Dagbladet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dagbladet
Dagbladets lokaler i Havnelageret (Langkaia 1) i Oslo[1]
Dagbladets lokaler i Havnelageret (Langkaia 1) i Oslo[1]
Type Dagsavis
Format Tabloid
Grunnlagt 1869
Pris 15 kroner mandag til torsdag, 20 kroner fredag og lørdag (+ kr.5 ved dørsalg)
Eiere Aller Media
Ansvarlig redaktør John Arne Markussen
Språk norsk
Politisk Radikal/kulturradikal, sosialliberal
Opplag 80 028 (2013)
Hovedkvarter Havnelageret (Langkaia 1) Oslo[1]
Hjemmeside http://www.dagbladet.no

Dagbladet er en norsk dagsavis som utgis på bokmål, grunnlagt i 1869, i mange år kjent som den fremste, norske radikale kulturavis. Den utkommer over hele landet og har tilhold i Havnelageret (Langkaia 1) ved Operaen i Oslo.[1] Ansvarlig redaktør er John Arne Markussen. Avisen gikk over til tabloidformat i 1983. Dagbladet var i mange år Norges tredje største avis målt etter opplag, etter Aftenpostens morgenutgave og VG. I 2009 gikk Aftenpostens aftenutgave også forbi Dagbladet.

På tross av at de to avisene har forskjellig profil på enkelte områder, ansees i dag VG for å være Dagbladets hovedkonkurrent.

Den 20. juni 2013 ble det kjent at Aller Media overtar 100% eierskap i Dagbladet fra Berner Gruppen.

Nettutgave[rediger | rediger kilde]

Dagbladet.no ble den første rikdekkende nyhetsavisen som lanserte egen nettutgave, 8. mars 1995. Det er blant Norges største nettsteder, med 3,6 millioner unike brukere i måneden.[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Dagbladet 2. januar 1905.

Avisen ble grunnlagt i 1869 av Anthon Bang, med Hagbard Emanuel Berner som avisens første redaktør. Første utgave kom ut 2. januar. I Bangs subskripsjonsinnbydelse heter det:

Sitat Vi ønsker et nytt frisinnet Dagbladet i overensstemmelse med Grunnlovens ånd, et sant demokratisk blad hvor det er anledning til fritt å uttale seg uten persons anseelse – men uten personligheter – ene og alene søkende det rette i fedrelandets interesse, skrevet i en anstendig tone og i et forståelig sprog for både leg og lærd. Sitat
[3]

Historisk sett var avisen hovedorgan for partiet Venstre fra 1884. En større uavhengighet kom gradvis fra begynnelsen av 1970-tallet, før det endelige bruddet fra tilværelsen som partiorgan fulgte i 1977.[4]

Med ansettelsen av John Arne Markussen i 2011 som den sjette redaktøren fra egne rekker siden 2000, markerte avisen en fortsettelse av den redaksjonelle linjen som bremset det store opplagsfallet og den dramatiske inntektsvikten det siste tiåret. Den stø kursen som beviselig har nyttet er en fortsatt satsing på en rendyrket tabloidavis med nyheter, underholdning og nyttestoff («Dagbladet hjelper deg»). Fornyelser skal være forsiktige, og håpet settes på digital betaling på nettplater og lignende.[5]

Dagbladet under andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Dagbladet har en todelt okkupasjonshistorie under andre verdenskrig. Avisen ble utgitt frem til april 1943 mens trykkeriet og teknisk avdeling var intakt helt til krigens slutt.

Dagbladet hadde i årene før krigen vært frittalende og tydelig i sitt språk mot Hitler-Tyskland og det fascistiske Italia. Under okkupasjonen ble avisen og dens skribenter utsatt for nidkjær overvåking, sensur, pålegg, bøter og trusler.

Dagbladets redaksjon ønsket å vise at de ikke hadde endret grunnleggende holdninger selv om en politisk profilering for Venstre nå var forbudt. Avisen og dens medarbeidere dyrket derfor antydningens kunst, slik mange aviser gjorde i disse årene. Mellom linjene kunne en lese hva meningen var; f.eks. hadde Johan Borgens petiter i Dagbladet, under signaturen Mumle Gåsegg, et velutviklet kodespråk.

