Ukulele

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ukulele

Ukulele er et strengeinstrument med fire strenger, som regel stemt G-C-E-A eller A-D-F#-B. Stemming ligger i tonehøyde en kvint over gitarens 4 strenger 1 – 4, der 4. streng er stemt en oktav opp. (a' d' f#' b') Instrumentet stammer fra Hawaii, der det ble utviklet på 1880-tallet, med påvirkning fra instrumenter fra Portugal. Ukulelen ser ut som en gitar, men er mindre og har fire strenger. Den har en lys og relativt skarp tone.

Ukulelens historie[rediger | rediger kilde]

Ukulelen stammer fra Madeira i Portugal. På 1870-tallet var Madeira rammet av sult og tørste. Da flyktet folket med skip til Hawaii. Musikeren Joao Fernandez var en av passasjerene. Han hadde en Braguinha, som han kalte det. Da Joao begynte å spille, syntes det hawaiiske folket at fingrene så ut som hoppende lopper. Hoppende lopper på hawaiisk er ukulele, derav navnet. Hawaiis daværende konge ble svært begeistret for Fernandez og ukulelen, og senere erklærte han dette som Hawaiis nye kultur-instrument. Siden det har nesten alle fra Hawaii hatt en egen ukulele, for ukuleler har heller nesten aldri vært spesielt dyre. Siden dette er ca. 130 år siden, tror folk at ukulelen er fra Hawaii. Senere, på 1900-tallet, ble ukulelen verdenskjent, og spesielt amerikanerne fikk sansen for dette 4-strengers instrumentet. Senere har ukulelen også blitt populær i de andre verdensdelene.

Ukuleler i ulike størrelser[rediger | rediger kilde]

Ukulele bygges i fire vanlige størrelser: sopran, konsert, tenor og baryton. Sopranen er den minste, vanligste og regnet som standard størrelse. Konsertmodellen, concert, har litt lengre strenge-mensur; og dermed lengre hals med flere bånd. Tenor har dertil større kropp og mer basstone. Den største, barytonen, er nærmest gitaren i tone og stemming.[1]

Type Strengenes mensur Ukulelens lengde Stemming
sopran 33 cm 53 cm a' d' f#' h'
konsert 38 cm 58 cm a' d' f#' b' eller g c' e' a'
tenor 43 cm 66 cm g' c' e' a', g c' e' a' eller d' g h e'
baryton 48 cm 76 cm d g h e'

Stemming[rediger | rediger kilde]

Vanlig standardstemming av sopran- og konsert-ukulele i Norden og Nord-Europa er D-stemningen (a' d' f#' b'). Men konsert- og tenor-ukuleler kan også stemmes med C-stemmingen, g' c' e' a'.

Spesielt er det at 4. streng er stemt en oktav over det forhold vi er vant med fra andre strenginstrumenter. Dette kan på engelsk kalles reentrant tuning. Baryton-ukulelen stemmes som gitarens fire toppstrenger: d g h e'.

I USA brukes som regel C-stemningen til både sopran, konsert og tenor. D-stemningen var den opprinnelige stemmingen på Hawaii, og mange mener at denne er den beste for sopran-ukuleler med tradisjonell liten kropp.

Ukulele i Norge[rediger | rediger kilde]

Av hjemlige artister, som tidvis også har spilt ukulele, kan nevnes: Espen Lind, Siri Nilsen, Lillebjørn Nilsen, Hilde Louise Asbjørnsen, Tony Sheehan, Morten Asklie, The Jumping Fleas, Øystein Dolmen med Knutsen & Ludvigsen, Gunnar Andersen med 3 Busserulls, Harald Heide-Steen jr., Stephan Slaaen, Anders Opdahl, Åse Kleveland og Otto Nielsen. Sveinung Hovensjø spilte cavaquinho (forløperen til ukulele) med Trio de Janeiro på 1980 og -90 tallet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]