Frey II
Frey II, også omtalt som Frei II, var en alliert observasjonspost og radiostasjon på Gurskøya under andre verdenskrig.[1] Stasjonen var bemannet av brødrene Ole Snefjellå og Tore Snefjellå fra april 1944 til januar 1945.[2] De to agentene opererte for Secret Intelligence Service og rapporterte om okkupasjonsmaktens flåtebevegelser i skipsleia på Møre-kysten. De to brødrene fra Mo i Rana hadde deltatt i motstandsarbeid i Norge før de kom over til Storbritannia.[3]
Frei II ble plassert i de bratte skrentene ovenfor Oksavika på Skredestranda. Innaskjærs trafikk mellom Ålesund og Stad gikk langs fjorden og tyske krigsskip lå ofte i skjule i blant annet Syvdsfjorden og Voldsfjorden. Agentene rapporterte også om værforholdene i Norge, særlig i forbindelse med D-dagen. Allierte flyangrep mot tyske skip i området vekket mistanke hos okkupasjonsmakten. Skipet «Hans Leonhardt» lastet med 3000 tonn ammunisjon ble bombet og sprengt utenfor Kvamsøya 1. juni 1944. Stasjonen ble gitt opp i januar 1945 og agentene evakuert av «Shetlands-Larsen» om bord på KNM «Vigra».
Agentene hadde fått hjelp av folket på de to gårdene i Oksavika. Okkupasjonsmakten fant spor etter agentene da de gjennomsøkte gårdene tidlig i februar 1945. Mennene på gården ble arrestert og forhørt under tortur av Gestapo i Ålesund. Deretter ble mennene internert i Falstad fangeleir ut krigen. Behandlingen av disse medhjelperne inngikk i rettsoppgjøret mot Gestapomannen Josef Schlossmacher etter krigen.
Kåre og Kjartan Oksavik var tenåringer under krigen da de bisto agentene og fikk i 2015 tildelt minnemedaljen for innsatsen.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Nerbøvik, Jostein (1996). Volda-soga 1800-1945. Volda: Volda kommune. s. 320. ISBN 8299408016.
- ^ Ulstein, Ragnar (1920-) (1992). Etterretningstjenesten i Norge 1940-45. Oslo: Cappelen. s. 473. ISBN 8202138221.
- ^ Christensen, Dag (1944-) (1988). En spion går i land: brødrene Snefjellås utrolige innsats på norskekysten under krigen. [Oslo]: Damm. ISBN 8259005085.
- ^ «Heidra med medalje». Vikebladet Vestposten, 23. mai 2015 s.5.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Bjarne Rabben (1994): Høgt spel i Oksavika. Sande kulturstyre.