Romsdalen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For landskapet og fogderiet Romsdal, se Romsdal.
Panorama over nedre del av Romsdalen med Trolltindmassivet i mot og Rauma i forgrunnen. Den markerte tinden til venstre er Romsdalshornet. Åndalsnes ved fjorden i bakgrunnen til høyre.
Foto: Simo Räsänen

Romsdalen egentlig Raumas dal (av elven Rauma), er et dalføre mellom Åndalsnes/Veblungsnes i Rauma kommune i Møre og Romsdal og Lesjaskogsvatnet i Lesja kommune i Innlandet. Store deler av dalføret er trangt og går mellom høye alpine fjell hvorav flere er blant landets mest kjente. Dalbunnen stiger langsomt fra Romsdalsfjorden til tettstedet Verma. Gjennom dalen renner elva Rauma. Elven Rauma er en av de største i Møre og Romsdal, og drenerer Lesjaskogsvatnet i Innlandet - Lesjaskogsvatnet dreneres samtidig av Gudbrandsdalslågen i motsatt retning. Romsdalen løper sammen med Isterdalen like ovenfor Åndalsnes og de to elvene danner der store elvesletter og terrasser. Terrassene består av sand og grus over lag av leire.[1] Disse terrassene er trolig dannet ved at elven etter landhevingen har gravd seg gjennom de løse massene og etterlatt terrasser på 40 til 60 meter over nåværende havnivå.[2][3]

Raumabanen og E136 går begge gjennom Romsdalen. Regnet langs elven Raumas løp er dalføret omkring 60 km langt,[4][5] fra fylkesgrensen ved Stuguflåten er dalføret omkring 45 km.

Fjellpartiet Mannen ventes å rase ut i dalføret ved Horgheim.[6] Ovenfor Remmem mot Flatmark er dalbunnen full av store steinblokker.[1]

Romsdalen, Raumas dalføre, kommer ned til Romsdalsfjorden i nordvestlig retning; ved grændsen mod Kristians amt gaar dalen over til Lesje og forbinder Østland med Vestland uden at naa over furuens grændse. I den nedre del af dalen er der terrasser. Omkring Grytten kirke er flyvesandhauger, og ved Nes indesluttes elven af høie mæler. Romsdalen har mægtige fjeldvægge, vakre eiendommelig tinder, mange fosser, saa store klippeblokke som de, der ligger i denne dal er sjelden at se. Den er meget besøgt af turister, tindebestigere og kunstnere.
– Amund Helland (1911)[1]

Mellom Fossbrua og Remmem er dalbunnen vernet som del av Romsdalen landskapsvernområde, som også omfatter Vermedalen og Brøstdalen.[7][8] Fjellområdene på vestsiden, inkludert Trolltindan, ligger for en stor del innenfor Reinheimen nasjonalpark.[9] Høyfjellet rundt Isterdalen og Trollstigen ligger dels innenfor nasjonalparken, dels innenfor Trollstigen landskapsvernområde.[10]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Sidedaler[rediger | rediger kilde]

Romsdalen sett fra toppen av Romsdalshornet. Fjellene er fra venstre Venjetindan med Kvanndalstinden bak, Kalskråtinden, Olaskarstinden, Hornaksla og Lillehornet (midten), Breitinden og Trolltindan lengst til høyre
Øvre del av dalen nedenfor Verma

De viktigste sidedalene til Romsdalen regnet etter sideelver som renner ut i Rauma:

Tidligere lå vannskillet lenger nord slik at Verma og Ulvåa drenerte til Gudbrandsdalen, erosjon og kraftig utgraving flyttet vannskillet sørover slik at de to sidedalene er agnordaler med motsatt retning av hoveddalen.[11][12]

Fjelltopper[rediger | rediger kilde]

Noen kjente fjelltopper rundt hoveddalføret

Bebyggelse[rediger | rediger kilde]

