Trøndelag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Trøndelag
Trööndelage
VåpenKart
Basisdata
FylkeshovedstederSteinkjer (fylkeskommunen og fylkesmannsembetet)
Trondheim (fylkesordføreren)
Største byTrondheim
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

42 201,6 km²[1]
39 493,28 km²[2]
2 708,31 km²[2]
Befolkning468 702[a]
NettsideNettside
FylkesordførerTore O. Sandvik (Ap) (2018)
Fylkesmann FylkesmannFrank Jenssen

Trøndelag
63°25′37″N 10°23′35″Ø

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2020)
b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Trøndelag (sørsamisk: Trööndelage[3]) er et fylke og en historisk landsdel i Norge. Trøndelag utgjør den nordligste delen av Sør-Norge. Fylket er også en del av Midt-Norge, som ikke er klart definert. Trøndelag fylke grenser til fylkene Nordland i nord, Møre og Romsdal i sørvest og Innlandet i sør. I øst grenser Trøndelag til Jämtlands län i Sverige, og i vest ligger kysten mot Norskehavet. Trøndelags største by er Trondheim, som er landets tredje mest folkerike kommune. Trøndelag er Norges tredje største fylke i areal og det femte største i folketall med over 450 000 innbyggere. Innbyggerne kalles «trøndere».

Navnet Trøndelag kommer fra norrønt Þrǿndalǫg, «trøndernes lovområde». Frostatinget kan trolig spores tilbake til 400-tallet, og i vikingtiden hadde Trøndelag, Nordmøre og Namdalen utviklet et rettsfellesskap. Nidaros bispedømme, tidligere Trondhjems stift, regnes som ett av Norges fem historiske bispedømmer fra kristningen av landet. Erkebispesetet i Nidaros med Nidarosdomen var kirkelig sentrum for hele det utstrakte Norgesveldet. Nidaros bispedømme omfattet opprinnelig hele Norge nord for Dovre, men tilsvarer i dag Trøndelag fylke. Det verdslige motstykket var Trondhjems len og senere Trondhjems stiftamt. I 1804 ble amtet delt i Søndre og Nordre Trondhjems amt, fra 1919 kalt Sør- og Nord-Trøndelag fylker. I 2018 ble de to fylkene slått sammen igjen.

Historisk viktige næringsveier i Trøndelag har vært jordbruk, skogbruk, bergverk og fiskeri. Trøndelag har en stor vann- og vindkraftproduksjon som understøtter kraftkrevende treforedlings- og smelteverksindustri. Havbruket står for halvparten av Trøndelags eksportverdi. Olje- og gassutvinningen utenfor Trøndelagskysten er også betydelig. Verkstedindustrien og rederiene i Trøndelag leverer for en stor del til havbruk og offshore. Trondheim er et sentrum for høyere utdannelse og forskning, og huser hovedsetene for NTNU og SINTEF, som har avfødt en mengde teknologibedrifter.

Trøndelags hovedflyplass er Trondheim lufthavn, Værnes. Europavei 6, Nordlandsbanen og Dovrebanen krysser fylket nord–sør, mens Europavei 14 og Meråkerbanen går østover til Sverige.

Befolkning[rediger | rediger kilde]

8,6 % av Norges befolkning er bosatt i Trøndelag.[når?]

7,3 % av befolkningen er per 1. januar 2011 innvandrere eller født av to utenlandskfødte foreldre, noe som tilsvarer 31 321 mennesker. Disse utgjør 5,2 % av innvandrerbefolkningen i Norge. Til sammenligning bor 9,1 % av den etnisk norske delen av folket i landsdelen.[4]

60 % av innbyggerne i Trøndelag bor i Trondheimsregionen (279 234).

De største tettstedene i fylket er Trondheim (189 271[5]) innbyggere), Stjørdalshalsen (14 868), Steinkjer (12 976), Levanger (10 333), Namsos (8 421), Verdalsøra (8 356) og Orkanger (8 572).

