Landskapsvernområde
Landskapsvernområde er områdevern av offentlig eller privat grunn som iverksettes i medhold av naturmangfoldloven. Et landskapsvernområde er den minst strenge formen for områdevern, nest etter naturreservat og nasjonalparker. Landskapsvernområdene har generelt større kulturpåvirkning enn nasjonalparkene. Landskapsvernområde omfatter egenartede natur- eller kulturlandskap og brukes blant annet for å ta vare på kulturlandskap i aktiv bruk. I landskapsvernområder skal alle kulturminner som preger eller har betydning for landskapet tas vare på.
Landskapsvern i Norge[rediger | rediger kilde]
Det skilles i Norge mellom generelle landskapsvernområder, landskapsvernområder med dyrelivsfredning, landskapsvernområder med plantelivsfredning og landskapsvernområder med både dyrelivsfredning og plantelivsfredning. Per 31. desember 2011 hadde Norge 202 landskapsvernområder med et samla areal på 17 321 km², noe som utgjør 5,35 % av landets areal.[1]
Landskapsvernområder opprettes med hjemmel i §36 i naturmangfoldsloven og vedtas ved kongelig resolusjon. Fylkesmennene er forvaltningsmyndighet for mange av landskapsvernverneområdene, imidlertid er de fleste større frittstående landskapsvernområder og de som er knyttet til nasjonalparker, forvaltet av nasjonalparkstyrer eller verneområdestyrer. Det er ikke tillatt å iverksette tiltak som kan skade eller forringe landskapet i slike områder. Jord- og skogbruk kan imidlertid fortsette, selv om det er bestemmelser som det må tas hensyn til.
Landskapsvernområder i Norge[rediger | rediger kilde]
- Finnmark
- Auskarnes, Brannsletta, Garsjøen, Oksevatnet, Sandfjorden, Straumen, Vassbotndalen, Stabbursdalen, Øvre Pasvik
- Nordland
- Eikefjelldalen, Gåsvatnan, Saltfjellet, Austre Tiplingan, Møysalen, Borgværet, Hysvær/Søla, Måstadfjellet, Røstøyan, Svellingsflaket, Åsvær, Favnvassdalen, Strandå/Os, Glomådeltaet, Østerdalen, Kvikkleirøyran, Sandværet, Øya/Langholmen
- Trøndelag
- Kjenstad, Skjækra, Hjerkinn/Kongsvoll/Drivdalen, Austråttlunden, Været, Gaulosen, Nedre Hassel, Trollheimen, Budalen, Endalen, Forddalen, Øyungen, Knutshø, Åmotan-Grøvudalen, Åmotsdalen, Langtjønna, Froan, Hosensand, Ledalen, Kvitsanden, Vinstradalen
- Møre og Romsdal
- Hestad, Innerdalen, Trollheimen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan-Grøvudalen, Raudøya, Romsdalen, Tafjorden-Reindaln, Trollstigen, Veøy
- Sogn og Fjordane
- Vingen, Utladalen, Stølsheimen, Nærøyfjorden, Ålfotbreen, Naustdal-Gjengedal
- Hordaland
- Skaupsjøen/Hardangerjøkulen, Berge, Sævareidberget, Stølsheimen, Fjøsanger, Nærøyfjorden, Fedjemyrane, Brandvik, Gjuvslandslia, Ølveshovda, Rambjøra, Bondhusdalen, Ænesdalen, Hattebergsdalen, Buerdalen
- Rogaland
- Lyngaland, Urådalen, Lusaheia, Vormedalsheia, Synesvarden, Førland/Sletthei, Jærstrendene, Frafjordheiane, Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane, Søndre Frøyland, Synesvarden, Dyraheio, Kvanndalen
- Vest-Agder
- Havnehagen, Kalkheia, Listastrendene, Hanangervann og Kråkenesvann, Frafjordheiane, Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane
- Aust-Agder
- Hovden, Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane, Kalvøya – Ytre Tronderøya , Raet, Hasseltangen, Auesøya, Raet (Tromlingene)
- Telemark
- Jomfruland, Møsvatn Austfjell, Dammane, Skrimfjella, Stråholmen, Brattefjell – Vindeggen, Møsvatn Austfjell – Hondle, Møsvasstangen
- Vestfold
- Øvre Rød, Bokemoa, Fritzøehus, Larvik bøkeskog, Storemyr – Fagerbakken , Bastøy
- Buskerud
- Tranby, Skaupsjøen/Hardangerjøkulen, Biliåsen, Indre Vassfaret, Vassfaret og Vidalen, Ultvedt, Hydalen, Fødalen, Djupdalen, Skrimfjella
- Oppland
- Hjerkinn/Kongsvoll/Drivdalen, Birisjølia, Østhagan, Indre Vassfaret, Vassfaret og Vidalen, Dalsida, Fokstugu, Jora, Knutshø, Dørålen, Frydalen, Finndalen Grimsdalen, Vesle Hjerkinn, Strynefjellet
- Hedmark
- Hodalen, Londalen-Ørvilldalen, Magnilldalen-Busjødalen, Vangrøftdalen-Kjurrudalen, Knutshø, Femundslia, Dørålen, Grimsdalen
- Akershus
- Kolsås/Dælivann, Semsvannet, Aurmoen, Elstad, Nordbytjernet, Djupdalen, Romerike, Svartskog
- Østfold
- Valbrekke, Søndre Jeløy, Rokke, Eldøya-Sletter, Berby, Værne kloster
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Statistisk sentralbyrå: Vernede områder, 31. desember 2011. Besøkt 4. august 2013.