Auran

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 63°29′45″N 10°46′48″Ø

Sørbygda på Skatval sett fra Strindfjorden. Fra venstre: Auran, Vinge, Skjervold og Velvang.

Auran er en grend på Skatval i Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag. Mellom Auran og Strindfjorden (Trondheimsfjorden) ligger Vinge (Vinnan), og sammen med Fiskvik, Skjervold og Velvang utgjør disse grendene Sørbygda på Skatval. Auran utgjør en egen grunnkrets innenfor delområde Skatval i Stjørdal kommune, og denne hadde 112 innbyggere ved folke- og boligtellingen i 1990.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Auran var tidligere sete for en storgård med samme navn, samt Auran kirke, som hadde tilknytning til denne gården. Med tiden har gården Auran blitt delt opp i mange flere gårder. På Høgberget på Auran er det funnet rester av en relativt stor bygdeborg. I dag er berget for det meste gjengrodd av skog, men man kan tydelig se restene av bygdeborgen i form av store kampesteiner. Borgen stammer nok fra folkevandringstiden, og ble gjenoppdaget i 1970-årene.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Auran som grunnkrets 8 på kart over delområde Skatval.

Navnet kan komme av et gammelt uttrykk for grus- eller sandjord, beskrevet av Oluf Rygh som «Grus, i sær om den faste urørte Grusgrund under det øvre Jordlag» i Norske Gaardnavne. En annen forklaring, fremsatt av blant andre Olav Røkke, er at navnet kommer fra norrønt aur, med samme opphav som «øre» i eksempelvis «løsøre», og dermed sikter til gods og eiendommer.[2][3] Eldre skrivemåter av navnet har vært af Aurom (1440), Ewre (1520), Aure (1530), Øure (1590), Oure (1610), Øuer (1626), Øffre (1664) og Øfre (1723).[3]

I og med at «Auran» er en flertallsform, bøyes navnet til «Aurom» i dativ i lokal dialekt, oftest ved bruk av preposisjonen «på».

Auran er også et etternavn, med opphav fra grenda. Den 1. januar 2010 hadde 194 personer Auran som etternavn i Norge.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Folke- og boligtelling 1990: Kommunehefte 1714 Stjørdal» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 1990. 
  2. ^ Per Agnar Auran: Skatval : Vår historiske arv, bind V (2007), s. 28.
  3. ^ a b Olav Røkke: Stjørdalsboka : Gards- og slektshistorie, bind IV (1954), s. 393.
  4. ^ «Navnestatistikk». Statistisk sentralbyrå.