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Navnet Trøndelag, norrønt Þrǿndalǫg, betydde opprinnelig «trøndernes lovområde». Første ledd er genitiv flertall av folkenavnet þrǿndr, «trøndere», som er et gammelt presens partisipp av verbet þróask, «vokse» (med den samme roten som i «trives»),[6] og altså kan oversettes som «de sterke, fruktbare».[7]

Dialekt[rediger | rediger kilde]

Trøndersk dialekt har noen særegne og gjenkjennelige trekk. Den karakteriseres blant annet av kutting av de fleste vokalendelser (apokope) i historiske langstavingsord. Trøndersk intonasjon eller tonefall kjennetegnes ved relativ balanse mellom trykktunge og trykklette stavelser, i motsetning til lavtonedialektene på Østlandet og høytonedialektene i Nord-Norge og på Vestlandet.[8]

I dette langstrakte fylket er det flere utpregede dialekter: namdalsdialekt, fosenmål, trondheimsmål, rørosing, innherredsbygg, gauldalsdialekt, orkdaling, snåsisk, dialekten i Sørli (sørlibygg) og andre. Utenfor dagens trøndelagsfylke inkluderer trønderdialektene nordmøring på Nordmøre i Møre og Romsdal, bindaling i Bindal kommune i Nordland fylke, frostviksmål i Strömsunds kommun i Jämtlands län og härjedalsmål i Härjedalens kommun i Jämtlands län. Elgå i Engerdal kommune i Hedmark har tradisjonelt rørosdialekt. Dialekten i Kvikne i Tynset kommune i Hedmark klassifiseres også oftest som trønder.[trenger referanse]

Trøndelags geografi[rediger | rediger kilde]

Namsos (2017)

Trøndelag består av fire – eller egentlig seks – geografiske områder[9]:

  1. Trondheimsfjorden, med dalene og elvene som sogner til fjorden
  2. Namsens nedbørsområde, som delvis tilsvarer det tidligere fogderiet Namdalen
  3. Trøndelagskysten og øyene utenfor, fra Trondheimsleia mellom Hemne og Hitra sør til Vikna og Leka i nord.
  4. Fjellbygdene Røros, Oppdal og Rindal, som ligger i henholdsvis Glåmas, Drivas og Surnas nedbørsfelt.

I Trøndelag finnes store skogområder og vassdrag. Orkla, Gaula, Stjørdalselva og Verdalselva renner alle ut i Trondheimsfjorden. Det største vassdraget, Namsen renner derimot rett ut i Namsenfjorden. Vassdragene har sitt utspring fra de høyereliggende fjellområder, og nedbørsfeltene ligger opp mot 900 meter over havet. Elvene faller raskt ned mot lavlandet der de har slake, meandrerende elveløp.

De østlige delene mot svenskegrensen ligger fjellområdene i Sylene, og områdene i sør og vest bærer preg av fjell- og høyereliggende terreng i Trollheimen, Dovrefjell, Gauldalsvidda og Rørosvidda. Det er også større fjellområder på Fosenhalvøya, og mellom Gauldal og Selbu/Tydal er det ganske høye fjell.

Ellers finnes store jernrike myrområder i de indre delene av landsdelen. Brede dalfører er spesielt karakteristiske for landsdelen. Disse finnes det flere av, de mektigste i sør er Gauldalen og Orkladalen og i nord Stjørdalen, Verdal, Ogndal, og Namdal. I områdene rundt Trondheimsfjorden fins noen av landets mest fruktbare jordbruksområder. Spesielt halvøya Frosta kan skryte av gunstig klima for jordbruk. Frosta er vel kjent for sin rike potet- og grønnsaksproduksjon.

Diverse fakta[rediger | rediger kilde]

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Historisk viktige næringsveier i Trøndelag har vært jordbruk, skogbruk, bergverk og fiskeri. Trøndelag har en betydelig vann- og vindkraftproduksjon som understøtter kraftkrevende industri som Norske Skog Skogn, Holla Metall, Elkem Thamshavn og Washington Mills. Havbruket står for halvparten av Trøndelags eksportverdi; de to største oppdrettsselskapene er SalMar og SinkabergHansen, og det finnes en stor service- og rederinæring. Olje- og gassnæringen er også betydelig med Statoils driftsadministrasjon i Stjørdal og forskningssenter på Rotvoll som største oppdragsgivere. Mye av verkstedindustrien i Trøndelag er rettet mot havbruk og offshore, fremfor alt på Verdalsøra og Orkanger.

