Kjøpstad
Hopp til navigering
Hopp til søk
.jpg)
En kjøpstad (gammelnorsk: kaupstaðr, markedsplass) var et bysamfunn med privilegier som gav byborgere monopol på handel og annen næring, såkalte kjøpstadsrettigheter. Det fantes samtidig en type bysamfunn med mer begrensede rettigheter, nemlig ladestedene, som i en lang periode var underordnet nærmeste kjøpstad.
Det var for myndighetene viktig å lede import og eksport gjennom kjøpstedene, noe som gjorde det lettere blant annet å holde oversikt og sørge for innkreving av skatter og avgifter.
Kjøpstadsprivilegiene falt bort etter hvert som frihandel ble innført på 1800-tallet. Begrepene kjøpstad og ladested ble brukt til midt på 1900-tallet da både kjøpsteder og ladesteder ble bykommuner.
Ordet kjøpstad har sitt opphav i dansk språk. Et tilsvarende, eldre norsk ord er kaupang.
Kjøpsteder etter opprettelse[rediger | rediger kilde]
- Ukjent opprettelse: Borg
- 1276: Bylover for Bergen, Oslo, Trondheim og Tønsberg
- 1358: Skien, eldste bevarte privilegiebrev
- 1425: Stavanger. Fratatt privilegiet 1686-1690.[1]
- 1569: Fredrikstad[2]
- 1641: Kristiansand[3]
- 1665: Fredrikshald[4]
- 1666: Kragerø[5]
- 1671: Larvik[6]
- 1715: Bragernes og Strømsø[7]
- 1720: Moss[8]
- 1723: Arendal[9] og Risør[10]
- 1742: Molde[11] og Kristiansund[12]
- 1752: Holmestrand[13]
- 1789: Vardø[14] og Hammerfest[15]
- 1794: Tromsø[16]
- 1802: Kongsberg[17]
- 1816: Bodø[18] og Grimstad[19]
- 1833: Vadsø[20]
- 1836: Levanger[21]
- 1842: Drøbak[22], Lillehammer[23], Porsgrunn[24] og Flekkefjord[25]
- 1845: Sandefjord[26] og Brevik[27]
- 1848: Hamar[28] og Ålesund[29]
- 1851: Hønefoss[30]
- 1854: Kongsvinger[31]
- 1860: Gjøvik[32]
- 1866: Haugesund[33]
- 1902: Narvik[34]
- 1907: Horten[35]
- 1913: Notodden[36]
- 1921: Mandal[3]
- 1942: Stavern[2]
I tillegg har Konghelle og Marstrand vært kjøpsteder.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Eldbjørg Haug (2004). «Fra byens grunnleggelse? Nærlesning og nytolkning av Stavanger-privilegiet og bestemmelsenes tradering» (PDF). Stavanger Museum. Arkivert fra originalen (PDF) 10. mars 2014. Besøkt 10. mars 2014.
- ^ a b Grethe Aagaard Kuhnle og Terje Sande (1975). «Oversikt over endringer i kommuneinndelingen i perioden 1837 til 1960».
- ^ a b Kjeld Tønnessen (1989). «Tollvesenets utvikling på Agderkysten : (fra ca. 1300 til ca. 1930)». s. 92.
- ^ O. Forstrøm (1926). «Fredrikshald».
- ^ [1]
- ^ «Norge vårt land, bind 2». 1941. s. 429.
- ^ «Norge vårt land, bind 2». 1941. s. 344.
- ^ Brita Holtedahl (1977). «Norges byer». s. 17.
- ^ Kjeld Tønnessen (1989). «Tollvesenets utvikling på Agderkysten : (fra ca. 1300 til ca. 1930)». s. 91.
- ^ Arendal og Risørs kjøpstadsprivilegier av 1723 Arkivert 23. oktober 2007 hos Wayback Machine.
- ^ Brita Holtedahl (1977). «Norges byer». s. 79.
- ^ Brita Holtedahl (1977). «Norges byer». s. 81.
- ^ «Norge vårt land, bind 2». 1941. s. 417.
- ^ Vardø kommune
- ^ Hammerfest kommune
- ^ «Tromsø kommune» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 21. mai 2018. Besøkt 20. januar 2012.
- ^ Nils Petter Thuesen (2000). «Norges historie i årstall : fra steinalderen til i dag». s. 197.
- ^ Helland, Amund: Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordlands amt : Tredje del : Byerne og Søndre og Nordre Helgeland fogderi. (Del av verket Norges land og folk : Topografisk-statistisk beskrevet.) Side 4. 1908, Kristiania. H. Aschehoug & Co.
- ^ «Grimstad bys historie». 1927. s. 226.
- ^ «Vadsø kommune». Arkivert fra originalen 16. februar 2021. Besøkt 29. april 2021.
- ^ Brita Holtedahl (1977). «Norges byer». s. 104.
- ^ A. Th. Kiær (1921). «Akershus amt 1814-1914 : en oversigt over amtets økonomiske og kulturelle utvikling i hundredaaret 1814-1914 med enkelte oplysninger fra de senere aar». s. 321.
- ^ G. F. Gunnersen (1917). «Lillehammer i nitti aar : 1827-1917». s. 148-152.
- ^ «Norge vårt land, bind 2». 1941. s. 443.
- ^ «Flekkefjords historie : Flekkefjord på 1800-tallet : fra sild til sålelær». 1987. s. 17-24.
- ^ «Norge vårt land, bind 2». 1941. s. 428.
- ^ «Telemark fylke : Brevik med omliggende distrikter». 1919. s. 6.
- ^ «Norge vårt land, bind 2». 1941. s. 299.
- ^ Nils Petter Thuesen (2000). «Norges historie i årstall : fra steinalderen til i dag». s. 242.
- ^ «Norge vårt land, bind 2». 1941. s. 328-329.
- ^ Stillo Ertzeld (1937). «Kongsvinger». s. 19.
- ^ E. Blichfeldt (1981). «Det var en gang : Gjøvik-glimt fra en svunnen tid». s. 8.
- ^ Nils Petter Thuesen (2000). «Norges historie i årstall : fra steinalderen til i dag». s. 256.
- ^ Helland, Amund: Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordlands amt : Tredje del : Byerne og Søndre og Nordre Helgeland fogderi. (Del av verket Norges land og folk : Topografisk-statistisk beskrevet.) Side 23. 1908, Kristiania. H. Aschehoug & Co.
- ^ «Norge vårt land, bind 2». 1941. s. 419.
- ^ «Norge vårt land, bind 2». 1941. s. 135.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Om kjøpstad, fra Store norske leksikon