Prosti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Prosti er i flere kirkesamfunn betegnelsen på et som regel geografisk avgrenset administrativt område. Et prosti er en enhet innen et bispedømme og ledes av en prost. Betegnelsene kan variere fra trossamfunn til trossamfunn, og det varierer også hvor vide reelle fullmakter en prost utøver innad i prostiet.

Den norske kirke[rediger | rediger kilde]

I Den norske kirke er landets elleve bispedømmer delt i 107 prostier. Det prostiet som omfatter bispedømmets domkirke, kalles et domprosti; det er således elleve domprostier i Norge. Det er rundt ti prostier i hvert bispedømme. Døvemenighetene i hele landet utgjør et prosti under Oslo bispedømme.

Prosten eller domprosten er den øverste geistlige leder i et prosti. Proster i Den norske kirke ble utnevnt av Kongen i statsråd inntil grunnlovsendringen av 21. mai 2012.

Det finnes også et ikke-territorielt avgrenset prosti, det som omfatter feltpresttjenesten. Prosten for feltprestkorpset holder til på Akershus festning, og er under tilsyn av Oslo biskop.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Prostiene (norrønt: prófastdæmi) ble neppe vanlig i Norge før etter 1273. Før reformasjonen var prosten biskopens fremste tjenestemann i lokalforvaltningen. Han kunne være en verdslig person. Etter reformasjonen ble han en rent geistlig person som fungerte som mellomledd mellom biskopen og det øvrige presteskapet. Rundt 1665 var det 43 prostier i Norge. Det siste århundret har antall prostier ligget på mellom 80 og 100. Siden 1973 er prosteembetet lagt til et bestemt soknekall og søkes samtidig med sokneprestembetet.

Se også[rediger | rediger kilde]