Midt-Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Midt-Norge er en region i Norge med varierende avgrensning, avhengig av hvem som bruker det. Midt-Norge er ikke et veldefinert geografisk område og kan ikke regnes som en landsdel. Snevrest forstått utgjøres det av de to Trøndelagsfylkene Nord- og Sør-Trøndelag, utfra en tradisjonell inndeling av landet i fem landsdeler. I videre betydning kan det også omfatte hele eller deler av Møre og Romsdal fylke, Nord-Østerdal, og/eller Helgeland i Nordland fylke.

Avgrensninger[rediger | rediger kilde]

I mange sammenhenger (som språklig og kulturgeografisk) regnes Nordmøre-delen av Møre og Romsdal, og delvis også Romsdal, som en del av Midt-Norge, mens Sunnmøre og delvis også Romsdal regnes til Vestlandet.

Helse Midt-Norge; Frostating lagdømme; Skatteetaten, Skatt Midt-Norge; Utlendingsdirektoratet, regionkontor Midt-Norge; Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Midt-Norge; Arbeidstilsynet Midt-Norge; Kystverket Midt-Norge; og Statens vegvesen, region midt dekker alle Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal.

NVE Region Midt dekker derimot Helgeland, Trøndelag og Nordmøre. Statsbygg inkluderer i tillegg til Trøndelagsfylka og Møre og Romsdal også Nordland sør for Bodø og kommunene i Nord-Gubrandsdal og Nord-Østerdal.[1]

Regionavisen Adresseavisen definerer på sin side Midt-Norge som Trøndelag, Nordmøre, fem kommuner i Nord-Østerdalen, og de sørligste kommunene i Nordland fylke. Dette utgjør samtidig avisens dekningsområde.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.statsbygg.no/eiendom/midtnorge Statsbygg Region Midt-Norge