Sven Sømme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sven Sømme
Født19. november 1904
Ringsaker
Død1961
Molde
Søsken Iacob Sømme
Beskjeftigelse Zoolog
Nasjonalitet Norge

Sven Sømme (født 19. november 1904[1] i Ringsaker,[2] død 2. desember 1961 på Tøndergård ved Molde[3]) var en norsk biolog, zoolog, fiskeriinspektør og lakseforsker. Sømme var aktiv under andre verdenskrig i den norske etterretningsorganisasjonen XU. Han ble avslørt og arrestert da han fotograferte et tysk torpedobatteri på Otrøya. Han smatt unna fangevokteren på Åndalsnes og gikk til fots over fjellet til Sverige.[4] Han var leder for fiskeriforskningen fra 1945,[5] og inspektør for ferskvannsfisket fra 1946 til 1952.[3]

Han var sønn av Jacob Dybwad Sømme og Helene Sofie Sørensen. Faren var overlege ved Mesnali sanatorium (som han hadde vært med å etablere[6]) og senere tuberkuloselege i Molde, der Sømme dels vokste opp.[7] Sømme tok realartium i Molde i 1923 , ble cand.real. innenfor zoologi i 1932 (på 1920-tallet hadde han et studieopphold i England) og tok doktorgrad i 1936. Han ble gift med Olaug Mathisen i 1932.[8][9] Søsteren Ingerid var gift med Sigval Bergesen d.y..[10] Broren Iacob D. Sømme ble henrettet på Trandum i mars 1944.[6][11] Ingerid flyktet til Sverige da Iacob ble arrestert, mens broren Knut flyktet til Sverige i august 1944.[12]

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Sømme ble oppdaget da han fotograferte tyske torpedobatteri på Klauset (til høyre) ved Midfjorden.

I august 1940 ble han tilsatt som styrer på Statens Fiskarfagskole, Aukra.[11] Størstedelen av øya Gossa ble brukt til flyplass av tyske styrker og det var opp mot 2000 soldater, 850 krigsfanger, 1500 utskrevne nordmenn og 600 sivile i tillegg til 1200 fastboende. Flyplassen skulle etter planen ha tre rullebaner i stjerneform og bli en av de største i landet.[13] Skolen ble okkupert som tysk hovedkvarter på øya Gossen, og fiskerfagskolen måtte flytte til Midsund sommeren 1941.[11] Der ble Sømme i august 1941 vervet som fylkesleder for etterretningsorganisasjonen XU av E3,[14] Edvard K. Barth i sentralledelsen. Sømme lærte å skjule meldinger bak frimerker og med usynlig skrift, og han fikk et Leica-kamera med telelinse og fotograferte i smug gjennom et knapphull i frakken. På sjøen var han alltid klar til å slippe kameraet i vannet dersom han ble stanset for kontroll.[7] Samtidig som Sven Sømme begynte oppbygging av et omfattende agentnett på deler av Nordmøre og Sunnmøre samt alle kommuner i Romsdal startet han utgivelse av den hemmelige avisen Q-posten[15] i strid med XUs retningslinjer for mostandsarbeid.[trenger referanse] Mot slutten av 1941 hadde Sømme fått et agentnett på vel 60 personer på Møre-kysten og i Romsdalen,[16][14] og i 1944 hadde han ledelsen for rundt 80 hemmelige etterretningsagenter. Han var trolig den av XU-lederne som sendte størst antall meldinger som havnet i Forsvarets Overkommndos kontor FOII i London.[trenger referanse]

For å beskytte innseilingen til Molde og Åndalsnes anla okkupasjonsmakten stillinger på hver side av Otrøya, først ved Julsundet (mai 1940) og deretter på Klauset ved Midjforden. Ved Julsundet var det både kanoner (fra den tyske båten «Albatros» som ble skadet ved Horten i aprildagene) og torpedobatteri.[17]

Påsken 1944 gikk på han ski mellom Gudbrandsdalen og Atnsjøen for blant annet å bli bedre kjent i området i tilfelle han måtte flykte til Sverige.[7]

Arrestasjon[rediger | rediger kilde]

Sømme stakk av fra fangetransporten da rutebåten lå til kai ved Åndalsnes (foto fra etterkrigstiden)

XUs plan var at Sømme skulle organisere etterretningsarbeidet på Romsdalskysten. Etter at to agenter var avslørt i 1942 og sendt i konsentrasjonsleir gikk ikke Sømme i dekning slik planen var. Sømme begrenset etter dette virksomheten til ytre Romsdal. Sømme spesialiserte seg på fotografering. De militære anleggene hadde en sikkerhetssone på 400 meter som gjorde fotografering vanskelig, men soldatene så gjennom fingrene med småbåter som trafikkerte strekningene mellom Molde og øyene utenfor. Sømme gjorde seg ærend til Gossa og kranglet med tyskerne om inventar fra skolen de hadde rekvirert. Han hadde også fotografert torpedobatteriet på Klauset på Otrøya.[4] Kvelden 18. juni 1944 gikk han opp i lia ovenfor torpedobatteriet ved Klauset for å ta bilder fra ovenfra. Sømme ble oppdaget og han rakk å gjemme kameraet under en stein. Han ble sluppet fri etter et kort forhør, og forberedte umiddelbar flukt med båt over Nordsjøen fordi han regnet med at kameraet raskt ville bli funnet.[18][19] Da han ville rømme med båt ble innhentet og arrestert.[11][20] Han hadde så vidt lagt fra land da tyske soldater løsnet skudd i retning den lille båten og han overga se straks. På nytt prøvde han å snakke seg ut av situasjonen.[18]

