Slaget på Re 1163

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For slaget på Re i 1177, se Slaget på Re
Slaget på Re 1163
Konflikt: Brødrekrigen 1155–1162
Dato 20. februar 1163
Sted Re i Ramnes, Vestfold, nordvest for Tønsberg
Resultat Seier for Erling Skakke
Stridende parter
Magnus Erlingssons kongedømme Sigurd Markusfostre som tronkrever
Kommandanter og ledere
Erling Skakke Sigurd fra Rør som jarl
Styrker
1 300 eller 1 600 mann 500 eller 600 mann
Tap
Små Sigurd jarl, en stormann og 40 «nevneverdige» menn

Slaget på Re 1163 er det første av to slagRe i Ramnes i Vestfold under borgerkrigstiden. Det er også det siste slaget i brødrekrigen. Slaget sto mellom tilhengerne av kongsemnet Håkon Herdebrei som ble ledet av jarlen Sigurd fra Rør, og de norske lendmennene som ble ledet av Erling Skakke. Herdebrei-partiet fremstod som opprørerne, og ble i løpet av slaget beseiret og deres hærfører Sigurd jarl falt. Etter nederlaget ble opprørsflokken utslettet av Erling Skakkes menn. Tronkreveren Sigurd Markusfostre flyktet etter nederlaget til Nidaros. Han ble senere fanget utenfor Bergen og halshogd i Gravdal 29. september 1163.[1]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Utfallet av Slaget ved Sekken i Romsdal i 1162 ble avgjørende for hvordan Norge i fremtiden skulle bli styrt. I dette slaget drepte Erling Skakke og hans flokk den unge kong Håkon Herdebrei. Noen av Håkons menn kom seg unna med livet i behold, deriblant Sigurd jarl som samlet en flokk høvdinger rundt Håkons bror, Sigurd Markusfostre. Tilnavnet hadde han fått fordi han var fostret opp hos Markus på Skog i Ringsaker. Sigurd Markusfostre var frillesønn etter Sigurd Munn og kunne derfor gjøre krav på kongemakt. På Opplandene hadde denne flokken et sikkert opphold, og Sigurd jarl hadde med seg mange høyt respekterte veteraner fra tidligere slag.

Men Sigurd jarl herjet i Viken for å skaffe mat til mennene sine og vikværingene samlet seg derfor mot jarlen. Folk fra Viken allierte seg med stormannen Erling Skakke som ville vinne kongedømmet for sin unge sønn Magnus. I juletiden 1163 oppholdt Erling Skakke seg i Tønsberg, og Sigurd jarl bestemte seg for å angripe. Erling Skakke hadde fått nyss om det forestående angrepet og sendte ut speidere. Samtidig forberedte styrkene hans seg på strid, og hver kveld samlet Erling sine styrker i fylkinger utenfor byen. Et angrep om natten kunne få katastrofale følger hvis kampene foregikk inne i byområdet.

Det var ingen godt utrustet hær som dro ut, for Erling Skakke hadde bare sitt eget følge med seg. Han mobiliserte derfor bymenn i Tønsberg og områdene omkring for å ha mange nok menn. De var to på hvert skjold.[2]

Sigurd jarl valgte å vente på Erling Skakkes hær på Re. Han fylket hæren på fem hundre mann på en bakke som lå mot en bru som leder til gården på Re.

Slaget[rediger | rediger kilde]

Sigurd jarl hadde samlet hæren på en høyde og hadde dermed mulighet til å angripe fienden på veien ved brua. Selv om Erling hadde flere menn, ønsket jarlen å ta opp kampen ved å utnytte terrenget. Erling Skakke ordnet hæren slik at han kunne beskyttet styrkene av ei elv. Erling Skakke skjønte at hvis de skulle ta seg over elva på den trange brua, ville deres tallmessige fordel ikke være til stor nytte.

Erling sendte rundt tusen mann forrest, og bak denne hæren sto pansrede ryttere, kanskje noen få hundrer menn. Kavaleriet skulle brukes på flankene og forstyrre og påføre motparten tap dersom troppene skulle gå i oppløsning.

Erling Skakke kommanderte hæren til å gå over elva. Den var grunn nok til å vade og de kom til den andre siden ved foten av bakken. Sigurd jarl trakk sin hær langs bakken for å angripe Erlings menn, men overtaket ble for stort, og jarlens hær ble slått og drevet inn i skogen. Rytternes rolle under slaget er ikke kjent, men kan ha vært viktig under jarlens retrett mot skogen.

