Rørosbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Rørosbanen
Håmålvoll stoppested.jpg
Forbi Håmålvoll i Os
Info
Type Stamlinje
System Enkeltsporet uelektrifisert bane
Utgangsstasjon Hamar stasjon
Endestasjon Støren stasjon
Antall stasjoner 28
Drift
Åpnet 13. oktober 1877
Eier Jernbaneverket
Operatør(er) NSB
Type trafikk Passasjerer og gods
Teknisk
Lengde 348 km
Største stigning ø 15 ‰ (Løten-Elverum)
max. 16? ‰ (km 386,296 ved Os)
Broer 223
Tunneler 6
Planoverganger 476

Rørosbanen er i dag betegnelsen på den 384 km lange jernbanen som går mellom Hamar og Støren via Røros. Rørosbanen ble ble bygd etappevis i perioden 186277 og offisielt åpnet 13. oktober 1877. Den er Norges første stambane, det vil si en bane som forbinder to landsdeler. Da banen ble åpnet brukte man navnet «Rørosbanen» for hele banestrekningen mellom Hamar og Trondheim. Banen ble derfor uoffisielt også kalt «Trondhjemsbanen».

Rørosbanen er i dag tilknyttet Dovrebanen både ved Hamar og ved Støren, og Solørbanen ved Elverum. Høyeste punkt er 670 moh., ved Harborg (mellom Glåmos og Rugldalen). Banen er ikke elektrifisert, men mange arbeider for at dette skal skje i løpet av neste periode for Nasjonal transportplan, 2018-2029.[1]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Den opprinnelige Rørosbanen besto av flere banestrekninger[2], vedtatt som selvstendige økonomiske enheter:

Rørosbanen ble bygget som smalsporet (1067 mm) bane, som var det vanlige i Norge på denne tiden. Den ble ombygget til normalspor (1435 mm) etappevis mellom 1917 og 1941.

Dovrebanen ble åpnet i 1921, og etablerte dermed en ny stambane mellom Trøndelag og Østlandet. Siden denne var normalsporet, i motsetning til Rørosbanens smalspor, ble stambanen over Dovre straks den viktigste av disse to stambanene. Rørosbanen kom dermed litt i bakevjen,[trenger referanse] og har i alle år etter 1921 ligget etter Dovrebanen i både infrastruktur og trafikk. Rørosbanen var også i en periode nedleggingstruet, men i senere[når?] år har man innsett den store nytten ved å ha alternative jernbanestrekninger mellom landsdelene.

På 1950-tallet var det på tale å etablere en mellomriksbane mellom Røros og Hede i Härjedalen, men disse planene ble oppgitt i 1953 da svenskene ikke ville forlenge Hedebanan til Funäsdalen (stasjonen stod ferdig). I 1966 ble persontrafikken på Hedebanan lagt ned. I 2013 kom igjen ideen om en jernbane mellom Røros og Sveg opp, hovedsakelig for å betjene turisttrafikken.

Den 4. januar 2000 kolliderte to tog ved Åsta sør for Rena, og 19 menneskeliv gikk tapt. Se Åsta-ulykken.

Fremtidsplaner[rediger | rediger kilde]

Regjeringen og Jernbaneverket har hatt planer om fremtidige høyhastighetsbaner i Norge. Et tysk forskningsinstitutt har utført en utredning av mulige alternativ. De foreslår at den fremtidige høyhastighetlinjen Oslo-Trondheim bør gå langs Rørosbanen gjennom Østerdalen. Det er lettere å bygge her, det er mer plass i Østerdalen enn i Gudbrandsdalen. Strekningen Elverum-Tynset-Berkåk er den korteste mellom Oslo-Trondheim. Se Høyhastighetsbane i Norge samt Bane Nors utredninger[4].

