Kylling bru

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 62°20′17″N 8°3′34″Ø

Kylling bru
Kylling bru
Kylling bru sett fra utkikksplassen

Type: Steinhvelvbro
Sted: Verma, Romsdalen
Åpnet: 1923
Strekning: Raumabanen
Lengde: 76 m
Høyde: 59,3 m
Krysser: Rauma
Materiale: stein

Kylling bru er den lengste brua etter Jora bruRaumabanen, jernbanen mellom Dombås og Åndalsnes. Den ligger ved gården Kylling på Verma i Romsdalen og krysser elva Rauma. Den er blant de mest kjente norske jernbanebruer og er et av de største enkeltstående byggverk på Raumabanen.[1] Det er den største steinbroen på Raumabanen, mens Jora bru har lengre hovedspenn.[2]

Vendesystemet Kylling bru og tunneler ved Verma. Det høyeste nivået er der linjen er merket fra Dombås oppe til høyre. Den øvre slyngen går i Stavem tunnel. Kylling bru inngår i den nedre svingen med Kylling tunnel.

Brua er 76 meter lang og bygd i stein fra fjellet like ved. Steinen som er brukt er en granitt og kalles gruogranitt. Høyden over dalbunnen (elven) er 59 meter.[3] Hovedspennet er 42 meter (12 m kortere enn Jora bru), sidespennene ti og åtte meter. Det er seks sparhvelv med spenn på 3,5 m hvert. Juvet er om lag 15 m om lag 15 m over elven som er det smaleste stedet.[3][4] Regnet etter hovedspennet er det en av de lengste steinhvelvbroene i det norske jernbanenettet. Bruen er bygd i en bue, den ligger i en stor kurve (sving) på jernbanen med svingradius 275,[3] og utgjør sammen med Stavem tunnel (som også har en radius på 275 meter) et vendesystem (dobbelslyng) for at lokomotivene skal klare den stor høydeforskjellen mellom dalbunnen og Stuguflåten.[1][5] Kylling tunnels nedre åpning er like ved broen og inngår sammen med broen i den nedre slyngen i vendesystemet. Mellom Kylling bru og Kylling tunnel ble satt opp et snøoverbygg.[3]

Broen inngår i en skarp sving på Raumabanens vendesystem ved Verma, svingen er synlig på bildet.

Byggeperioden[rediger | rediger kilde]

Byggeperioden var nesten ni år, fra 1913 til 1923. De forberedende arbeidet begynte i 1913. Det skjedde ingen alvorlige ulykker under byggingen.[trenger referanse]

Høsten 1916 ble det lagt ut en hengebru over juvet, den var 35 m lang og tålte vekten av to mann med redskap.[3] Det ble bygget et stort stillas av tiløkset tømmer. Stillaset måtte tåle vekten av bruspennet. Steinen ble tatt ut fra Kylling tunnel like ved brua og fra Stavem tunnel (vendetunnelen) 3 km unna med en høydeforskjell på 49 m.[3] Steinen måtte være av god kvalitet for å tåle trykket og belastningen av jernbanen. Hver stein måtte tilpasses brukonstruksjonen. Bruen er selvbærende.[trenger referanse]

Under andre verdenskrig ble bruen minert av okkupasjonsmakten. Den var klar til å sprenges om nødvendig, men den ble spart.

Broen sett oppstrøms, fra den konkave siden, foto omkring 1949.

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilde[rediger | rediger kilde]

  • Søvik, Per Jarle, 1990. Kylling bru i Ei bok om Rauma, Rauma Kommune. s 189-190

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Østvedt, Einar (1954). De norske jernbaners historie. Oslo: [Cappelen]. 
  2. ^ Høgslund, O. (1924). Raumabanen: utgitt til banens åpning den 29. november 1924. [Oslo]: Norges statsbaner. 
  3. ^ a b c d e f Raumabana. [Åndalsnes]: Biblioteket. 1994. ISBN 8291317011. 
  4. ^ Tall fra informasjonstavlen, ved utkikksplass.
  5. ^ Langø, Karstein A. (1994). Jernbanetransport. [Oslo]: Yrkesopplæring. ISBN 8258510630. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]