Oslofjorden

Oslofjorden
Land		Norge
Del av		Skagerrak
Posisjon
Oslofjorden strekker seg fra Oslo til Langesund på Telemarkskysten, som er grensen for ytre Oslofjord. Kartet slutter sør for Færder fyr utenfor Tjøme i Vestfold
Oslofjorden 59°25′00″N 10°34′00″Ø

«Fra Oslofjorden», maleri av Hans Gude, fra 1866

Satellittfoto av Østlandet med Oslofjorden. Fra NASA – WorldWind

Luftfoto over indre Oslofjord

Foto: Chell Hill, 2010

Oslofjorden går 12 mil sørover fra Oslo. Fjorden går nordover fra Ås og Nesodden før den svinger ved Oslo og går ti mil rett sørover, ned til Tønsberg og Fredrikstad. Da brer fjorden seg i en stor og øyrik skjærgård fram til Langesund og Strömstad som markerer overgangene til sørlandskysten og den svenske vestkysten. Fra fjordens innerste krok i Bunnefjorden er det 15-16 mil til Langesund og Strömstad.

Over 40 prosent av Norges befolkning bor under 45 minutters kjøring fra Oslofjorden. Oslofjorden har Norges største trafikk av ferger og lastebåter, og er dessuten et viktig rekreasjonsområde, med båtliv, hytteliv og fiske. Oslofjordtunnelen mellom Drøbak i Frogn og Storsand i Asker åpnet i 2000. Oslofjorden går langs landskapene Akershus med Oslo, Buskerud, Vestfold, Østfold og Grenland, i de nåværende fylkene Oslo, Viken og Vestfold og Telemark. Skillet mellom Indre og Ytre Oslofjord går ved Drøbaksundet, sundet der fjorden "smalner" mellom Drøbak og Hurumlandet. Indre Oslofjord har bratte skogkledte åssider ned mot fjorden. Ytre Oslofjord har flatere svaberg ned mot vannet og flere strender. Oslofjorden har Norges høyeste helårstemperatur, 7,5 grader. Februar er kaldest med minus 1,3 grader, mens juli normalt har 17,2 grader. Øyene midtfjords er blant Norges varmeste med høye sommertemperaturer og milde vintre – dette medfører at sørlige arter som misteltein, bittergrønn og liguster i Norge kun vokser langs Oslofjorden.

Navn

Hele eller deler av fjorden ble i norrøn kalt Folda, Foldin eller Fold. Follo, Østfold og Vestfold har opphav i dette gamle ordet. Den indre delen ble i middelalderen til dels omtalt som Oslóarfjorðr. Fold var i norrøn tid generell betegnelse for bred fjord og er samme ord som slette på land. Navnet ble i middelalderen trolig brukt om ytre Oslofjord i betydningen «den brede». Viken var landet rundt Oslofjorden.

En bok med sjøkart utgitt i Amsterdam 1541 har Oslofjorden avmerket som «Soenwater». Lucas Janszoon Waghenaers sjøatlas fra 1579 omtaler fjorden som «Tsoenwater» og Oslo kalles Anslo, Anslou eller Ansloo. Johan Hanson Heitmans kart fra 1712 angir det daværende Oslo (Gamlebyen) både som Ansloo og Opsloe; og vest for Oslo er Waterland, Christiania og Biper-Vig avmerket. Heitman omtaler fjorden som Soen Water med forgreningene Bonne Fiord og Drammens Fiord. Ove Andreas Wangensteen ga i 1762 ut et kart der fjorden kalles Christiania-Fiord.

Byer

Det bor 1,6 millioner i kommunene som grenser til Oslofjorden, og ytterligere en halv million under en time unna. Fra Strömstad og svenskegrensen i øst er det i tur og orden 22 sjøfartsbyer i Oslofjorden man kan ta båten til før man entrer sørlandskysten ved Langesundsfjorden: Halden, Fredrikstad, Sarpsborg, Moss, Drøbak, Oslo, Sandvika, Drammen, Hokksund, Svelvik, Holmestrand, Horten, Åsgårdstrand, Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Stavern, Langesund, Stathelle, Brevik, Porsgrunn og Skien. Fjorden er særlig kjennetegnet av mellomstore byer. Majoriteten av Norges 12 mest folkerike tettsteder ligger ved fjorden: Oslo, Fredrikstad/Sarpsborg, Drammen, Porsgrunn/Skien, Tønsberg, Moss og Sandefjord.

En rekke mindre steder langs fjorden er også mye besøkt. Holmsbu har flere spahoteller, Larkollen har en av Norges største campingplasser, Engelsviken og Sponvika er Østfolds gamle fiskelandsbyer, Åsgårdstrand er kjent for gallerier og Melsomvik har Norges største messeanlegg.