Sjefredaktør Einar Skavlan prøvde å motstå påbudte formuleringer i lederspalter, men ble overprøvet. Fire fra styret og en rekke medarbeidere fra redaksjonen ble arrestert, noen ble satt på Grini og andre ble sendt til konsentrasjonsleir i Tyskland.

Avisen ble forsøkt stoppet av styret flere ganger, og da det nazistiske Pressedirektoratet ville slå sammen avisene Dagbladet, Morgenbladet og Norges Handels- og Sjøfartstidende til én avis, lyktes de. Dette utløste kraftige protester. Morgenbladet og Dagbladet måtte gå inn i april 1943, og Sjøfarten fortsatte som selvstendig ukeavis.

Dagbladet hadde stiftet A/S Avistrykkeriet, og dette holdt avisens tekniske avdeling i gang fra april 1943 til 7. mai 1945. Dette selskapet utførte store trykkeoppdrag for okkupasjonsmakten, noe som skulle vise seg som en vanskelig dobbeltrolle da rettsoppgjøret kom. Siden avisens produksjonsutstyr var intakt, kunne avisen på ny gå i trykken allerede 14. mai 1945. De personlige og sivile omkostninger som denne trykkeberedskap medførte under rettsoppgjøret, for dem hadde hatt i oppdrag å holde trykkeriet parat for Dagbladets redaksjon, omtaler Arne Skouen i sine memoarer En journalists erindringer som et av de mindre stolte øyeblikk i Dagbladets historie.

Magasinet[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Dagbladet Magasinet

Dagbladet var den første av de store norske aviser som lanserte et eget feature-bilag. Dette skjedde med lørdagsbilaget Magasinet i 1999, og senere har en rekke andre større og mindre aviser fulgt etter. Blant de viktigste er VG Helg og Aftenpostens relansering av A-magasinet (som i virkeligheten var det første, norske feature-bilag gjennom et utall år, til det ble nedlagt som utidsmessig, kun få år før Dagbladet lanserte sitt Magasinet). Lørdagsutgaven av Dagbladet, med Magasinet, er den utgaven i uka som har høyest salgstall for avisen.

Fredag[rediger | rediger kilde]

Fredag var et ungdomsmagasin som kom ut hver fredag som et bilag til Dagbladet. Målgruppen var unge mellom 15 og 35 år. De viktigste stoffområdene var musikk, uteliv, film, reiseliv, mote, teknologi, spill, sex og ungdomskultur. Siste redaksjonelle leder i bilaget var Pål Nordseth. Fredag gjennomgikk en totalomfattende redesign i mars 2009, og kom med sin siste utgave fredag 30. mars 2012.

Søndagsavisen[rediger | rediger kilde]

Dagbladet overrasket andre aviser da de 26. august 1990 lanserte avisutgave på søndager og dermed kom ut på alle ukens dager. Søndag 6. desember 2009 la Dagbladet om formatet på nyhetsdelen av søndagsavisen til å være det samme som magasindelen.[6] Siste papirutgave av Dagbladets søndagsavis utkom 30. mars 2014.[7]

Tore Tønne-saken[rediger | rediger kilde]

Særlig Dagbladet ble etter Tore Tønnes selvmord i 2002 kritisert av Norsk Presseforbunds granskningskommisjon for at avisens journalistikk var for overdimensjonert, personfokusert og delvis preget av manglende presisjon og nøyaktighet. Dagbladets egen granskningskommisjon i Tønne-saken konkluderte med at «mengde, presentasjon, billedbruk og typografi var i overensstemmelse med slik Dagbladet ønsker å fremstå i en løpende nyhetssak».[8]

Schjenken-saken[rediger | rediger kilde]

I 2011 ble ambulansesjåfør Erik Schjenken tilkjent en oppreisning på en million kroner av Oslo tingrett. Dommen konkluderer med at Dagbladet trykket flere rettsstridige ærekrenkelser. Bakgrunnen for dommen er flere utsagn som sto på trykk i Dagbladet i 2007 i forbindelse med den såkalte ambulansesaken der Ali Farah ble slått ned i Sofienbergparken og ikke fikk transport i ambulanse fra stedet. Etter anke fra Dagbladet ble saken behandlet i først Borgarting lagmannsrett og deretter i Høyesterett. I Høyesterett ble Dagbladet dømt til å betale Schjenken 200 000 kr i oppreisning.[9]

Carsten Thomassen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Terrorangrepet mot Serena Hotell