Sigurd jarl falt i slaget, sammen med stormannen Jon Sveinsson og nesten 40 mann. Enda flere menn kan ha blitt felt under retretten etter slaget. Etter det korte slaget fant Erling Skakke den døende Sigurd jarl i ferd med å bli plyndret for klær og eiendeler.

Etterspillet[rediger | rediger kilde]

Konghelle lå i Båhuslen og tilhørte Norge.

Erling Skakke dro tilbake til Tønsberg, men lot menn fra hæren dra ut på leting etter rømlinger som hadde kommet seg vekk fra nederlaget på Re. De fant Eindride Unge syv dager senere og drepte ham. Sigurd Markusfostre ble våren 1163 ført av fosterfaren Markus fra Skog til Viken og videre til Konghelle. Erling Skakke fikk vite om dette, og dro over til Konghelle. Sigurd Markusfostre og hans fosterfar rømte da til Hisingen.

Det ble en del stridigheter i Båhuslen mellom Erling Skakke og de såkalte markusmennene, Markus fra Skogs følgesvenner. Dette fant sted i de første månedene av året 1163.[3] Kampene sluttet da Markus fra Skog og Sigurd Markusfostre mistet skipene i Göta älv, og de flyktet nordover til Opplandene. Etter å ha tatt landevegen nord til Trøndelag, lot Sigurd seg hylle som konge på Øretinget. Flere trøndere sluttet seg til markusmennene, som deretter utrustet flere skip.

Sigurd Markusfostres krigerflokk seilte til Møre, deretter langs Vestlandet og tok alle kongelige inntekter hvor de kom. Lendmennene i Bergen rustet ut landvern i Bergen, så markusmennene valgte å seile forbi og tilbake, Bergen var blitt for sterk for den unge kongens krigerflokk. Erling Skakke seilte først til Viken, men fikk motvind idet han skulle fortsette til Vestlandet. Markusmennene visste at Erling Skakke hadde en stor hær i Viken, og de valgte derfor å seile sørover til Bergen på nytt.

I september 1163 ble markusmennene beseiret av lendmannen Nikolas Sigurdsson. Detaljene er uklare, men Markus og Sigurd Markusfostre kom med sine skip til Skorpo på sørsiden av Korsfjorden utenfor Bergen. Men lendmennene i Bergen gikk til angrep og jaget markusmennene bort, og de erobret Markus fra Skogs skip. Etter å ha tatt livet av flere gjenværende på skipet, begynte lendmennene å lete etter Sigurd og Markus. Få dager senere fant lendmennene fra Bergen både kongsemnet Sigurd Markusfostre og hans fosterfar. De ble ført til Bergen, og ved mikkelsmess den 29. september 1163[1] ble Sigurd halshogd og fosterfaren Markus hengt.[4]

Erling Skakke i Viken fikk problemer med innbyggerne på øya Hisingen, som nektet å betale bøter for deres støtte til opprørene. Ved juletider 1163 rykket han med sin hær over isen fra Konghelle og brente ned en gård hvor hundre mann omkom. Våren 1164 ble den siste opposisjon mot Erling Skakke og hans sønn Magnus slått ned, for da ble stormenn på flukt tatt av dage.

Sted for slaget[rediger | rediger kilde]

Slaget på Re kan ha stått på jordene til Søndre Linnestad gård i dagens Re kommune.

Nøyaktig hvor i Ramnes kampene skal ha funnet sted, har lenge vært uklart. De to kildene Fagrskinna og Heimskringla stemmer ikke overens med hensyn til hvor kampen fant sted. Begge sagaene opplyser at Sigurd jarl var «oppe på Re», da Erling Skakke først fikk melding om at Sigurd var i nærheten. Men sagaene har ulik beskrivelse av hvor Sigurd og hans menn befant seg natta før Erling og hans menn møtte dem. Fagrskinna sier at de var «a Dinnduxstaðum», mens Heimskringla sier at de var på gården Ramnes.

Det finnes ikke noe gårdsnavn i Ramnes som passer med «a Dinnduxstaðum», men historikeren Peter Andreas Munch foreslo at det kunne være en forvanskning av «Linnestad». Høsten 2010 fant ei gruppe arkeologer under ledelse av Kjersti Jacobsen pilspisser og spydspisser på et jorde på gården Søndre Linnestad. Det er god grunn til å tro åstedet for «Slaget på Re» i 1163 nå er funnet.[5][6][7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]