Kristian Ottosen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kristian Ottosen
Født15. januar 1921
Solund
Død1. juni 2006 (85 år)
Gravlagt Vestre gravlund
Barn Gro Ottosen og Rune Ottosen
Utdannet ved Universitetet i Bergen
Beskjeftigelse Skribent
Parti Arbeiderpartiet
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Kommandør av St. Olavs Orden, Arthur Holmeslands pris for sakprosa

Kristian Ottosen (født 15. januar 1921 i Solund, død 1. juni 2006) var en norsk sakprosaforfatter, motstandsmann og senere leder for Studentsamskipnaden i Oslo.

Han flyttet som ung til Bergen, tok examen artium (1940) og var under krigen med i Theta-gruppen. I 1942 ble han arrestert og satt som Nacht und Nebel-fange i Sachsenhausen, Natzweiler-Struthof, Dachau, Ottobrunn, Vaihingen og Neuengamme.[1]

Etter krigen studerte han i Bergen og ble leder for Studentsamskipnaden i Bergen der. Fra 1950 til 1979 var han direktør og leder av Studentsamskipnaden i Oslo[2] som i 1991 etablerte Kristian Ottosen-prisen. Han var sentral i «Ottosen-komiteen» som stod bak utredningen som ledet til etablering av distriktshøgskolene (1969). Ottosen var også pådriver for etableringen av Statens lånekasse for utdanning. Han satt som styreleder i NRK 1972-1979[3] og Nationaltheatret 1981-1989.[4]

Som pensjonist skrev han rekke bøker om norske krigsfanger og fangeleirene. Han mottok «Fritt Ords honnør»-pris i 2002.

I 1994 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Studentsamskipnadens servicebygg ved Universitetet i Oslo, Kristian Ottosens hus, er oppkalt etter ham.

27. oktober 2010 hedret Studentsamskipnaden i Bergen hans innsats ved å kalle opp festplassen ved bybanestoppet på Fantoft etter ham.

Han var far til Gro Ottosen (1949) og Rune Ottosen (1950).

Bokutgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Innstilling om videreutdanning for artianere m.v. (1966–1970)
  • Forskningsbehov og formidlingsorganisasjon (1981)
  • Utdanning for oljevirksomhet (1981)
  • Investering i kunnskap: Studentøkonomi og utdanningspolitikk (1982)
  • Theta Theta: Et blad fra motstandskampens historie 1940-1945 (1983/1991)
  • Utredning om faglitteraturens stilling i Norge (1986)
  • Natt og tåke: Historien om Natzweiler-fangene (1989)
  • Liv og død; Historien om Sachsenhausen-fangene (1990)
  • Kvinneleiren: Historien om Ravensbrück-fangene (1991)
  • Festskrift for Ivar Mathisen på 70-års dagen 23.9.1991 (red., 1991)
  • Bak lås og slå: Historien om norske kvinner og menn i Hitlers fengsler og tukthus (1993)
  • I slik en natt: Historien om deportasjonen av jøder fra Norge (1994)
  • Ingen nåde: Historien om nordmenn i japansk fangenskap (1996)
  • Nasjonalhjelpen: Et lys i mørket (1997)
  • Redningen: Veien ut av fangenskapet våren 1945 (1997)
  • Den annen verdenskrig (2000)
  • Nordmenn i fangenskap 1940-1945: Alfabetisk register (red., 1995/2004)
  • Motstand, fangenskap og frihet: Endringer 1940-45 (2005)
  • Studentvelferd i vekst: Førti år i studentenes tjeneste (2005)
  • Frambus historie (2007)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lars Ditlev Hansen (29. oktober 1998). «Ottosens takk til Bernadotte». Aftenposten: 62. 
  2. ^ Aashild Sørheim Erlandsen (8. mars 1979). «-Studietid skal ikke være forsakelse». Aftenposten: 33. 
  3. ^ «Kjølv Egeland NRK-formann». Aftenposten: 12. 21. desember 1979. 
  4. ^ Line Baugstø (28. juni 1989). «Styre-skifte ved Nationaltheatret». Aftenposten: 16.