Flukt[rediger | rediger kilde]

Utsikt mot Erstaddalen (bak gården midt i bildet) i Isfjorden der Sømme lå i dekning til han fikk hjelp av Arne Randers Heen til å ta seg over fjellene i bakgrunnen til Eikesdalen.

Han måtte regne med dødsdom - han regnet med en hurtig dom ved en militær domstol i stedet for langvarig forhør og tortur dersom han ble overlatt til Gestapo. Sømme ble sendt med båt og væpnet vakt til Molde og gjennom hovedgaten der. Det ble kjent både i Midsund og i Molde at han var arrestert.[21] Han ble sendt i håndjern og fulgt av væpnet vakt i rutebåten «Hankø» fra Molde til toget på Åndalsnes der han skulle bli sendt videre til Østlandet. Sømme stakk (20. juni[22]) av på Åndalsnes fra vakten som hadde sovnet på rutebåten. Vakten sovnet trolig etter at han hadde blitt skjenket full[23] eller stuerten hadde hatt sovemedisin i ølet hans for å hjelpe Sømme.[24] Ifølge Sømmes egen beretning hadde to drukket øl sammen i lugaren. Vakten hadde tatt av ham håndjernene så han kunne ligge bekvemt i lugaren. Tyske styrker gjennomførte et grundig søk i bebyggelsen på Åndalsnes etter flukten.[25]

Sømme tok seg mot Isfjorden og vandret rundt i Venjedalen under Romsdalshorn og Venjetind før han kom inn i Erstaddalen og fikk hjelp og skjulested. Der byttet han de lave skoene med fjellstøvler.[26] Sømme tilbrakte en uke i skjul før Arne Randers Heen dukket opp med ski og ryggsekk. Med hjelp av Heen og et par andre fjellvante kom han seg over det bratte fjellet til Eikesdalen. Fjellførerne fulgte med ned de stupbratte fjellsidene sør for Mardalsfossen til bebyggelsen i dalen før de returnerte til Isfjorden. På Finset fikk han utrustning og mat til den lange turen videre. Bonden på Finset hjalp ham gjennom det vanskelige terrenget øverst i Eikesdalen. Sømme gikk uten ski over høyfjellet til Atna i Østerdalen og videre til Sverige. Det var fortsatt dyp snø i høyfjellet da han flyktet østover fra Isfjorden. Han kom til Sverige etter 40 dager på flukt med etterlysning i hele landet.[24] Flukten gikk langs Aura opp Eikesdalen langs Aursjøen. Ifølge egen beretning fikk han vite at tyske soldater et par dager tidligere hadde kjørt opp til Aursjøen på utkikk etter ham. Fra Aursjøen krysset han Dovreplatået i nærheten av Fokstua stasjon og i retning Grimsdalshytta og videre mot Atnsjøen. Sømme lå med hjelp av venner en periode i dekning ved Atnsjøen og fikk der besøk av blant andre vennen Werner Werenskiold som var på ferie med familien i området. Ekteparet Werenskiold bisto med formidling av beskjeder. Broren Knud kom også til Atndalen. En kurer kom fra Molde med nyheter, penger og falskt identitetskort og pass for grenseboer. Planen om å hente ut Sømme med sjøfly på Atnsjøen var teknisk mulig å gjennomføre, men ble avvist av hovedkvarteret i England fordi de ville sette annen virksomhet i området i fare. Fra Atnsjøen gikk han til fots og krysset Glomma, Rendalen og Femundselva med hjelp fra bønder. En grenselos viste vei nesten til grensen øst for Engerdal.[27] Sømme tok også med seg etterretningsmateriell og melding fra Heen til Stockholm.[11] Høsten 1944 fløy Sømme til Storbritannia for å slutte seg til eksilregjeringens administrasjon.[7]

Atnsjøen ved Rondane i det området der Sømme lå skjult i skogen i juli 1944 i påvente av mulighet for flukt til Sverige.

