Organisasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Organisasjon er to eller flere mennesker som arbeider sammen og utfører oppgaver for å oppnå et mer eller mindre klart definert mål. Dette vil i praksis innebære en formalisering med fordeling av sider ved arbeidet (rollefordeling/oppgavespesialisering) for at samarbeidet skal gi mest mulig effekt.

Organisasjoner fremmer medlemmene sine interesser, realiserer mål, produserer varer og tjenester, og administrerer og utøver myndighet.

Formelle organisasjoner[rediger | rediger kilde]

Organisasjonskart for den amerikanske marinen.

Formelle organisasjoner kjennetegnes av regelverk, prosedyrer og mål for den kollektive virksomheten. De formelle organisasjonene kan deles i to hovedgrupper: arbeidsorganisasjoner og frivillige organisasjoner. Arbeidsorganisasjoner er opprettet for å produsere bestemte varer eller tjenester i privat og offentlig virksomhet.[1]

Formelle organisasjoner er anerkjent av omgivelsene og/eller offentlige myndigheter som en enhet (i Norge ved oppføring i Foretaksregisteret), dessuten er retten til å tale eller inngå kontrakter på vegne av organisasjonen formalisert. Arbeidsorganisasjoner kan organiseres i forskjellig former (se Selskapsformer i Norge) og reguleres i selskapsrettens rettsregeler.

Frivillige organisasjoner[rediger | rediger kilde]

Logo til en ungdomsorganisasjon som jobber for fred.

De frivillige organisasjonene knytter sin virksomhet til bestemte religiøse, kulturelle, humanitære, idrettslige, politiske og næringsmessige interesser og verdier. Et hovedskille mellom frivillige organisasjoner går mellom ideelle organisasjoner og interesseorganisasjoner.

Det totale antallet lokalforeninger, klubber og lag blant frivillige organisasjoner i Norge anslås til 200 000. Det finnes ca. 1200 landsomfattende organisasjoner med et samlet medlemstall på mer enn én million. Organisasjon kan også være en betegnelse på aktiviteter som systematisk tar sikte på å ordne, iverksette, fremme og planlegge[1] arbeid som utføres i organisasjoner eller skaffe seg oversikt over et sakskompleks. Organisasjon er i dagligtale ofte det samme som en forening.

Uformelle organisasjoner[rediger | rediger kilde]

Organisasjoner skiller seg fra uformelle grupper som familier, klaner, vennegrupper, nabolag og gjenger ved at organisasjoners sosiale relasjoner som oftest er mer formelle og målrettede. Dette er imidlertid ikke alltid tilfelle, og av og til kan slike andre sosiale grupper fungere så målbevisst og systematisk at de vanskelig lar seg skjelne fra ordinære organisasjoner.

Når det skjelnes mellom formelle og uformelle organisasjoner blir formelle organisasjoner definert på grunnlag av offisielle hierarkier og målsetninger; mens uformelle organisasjoner er definert utfra sosial praksis og forskjellige forhandlingsformer. I en formell organisasjon er medlemskap normalt regulert i en arbeidskontrakt eller medlemskapsbetingelser.

Organisasjonsteori[rediger | rediger kilde]

Innenfor organisasjonsteorien blir organisasjon definert som «et sosialt system som er bevisst konstruert for å nå bestemte mål». Organisasjoner er med andre ord «et redskap for å realisere mål».[2] Fellestrekk ved alle organisasjoner er altså at de skal realisere bestemte mål, men hvordan de skal nå disse målene er avhengig av hvilken oppgave de har, hvilken teknologi de har til rådighet og hva målene er.

Organisasjonsforskning[rediger | rediger kilde]

Organisasjonsforskning setter søkelyset på bl.a. arbeidsdeling, samordning, styring, mål, interesser og endring i organisasjoner. Man har også studert tilsiktede og utilsiktede sosiale virkninger av ulike organisasjonstyper. Organisasjonsforskning har vært rettet mot organisasjoner i både næringsliv og offentlig forvaltning samt ideelle organisasjoner og interesseorganisasjoner. Man trekker på en rekke disipliner (statsvitenskap, sosiologi, økonomi, psykologi) og dette medfører at det er tale om et mangfoldig og sammensatt fag.

Det undervises og forskes på organisasjoner ved høyskoler, handelshøyskoler og universitet. Også ved de selvstendige forskningsinstituttene som Fafo, SNF og ISF forskes det på dette området.
Norske organisasjonsforskere er med i Nettverk for organisasjonsforskning i Norge.

Leder av organisasjoner[rediger | rediger kilde]

Den daglige lederen i en stor organisasjon eller institusjon, for eksempel i en interesseorganisasjon, kalles ofte generalsekretær. Generalsekretæren er som regel ansatt, til forskjell fra styrelederen som gjerne blir valgt på organisasjonens landsmøte. I noen politiske partier kalles denne stillingen partisekretær, som hos enkelte partier også er valgt på landsmøtet og har en mer politisk rolle. Dette er vanlig praksis hos for eksempel Arbeiderpartiet. I bedriftsorganisasjoner og offentlige etater kalles ofte den daglige lederen for direktør, disponent eller administrerende direktør. En daglig leder er dermed en fullmektig ("agent") som driver organisasjonen på oppdrag fra eier(e) eller medlemmer ("prinsipal"). Den øverste beslutningsmyndighet ligger altså hos organisasjonens øverste organ (generalforsamling, landsmøte, parlament), mens daglig leder har fått delegert beslutningsmyndighet for daglig drift.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Pax leksikon besøkt 21/08/08
  2. ^ Jacobsen Dag Ingvar og Thorsvik, Jan. 2005. Hvordan organisasjoner fungerer, 2 utgave. Fagboklaget. ISBN 82-7674-763-9

Se også[rediger | rediger kilde]

Videre lesning[rediger | rediger kilde]

  • Oversikt over norsk organisasjonsforskning: Døving, E. og Johnsen, Å. (red.). 2005. Organisasjonsteori på norsk. Fagbokforlaget. ISBN 82-450-0381-6

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

NEON nettverk for organisasjonsforskning i Norge