Ja, her er det ikkje greit å leva. Her skulle ikkje bu anna enn geiter og engelskmenn og målarar og kunstkjennarar frå flatlandet. Og så er her no ei mengd med orm på solsida oppetter hasleholta. Her er vel ein og annen jordflekken som kunne vere ein folkeleg gardpart, men det er tørt og sandut alt til det ber ned mot fjorden. Men dei stakkars folk har klora og hengt seg inn i fjellsidene liksom ørnereir der lengst aust, for dei milene frå sjøen er det så hengjande bratt at ikkje ørna ein gong kan og byggja der. Her ligg gardane nede på botnen, og fram mot neset er det ikkje så ille, endå det er mest sandøyrar oppskylde av Rauma.
– Aasmund Olavsson Vinje (Ferdaminne frå sumaren 1860)

Ved Raumas utløp i Romsdalsfjorden ligger det gamle tettstedet Veblungsnes og sentrum med jernbanestasjonen Åndalsnes. På Veblungsnes ligger også sognekirken Grytten kirke og militærleiren Setnesmoen med HV 11 like ovenfor.[13]

Oppe i dalen ligger de små tettstedene Marstein (med Kors kirke) og Verma (med Øverdalen kirke). Øverst ved Raumas løp i Lesja kommune ligger Bjorli

Ved Brude øverst i dalen går den faste bosettingen opp til 500 moh. Ved Hellands kartlegging rundt 1900 lå de øverste gården (Brøstet og Kabben i sidedalen) på omkring 750 moh.[1]

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Raumabanen og E136 går begge gjennom Romsdalen. Raumabanen er den eneste jernbaneforbindelsen i Møre og Romsdal. E136 knytter an til E6 ved Dombås og er hovedveien mellom Østlandet og Ålesund/Molde. E136 er den eneste veiforbindelsen mellom Østlandet og Vestlandet som ikke går over skoggrensen, og er hovedvei mellom Ålesund og Østlandet.

Broer på offentlig veinett

Opprinnelig var Veblungsnes strandsted og dampbåtkai for Romsdalen og turistene gikk i land der. På slutten av 1800-tallet gikk dampskipene til Åndalsnes i stedet.[15]

Kjøre- og ridevei[rediger | rediger kilde]

Militært kart fra 1805 med elver og veier inntegnet (Romsdalshornet litt til venstre for midten er markert med mørkere farge og navn). Kartet viser fergested over Rauma ved Halsa om lag 1 km oppstrøms fra Sogge bru, bro over Istra og sluttpunkt på Veblungsnes.

Den gamle veien over Lesja og gjennom Romsdalen var trolig en viktig vei for bøndene i Nord-Gudbrandsdalene og fjellbygdene rundt, blant annet for tilgang til havet og handelsvaren salt. Den var også en viktig handelsvei først til kaupangen på Veøya i Romsdalsfjorden deretter til Romsdalsmarkedet ved munningen av dalen. På Lesja var det fra 1660 også jernverk som solgte produkter på Romsdalsmarkedet. Veien opp Romsdalen og over Lesja var også møringenes letteste vei til Østlandet, den går bare opp i 600 m høyde og gjennom sammenhengende bygdelag.[16]

Før jernbanen ble bygget gjennom Gudbrandsdalen ble hele strekningen Åndalsnes/Veblungsnes-Lillehammer på slutten av 1800-tallet betjent med diligenser.[17] Veien gjennom Romsdalen var opprinnelig en rideveg eller kløvsti som omkring 1800 ble utvidet til kjørevei (4 m bred). I 1822 ble den postvei mellom Tofte (Dovre) og Veblungsnes (det daværende sentrum), og i 1825 klassifisert som hovedvei.[18] Torvik oppgir at det skal ha vært bygget kjørbare veistrekninger i Romsdalen på 1700-tallet.[16] Omkring 1820 ble det opprettet skyssvesen med stasjoner på Veblungsnes, Horgheim, Flatmark, Ormem (Verma) og Brude. Først i 1844 skal veien ha vært fullt kjørbare gjennom hele Romsdalen, og omkring 1850 var dette utenom veien over Filefjell til Lærdalsøra den eneste kjøreveien mellom Østlandet og Vestlandet.[19] I 1860 ble gården Næs (dagens Åndalsnes) på høyre bredd valgt som endepunkt for kjøreveien, i stedet for det gamle strandstedet og endepunkt Veblungsnes. Begrunnelsen for Åndalsnes fremfor Veblungsnes som endepunkt var at Åndalsnes ga bedre mulighet for forbindelse via Isfjorden og Åfarnes til Molde, at Åndalsnes hadde bedre havne og dessuten at Åndalsnes var bedre egnet for et fremtidig byanlegg. I 1869 ble veien forbi Bjørnekleiva øverst i dalen lagt i to slyng fra gården Kleiva til fylkesgrensen, hårnålssvingene inngikk i riksveien til 1961.[16] I 1946 ble veien gjennom Romsdalen knyttet til sammenhengende kjørevei langs Romsdalsfjorden til Ålesund.