Hans bror Knud hjalp ham med grenselos deler av strekningen fra Atna til til Sverige. En student hadde da syklet fra Molde med et falsk pass utstedt av en hjelpsom og pålitelig betjent på politikontoret. På svensk side traff han kona Olaug, broren Knud med familie og søstra Ingrid. Hun flyktet til Sverige i 1942 og organiserte hjelpesendinger for skolemåltid i norske byer. Olaug var varslet da Sven ble arrestert, fikk hjelp av grenselos og Knud rodde fra Hvaler til Sverige med familien etter å ha hjulpet Sven.[trenger referanse]

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Fra Sverige reiste han til Storbritannia og kom tilbake til Norge med samme båt som kong Haakon. Senere giftet han seg på nytt med en engelsk kvinne og barna vokste dels opp i England etter at faren døde.[23]

Sømme etterlot seg et manuskript på engelsk om hendelsene under andre verdenskrig.[3] Dette ble oversatt til norsk med tittelen En biolog på flukt. Sømmes datter fant et stort arkiv etter Sømme i Devonshire, England, da hun gikk gjennom morens (Sømmes enke) etterlatte eiendeler.[28][14] Saken ble da slått opp i britisk presse.[29][30][31] Gjenstandene ble levert til Hjemmefrontmuseet. Etter krigen var Sømme først inspektør for ferskvannsfiskeriene i Norge, og etter at han giftet seg med Primrose Tozer flyttet de til Molde.Derfra drev han utstrakt forskning i de fleste større norske lakseelver, og Sømme regnes for å være den som knekte laksekoden.Ved hjelp av merking på utvandrende smolt og gjenfangst av merkene kunne han bevise at laks kom tilbake til fødeelven for å gyte.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dybwad, Bertram (1911). Familien Dybwad med sidegrene. Christiania. 
  2. ^ https://snl.no/Sven_Sømme
  3. ^ a b c Molde og Romsdals turistforening: 75 år 1889-1964. Molde: Turistforeningen. 1964. 
  4. ^ a b Krigsår og fredsfeiring. Aukra: [Aukra sogenemd]. 1995. 
  5. ^ Fiskeforskning i hundre år. Nationen, 26. juni 2012
  6. ^ a b Hestmark, Geir (29. september 2014). «Iacob D Sømme». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 29. januar 2018. 
  7. ^ a b c d Sømme (2005)
  8. ^ Sømme (2005) s. 8
  9. ^ Norges filologer og realister. Stavanger: Dreyer. 1933. 
  10. ^ Thowsen, Atle (29. desember 2013). «Sigval Bergesen - 1». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 29. januar 2018. 
  11. ^ a b c d e Krigsminne frå Midsund. [Midsund]: [Midsund sogenemnd]. 1995. 
  12. ^ Sømme (2005) s. 7-8
  13. ^ Flatmark, Jan Olav (2000). Bak fiendens linjer: Møre og Romsdal under tysk okkupasjon 1940-1945. [Ålesund]: Nytt i ukas forl. ISBN 8291024049. 
  14. ^ a b c XU-stasjoner under Sømme høsten 1941. Romsdals Budstikk, 24. desember 2016, 47.
  15. ^ Luihn, Hans (1999). Den frie hemmelige pressen i Norge under okkupasjonen 1940-45: en fortellende bibliografi. Oslo: Nasjonalbiblioteket. ISBN 8279650105. 
  16. ^ Winstad, Asbjørn: HEMMELEG ETTERRETNINGSARBEID FOR XU i Nord-Gudbrandsdalen. Vigga, 22. desember 2016, s.38
  17. ^ Harnes, Per Arnt og Brit Sundsbø: Ergan kystfort - en avdeling av Romsdalsmuseet. Romsdalsmuseet årbok 2007. Utgitt i Molde av Stiftelsen Romsdalsmuseet.
  18. ^ a b Sømme (2005)
  19. ^ Sæter, Einar (1995). XU: i hemmeleg teneste 1940-1945. [Oslo]: Samlaget. ISBN 8252145353. 
  20. ^ «Fant farens spionarkiv fra krigen». Aftenposten. 4. april 2013. Besøkt 19. august 2017. 
  21. ^ Sømme (2005)
  22. ^ Bolstad, Jakob (1995). Krigsdager og okkupasjonsår i Molde og Romsdal: dagboksnotater fra aprildagene 1940 og okkupasjonstiden. Molde: Romsdal sogelag. ISBN 8290169469. 
  23. ^ a b Flyktet fra tyskerne med lånte sko. Romsdals Budstikke, 27. desember 2008, s. 31.
  24. ^ a b Gjelstenli, Iver (1988). Arne Randers Heen. Oslo: Samlaget. ISBN 8252132723. 
  25. ^ Sømme (2005)
  26. ^ Sømme (2005) s. 5.
  27. ^ Sømme (2005)
  28. ^ Dette ga dødsdom. Sven Sømmes datter fant spionmateriale fra krigen. Romsdals Budstikke, 5. april 2013, s. 3.
  29. ^ http://www.rbnett.no/nyheter/article7342077.ece
  30. ^ «Incredible bravery of Norwegian spy who leapt from tree to tree to hide his tracks as he trekked 200 miles across snowy mountains while being hunted by Nazis». Mail Online. 3. april 2013. Besøkt 27. januar 2018. 
  31. ^ Burgess, Kaya (4. april 2013). «Sven Sømme: the spy who escaped through the cold». The Times (engelsk). ISSN 0140-0460. Besøkt 27. januar 2018. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]