Islom

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Islom
Foto: John Picken
Foto: John Picken
Vitenskapelig(e)
navn
:
Gavia immer
Brünnich, 1764
Norsk(e) navn: islom
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Lommer
Familie: Lomfamilien
Slekt: Gavia
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: hekker på bakken veldig nært vann
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for islom

Islom (Gavia immer) er en kystbunden dykkende sjøfugl som tilhører gruppen lommer og i hovedsak hører hjemme i den nearktiske faunaregion.[1] Arten er livskrafting (LC) ifølge IUCNs rødliste.[2]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Foto: Amy Widenhofer
Foto: Ano Lobb

Islommen er en stor og tung svømmefugl (69–91 cm; 2780–4480 g; vingespenn 127–147 cm[1]) som ligger dypt i vannet. Som hos andre lommer er fjærdrakten svært ulik til ulike årstider, og det er også påtagelige forskjeller mellom voksne og unge fugler. Nebbet er kraftig og dolkformet, hos voksne fugler i sommerdrakt er det helt svart, i alle drakter er i alle fall oversiden mørk, i motsetning til den ganske like gulnebblommen som har helt lyst nebb. I tillegg vil nebbet hos en svømmende islom vanligvis peke rett forover, mens gulnebblommens nebb er påfallende oppoverbøyd. Voksne fugler i sommerdrakt har svart hode og hals med rødt øye og et bånd av hvite lengdestriper på halsen. Ryggen er skifergrå med hvite dråpeflekker, buken skinnende hvit med svarte striper på sidene. Voksne i vinterdrakt og ungfugler har mørk gråaktig overside og hvit underside, med en ufullstendig, svart krage.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Arten hekker og er i hovedsak utbredt i Nord-Amerika (arktisk Canada og Alaska) og på det sørlige Grønland. I Europa hekker den fåtallig (100–300 par) på Island (noen overvintrer der) og sparsomt på Svalbard, tidvis også på Bjørnøya og Jan Mayen, og mer sjeldent kanskje også av og til i Finnmark. Langs nordkysten av Russland overtar den lignende arten gulnebblom.[1]

Arten overvintrer langs både øst og vestkysten av Nord-Amerika, norskekysten sør til Lindesnes, De britiske øyer og langs kysten av det kontinentale Europa sør til det sørlige Portugal og sjeldent Marokko, samt langs den nordlige spanskekysten (Katalonia) og den mest sørvestlige kysten av Frankrike i Middelhavet.[1] Langs norskekysten er den ganske vanlig om vinteren, da den kan være den tallrikeste lom-arten der.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Islommen er en fiskespiser som kan takle ganske store fisker. Omkring 55–80% av dietten består av fisk, men den spiser også krepsdyr, bløtdyr, vanninsekter, leddormer og amfibier, som frosk med mer.[1] Den kan svømme langt under vann, særlig om den forfølges, men flyr sjelden. De hekker ved fiskerike innsjøer, gjerne vegetasjonsfattige sjøer med ørret eller røye.

På hekkeplassene er den høyrøstet med et vidt spekter av lyder, blant annet en latteraktig, vibrerende lyd (tremolo), høylydt kakling og en lyd som minner om ulvehyl. Den roper mest om natten og gjerne mens den sirkler rundt i lufta over vannet den holder til på. Om vinteren er den vanligvis taus. Lommen legger reiret like i vannkanten, gjerne på en liten holme, og hunnen legger 1–3 (nesten alltid to) egg. Inkubasjonstiden er cirka 24–25 dager. Avkommet har mørrk brun dun med lys eller hvit buk. Ungene får voksen fjærdrakt etter cirka 70–77 dager. Enkelte individer kan overleve i opp mot 20 år.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f Carboneras, C., Christie, D.A. & Garcia, E.F.J. (2016). Common Loon (Gavia immer). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. Besøkt 2016-03-25
  2. ^ BirdLife International. 2012. Gavia immer. The IUCN Red List of Threatened Species 2012: e.T22697842A40155246. Besøkt 2016-03-25

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

ornitologistubbDenne ornitologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.