Bøndene hadde i eldre tider plikt til å skysse embetsmenn på reise. Postgang og turisme førte på 1800-tallet til større trafikk. Veblungsnes ble etterhvert et viktig knutepunkt for omstigning mellom land- og sjøtransport. Fra 1816 var det faste skysstasjoner i dalen. Mellom Veblungsnes og Dombås var det åtte skysstasjoner, av disse var fire i Romsdalen: Horgheim, Flatmark, Ormheim (tok over for Kylling og Brude) og Stuguflåten. Skysstasjonens bygning på Ormheim ble ødelagt av jordras i 1926. Stuguflåten er en gammel stasjon midt mellom Veblungsnes og Dombås. Etter åpningen av Raumabanen og økende bruk av bil fikk skysstasjonene en mindre rolle.[20]

Jernbane[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Raumabanen

Kylling bru på Raumabanen
Foto: Halvard Hatlen
Raumabanen og E136 nederst i Romsdalen (mellom Åk og Mjelva) med Romsdalshornet og Venjetindan bak.

Byggingen av Raumabanen tok til i 1912 og ble banen åpnet for trafikk fra Dombås til Åndalsnes 29. november 1924. Fra 1924 fram til 1970-årene var Raumabanen hovedkommunikasjonsåren for person- og posttrafikk mellom Møre og Romsdal og hovedstaden. Fra Åndalsnes var det bussforbindelse til Ålesund, Molde og Kristiansund til og fra hver avgang og ankomst. Fra 1891 til Raumabanen åpnet var dampskipsforbindelsen mellom Mørebyene til Trondheim og Rørosbanen den viktigste forbindelsen til Østlandet.[16] På Raumabanen er det flere store brokonstruksjoner blant annet Kylling bru ved Verma.

Telegraf[rediger | rediger kilde]

Da telegrafen ble bygget ut omkring 1860 fikk Mørebyene tilknytning til linjen Oslo-Trondheim i Dovre.[21] Forbindelsen gikk via Veblungsnes og gjennom Romsdalen til Dovre. Ved siden av forbindelsen mellom Gjøvik og Lærdalsøra var dette i 1863 den eneste forbindelsen over fjellet mellom øst og vest (Stavanger og Bergen hadde også forbindelse med Oslo rundt Sørlandskysten).[22]

Båter[rediger | rediger kilde]

I eldre tider var det få eller ingen broer over elven Rauma. Elven ble mange steder krysset med «eikjer», stor flatbunnede båter egnet både for folk og husdyr. Elveisen ble brukt til transport både på langs og på tvers. Tidligere var det flere gangbroer (hengebroer), i 1997 var det tre igjen. Årene 1813-1819 ble det anlagt en bro over hovedelven ved Devold - denne «Martnabrua» ble anlagt for adkomst til Romsdalsmarkedet som da var flyttet fra Devold til Veblungsnes.[23]

Turisme[rediger | rediger kilde]


Som fortabt hans Øie hænger
ved de vilde Klippeformer;
Hugen vokser, Sindet løftes,
og han lover lydt den Herre,
som har vendt de svundne Nætters
lange Gru til lyse Drømme,
som har formet onde Vætters
vilde Færd til Billedpragt.


