Kjøpstad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kragerø ble kjøpstad i 1666, her sett ved år 1800. Akvatint av J.W. Edy

En kjøpstad (gammelnorsk: kaupstaðr, markedsplass) var et bysamfunn med privilegier som gav byborgere monopol på handel og annen næring, såkalte kjøpstadsrettigheter. Det fantes samtidig en type bysamfunn med mer begrensede rettigheter, nemlig ladestedene, som i en lang periode var underordnet nærmeste kjøpstad.

Det var for myndighetene viktig å lede import og eksport gjennom kjøpstedene, noe som gjorde det lettere blant annet å holde oversikt og sørge for innkreving av skatter og avgifter.

Kjøpstadsprivilegiene falt bort etter hvert som frihandel ble innført på 1800-tallet. Begrepene kjøpstad og ladested ble brukt til midt på 1900-tallet da både kjøpsteder og ladesteder ble bykommuner.

Ordet kjøpstad har sitt opphav i dansk språk. Et tilsvarende, eldre norsk ord er kaupang.

Kjøpsteder etter opprettelse[rediger | rediger kilde]

I tillegg har Konghelle og Marstrand vært kjøpsteder.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Eldbjørg Haug (2004). «Fra byens grunnleggelse? Nærlesning og nytolkning av Stavanger-privilegiet og bestemmelsenes tradering» (PDF). Stavanger Museum. Arkivert fra originalen (PDF) 10. mars 2014. Besøkt 10. mars 2014. 
  2. ^ a b Grethe Aagaard Kuhnle og Terje Sande (1975). «Oversikt over endringer i kommuneinndelingen i perioden 1837 til 1960». 
  3. ^ a b Kjeld Tønnessen (1989). «Tollvesenets utvikling på Agderkysten : (fra ca. 1300 til ca. 1930)». s. 92. 
  4. ^ O. Forstrøm (1926). «Fredrikshald». 
  5. ^ [1]
  6. ^ «Norge vårt land, bind 2». 1941. s. 429. 
  7. ^ «Norge vårt land, bind 2». 1941. s. 344. 
  8. ^ Brita Holtedahl (1977). «Norges byer». s. 17. 
  9. ^ Kjeld Tønnessen (1989). «Tollvesenets utvikling på Agderkysten : (fra ca. 1300 til ca. 1930)». s. 91. 
  10. ^ Arendal og Risørs kjøpstadsprivilegier av 1723 Arkivert 23. oktober 2007 hos Wayback Machine.
  11. ^ Brita Holtedahl (1977). «Norges byer». s. 79. 
  12. ^ Brita Holtedahl (1977). «Norges byer». s. 81. 
  13. ^ «Norge vårt land, bind 2». 1941. s. 417. 
  14. ^ Vardø kommune
  15. ^ Hammerfest kommune
  16. ^ «Tromsø kommune» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 21. mai 2018. Besøkt 20. januar 2012. 
  17. ^ Nils Petter Thuesen (2000). «Norges historie i årstall : fra steinalderen til i dag». s. 197. 
  18. ^ Helland, Amund: Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordlands amt : Tredje del : Byerne og Søndre og Nordre Helgeland fogderi. (Del av verket Norges land og folk : Topografisk-statistisk beskrevet.) Side 4. 1908, Kristiania. H. Aschehoug & Co.
  19. ^ «Grimstad bys historie». 1927. s. 226. 
  20. ^ «Vadsø kommune». Arkivert fra originalen 16. februar 2021. Besøkt 29. april 2021. 
  21. ^ Brita Holtedahl (1977). «Norges byer». s. 104. 
  22. ^ A. Th. Kiær (1921). «Akershus amt 1814-1914 : en oversigt over amtets økonomiske og kulturelle utvikling i hundredaaret 1814-1914 med enkelte oplysninger fra de senere aar». s. 321. 
  23. ^ G. F. Gunnersen (1917). «Lillehammer i nitti aar : 1827-1917». s. 148-152. 
  24. ^ «Norge vårt land, bind 2». 1941. s. 443. 
  25. ^ «Flekkefjords historie : Flekkefjord på 1800-tallet : fra sild til sålelær». 1987. s. 17-24. 
  26. ^ «Norge vårt land, bind 2». 1941. s. 428. 
  27. ^ «Telemark fylke : Brevik med omliggende distrikter». 1919. s. 6. 
  28. ^ «Norge vårt land, bind 2». 1941. s. 299. 
  29. ^ Nils Petter Thuesen (2000). «Norges historie i årstall : fra steinalderen til i dag». s. 242. 
  30. ^ «Norge vårt land, bind 2». 1941. s. 328-329. 
  31. ^ Stillo Ertzeld (1937). «Kongsvinger». s. 19. 
  32. ^ E. Blichfeldt (1981). «Det var en gang : Gjøvik-glimt fra en svunnen tid». s. 8. 
  33. ^ Nils Petter Thuesen (2000). «Norges historie i årstall : fra steinalderen til i dag». s. 256. 
  34. ^ Helland, Amund: Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordlands amt : Tredje del : Byerne og Søndre og Nordre Helgeland fogderi. (Del av verket Norges land og folk : Topografisk-statistisk beskrevet.) Side 23. 1908, Kristiania. H. Aschehoug & Co.
  35. ^ «Norge vårt land, bind 2». 1941. s. 419. 
  36. ^ «Norge vårt land, bind 2». 1941. s. 135. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]