Folkemord

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
En tilhenger full av døde mennesker. Buchenwald konsentrasjonsleir i april 1945

Folkemord (genocid) er utryddelse av mennesker fordi de tilhører en bestemt gruppe.[1]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Faksimile av side 1 av The Globe (Toronto) 26. august 26,1915.Folkemordet på armenerne var allment kjent i samtiden og inspirerte Raphael Lemkin til å definere denne form for forbrytelse som han etter holocaust ga navnet genocide.

I 1943 introduserte den polsk-jødiske juristen Raphael Lemkin begrepet folkemord, eller genocid.[2] Genos (gresk betyr familie eller stamme, cide betyr mord). Folkemord var, ifølge Lemkin, å drepe andre mennesker på grunnlag av hva de var, for eksempel trosretning, etnisk tilhørighet, seksuell legning eller kjønn, og ikke på grunn av noe de hadde gjort, som for eksempel å gjøre opprør eller revolusjon.

Etter lenge å ha vist interesse for den omdiskuterte armenia-massakren, og på hans egen tid, det jødiske holocaust, ville Lemkin skape en lov som kunne vise at systematiske drap på mennesker på grunn av rase, tro eller religion var en forbrytelse som overgikk alle andre forbrytelser en stat og dens innbyggere kunne gjøre seg skyldig i. Loven skulle forhindre slike grusomheter fra å skje igjen.

I 1948 fikk Lemkin gjennomslag for loven som en del av folkeretten i FN, og den gjelder den dag i dag. Skyldige i folkemord kunne fra nå av dømmes for en internasjonal domstol. Han[hvem?] var den første statslederen som var i retten for folkemord. Han døde før en dom ble avsagt.

I tilfeller der staten dreper deler av befolkningen i landet brukes på engelsk også betegnelsen democide, mens genocide brukes om utstrakt drap på minoriteter. Scully legger også vekt på at slike drap skjer (i regi) av statsapparatet.[3]

FNs folkemordkonvensjon[rediger | rediger kilde]

Folkemord defineres i FNs konvensjon av 9. desember 1948 om forhindring og avstraffelse av forbrytelsen folkemord (folkemordkonvensjonen) som

«en hvilken som helst av de følgende handlinger som er begått i den hensikt å ødelegge helt, eller delvis, en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe som sådan:

  • å drepe medlemmer av gruppen;
  • å forårsake alvorlig legemlig eller sjelelig skade på medlemmer av gruppen;
  • bevisst å la gruppen utsettes for levevilkår som tar sikte på å bevirke dens fysiske ødeleggelse helt eller delvis;
  • å påtvinge tiltak som tar sikte på å forhindre fødsler innen gruppen;
  • med makt å overføre barn fra gruppen til en annen gruppe.»

Hvor folkemord har forekommet[rediger | rediger kilde]

Ifølge Scully er folkemord sjeldnere jo rikere landet er. Folkemord har sjelden blitt utført av demokratiske stater og i stor utstrekning av kommunistiske regimer. Befolkningen for øvrig kan akseptere diskriminering og folkemord fordi de selv tjener på det. Gjerningsmennene kan også ha økonomiske motiver.[3] Ifølge Rummels forskning skjer folkemord av denne type stort sett bare i regi av autoritære eller totalitære regimer, mens demokratiske land sjelden eller i liten utstrekning dreper egne borgere.[4](s10)

Store folkemord[rediger | rediger kilde]

Land Periode Omfanga Merknad
Kina 1949-1987 35 600 000 kommunistisk
Sovjetunionen 1917-1987 65 000 000 av dette 10 millioner «genocide», kommunistisk
Tyskland 1933-1945 17 000 000 av dette 750 000 egne innbyggere
Kambodsja 1975-1979 2 540 000 hovedsakelig egne innbyggere, kommunistisk
Pakistan 1958-1987 3 000 000
Tyrkia 1919-1987 1 600 000

aMedregnet det Scully kaller democide.[3]

Eksempler[rediger | rediger kilde]

  • Folkemordet på herero- og namafolket i 1904-1908 i det tyske Sydvest-Afrika (dagens Nambia) ble det første folkemordet i det 20. århundre [5][6][7], hvor anslagsvis 24.000-100.000 hereroer og 10.000 namaer ble drept.[8][9][10]
  • Mellom 400 000 og 1,5 millioner armenere døde eller ble massakrert i Det osmanske riket under ledelse av Ungtyrkerne i årene 1914-1919[11][12][13][14][15] Rudolph Rummel klassifiserer folkemordet på armenerne som et av det største på 1900-tallet («lesser megamurders») i klassen under Tysklands drap på østfronten («deka-megamurders»). Ungtyrkernes regime har Rummel på listen over de 15 meste dødelig regimene på 1900-tallet. Folkemordet skjedde i ly av verdenskrigen og i slike tilfeller kan det være vanskelig å skille fra dødsfall som følge av krigshandlinger, men Rummel skriver at for armenernes tilfelle var dette lett på samme måte som massedrap på jødene under andre verdenskrig («The Holocaust during the Second World War and genocide of the Armenians during the First World War are easy cases of this separation.»)[4](s2)
  • Andre verdenskrig: Opptil 6 millioner jøder døde under holocaust, det nasjonalsosialistiske Tyskland kampanje for å fjerne jødene fra Europa i årene 1938-1945.[16]
  • Saddam Hussein startet i 1988 anfalkampanjen mot kurderne i Nord-Irak som kulminerte i gassangrepet på Halabja. Kampanjen er karakterisert som folkemord av blant andre Human Rights Watch.[17] Også Baath-regimets forfølgelse av de sjia-muslimske fayli-kurderne ble fastslått å være folkemord av det irakiske parlamentet i august 2011.[18]
    • I august 2006 ble Iraks tidligere president Saddam Hussein og flere av hans medarbeidere stilt for retten i Bagdad, anklaget for folkemord gjennom den såkalte anfal-kampanjen i 1988 mot den kurdiske befolkningen i Nord-Irak. Dødsdommen mot Hussein omfattet ikke anfal-kampanjen, men Ali Hassan al-Majid – kjent som kjemiske Ali – som var den militære lederen for anfalkampanjen ble dømt til døden. Internasjonale domstoler kan imidlertid maksimalt ilegge livstidsdommer.
  • Folkemordet i Rwanda; 800.000 tutsier og moderate hutuer ble massakrert av hutumilitser i 1994.[19]
  • Srebrenica-massakren 1995 – folkemord på muslimer i Srebrenica utført av bosnisk-serbiske styrker.[20][21]