Trondheim er et sentrum for høyere utdannelse og huser det største lærestedet på landets største universitet, NTNU, og forskningsstiftelsen SINTEF. Mange teknologibedrifter innen bransjer som IT, olje og gass, mekanisk produksjon og produktutvikling, energi og miljø, helse, martime og marine næringer, og teknisk konsulentvirksomhet har sitt utspring fra disse miljøene, hvorav rundt 170 fortsatt var aktive i Trondheimsregionen i 2018, blant dem Nordic Semiconductor, Autronica, Q-Free, Kongsberg Seatex og Powel. Til sammen var det rundt 750 teknologibedrifter med over 12 000 ansatte i Trondheimsregionen.[10]

Varehandel, med Reitangruppen som største aktør, og offentlig og privat tjenesteyting har stor betydning for sysselsettingen.

Militær aktivitet angår for en stor del Ørland flystasjon og Værnes garnison samt Luftkrigsskolen i Trondheim.

Trøndelag har en verdiskapning på 103 mrd kroner i året (2006),[11] 7,4 % av Norges totale verdiskapning.[12] Bruttonasjonalprodukt per innbygger i landsdelen er 284 986 kroner, litt under landsgjennomsnittet på 336 667 kroner (2006).[13]

Historie[rediger | rediger kilde]

Kart over fylkene i Trøndelag

I jernalderen var Trøndelag oppdelt i flere fylker, av norrønt «fylki» som har en dobbel betydning, folk og hær. Gjennom lang tid utviklet det seg et rettsfellesskap gjennom sameksistens, men sikkert også kamp. I vikingtiden (ca. 850–1050) var Trøndelag oppdelt i åtte fylker: Skøynafylke, Øynafylke, Verdølafylke, Sparbyggjafylke, Stiordølafylke, Strindafylke, Gauldølafylke og Orkdølafylke, som sammen med Nordmørafylki (Nordmøre) og Namdalen hadde én felles lov – Frostatingsloven og ett felles ting, Frostatinget.[14]

Tingene gav samfunnet et preg av å være statlig med indre landefred – i motsetning til rene ættesamfunn. Da Harald Hårfagre inntok Trøndelag, så var det uten annen kamp enn mord på en stormann, og når Olav Tryggvason fikk drept helten Jarnskjegge fra Ørlandet under «blotet på Mære», så brøt det ikke ut borgerkrig. Imidlertid ble konflikten løst som erstatningssak på tinget.[15] Hovedtinget i Trøndelag var Frostatinget, kalt slik fordi det hadde sete på «Loktu/Logtun» på Frosta.

I perioden etter Håkon Grjotgardsson (838900) ble Trøndelag kontrollert av ladejarlene. Med sete på Lade i det østlige Trondheim var ladejarlene en sentral maktfaktor i datidens politiske landskap frem til ca. 1030.

Nidarosdomen i Trondheim

Den romersk-katolske perioden[rediger | rediger kilde]

Embetet som erkebiskop i Nidaros ble opprettet i 1154. Han var direkte underlagt paven i Roma (Avignon 1303–1380). Nidaros katedralskole Schola Cathedralis Nidarosiensis ble grunnlagt samtidig i 1153/54.

Fransiskanerne fikk den opprinnelige Olavs-kirken, beliggende utgravd under det gamle rådhuset (Folkebiblioteket).

Det eldste klosteret er "Augustiner" Elgeseter-kloster. Benediktiner-ordenen var imidlertid også tidlig etablert på Nidarholm for munker, derav navnet Munkholmen. Bakke-kloster var nonnekloster for Benediktinerne.

Cistercienser-klosteret Tautra kloster på Frosta, "Monasterium sanctæ Mariæ de Tuta insula", klosteret etterfulgte Cistercienser klosteret Munkeby på Levanger.

Nidarosdomen sto ferdig[bør utdypes] i 1320.

