 annonserte Norwegian via sine nettsider at det hadde inngått avtale om kjøp av FlyNordic. Oppkjøpet skjedde i løpet av mai og juni 2007 og ble godkjent av norske konkurransemyndigheter den 31. juli 2007.[25]

Finnair fikk 5 % av aksjene i Norwegian som betaling for FlyNordic.

4. mai 2007 annonserte Norwegian en satsning innen bank med BankNorwegian, som er et heleid datterselskap av Norwegian Finans Holdning. 19. september samme år fikk Norwegian konsesjon til å drive bank. Banken ble lansert i oktober. 17. oktober ble de planlagte synergiene kjent da Norwegian annonserte sitt nye kombinerte kreditt- og bonuskort «Norwegian Reward».

Norwegian Long Haul AS er et heleid norsk datterselskap til Norwegian Air Shuttle ASA. Dette selskapet opererer Norwegians flåte av langdistansefly på vegne av morselskapet, som står for salg og markedsføring av de interkontinentale rutene til Asia og Nord-Amerika. På grunn av politiske krav til bemanning, blir langdistanseflåten til Norwegian registrert i Irland.

Norwegian Air Norway ble opprettet i 2013, og de skandinaviske pilotene ble overført til dette selsapet.[26] I 2015 ble det opprettet tre nye datterselskaper til Norwegian Air Norway, et for hver av de tre landene.[27]

Andre datterselskap er «Call Norwegian» og Norwegian Air Shuttle Polska Sp, men disse har enten ingen aktivitet eller er under avvikling.[28]

Flyflåte[rediger | rediger kilde]

Norwegians flyflåte består i september 2017 av 145 fly; 11 av typen Boeing 787-9, 8 av typen Boeing 787-8, 117 av typen Boeing 737-800W, 6 av typen Boeing 737 MAX 8 og 3 av typen Airbus A320. Selskapet har ordre på 100 nye Boeing 737-800W-maskiner,[29] hvorav 97 er levert siden august 2009. I tillegg til dette har selskapet leaset 20 Boeing 737-800W, som ble levert i juni 2008–desember 2014. Selskapet har også 42 Boeing 787 Dreamliner i ordre[30], 20 stk er leasingfly og 22 er selveide fly.[31] Norwegian bestilte 25. januar 2012 22 Boeing 737-800, 100 Boeing 737 MAX 8 og 100 Airbus A320neo med opsjoner for ytterligere 100, respektive 50 fly av de to sistnevnte typene.[32] Senere er 10 opsjoner av 737 MAX 8 omgjort til faste bestillinger slik at det totalt er 110 i fast ordre. Av disse er 6 fly levert siden juni 2017. I juli 2016 ble 30 av Airbus A320neo bestillingene omgjort til den større typen A321LR med lenger rekkevidde.[33] I 2017 kommer Norwegian til å motta 32 nye fly i form av 17 737-800, 6 737-MAX 8 og 9 787-9[34].

I slutten av januar 2017 kunngjorde Boeing at Norwegian ville som første flyselskap motta 737-MAX 8. Flyene kommer til å brukes i første omgang på transatlantiske ruter mellom mindre byer i USA og Europa.[35]

Fly Antall Ordre Opsjoner Seter (Business/Economy) Bemerkninger Ruter
Boeing 737-800 117 3 0 186-189Y Alle fly har fabrikkmonterte winglets. Norsk innenriks, Skandinavia, Europa, Midtøsten, Nord-Afrika og ruter fra USA til Mellom-Amerika
Boeing 737 MAX 8 6 104 90 189Y Levert fra og med juni 2017. Utstyres med GE LEAP-1B motorer. Kort- og mellomdistanse inntil 5500 km.
Boeing 787-8 8 0 0 32C/259Y Levert i 2013 til 2015. Utstyrt med Rolls-Royce Trent 1000 motorer. Innredet med 2 klasser, 32 Premium + 259 Economy. Langdistanse:

Til USA og Bangkok fra Bergen, Oslo, Stockholm, København, London Gatwick, Paris Charles de Gaulle og senere Barcelona