Ferger

Oslofjorden har Norges største trafikk av ferger og lastebåter. Kystverkets sjøtrafikksentral som overvåker skipstrafikken i Oslofjorden ligger i Horten. De mest populære rutene har mer preg av cruise enn transportbehov. Det er en rekke utenlandsferger til Oslofjorden. De såkalte danskebåtene dominerer med rundt 9.300 passasjerer om dagen. Skip til Sverige og Tyskland står for rundt 6.400 passasjerer. Bilfergene til Oslo bruker 9 timer fra Frederikshavn, 17 timer fra København og 20 timer fra Kiel. Raskere utenlandsferger gjør unna turen fra Hirtshals til Larvik og Langesund på rundt 4 timer. Til Strömstad går det ferger på 2,5 timer fra Sandefjord, 2 timer fra Fredrikstad og 50 minutter fra Skjærhalden. Fergetrafikken var større før. Til Strömstad har det gått ferger fra både Sarpsborg, Moss, Horten, Tønsberg, Larvik og Langesund. Til Danmark gikk det ferger fra både Larvik, Fredrikstad og Moss. I tillegg var det fergeforbindelse fra Lysekil til Tønsberg, fra Göteborg til Brevik og fra Koster til Hvaler. Bakgrunnen for de mange utenlandsfergene var lønnsom tax-free-handel.

Innenriks dominerer båten mellom Nesoddtangen og Oslo, med over 8 000 passasjerer per dag er det Norges mest trafikkerte passasjerferge. Mest trafikkerte bilferje er fergesambandet Horten–Moss med rundt 4 000 passasjerer per dag.

I tillegg trafikkerer følgende innenlandsferger:

• Osloøyenes ferger: Tre linjer fra Rådhusbrygge 4
• Oslo-Slemmestad: Hurtigbåt vestover langs indre Oslofjord via Vollen i Asker til Slemmestad i Røyken.
• Svelvik-Verket: Ferge fra Vestfold til Buskeruds halvøy Hurum som bruker bare 3 minutter.
• Veierland-fergen: Knytter den billøse øya Veierland til fastlandet i retning både Tønsberg og Sandefjord
• Brevik-Sandøya: Fra havnebyen Brevik til Sandøya, som fortsatt har egen skole, samt andre øyer i Grenland
• Byfergene i Fredrikstad: Fra Gressvik i vest via Fredrikstad sentrum til Kråkerøy og Gamlebyen.
• Gamlebyfergen: Kontinuerlig mellom den nye og den gamle bydelen i festningsbyen Fredrikstad
• Sellebakk-Lisleby: Gratis ferge mellom to gamle arbeiderbydeler langt fra nærmeste bro over Glomma
• Hvaler-fergen: Knytter Sandøyene og Herføl til Kirkeøy, som har fastlandsforbindelse via undersjøisk tunnel
• Kosterbåtene: Fem små havner i Kosterskjærgården (ved Ytre Hvaler nasjonalpark) knyttes til Strömstad

På tvers av fjorden var forbindelsene bedre før. Selv etter årtusenskiftet har det gått ferge fra Engelsviken til Tønsberg, mens Lervik-Tønsberg var en sommerrute som gikk i 1950-årene. Fredrikstad hadde direkteforbindelse med Tønsberg fra 1904 til 1927. Med Larvik var det forbindelse fra 1938 til 1971 og enkelte mer kortlivede forbindelser med Tønsberg og Brevik i samme periode.

Luftfoto over Oslos havneområder

Foto: Chell Hill, 2010

Geologi

Verdens Ende på Tjøme med Færder fyr drøyt en halv mil i bakgrunnen.

Indre Oslofjorden er i nyere geovitenskapelig forstand ikke en fjord. Den er en graben som er kommet i kontakt med havet og dermed blitt en del av det. Denne graben dannet oslofeltet ved at hele landmassen fra midtre Mjøsa til Langesund sank ned for flere hundre millioner år siden og la store deler av det sentrale Østlandet under vann. En full innføring av Oslofjordens geologi, er en innføring i jordens geologiske histrorie, men noen hovedtrekk av den geologiske utviklingen er som følgende:

1. For ca. 400 millioner å siden skjedde det en forskyning i jordskorpen, slik at sedimentene ble foldet sammen. Da oppsto åslandskapet i Asker og Bærum og utover i fjorden.
2. For ca. 250 millioner år siden sprakk hele området opp. Store flak sank ned, og det som ligger vet og under Indre Oslofjord sank ned i forhold til gjellet på østsiden. Glideflaten er Nesoddlandets bratte vestside samt fjellet langs Bunnefjordens østside. Det var mange vulkanutbrudd, og lavamasser strømmet ut og dekket store områder. Dette sees i dag som berggrunn i åsene rundt fjorden. De øvre delene av Kolsås og Skaugumsåsen er rester av lavadekke
3. De siste 2 millioner år har det vært flere istider, og da skjedde den endelige utformingen av fjorden. Isen har slipt ned mellom 800-1000 meter av landskapet rundt fjorden. Det innsunket feltet som utgjør Indre Oslofjord og deler av området nord og vest for fjorden lå urørt. Fjellet som er slipt ned er transportert sydover til Danmark og Tyskland. Noe er igjen ved Svelvik og som raet gjennom Østfold og Vestfold

Miljø

Oslofjorden har mange bukter, odder, store og små øyer, trange sund og åpne partier. Fjorden ligger i området som har vekslende natur og topografi rundt seg. Det er eksempelvis både sandstrender, steinete strender og glatte svaberg.