Folkemord og etnisk rensing[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Etnisk rensing

I saken mot Milomir Stakić ved Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslaviauttalte retten at det må trekkes et klart skille mellom fysisk utslettelse av en folkegruppe og spredning av en folkegruppe - fordrivelse av en folkegruppe fra et territorium er ikke tilstrekkelig å si at det dreier seg om folkemord:[22]

Sitat...whether a particular operation described as “ethnic cleansing” amounts to genocide depends on the presence or absence of acts listed in Article II of the Genocide Convention, and of the intent to destroy the group as such. In fact, in the context of the Convention, the term “ethnic cleansing” has no legal significance of its own...Sitat

William Schabas skriver at domstolen ga en autoritativ definisjon av etnisk rensing som «tvungen flytting» eller «rendering an area ethnically homogeneous by using force or intimidation to remove persons of given groups from the area» (gjøre et område etnisk homogent ved å brukt makt, trusler eller frykt for å fjerne personer tilhørende bestemte grupper fra området).[22]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «folkemord.no – folkemord.no». www.folkemord.no. Besøkt 17. november 2018. 
  2. ^ Bruce Jenkins (2008). The Lost History of Christianity: The Thousand-Year Golden Age of the Church in the Middle East, Africa, and Asia--and How It Died. (engelsk). New York: HarperOne. ISBN ISBN 978-0-06-147280-0 Sjekk |isbn=-verdien: invalid character (hjelp). 
  3. ^ a b c Scully, G. W. (1997). Democide and genocide as rent-seeking activities. Public Choice, 93(1-2), 77-97.
  4. ^ a b Rummel, R. J. (1994). Power, genocide and mass murder. Journal of Peace Research, 31(1), 1-10.
  5. ^ Mahmood Mamdani, When Victims Become Killers: Colonialism, Nativism, and the Genocide in Rwanda, Princeton University Press, Princeton, 2001, p. 12
  6. ^ Allan D. Cooper (31. august 2006). «Reparations for the Herero Genocide: Defining the limits of international litigation». Oxford Journals African Affairs. 
  7. ^ «Remembering the Herero Rebellion». Deutsche Welle. 1. november 2004. 
  8. ^ Colonial Genocide and Reparations Claims in the 21st Century: The Socio-Legal Context of Claims under International Law by the Herero against Germany for Genocide in Namibia, 1904-1908 (PSI Reports) by Jeremy Sarkin-Hughes
  9. ^ Empire, Colony, Genocide: Conquest, Occupation and Subaltern Resistance in World History (War and Genocide) (War and Genocide) (War and Genocide) A. Dirk Moses -page 296(From Conquest to Genocide: Colonial Rule in German Southwest Africa and German East Africa. 296, (29). Dominik J. Schaller)
  10. ^ The Imperialist Imagination: German Colonialism and Its Legacy (Social History, Popular Culture, and Politics in Germany) by Sara L. Friedrichsmeyer, Sara Lennox, and Susanne M. Zantop page 87 University of Michigan Press 1999
  11. ^ http://www.britannica.com/EBchecked/topic/35323/Armenian-massacres
  12. ^ http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Frankrike-forbyr--benekte-folkemord-6726784.html
  13. ^ Carl Bialik, «Killings From 90 Years Ago Haunt Turkey in its EU Bid Arkivert 16. mai 2008 hos Wayback Machine.», The Wall Street Journal, 16. mai 2005.
  14. ^ «Folkemordet på armenerne». www.hlsenteret.no (norsk). 6. oktober 2011. Besøkt 17. november 2018. 
  15. ^ http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article1291578.ece
  16. ^ HL-senteret Arkivert 6. oktober 2008 hos Wayback Machine.
  17. ^ http://hrw.org/reports/1993/iraqanfal/ANFAL.htm
  18. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. september 2011. Besøkt 11. august 2011. 
  19. ^ hlsenteret.no: «Folkemordet i Rwanda» Arkivert 5. oktober 2008 hos Wayback Machine.
  20. ^ aftenposten.no: «Staten Serbia anklages for folkemord»
  21. ^ Hayden, R. M. (2007). Ethnic cleansing’and ‘genocide. European journal of public health, 17(6), 546-547.
  22. ^ a b Schabas, W. A. (2008). Genocide Law in a time of Transition: Recent Developments in the Law of Genocide. Rutgers Law Review, 61, 161.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Evil and Human Agency: Understanding Collective Evildoing, av Arne Johan Vetlesen, Cambridge: Cambridge University Press (2005), ISBN 0-521-85694-9
  • Folkemordenes svarte bok: Politisk massevold og systematiske menneskerettighetsbrudd i det 20.århundret, redigert av Bernt Hagtvet, Oslo: Universitetsforlaget (2008), ISBN 978-82-15-01308-4

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]