Boeing 787-9 11 23 10 35C/309Y - 44C/294Y Leveres 2016 til 2020. Utstyres med Rolls-Royce Trent 1000-TEN motorer. Langdistanse inntil 13000 km.
Airbus A320neo 3 67 50 186 Leveres fra og med desember 2016. Utstyres med Pratt & Whitney PW1100G Geared Turbofan (GTF) motorer. 12 fly er utleid til HK Express i Hong Kong. Kort- og mellomdistanse inntil 5500 km.
Airbus A321LR 0 30 0 220Y Leveres i perioden 2019 - 2021 Mellomdistanse inntil 6500 km
Sum 145 227 150

Tidligere historisk flåte[rediger | rediger kilde]

Fly Antall Introdusert Faset ut Bemerkninger
Boeing 737-300 28 2002 2015 Utgjorde ryggraden i flyflåten fra høsten 2002 til 2010. Gradvis utfaset 2011-2015 etter hvert som 737-800 ble innfaset.
Airbus A340-300 2 2013 2013 1. Wet lease fra HiFly 30. mai - 1. september 2013. Tidligere A6-ERQ Emirates.

2. Wet lease fra HiFly juni - oktober 2013. Tidligere 9V-SJK Singapore Airlines. Begge to ble leaset i forbindelse av venting på leveringer av nye Boeing 787.

McDonnell Douglas MD-82 5 2008 2009 FlyNordic ble kjøpt opp av Norwegian, Norwegian innhentet alle MD-80 maskinene, den siste ble tatt ut to år etter de andre
McDonnell Douglas MD-83 3 2008 2009 FlyNordic ble kjøpt opp av Norwegian, Norwegian innhentet alle MD-80 maskinene, den siste ble tatt ut to år etter de andre
Boeing 737-500 1 2002 2003 Leid inn i påvente av leveranse av 737-300
Fokker 50 7 1992 2004 Fokker 50-serien ble utfaset fra slutten av 2003, etter at lavprissatsingen startet med Boeing 737-serien.

Ulykker og hendelser[rediger | rediger kilde]

Denne listen er foreløpig ufullstendig. Om du vet mer, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den. Husk referanser.
  • 4. november 2016 En Boeing 737-800 med registrering LN-NII damp leased fra slovakiske Go2Sky skulle ta av fra Kristiansand lufthavn, Kjevik da det stoppet opp etter cirka 230 meter. Uten at Norwegians egen kabinbesetning hadde fått klarsignal valgte pilotene å ta av fra rullebanen. Flyet som skulle til Oslo lufthavn, Gardermoen skulle opprinnelig ha nådd en makshøyde på 30 000 fot, men på grunn av problemer med trykket i kabinen valgte pilotene å holde seg under 15 000 fot. Kabinbesetningen klarte ikke å få kontakt med pilotene når de hadde nådd cruisehøyde. Flyet landet på Gardermoen uten større tekniske problemer, men kabinbesetningen som angivelig skulle ha fløyet videre med pilotene valgte å forlate flyet på Gardermoen etter hendelsen. Etter hendelsen valgte Norwegian å droppe avtalen som var signert med Go2Sky etter mye kritikk i mediene.[36] [37]

Destinasjoner[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Norwegian Air Shuttles destinasjoner

Kart over Norwegians destinasjoner

Norwegian har et rutenett som dekker en rekke større flyplasser og destinasjoner i Europa, samt to i Afrika og fire i Asia. Selskapet opererer også innenriksflyvninger i Norge, Sverige og Danmark, og fra april 2011 også i Finland som en del av selskapets operasjoner fra basen i Helsingfors.

Langdistanse[rediger | rediger kilde]