Kalmarunionen; Slesvig-Holstein, Danmark, Norge og Sverige (1397–1523)[rediger | rediger kilde]

Kalmarunionen ble ledet av markgrever innenfor systemet til den tysk-romerske keisermakten. Margrete 1., Erik 1. av Pommern, og Christoffer 1. av Bayern var alle tre markgrever under den tysk-romerske keiseren.

Aslak Bolts jordebok opprettes ca. 1430 etter forbilde fra de Italienske bystater som register med rettslig troverdighet. Det betinget en stat el. som garantist, og det var Erkebispesetet i Nidaros. Derfor var det bla. maktpåliggende å ha aksept for egen mynt.

I 1444 gikk Erkebiskopen mot riksrådets flertall inn for "vinterligge" for Hanseatene i Bergen. Erkebispesetets skatteinntekter fra de nordlige landsdelene ble for en stor del betalt i fisk, og beslutningen medførte sikker inntekt i valuta. Beslutningen var ikke populær fordi Lybeckerne (Hanseatene) var oppfattet som selve arvefienden av oldenburgerne.

Utover 1400-tallet styrkes Danmarks stilling vesentlig og etter 1450 – konsolideres stillingen som den sterkere part i unionen. Den danske konge leder an først i kraft av status som markgreve vasall under den Tysk-Romerske keisermakten.

I 1534 er Steinvikholm slottsfestning på Skatval ferdigbygd. Den brukes som kanselli for riksrådet og etterhvert som tilfluktssted for Erkebiskopen frem til reformasjonen.

Reformasjonen i Trøndelag[rediger | rediger kilde]

Det oppstår et politisk maktkamp hvor adelen med Inger Ottesdotter Rømer (fru Inger til Østrått) som en av frontfigurene, trekkes over på kongemaktens side.

I 1537 ble Benediktinerklosteret på Munkholmen (Nidarholm) på direkte ordre fra general Johan Rantzau skutt i filler, av kanonene på de danske krigsskip som inntar Trondheimsfjorden. Dette innledet de videre krigshandlingene som etterhvert driver den katolske kirke ut av Trondheim for godt, og dermed hele landet. Alle klostre blir stengt. Den katolske kirke var nedkjempet, og makten kunne dermed plukkes som en overmoden frukt. Johan Rantzau hadde selv vært tilstede under Riksdagen i Worms og sett Martin Luther forsvare seg mot den tysk-romerske keiserens tiltale, kilde: "Danmark-Norges historie" bind III.

Den siste erkebiskopen, Olav Engelbrektson flykter landet , etter at eksiloppholdet på Steinvikholmen heller ikke gir trygghet lenger. Bispen hadde inntil det siste håpet på militær assistanse fra den tysk-romerske keiseren, men forgjeves.

Trøndelag i Danmark-Norge (1537–1660)[rediger | rediger kilde]

Steinvikholmen brenner i 1542, men blir gjenoppbygd og restaurert som rennessanseslott. Steinvikholmen blir sammen med Erkebispegården oppgradert til residensslott for Kongen og lensherren.

Jemtland og Herjedalen har i likhet med Hålogaland fra gammelt ligget i forbund med Trøndelag. Herjedalen hadde helt siden middelalderen ligget under Nidaros erkebispedømme, og frem til freden i Brømsebro vært en del av Trondhjems len. Jamtland hadde derimot en tid blitt kirkelig underlagt erkebiskopen i Uppsala.

Den Nordiske 7-årskrig (1563–1570) I 1564 under den nordiske syvårskrigen hadde den svenske kongen (Kong Erik XIV) for første gang nådd Trondheim via Jamtland under franskmannen Claude Collart s kommando. Steinvikholmen var under beleiring og svenskene behersket høydedraget over Singsaker ( omtrent der Kristiansten festning er i dag). Felttoget var ikke vellykket og resulterte ikke i noen varig makt. Ved freden i Stettin i 1570 var Jamtland igjen kirkelig underlagt Nidaros.[16]

I 1571 utnevner Fredrik II Ludvik Munk til lensherre over Trøndelag , Jamtland og Herjedalen. Han blir stattholder i 1577, men avsatt etter misnøye fra Trønderske bønder i 1583.

