George Martin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
George Martin
George Martin.jpg
George Martin i 2007
Født 3. jan. 1926
London
Statsborger Storbritannia
Utmerkelse kommandør i den britiske imperieorden, Grammy Trustees Award

George Martin er musikkprodusent.

George Martin (født 3. januar 1926) benevnes noen ganger som «den femte Beatle» på grunn av sitt virke som musikkprodusent og arrangør på nær samtlige The Beatles-plater. Han er utnevnt til Knight Bachelor som anerkjennelse for sine tjenester og bidrag til musikkindustrien og populærkulturen. Han er også kommandør av Order of the British Empire. George Martin er far til Giles Martin, som også produserer musikk.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Første år[rediger | rediger kilde]

George Martin ble født i Holloway, London, England. Hans far var snekker, og han vokste opp uten musikalsk skolering, men lærte seg å spille piano på gehør. I en alder av 16 år startet han sitt eget skoleband, George Martin and His Four Tune Tellers. I årene 19431946 var han var i flyvåpenet, British Fleet Air Arm, hvor han observerte fly og steg til graden løytnant. Han ble utdannet ved høyskolen Bromley County School og tok universitetsutdannelse i musikk på Guildhall School of Music, London. Martin har vært gift to ganger, først med Sheena Chisholm i årene 1948 til 1965, siden med Judy Lockhart Smith fra 1966. Han har ialt fore barn, to med hver av sine koner.

Han ble ansatt i plateselskapet EMI i 1950, hvor han ble assistent for direktøren, ansvarlig for den klassiske avdelingen, og jobbet med jazzmusikere som Stan Getz og Judy Garland, før han ble administrerende direktør for labelet Parlophone, et underselskap av EMI i 1955. Her produserte han en serie med såkalte komiske plater med artister som Peter Ustinov, Dudley Moore, Peter Sellers og Rolf Harris.

Han har uttalt at hans største profesjonelle feiltagelse var at han ikke ga Tommy Steele platekontrakt.

The Beatles[rediger | rediger kilde]

Han hadde The Beatles til prøvespilling etter at rockegruppen var blitt avvist av plateselskapet Decca. Martin ble overbevist om gruppens potensial og ga den en kontrakt, selv om hans opprinnelige reaksjon var at «de var temmelig forferdelige». Dette ble begynnelsen på et langt samarbeid.

«Jeg fikk rollen som skolelæreren, strengere, tøffere, bedre utdannet, og The Beatles var de elevene jeg måtte forme», har han sagt.

Orkesterarrangementer[rediger | rediger kilde]

Nesten all den musikken som ble arrangert for orkester ble skrevet og dirigert av Martin i samarbeid med gruppen. Et eksempel er «Penny Lane», hvor Martin jobbet sammen med Paul McCartney med en solo for piccolotrompet. McCartney nynnet melodien og Martin skrev ned notene.

Annet arbeid[rediger | rediger kilde]

Andre av Martins bidrag er «Eleanor Rigby», hvor han arrangerte og dirigerte en dobbel strykekvartett. Selv var han svært fornøyd med strykekvartettarrangementet i «Yesterday», og hans egen favoritt er hornsoloen i «For noone».

Ved siden av sitt arbeid med The Beatles, som involverte både gruppen og de enkelte musikernes soloprosjekter, har George Martin produsert album for andre musikere, inkludert grupper fra USA. Han er også en anerkjent komponist av filmmusikk, blant annet til Beatles-filmen Yellow Submarine og James Bond-filmen Live And Let Die, hvor forøvrig Paul McCartney skrev og sang tittelmelodien.

Siste arbeid[rediger | rediger kilde]

I 1965 dannet George Martin et selskap sammen med tre andre musikkprodusenter, og fire år senere begynte byggingen av et innspillingskompleks i det sentrale London, Air Studios'.

Etter at The Beatles ble oppløst i 1970 begynte Martin å dele sin tid mellom USA og England. Han startet sitt eget firma for musikkutgivelser, George Martin Music, og spilte inn musikk med en rekke artister, bl.a. The Mahavishnu Orchestra med London Symphony Orchestra, syv album med gruppen America, to album med Jeff BeckBlow by Blow og Wired, soloalbum med Kenny Rogers, Gary Brooker (fra Procol Harum), Neil Sedaka, Jimmy Webb, UFO, Cheap Trick og Ultravox. I England produserte han to album for Paul McCartney – Tug of War og Pipes of Peace.

George Martin hadde overoppsynet med etterproduksjonen av albumet The Beatles Anthology-prosjektet i 1994 og 1995, men trakk seg tilbake da han begynte å tape hørselen. Han overlot arbeidet til komponisten og produsenten Jeff Lynne (fra ELO).

George Martin ble hedret med en plass i Rock and Roll Hall of Fame i 1999.

Han ga ut samlealbumet Love i 2006 sammen med Ringo Starr og Paul McCartney fra The Beatles. Det inneholder eldre sanger som er innspilt på nytt. Plata mottok gode kritikker.

In My Life[rediger | rediger kilde]

I 1998 utga George Martin ut CD-en In My Life. Her hadde han samlet en rekke instrumentalister, sangere, og ikke-syngende vokalister. CD-en er variasjoner over kjente Beatles-sanger:

Sangene[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]