– Theodor Caspari (om Romsdalen)

Turisttrafikken og laksefisket i elven Rauma ble etterhvert viktig på 1800-tallet, særlig velstående briter. For eksempel kjøpte general William Bromley-Davenbort gården Fiva i 1849 og sikret seg slik lakserettene til de beste 12 km av elven. Norges første golfbane skal ha blitt anlagt i 1905 ved Hølgenes hotel (senere Park hotel) av den daværende engelske innehaveren.[17] Keiser Wilhelm besøkte Romsdalen åtte ganger.[15]

Romsdalen og Romsdalsalpene er sentralt i norsk fjellklatring og bestigningen av Romsdalshornet i 1828 regnes som den første kjente fjellklatring i landet.[24] Den bratte og krevende Trollveggen er også et klassisk sted i norsk fjellklatring.[25] William Cecil Slingsby besøkt Romsdalen rundt 1875 og senere.[26] Romsdalingen Arne Randers Heen drev også klatring i området, inkludert førstebestigninger.

Historie[rediger | rediger kilde]

I 1612 marsjerte en 300 skotske leiesoldater gjennom dalen på vei til Sverige, de ble stanset nedenfor Otta i Gudbrandsdalen.

Romsdalsmarkedet var lenge et av de viktigste årlige markeder i Midt-Norge og var i 1830 det eneste offentlige markedet i Møre og Romsdal.[27] Markedsplassen var på gården Devold nederst i dalen og ble flyttet til Veblungsnes i 1820 og ble avviklet som lovpålagt institusjon i 1875. Markedet hadde årlig flere tusen besøkende fra Øvre Gudbrandsdal, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Sogn og Fjordane.

På romani kalles dalen Pánian eller Pániantemm som betyr dalen med elva.[28][29][30]

Fornminner[rediger | rediger kilde]

Ved Horgheim er det over hundre gravrøyser og spor etter gårder fra folkevandringstiden (om lag 375-800 e.Kr.). I høyfjellet finnes svært gamle innretninger for reinsjakt, blant annet dyregraver og bogesteller.[31]

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Stuguflåten (vest for Bjorli) med hotell i en høyreist sveitserstil.[32] En eldre bygning til skysstasjon i en langstrakt lavere bygning bak. Raumabanen går på motsatt side av elven mellom Bjorli og Stuguflåten bru.
Foto: Anders Beer Wilse, 1919

10. april kom de første norske soldatene til mobiliseringstedet på Setnesmoen. Møre og Romsdal var til forskjell fra Østlandet, Bergen og Trøndelag ikke besatt av tyske styrker og kunne mobilisere ufortstyrret. Omkring 3000 norske soldater var etterhvert samlet. Lokalbefolkningen, særlig i Åndalsnes, ble evakuert til nabobygdene. Det ble satt opp sykestuer på Åndalsnes ved sjøen, på Venge og Flatmark oppe i dalen. 13. april ble 800 soldater sendt med tog mot Dombås der de dagen etter kom i kamp med tyske fallskjermstyrker. Tyske fanger ble sendt ned dalen og det ble opprettet fangeleir blant annet i Isfjorden. De dagene bombingen var på det mest intense falt det omkring 400 sprengbomber og 500 brannbomber over Åndalsnes, Veblungsnes og området rundt.[20]

Tidlig i andre verdenskrig, spilte Romsdalen med Åndalsnes en viktig rolle, under felttoget i Norge 1940. Oslo, Bergen og Trondheim ble besatt umiddelbart av den tyske invasjonsstyrken, mens Åndalsnes som eneste havn med jernbane mellom Trondheim og Bergen fortsatt var ubesatt. Britiske styrker ble landsatt på Åndalsnes 12–18. april. Samtidig besatte tyske fallskjermstyrker Dombås i fem dager før Dombås ble gjenvunnet av norske styrker. Omkring 150 tyske krigsfanger ble sendt med tog til Åndalsnes og videre til Molde og Kristiansund.[33]