Kalmarkrigen (1611–13) I 1611 hadde riksråd Jens Bjelke iverksatt et felttog mot Jamtland. Felttoget var lite ærerikt for de trønderske styrkene. Troppene var dårlig organisert og det endte med tilbaketrekking.[16]

I 1613 beordret Christian IV at Steinvikholm slott skulle ødelegges.

En ny hærordning ble etablert i 1628. Trondhjemske regiment "De Nordenfjeldske Dragonregimenter", til offiserene ble det importert svenske halvblodshester, øvrige kavaleri ble forsynt med hester fra gårdene.[16]"Nordenfjeldske infanteri regiment"

Hannibalfeiden (1643–45) Trønderske soldater fra de Nordenfjeldske Dragonkompagnier inntok Frøsø skanse i 1644, og ble av jamtene mottatt som befriere. Danmark-Norge sin periode som den førende stormakt i Norden gikk mot slutten. Til tross for militær seier ble Jamtland og Herjedalen sammen med Halland, Gotland og Øsel avgitt til Sverige i 1645 ved freden i Brømsebro.[16]

Røros kobberverk ble etablert i 1644, året etter ble Røros grenseby (se ovenfor under freden i Brømsebro).

Bjelke/Krabbefeiden 1657–1660 Trønderske soldater erobret på nytt Jamtland og Herjedalen i 1657. Erobringen resulterte ikke i noen varig makt på tross av militære seire.

I 1658 ble Trøndelag avgitt til Sverige sammen med Nordmøre, Romsdal og Bohuslän som en følge av freden i Roskilde. Gjenerobringen av Trondhjems len fant sted i 1660, og freden i København stadfestet at regionen igjen var en del av Danmark-Norge.

En skal da huske at 2 000 menn helt ned i 15-årsalderen hadde blitt tvangsvervet til den svenske hæren, og sendt for å kjempe i svenskekongens kriger mot Polen og Brandenburg.

Kong Karl X Gustav hadde fryktet at trønderne skulle lykkes i å mobilisere mot den svenske okkupasjonen, og fant det derfor betimelig å holde en stor del av de stridbare mennene borte fra sine hjem. Det var bare rundt en tredjedel av de tjenestegjørende mennene som noensinne vendte tilbake hjem; noen av dem ble tvunget til å bosette seg i datidens svenskkontrollerte Estland, med bakgrunn i tankegangen om "splitt og hersk".

Et betydelig antall trønderske soldater tjenestegjorde allerede før freden i Roskilde i den dansk-norske hæren, som resultat av den svenske tvangsvervingen var et betydelig innhogg i den mannlige delen av befolkningen i landsdelen. Konsekvensene ble skrekkelige for den trønderske befolkningen; mange av gårdene hadde ikke nok folk til å gjennomføre høstingen, og hungersnød rammet flere steder. Hundrevis av mennesker sultet til døde, og langt flere ble rammet av sykdom.

Det tok mange år før Trøndelag igjen kunne reise seg fra tapene, og blant enkelte trønderske historikere er dette kjent som det trønderske folkemordet.[17]

En annen direkte effekt av at Trøndelag og Trondheim stadig var utsatt for krigshandlinger var minsket handel over Trondheim, og økt handel over Bergen. Fredrik III tok grep om handelspolitikken, og hanseatene fikk handelsforbud nord for Bergen. Kongemakten tok hånd om norgeshandelen og skatteinntektene herfra, og en betydelig andel ble igjen lagt over de Trondhjemske handelshus.

Skjønt det svenske styret var kortvarig (1658–1660), skulle det vise seg å ha stor betydning for den langsiktige utviklingen av Trøndelag. Det svenske styret hadde av flere grunner blitt oppfattet som ugunstig, bl.a. av en vesentlig skatteøkning. Okkupasjonen og gjenerobringen (1660) ble derfor også en slags svenneprøve på Trøndernes "nasjonale sinnelag" – dansk eller svensk.

Samme år som de Nordenfjeldske Dragonregimenter gjenerobret Trøndelag under Jørgen Bjelkes kommando, så gjorde Fredrik III statskupp og innførte kongelig enevelde.