Linjekart[rediger | rediger kilde]

Tegnforklaring
Vis S Sør-Trøndelag, E Hedmark
med H historikk, nei V veier, nei D driftsanlegg nei
BSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg
BSicon LSTR.svg
BSicon BHF.svg 510,37 km Støren
(1864)
66,0 moh.
BSicon STR.svg
BSicon .svgEndestasjon for Trondhjem–Størenbanen
BSicon dLSTRq.svgBSicon ABZgr.svgBSicon d.svg Dovrebanen til Dombås
BSicon WBRÜCKE.svg Gaula
(247 m)
BSicon SKRZ-Yu.svg
BSicon SKRZ-Eu.svg
BSicon eHST.svg Folstad
(1928)
BSicon eHST.svg Folstadøyen
(1918)
BSicon eHST.svg Granøyen
(1928)
BSicon eHST.svg Grytbekken
(1931)
BSicon TUNNEL2.svg Røttum
(113 m)
BSicon BUE.svg
BSicon HST.svg 498,36 km Rognes
(1876)
95,9 moh.
BSicon TUNNEL2.svg Rognes
(36 m)
BSicon TUNNEL2.svg Burru
(37 m)
BSicon eHST.svg Lilleøyen
(1928)
BSicon eHST.svg Reppe
(1928)
BSicon BHF.svg 491,34 km Kotsøy
(1890)
125,2 moh.
BSicon BUE.svg
BSicon eHST.svg Talsnes
(1929)
BSicon eBHF.svg 486,15 km Bjørgen
(1876)
BSicon eHST.svg Osøy bru
(1928)
BSicon SKRZ-Eo.svg
BSicon BHF.svg 479,91 km Singsås
(1876)
175,6 moh.
BSicon eHST.svg Hinsværkrønning
(1931)
BSicon eBHF.svg 472,01 km Reitstøa
(1877)
BSicon eHST.svg 469,71 km Almåsstøa
(1931)
BSicon eHST.svg Krokan
(1955)
BSicon HST.svg 463,77 km Langlete
(1877)
230 moh.
BSicon eHST.svg Gildseth skole
(1929)
BSicon SKRZ-Yu.svg
BSicon eHST.svg Flatberg
(1920)
BSicon SKRZ-Eo.svg
BSicon BHF.svg 453,86 km Haltdalen
(1877)
300,5 moh.
BSicon eHST.svg Ramlo
(1950)
BSicon eHST.svg Drøya
(1925)
BSicon ev-SHI2gr.svgBSicon d.svg 447,30 km Drøyliene (1876-1945)
BSicon exdTUNNEL2.svgBSicon tvSTRa-.svg
BSicon exdTUNNEL2.svgBSicon tvSTR-.svg Svølgja (1181 m)
BSicon tSTRa.svg Svølgja
(1181 m)
BSicon exdTUNNEL2.svgBSicon tvSTR-.svg
BSicon exdTUNNEL2.svgBSicon tvSTR-.svg
BSicon exdTUNNEL2.svgBSicon tvSTR-.svg
BSicon extdSTRa.svgBSicon tvSTR-.svg
BSicon tv-SHI2g+r.svgBSicon d.svg 446,30 km
BSicon tSTRe.svg
BSicon TUNNEL2.svg Stensli
(74 m)
BSicon eBHF.svg 442,59 km Stensli
(1877)
BSicon eHST.svg Almås
(1951)
BSicon HST.svg 438,03 km Ålen
(1901)
484,9 moh.
BSicon eHST.svg Graftås
(1928)
BSicon BHF.svg 432,30 km Reitan
(1877)
541,1 moh.
BSicon WBRÜCKE.svg Gaula
(99 m)
BSicon eDST.svg Storvollen
(1917)
BSicon eHST.svg Råen
(1928)
BSicon BUE.svg
BSicon eHST.svg Nesvoll
(1923)
BSicon eHST.svg Ryen
(1932)
BSicon eBHF.svg 420,45 km Rugldalen
(1877 - 2003)
663 moh.
BSicon eABZgr.svg
Arvedalslinjen (1886 - 1910)
sidelinje til Kongens Gruve
BSicon eHST.svg Ruglsjøen
(1935)
BSicon GIPl.svg
høyeste punkt
670,2 moh.
BSicon eHST.svg 416,61 km Harborg
(1913)
BSicon BUE.svg
BSicon BHF.svg 412,53 km Glåmos
