Kristian Ottosen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kristian Ottosen
Født15. januar 1921
Solund
Død1. juni 2006 (85 år)
Gravlagt Vestre gravlund
Barn Gro Ottosen og Rune Ottosen
Utdannet ved Universitetet i Bergen
Beskjeftigelse Skribent
Parti Arbeiderpartiet
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Kommandør av St. Olavs Orden, Arthur Holmeslands pris for sakprosa (1996)

Kristian Ottosen (født 15. januar 1921 i Solund, død 1. juni 2006) var en norsk sakprosaforfatter, motstandsmann og senere leder for Studentsamskipnaden i Oslo.

Han flyttet som ung til Bergen, tok examen artium (1940) og var under krigen med i Theta-gruppen. I 1942 ble han arrestert og satt som Nacht und Nebel-fange i Sachsenhausen, Natzweiler-Struthof, Dachau, Ottobrunn, Vaihingen og Neuengamme.[1]

Etter krigen studerte han i Bergen og ble leder for Studentsamskipnaden i Bergen der. Fra 1950 til 1979 var han direktør og leder av Studentsamskipnaden i Oslo[2] som i 1991 etablerte Kristian Ottosen-prisen. Han var sentral i «Ottosen-komiteen» som stod bak utredningen som ledet til etablering av distriktshøgskolene (1969). Ottosen var også pådriver for etableringen av Statens lånekasse for utdanning. Han satt som styreleder i NRK 1972-1979[3] og Nationaltheatret 1981-1989.[4]

Som pensjonist skrev han rekke bøker om norske krigsfanger og fangeleirene. Han mottok «Fritt Ords honnør»-pris i 2002.

I 1994 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Studentsamskipnadens servicebygg ved Universitetet i Oslo, Kristian Ottosens hus, er oppkalt etter ham.

27. oktober 2010 hedret Studentsamskipnaden i Bergen hans innsats ved å kalle opp festplassen ved bybanestoppet på Fantoft etter ham.

Han var far til Gro Ottosen (1949) og Rune Ottosen (1950).

Bokutgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Innstilling om videreutdanning for artianere m.v. (1966–1970)
  • Forskningsbehov og formidlingsorganisasjon (1981)
  • Utdanning for oljevirksomhet (1981)
  • Investering i kunnskap: Studentøkonomi og utdanningspolitikk (1982)
  • Theta Theta: Et blad fra motstandskampens historie 1940-1945 (1983/1991)
  • Utredning om faglitteraturens stilling i Norge (1986)
  • Natt og tåke: Historien om Natzweiler-fangene (1989)
  • Liv og død; Historien om Sachsenhausen-fangene (1990)
  • Kvinneleiren: Historien om Ravensbrück-fangene (1991)
  • Festskrift for Ivar Mathisen på 70-års dagen 23.9.1991 (red., 1991)
  • Bak lås og slå: Historien om norske kvinner og menn i Hitlers fengsler og tukthus (1993)
  • I slik en natt: Historien om deportasjonen av jøder fra Norge (1994)
  • Ingen nåde: Historien om nordmenn i japansk fangenskap (1996)
  • Nasjonalhjelpen: Et lys i mørket (1997)
  • Redningen: Veien ut av fangenskapet våren 1945 (1997)
  • Den annen verdenskrig (2000)
  • Nordmenn i fangenskap 1940-1945: Alfabetisk register (red., 1995/2004)
  • Motstand, fangenskap og frihet: Endringer 1940-45 (2005)
  • Studentvelferd i vekst: Førti år i studentenes tjeneste (2005)
  • Frambus historie (2007)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lars Ditlev Hansen (29. oktober 1998). «Ottosens takk til Bernadotte». Aftenposten: 62. 
  2. ^ Aashild Sørheim Erlandsen (8. mars 1979). «-Studietid skal ikke være forsakelse». Aftenposten: 33. 
  3. ^ «Kjølv Egeland NRK-formann». Aftenposten: 12. 21. desember 1979. 
  4. ^ Line Baugstø (28. juni 1989). «Styre-skifte ved Nationaltheatret». Aftenposten: 16.