Indre Oslofjord er en terskelfjord som er preget av relativt rolig vær, og med varme somrer og kalde vintre. Miljøet er bestemt av et komplisert samspill mellom naturgitte forutsetninger og direkte og indirekte menneskeskapte påvirkninger. Oslofjordens spesielle form, med det trange innløpet og den grunne terskelen ved Drøbak påvirker inn- og utstrømningsforholdene .Grunnet blant annet befolkningsvekst langs fjorden har presset på miljøforholdene i Indre Oslofjord vært under press. I januar 2020 ble det forbudt å fiske torsk i Indre Oslofjord. Flere forskningsrapporter peker på utfordringer på grunn av økt tilføresel av blant annet nitrogen de siste årene.

Klima

Området har Østlandets rolige vær og varme somre, samtidig som det er påvirket av havet og har relativ milde vintre. Vindmønsteret varierer med årsidene. Sommeren er overveiende sydlige vinder, og om vinteren nordlige. Dette har stor betydning for vannstrømningene i fjorden

Side- og delfjorder

• Ytre Oslofjord: Krokstadfjorden, Kurefjorden, Værlebukta, Mossesundet, Breiangen, Sandebukta, Drammensfjorden
• Indre Oslofjord: Vestfjorden, Bunnefjorden

• En mer spesifisert liste over norske fjorder finnes fylkesvis i egen oversikt, fra Vestfold og langs kysten videre nordover, så sørøstover mot svenskegrensen.

Øyer

Selv om fjorden inneholder hundrevis av befolkede øyer, bor fjordfolk flest på fastlandet. Tunøya (32 000 innbyggere) og Rolvsøy (26 000 innbyggere) er riktignok blant landets ti mest folkerike øyer, men disse grenser bare delvis mot Oslofjorden, og er i hovedsak atskilt fra fastlandet av de to løpene til elva Glomma. For øvrig er de fem øyene i Oslofjorden med flest innbyggere Nøtterøy (20 000), Jeløya (10 000), Kråkerøy (8 000), Tjøme og Nesøya (begge 4 000).

Osloøyene er en mye besøkt øygruppe bestående av seks små øyer innerst i fjorden. Kaholmene i Drøbaksundet er to små øyer mest kjent for Oscarsborg festning på den sydlige av øyene. Bilfrie øyer med bosetting er det ikke så mange av, mest populære er Veierland ved Tønsberg og Koster på svenskegrensen.

Øyer over 1 km² etter fylke

I tillegg til tusener av mindre øyer, holmer og skjær, kan man komme til følgende 38 større øyer i Oslofjorden med båt:

Viken: Håøya (5), Nesøya (3), Ostøya (2), Brønnøya (1), Kirkøy (30), Kråkerøy og Jeløya (begge 20), Vesterøy (15), Asmaløy (9), Spjærøy (8), Søndre Sandøy og Hankø (begge 4), Rauer, Papperøy og Nordre Sandøy (alle 3), Singløy, Herføl, Akerøya og Kjøkøya (alle 2)

Vestfold og Telemark: Nøtterøy (44), Tjøme (25), Veierland (4), Hvasser (4), Bjørnøya (3), Bastøy, Føynland og Brøtsø (alle 2), Bjerkøy, Malmøya, Hui, Sandø, Midtre Bolærne (alle 1), Håøya og Sandøya (begge 2), Siktesøya og Bjørkøya (begge 1)

Litteratur

• Tradisjonelle fiskeplasser og méd i Oslofjorden og Skagerrakkysten ISBN 978-82-8090-006-7
• Fjord, og kvifor Oslofjorden ikkje er ein fjord – ein fortelling om språkarroganse på Østlandet ISBN 978-82-80291-006-4

Eksterne lenker

• (en) Oslofjorden – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Turforslag til Oslofjorden på DNT og NRKs nettsted ut.no
• Oslofjordens friluftsråd
• Satellittfoto fra Google maps, svært detaljrikt og zoombart
• Fotografier fra Oslofjorden ca. 1880-1935 i Nasjonalbibliotekets bildearkiv
• Historiske turtips i Oslofjorden
• Fagrådet for indre Oslofjord
• Fagrådet for Ytre Oslofjord