(1877)
638,4 moh.
BSicon BUE.svg
BSicon WBRÜCKE.svg Glåma
(60 m)
BSicon eHST.svg Vintervoll
(1928)
BSicon SKRZ-Eu.svg
BSicon eHST.svg 406,50 km Orvos
(1879)
BSicon eHST.svg Gullikstad
(1928)
BSicon ABZgl.svg 401,81 km
industrispor, Røros kommune
BSicon eHST.svg 401,19 km Statene
(1904)
BSicon BUE.svg Stattene
BSicon BHF.svg 399,04 km Røros
(1877)
628,0 moh.
BSicon WBRÜCKE.svg Hyttelva
(20 m)
BSicon eABZg+l.svg
industrispor
BSicon WBRÜCKE.svg Håelva
(36 m)
BSicon eHST.svg 392,48 km Høsøien
(1922)
618,4 moh.
BSicon eHST.svg 389,74 km Havsjøen
(1931)
BSicon STR+GRZq.svg
BSicon eHST.svg 388,72 km Myre
(1932)
BSicon eHST.svg 387,08 km Røstfossen
(1928)
BSicon WBRÜCKE.svg Nøra
(ca. 15 m)
BSicon eHST.svg 386,03 km Nøren
(1931)
BSicon BHF.svg 384,87 km Os
(1877)
601,7 moh.
BSicon BUE.svg
30 Brutippen
BSicon eHST.svg 381,68 km Stormyra
(1958)
BSicon eHST.svg 376,85 km Håmålvoll
(1916)
595,8 moh.
BSicon eHST.svg 373,56 km Erlinesset
(1928)
BSicon BUE.svg
BSicon BHF.svg 368,14 km Tolga
(1877)
543,0 moh.
BSicon eHST.svg 364,08 km Nordre Eid
(1931)
BSicon eHST.svg 363,00 km Eid
(1879)
518,0 moh.
BSicon eHST.svg 359,75 km Lilletelneset
(1967)
BSicon BST.svg 357,56 km Telneset
(1878)
497,8 moh.
BSicon BUE.svg
BSicon eHST.svg 353,47 km Støeng
(1934)
BSicon eHST.svg 351,47 km Gotland
(1928)
BSicon eHST.svg 350,16 km Åbrua
(1938)
BSicon eABZgr.svg
sidespor til Nytrøa
BSicon SKRZ-Yo.svg
Bro over 30 Ringveien (ca. 10 m)
BSicon BHF.svg 347,21 km Tynset
(1876)
493,2 moh.
BSicon eHST.svg 344,47 km Kjæreng
(1919)
BSicon eHST.svg 342,94 km Røsta
(1913)
BSicon eHST.svg 340,19 km Måna
(1962)
BSicon .svgBSicon STR.svgBSicon KDSTa.svg Auma tømmerterminal
BSicon .svgBSicon STR.svgBSicon BUE.svg Fv681
BSicon .svgBSicon BHF.svgBSicon STR.svg 337,35 km Auma (1878) 486,9 moh.
BSicon BHF.svg 337,35 km Auma
(1878)
486,9 moh.
BSicon .svgBSicon KRWg+l.svgBSicon KRWr.svg
BSicon eHST.svg 333,11 km Tronskroken
(1952)
BSicon eHST.svg 330,90 km Vindvoll
(1952)
BSicon eHST.svg 329,20 km Brandvålslykkja
(1953)
BSicon eHST.svg 326,24 km Tronsvangen
(1952)
BSicon SKRZ-Eo.svg
BSicon BHF.svg 324,23 km Alvdal
(1877)
505,8 moh.
BSicon exKDSTaq.svgBSicon eABZg+r.svgBSicon .svg 323,56 km Synnøve Finden Meierier (sporveksel er fjernet)
BSicon ABZgl.svg 322,67 km
sidespor til Alvdal Skurlag A/L
BSicon SKRZ-Yu.svg
BSicon eHST.svg 322,65 km Nedsteby
(1957)
BSicon eHST.svg 319,30 km Nyegga
(1952)
BSicon SKRZ-Eo.svg
BSicon eHST.svg 315,97 km Engset
(1952)
BSicon eHST.svg 311,68 km Bellingmo
(1898)
476,3 moh.
BSicon eHST.svg 309,67 km Solvang
(1952)
BSicon eBHF.svg 304,46 km Barkald
(1878)
452,8 moh.