Sommeren 2013 startet Norwegian flyvninger til USA og Thailand i regi av datterselskapet Norwegian Long Haul AS. De første flyvningene gikk med innleide fly da selskapets Boeing 787 var forsinket grunnet tekniske problemer. Norwegian planlegger et omfattende rutenett og mener at langdistanse lavpris er økonomisk interessant med de nye B787.[38]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c (PDF). Norwegian Air Shuttle ASA https://www.norwegian.com/globalassets/documents/annual-report/nas_annualreport_2016.pdf. Besøkt 24. april 2017. 
  2. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn BrRegNorwegian
  3. ^ Her er Europas største flyselskaper, regnet etter passasjertall Verdens Gang 9. januar 2013
  4. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Adressa
  5. ^ «Norwegian Air Shuttle på ruinene etter Busy Bee». 27. januar 1993. 
  6. ^ Valderhaug, Rune (28. januar 1993). «Nytt selskap flyr fra Bergen». Bergens Tidende. 
  7. ^ a b Larsen, Trygve (13. oktober 2000). «Vil fly selv». Dagens Næringsliv. 
  8. ^ Valderhaug, Rune (20. januar 1994). «Braathen vil ikke fly direkte Bergen Nord-Norge». s. 6. 
  9. ^ Sæthre, Lars N. (24. august 1996). «Nye aktører kjemper om Widerøe-nett». Aftenposten. s. 27. 
  10. ^ a b «Norwegian Air Shuttle kjøper Lufttransport AS». 2. juni 2000. 
  11. ^ Lillesund, Geir (15. november 2000). «Braathens fortsetter omleggingen – kutter kortruter». 
  12. ^ Larsen, Trygve (11. januar 2002). «NAS inn for landing». Dagens Næringsliv. 
  13. ^ «Directory: World Airlines». Flight International. 10. april 2007. s. 57. 
  14. ^ Notering av Norwegian Air Shuttle ASA på Oslo Børs
  15. ^ Quarterly report 3rd quarter 2006 Arkivert 27 juni 2007 hos Wayback Machine.
  16. ^ Norwegian kjøper FlyNordic E24.no, 24. april 2007.
  17. ^ Norwegian brukte 15 timer på København-planleggingen
  18. ^ Norwegian inngår avtale med StatoilHydro, pressemelding
  19. ^ Norwegian har valgt Dreamliner som langdistansefly, pressemelding (arkivert 2012-04-20)
  20. ^ Norwegian har valgt motorer til Dreamlineren, pressemelding arkivert 2011-04-11
  21. ^ Norwegian inngår avtale om kjøp av 3 Dreamlinere, pressemelding (arkivert 2012-04-20)
  22. ^ NRK.no – Norwegian kjøper fly for 127 milliarder kroner (Av Martin Herman Wiedswang Zondag. Publisert og besøkt 25. januar 2012)
  23. ^ «Historiens største flyordre i Europa: Norwegian kjøper 222 nye fly». Norwegian.no. 25. januar 2012. Besøkt 27. august 2012. 
  24. ^ «Børsmelding: Aircraft acquisition» (engelsk). Norwegian Air Shuttle ASA / Oslo Børs NewsWeb. 25. januar 2012. Besøkt 27. august 2012. 
  25. ^ Norvegian Air Shuttle – Historie (arkivert 2010-05-07)
  26. ^ DN.no (22. oktober 2013): Norwegian vil vingeklippe piloter før streik. Dagens Næringsliv.
  27. ^ Mathias Vedele, Simon Solheim og Anders Rikstad (5. mars 2015): Norwegian splitter pilotene i tre nye datterselskaper. NRK
  28. ^ Selskapsstruktur Se selskapets nettsider.
  29. ^ Norwegian kjøper ytterligere 15 nye Boeing 737-800, pressemelding
  30. ^ Norwegian utvider med ytterligere to Dreamlinere
  31. ^ Norwegian skaffer to nye Dreamlinere, pressemelding
  32. ^ «Norwegian kjøper 222 nye fly». E24. 25. januar 2012. Besøkt 25. januar 2012. 
  33. ^ Norwegian vil fly Airbus - bestiller 30 nye A321LR, pressemelding
  34. ^ Strandli, Are. «Norwegian får 32 nye fly i drift - hegnar.no» (no_NO). Besøkt 16. februar 2017. 
  35. ^ «Norwegian blir først på vingene med 737 Max». www.dn.no (norsk). Besøkt 16. februar 2017. 
  36. ^ «Incident: Go2Sky B738 at Kristiansand on Nov 4th 2016, "racing start"». avherald.com. Besøkt 16. februar 2017. 
  37. ^ «Norwegian-fly avbrot avgang», Hangar.no, 6. desember 2016
  38. ^ «Norwegian airline NAS targets budget long-haul market», artikkel fra BBC, 12. juni 2013

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Norwegians offisielle nettstedRedigere på wikidata