Norsk artilleri på Åndalsnes, ved kapitulasjonen.
Foto: Olav Tjønneland

Kvelden 18. april begynte landsettingen av den britiske 148. brigade på Åndalsnes og de opprettet leir noen kilometer opp i Romsdalen. Oppdraget var å sikre knutepunktet Dombås og hindre den tyske invasjonsstyrken å sende forsterkninger og forsyninger over Dovre til Trondheim. De første britiske soldatene ble sendt mot Dombås 19. april og fortsatte videre mot Øyer i Gudbrandsdalen for å støtte de norske forsvarsstyrkene.[33] Norges Banks gullbeholdning ble fraktet gjennom Romsdalen med jernbane. Tyske hærstyrker inntok Åndalsnes 2. og 3. mai.[34][35] Den tyske sjefen, generalen Richard Pellengahr, bodde først på Åndalsnes (Park Hotell) og flyttet deretter med sin stab inn på Fiva gård i Romsdalen. Fiva hadde lenge tilhørt den rike engelske Davenport-familien. Bildene av den norske og den engelske kongefamilien ble hengende mens Pellengahr brukte Fiva, inventaret på Fiva skal heller ikka ha blitt stjålet eller skadet.[36]

I slutten av april ble Raumabanen og biltrafikk mellom Lesja og Åndalsnes bombet av tyske fly, noen av bombeflyene kom helt fra den erobrede flyplassen i Ålborg. Norske sivile inspiserte stadig og reparerte raskt skadene på bane og vei.[33] Lesjaskogsvatnet ble også brukt som flyplass av britiske styrker.[37]

Under den siste evakueringen av Dombås 30. april ble et stort togsett med fire lokomotiv, 14 passasjervogner og en antall godsvogner sendt mot Åndalsnes om natten. På dette tidspunktet hadde den siste biltransporten forlatt Dombås mens det fortsatt var omkring 1500 britiske og en del norske soldater igjen ved Dombås stasjon, disse skulle nå evakueres med siste togavgang. Noen kilometer fra Dombås blir flere norske soldater tatt ombord og på Lesja stasjon ytterligere 425 norske soldater. Toget sporet av i et bombehull ved Lesjaverk, elleve soldater ble drept og flere skadet i ulykken, ifølge Mølmen.[37] Omkring 400 norske soldater fra toget begynte å gå til fots langs landeveien og ble ved Lesjaskog innhentet av tyske styrker og avvæpnet. Deres Krag-Jørgensen med ammunisjon skal ha blitt liggende i veigrøften i flere uker inntil de var fjernet og tatt var på av bygdefolket i Lesja-distriktet. De tyske styrkene skal heller ikke ha vist interesse for det store antallet britiske Lee-Enfield rifler ombord i det avsporede toget og disse ble også gjemt unna av bygdefolket.[36] Kynoch oppgir at toget forlot Dombås 29. april og at ulykken skjedde klokken 1 natt til 1. mai (etter at toget hadde blitt stående hele dagen på grunn av skinnebrudd lenger sør).[33] De friskeste britiske soldatene fra det avsporede toget nådde Verma formiddagen 1. mai der de søkte tilflukt i vendetunnelen der det også var et intakt togsett i beredskap. En liten avdeling britiske soldater kom opp fra Åndalsnes[37] og oppholdt den tyske fremrykningen (ifølge Kynoch var dette en avdeling marinesoldater som allerede befant seg ved Verma hvor de holdt vakt ved kraftverket).[33] Togsettet fra vendetunnelen med soldater ombord kjørte til Åndalsnes i mørket kvelden 1. mai og ble evakuert fra Åndalsnes samme natt. Avsporingen ved Lesjaverk forsinket evakueringen med ett døgn.[37] En del britiske soldater fulgte store deler av jernbanelinjen til fots da de trakk seg tilbake fra Dombås mot Åndalsnes. De siste britiske soldatene forlot Øvre Romsdal i lastebiler.[33]