BSicon eHST.svg 299,70 km Aursjøbekken
(1952)
BSicon eHST.svg 298,50 km Aursjøbekkbrua
(1952)
BSicon eHST.svg 297,35 km Granvika
(1962)
BSicon eHST.svg 290,18 km Grasbekken
(1952)
BSicon BHF.svg 285,00 km Hanestad
(1877)
381,8 moh.
BSicon eHST.svg 280,20 km Lyngen
(1935)
BSicon SKRZ-Yo.svg
Riksvei 3.svg (ca. 15 m)
BSicon BHF.svg 271,78 km Atna
(1877)
356,7 moh.
BSicon BUE.svg
Fv633 Atneosvegen
BSicon eHST.svg 266,37 km Rådelsbekken
(1911)
BSicon eBHF.svg 261,52 km Bjørånes
(1881)
BSicon SKRZ-Eu.svg
BSicon eHST.svg 255,85 km Frøsa
(1911)
BSicon eHST.svg 250,87 km Tresa
(1935)
BSicon v-SHI2gr.svgBSicon d.svg
BSicon vDST-STR.svgBSicon d.svg 247,71 km Østerdalsbruket AS
BSicon v-SHI2g+r.svgBSicon d.svg
BSicon d.svgBSicon vSHI2gl-.svg
BSicon d.svgBSicon vSTR-KBSTe.svg 246,9 km Koppang tømmerterminal
BSicon BHF.svg 246,81 km Koppang
(1875)
352,6 moh.
BSicon BUE.svg
Fv632 Sundflovegen
BSicon BUE.svg
BSicon eHST.svg 242,35 km Østland
(1952)
BSicon TUNNEL2.svg Svea tunnel
(56 m)
BSicon BUE.svg
Fv606 Ole Evenstads veg
BSicon BHF.svg 237,50 km Stai
(1875)
263,2 moh.
BSicon eHST.svg 230,86 km Lorensstugu
(1952)
BSicon BUE.svg
Fv606 Ole Evenstads veg
BSicon HST.svg 227,68 km Evenstad
(1934)
256,5 moh.
BSicon BST.svg 223,89 km Rasta
(1882)
256,3 moh.
BSicon BUE.svg
BSicon eHST.svg 219,54 km Neta
(1952)
BSicon eHST.svg 217,24 km Kroken
(1952)
BSicon BHF.svg 213,85 km Opphus
(1876)
144,4 moh.
BSicon BUE.svg
Fv631 Opphussundet
BSicon eHST.svg 210,46 km Siljubekken
(1952)
BSicon eHST.svg 205,42 km Simenstugu
(1952)
BSicon WBRÜCKE.svg Steinvik bru over Glåma
(185 m)
BSicon BUE.svg
Fv636 Steinvikveien
BSicon HST.svg 203,80 km Steinvik
(1875)
240,6 moh.
BSicon eHST.svg 201,00 km Nordre Sætre
(1952)
BSicon BUE.svg
BSicon eHST.svg 199,74 km Hovda bru
(1952)
BSicon WBRÜCKE.svg Hovda bru
(32 m)
BSicon ABZg+r.svg 190,7 km
industrispor til Hovdmoen
BSicon BHF.svg 190,38 km Rena
(1871)
224,5 moh.
BSicon SKRZ-Eu.svg
BSicon ABZgl.svg
industrispor
BSicon eHST.svg 188,16 km Skjærodden
(1930)
BSicon eHST.svg 185,62 km Delebekk
(1953)
BSicon eBHF.svg 183,78 km Åsta
(1871)
225,7 moh.
BSicon WBRÜCKE.svg Åsta bru
(66 m)
BSicon eHST.svg 182,66 km Nygård
(1937)
BSicon eHST.svg 181,66 km Bjørnstad
(1937)
BSicon eHST.svg 178,64 km Bråten
(1937)
BSicon BHF.svg 175,78 km Rudstad
(1871)
206,0 moh.
BSicon eHST.svg 173,20 km Torgerstua
(1937)
BSicon eBHF.svg 171,28 km Øksna
(1871)
203,0 moh.
BSicon BUE.svg
Fv533 Torgerstuvegen
BSicon WBRÜCKE.svg Øksna bru
(33 m)
BSicon eHST.svg 169,60 km Sæteren
(1937)
BSicon eHST.svg 167,58 km Bjørnenga
(1953)
BSicon eHST.svg 166,00 km Vesle Grundset