Dagblad-journalisten Carsten Thomassen var en av flere norske journalister og fotografer som var med på den norske utenriksministeren Jonas Gahr Støres besøk i Afghanistan i januar 2008. Thomassen og en ansatt i Utenriksdepartementet ble skutt på av en terrorist kledd i politiuniform[10] da de kom ut av heisen på hotellet. De to norske ble fraktet videre til et tsjekkisk ISAF-feltsykehus i Kabul,[11] der Thomassen døde senere på operasjonsbordet, som følge av skuddskadene han fikk.[12]

Flytting til Havnelageret[rediger | rediger kilde]

Dagbladet.no flyttet 2. mai 2008 ut av Akersgata 49, til Havnelageret i Oslo, der nettavisens redaksjon og papirutgavens redaksjon ble samlokalisert. Resten av avisas avdelinger flyttet 13. mai 2008. Cappelen Damm overtok lokalene i Akersgata 49 i mars 2009.[1]

Teknologi i Dagbladet[rediger | rediger kilde]

Dagbladet drifter en rekke teknologiske nettsider. Nettsamfunnet Blink var stor en periode på 2000-tallet, før det ble lagt ned. Det er også to store spillnettsider i Dagbladet; PressFire.no og 123spill.no.

Politikk[rediger | rediger kilde]

I Dagbladets leder 10. september 2011, slo avisen fast sin holdning mot Fremskrittspartiet: «Helt siden Anders Langes Parti ble stiftet på Saga kino i Oslo i 1973, har denne avis vært en aktiv motstander av partiet, politikken og alt dets vesen.»[13]

Redaktører[rediger | rediger kilde]

Opplag[rediger | rediger kilde]

Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:[14]

  • 1980: 132 295
  • 1981: 140 429
  • 1982: 138 674
  • 1983: 155 337
  • 1984: 169 317
  • 1985: 175 685
  • 1986: 187 942
  • 1987: 198 937
  • 1988: 206 092
  • 1989: 214 637
  • 1990: 219 757
  • 1991: 214 925
  • 1992: 224 490
  • 1993: 227 796
  • 1994: 228 834
  • 1995: 209 421
  • 1996: 205 740
  • 1997: 204 850
  • 1998: 206 357
  • 1999: 206 969
  • 2000: 192 555
  • 2001: 193 637
  • 2002: 191 164
  • 2003: 186 136
  • 2004: 183 092
  • 2005: 162 069
  • 2006: 146 512
  • 2007: 135 611
  • 2008: 123 383
  • 2009: 105 255
  • 2010: 98 130
  • 2011: 98 989
  • 2012: 88 539[15]
  • 2013: 80 028[16]
Utviklingen i Dagbladets nettoopplag

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d (no) Dagbladet: Store tekniske problemer for Dagbladet.no, 10. mai 2008
  2. ^ TNS Gallup/Redmeasure, september 2004
  3. ^ som alle sitater – står denne «subskripsjonsinnbydelsen» i selve førsteutgaven
  4. ^ A European Informational Website: Dagbladet
  5. ^ Nipen, Kjersti: «Ny redaktør varslet digital betaling», Aftenposten 4. november. Kulturbilaget side 9
  6. ^ Her er nye Søndags-Dagbladet
  7. ^ Fryd og avsky. db.no (30. mars 2014)
  8. ^ Når de mektige blir maktesløse: Politisk skandalejournalistikk belyst gjennom Syse- og Tønne-saken i Verdens Gang og Dagbladet
  9. ^ Schjenken vant over Dagbladet i Høyesterett. vg.no (5. mars 2014)
  10. ^ Dagbladet: To nordmenn skutt på hotell i Kabul, 14. januar 2008
  11. ^ Nettavisen: Ble beordret ned på gulvet, 14. januar 2008
  12. ^ Nettavisen: Dagbladet-journalist drept, 14. januar 2008
  13. ^ Dagbladet: Her er Dagbladet-lederen Siv mener ødela for Frp, 12. september 2011
  14. ^ Aviskatalogen, tall fra nettsidene til Mediebedriftenes Landsforening
  15. ^ «Kraftig fall for løssalgsavisene», Aftenposten 19.februar 2013, besøkt 19. februar 2013
  16. ^ «Papiravisene fortsetter nedgangen», nrk.no, 25. februar 2014, besøkt 25. februar 2014

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]