I forbindelse med tyske bombing av flystripen på Lesjaskogsvatnet var det luftkamper med britene og ett av de tyske flyene nødlandet i elven Rauma ved Fiva gård i Romsdalen. Flystripen på Lesjaskogsvatnet ble oppgitt dagen etter at den var tatt i bruk og de fem brukbare fly ble 26. april flyttet til Setnesmoen leir ved Veblungsnes.[36]

Ministrene Anders Rasmus Frihagen, Trygve Lie, Birger Ljungberg og Oscar Torp ankomt Åndalsnes 18. april. Kongen og kronprinsen reiste gjennom Romsdalen til Åndalsnes kvelden 22. april. Kongen reiste fra Åndalsnes til Molde 23. april.[38] Utenriksdepartementets stab var samtidig flyttet til Stuguflåten.[39]

På Stuguflåten ved fylkesgrensa ble det avholdt statsråd 22. april der blant annet Nortraship ble opprettet.[40]

Gården Ner-Hole i Romsdalen brukte okkupasjonsmakten som militærleir. Der var det også russiske krigsfanger.[41]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Bebyggelse[rediger | rediger kilde]

Landskap[rediger | rediger kilde]

Romsdalen i kunst[rediger | rediger kilde]

  • Thomas Fearnley: «Romsdalshorn» (fra boken Norge fremstillet i Tegninger, av P. Chr. Asbjørnsen, utgitt av Chr. Tønsberg (1848) foto: Nasjonalbiblioteket
    Thomas Fearnley: «Romsdalshorn» (fra boken Norge fremstillet i Tegninger, av P. Chr. Asbjørnsen, utgitt av Chr. Tønsberg (1848) foto: Nasjonalbiblioteket
  • «Trolltindene» av I.C. Dahl 1823
    «Trolltindene» av I.C. Dahl 1823
  • Thomas Fearnley: «From Romsdal» (1836, henger i Bergen kunstmuseum)
    Thomas Fearnley: «From Romsdal» (1836, henger i Bergen kunstmuseum)
  • Johan Fredrik Eckersberg: «Romsdalshorn i Rauma» (1865)
    Johan Fredrik Eckersberg: «Romsdalshorn i Rauma» (1865)
  • Johan Fredrik Eckersberg: «Horgheim i Romsdal» (1857)
    Johan Fredrik Eckersberg: «Horgheim i Romsdal» (1857)
  • Fra Nordiska taflor av ukjent forfatter (utgitt av Albert Bonnier, 1865)
    Fra Nordiska taflor av ukjent forfatter (utgitt av Albert Bonnier, 1865)
  • Slettafossen (fra Nordiska taflor)
    Slettafossen (fra Nordiska taflor)