(1954-1967)
BSicon eBHF.svg 164,18 km Grundset
(1862)
195,7 moh.
BSicon eABZgr.svg
Grundset grustak
BSicon eHST.svg 162,00 km Grundsetmoen
(1954-1997)
BSicon BHF.svg 158,38 km Elverum
(1862)
187,8 moh.
BSicon SKRZ-Yu.svg
Undergang Riksvei 25.svg Hamarvegen
BSicon d.svgBSicon ABZgl.svgBSicon dLSTRq.svg Solørbanen til Kongsvinger
BSicon WBRÜCKE.svg Terningåa
(31 m)
BSicon eHST.svg 155,73 km Terninga
(1954)
BSicon eHST.svg 153,03 km Midtskog
(1862)
244,0 moh.
BSicon eHST.svg 150,09 km Ebru
(1932)
BSicon eHST.svg 147,11 km Roset
(1862)
BSicon BUE.svg Roset
Fv168 Østrovegen
BSicon SKRZ-Eo.svg
Fv167 Østvangvegen
BSicon BHF.svg 143,78 km Løten
(1862)
231,7 moh.
BSicon SKRZ-Eo.svg
BSicon .svgBSicon eABZg+l.svgBSicon exKDSTeq.svg Klevfos nedlagt sidelinje
BSicon SKRZ-Eo.svg
Fv162 Løkjavegen
BSicon BST.svg 140,64 km Ådalsbruk
(1862)
196,4 moh.
BSicon SKRZ-Yo.svg
Bro over Riksvei 3.svg Kongsvegen
BSicon SKRZ-Eo.svg
Fv116 Haukstadvegen
BSicon BUE.svg Hørsand
BSicon eBHF.svg 138,72 km Hørsand
(1862)
173,5 moh.
BSicon WBRÜCKE.svg Furaelva
(22 m)
BSicon ABZgr.svg 136,40 km
sidespor til Hedmark treimpregnering
BSicon eHST.svg 136,21 km Impregneringsanstalten
(1936)
BSicon ABZgr.svg 135,73 km
sidespor til Anebyhus
BSicon BHF.svg 135,53 km Ilseng
(1862)
154,4 moh.
BSicon SKRZ-Eo.svg
Fv235 Ilsengvegen
BSicon eHST.svg 133,71 km Kveka
(1957)
BSicon SKRZ-Eu.svg
Fv124 Kvækavegen
BSicon d.svgBSicon vSTR-ENDEa.svg
BSicon d.svgBSicon vÜSTr.svg 131,62 km NKL sidespor
BSicon d.svgBSicon vSTR-KDSTe.svg NKL
BSicon BUE.svg Hjellum
Fv117 Hjellumvegen
BSicon eBHF.svg 130,91 km Hjellum
(1862)
132,6 moh.
BSicon eHST.svg 129,32 km Åker
(1862)
127,0 moh.
BSicon SKRZ-Yu.svg
Undergang Riksvei E 6.svg
BSicon dSHI2gr.svg 129,06 km
sidespor til Hedmarkens Melkeleverandørforening
BSicon WBRÜCKE.svg Flakstadelva bru
(21 m)
BSicon edKHSTa.svgBSicon vSTR-.svg Vikingskipet holdeplass (1993)
BSicon vSTR-ABZgl.svgBSicon d.svg spor til Hamar trafikkstasjon
BSicon ABZgl.svg
spor til Hamar trafikkstasjon
BSicon dSKRZ-Eu.svgBSicon dSKRZ-Eu.svgBSicon d.svg 222 Stangevegen
BSicon SKRZ-Eu.svg
222 Stangevegen
BSicon vSTR-ABZg+l.svgBSicon dLSTRq.svg Dovrebanen fra Eidsvoll
BSicon d.svgBSicon ABZg+l.svgBSicon dLSTRq.svg Dovrebanen fra Eidsvoll
BSicon v-SHI2g+r.svgBSicon d.svg
BSicon BHF.svg 126,26 km Hamar
(1878)
127,0 moh.
BSicon LSTR.svg
BSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://lmgtfy.com/?q=r%C3%B8rosbanen+elektrifiseres
  2. ^ Bjerke & Holom (2004), s. 98.
  3. ^ Bjerke & Holom (2004), s. 9.
  4. ^ Bane Nor: Utredninger

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]