Historiske foto[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Helland, Amund (1911). Topografisk-statisisk beskrivelse over Romsdals amt. Oslo: Achehoug. 
  2. ^ Holtedahl, Olaf (1931). Hvordan landet vårt blev til: en oversikt over Norges geologi. Oslo: Cappelen. 
  3. ^ Nordvestlandets fjellverden: fotturer i Møre og Romsdal. Gyldendal/Moestue. 1990. ISBN 8205190682. 
  4. ^ «Rauma – elv». Store norske leksikon. Besøkt 30. januar 2016. 
  5. ^ «Romsdalen – Store norske leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 30. januar 2016. 
  6. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. februar 2015. Besøkt 19. februar 2015. 
  7. ^ http://faktaark.naturbase.no/Vern?id=VV00002447
  8. ^ https://lovdata.no/dokument/MV/forskrift/2006-11-24-1303
  9. ^ http://faktaark.naturbase.no/Vern?id=VV00002446
  10. ^ http://faktaark.naturbase.no/Vern?id=VV00002445
  11. ^ «Naturbase | Romsdalen». faktaark.naturbase.no. Besøkt 30. januar 2016. 
  12. ^ «agnordaler – Store norske leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 30. januar 2016. 
  13. ^ «HV11 skal bestå». Romsdals Budstikke. 27. desember 2012. s. 15. 
  14. ^ Torvik, Inge mfl: Samfunn og ferdsel. Molde: Møre og Romsdal fylkesbåtar, 2000.
  15. ^ a b Caspari, Theodor (1933). Fra Rauma til Rhinen: reiseskildringer og kulturbilleder fra gamle dager. Oslo: Nasjonalforl. 
  16. ^ a b c d Torvik, Arne Inge (2000): Om samferdsel i Møre og Romsdal. Del II: Samfunn og ferdsel. Utgitt av MRF, Molde.
  17. ^ a b Setnes, Johan (1995): Turisttrafikken i Møre og Romsdal gjennom 100 år. 1847-1947. Molde: Romsdal sogelag.
  18. ^ Statens vegvesen (2001): Vegminner i Møre og Romsdal. Utgitt i Molde.
  19. ^ Skarra, Nils (1977): «Vegtransport». I D. Bjørnland (red.): Innenlands samferdsel i Norge siden 1800. Oslo: Grøndahl.
  20. ^ a b Ei bok om Rauma. Utgitt av Rauma kommune, 1990.
  21. ^ http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Telegraf_til_L%C3%A6rdal_i_1858
  22. ^ Thorolf Rafto: Telegrafverkets historie 1855-1955. Bergen: John Grieg
  23. ^ Normann, Andreas: Langs Raumavassdraget i kulturminneåret. Utgitt av Rauma kommune, 1997.
  24. ^ «fjellklatring – Store norske leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 30. januar 2016. 
  25. ^ «Trollveggen – Store norske leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 30. januar 2016. 
  26. ^ Slingsby, W.C.: Norge den nordlige arena. Skisser fra tindebestigninger og oppdagerferder i norsk natur mellom 1872 og 1921. Oslo: Grøndahl Dreyer, 1998.
  27. ^ Bjørnland, Dag (1977): Innenlands samferdsel i Norge siden 1800. Oslo: Grøndahl.
  28. ^ Karlsen, Ludvig (1993). Romani-folkets ordbok. [Kløfta]: ES grafisk. ISBN 8299236312. 
  29. ^ Rolf Theils artikkel om norsk romani. I Gulbrand Alhaug og Aud-Kirsti Pedersen (red.): Namn i det fleirspråklege Noreg. Novus forlag. Oslo, 2015. ISBN 978-82-7099-775-6
  30. ^ «Norsk Romani Ordbok». tekstlab.uio.no. Besøkt 24. august 2021. 
  31. ^ Setnes, Roe (1980). Romsdalen. Rauma/Ulvåa på vektskåla. Møre og Ronsdal naturvern. s. 22–26. 
  32. ^ Avis, Evy Kavli, Åndalsnes (21. februar 2021). «(+) Dette er hotellets 120 år gamle historie - og nå skal det restaureres». rbnett.no (norsk). Besøkt 20. februar 2024. 
  33. ^ a b c d e f Kynoch, J.H. (1995). Nakne soldater. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203220622. 
  34. ^ http://www.andalsnes-avis.no/frapapir/article207701.ece Arkivert 26. august 2017 hos Wayback Machine. (avisartikkel basert på boka 1940 av Rolf Larsen)
  35. ^ Åndalsnes Arkivert 24. februar 2014 hos Wayback Machine. i Norsk Krigsleksikon 1940-1945, J. W. Cappelen Forlag A/S, oppslag 6. mai 2014.
  36. ^ a b c Øystein Mølmen: Krigen 1940-45. Lesjaskog, 1996.
  37. ^ a b c d Øystein Mølmen: Raumabanen/Romsdalen, Lesja og Dovre. Kamphandlingene i april 1940. Lesjaskog: Raumabanens kulturlag, 1999.
  38. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 19. februar 2015. Besøkt 19. februar 2015. 
  39. ^ Norges Bank: Thore Boyes beretning om gulltransporten Arkivert 19. februar 2015 hos Wayback Machine.
  40. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 16. april 2014. Besøkt 16. april 2014. 
  41. ^ http://digitaltfortalt.no/things/ner-hole-i-romsdalen-med-spor-fra-andre/H-DF/DF.3540

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Romsdalen&oldid=24285352»