Misnøyen med det svenskestyret i Trøndelag ble ved politisk kløkt utnyttet av Fredrik III, som forsto at trøndernes sinnelag var kritisk i forhold til konserveringen av den norske delen av den eneveldige unionsstaten.

Ove Bjelke deltok i kongehyllingen av Fredrik III i 1661. Begivenheten som er den andre i rekken, fant sted på nyutbygde Akershus festning.

Trøndelag i den eneveldige unionsstaten 1660–1814[rediger | rediger kilde]

I siste halvdel av 1600-tallet var det stor innvandring til Trøndelag, hovedsakelig fra Slesvig-Holsten. Innvandrerne rekrutterte gjerne handelsstanden i byene, men også til befolkning på bygda. En annen innvandring som skjedde omtrent samtidig var importert arbeidskraft til den tiltakende gruveindustrien i Trøndelag.

Sommeren 1718 hadde kong Carl XII lykkes med å sette opp en helt ny og angrepsklar hærstyrke bestående av styrker fra Viborg, Tavastehus, Åland, Norrbotten samt de Norrlandske og Jamtlandske regimenter; 7000 kavaleri og 3000 infanteri , tilsammen 10 000 tropper under Carl Gustaf Armfeldts ledelse. Felttoget startet i Duved 21. august 1718, målet var å innta Trondheim i løpet av seks uker. Angrepet endte i et tilbaketog for svenskene hvor ca. 3 000 soldater endte sine liv i Tydalsfjellene.

Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) ble stiftet i Trondheim i 1760, først under navnet "det Throndhiemske selskab"

Trøndelag ble i 1804 delt opp i Søndre Trondhjems amt og Nordre Trondhjems amt.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Adresseavisen utkommer i Trondheim, og er landets eldste dagsavis.

Fylket har to offentlige teaterhus, Trøndelag Teater i Trondheim og Turnéteatret i Trøndelag med base i Verdal. Andre teaterhus er Teaterhuset Avant Garden i Trondheim.

Studentersamfundet i Trondheim arrangerer kulturfestivalen UKA annethvert år ifra året 1917.

Olavsfestdagene i Trondheim og Norsk revyfestivalHøylandet er blant fylkets største kulturfestivaler.

Fylket er kjent for friluftsteatre eller spel med historiske motiv. Det mest kjente spelet er Spelet om Heilag Olav som framføres på Stiklestad hvert år siden 1954. Dette skildrer Olav Haraldsons siste dager. Andre friluftsspel er Korsvikaspelet som omhandler dramaet rundt Olav Tryggvasons ankomst og Håkon jarls død på Rimol. Olav Engelbrektsson er en friluftsopera-forestilling som spilles hvert år på Steinvikholmen og handler om dramatikken under reformasjonen. Elden som spilles på Røros handler om Karolinernes dødsmarsj i Trøndelag.

Mat og drikke[rediger | rediger kilde]

Sodd er ofte blitt kalt "nasjonalretten" i Trøndelag, og er en klar suppe med kjøttboller, poteter, gulrot og kjøtterninger. Til tilbehør serveres gjerne skjenning eller annet flatbrød og ingefærøl.

Musikk[rediger | rediger kilde]

Musikalske tradisjoner står sterkt i Trøndelag, og landsdelen kan skilte med en rekke kjente utøvere av både folkemusikk, rock, klassisk musikk, pop og jazzmusikk. Folkemusikktradisjonen kjennetegnes ved at musikken fra Trøndelag er litt mindre sentimental enn i andre deler av Norge. svært mange av Norges jazzmusikere er fostret på den verdenskjente jazzlinja på Musikkonservatoriet i Trondheim, og regionen har et unikt klassisk musikkmiljø som evner å samarbeide på tvers av sjangere.

Mest kjent er nok likevel trønderrock. Et særtrekk ved trønderske band er at de i mange tilfeller synger på sin lokale dialekt innenfor et tradisjonelt rammeverk av rock, fremfor å synge på engelsk eller normalnorsk.

Kjente pop og rockeartister fra Trøndelag inkluderer:

Det finnes en rekke større og mindre rockfestivaler i Trøndelag, blant dem er Namsos rockfestival, Råttistock, Risrock, Frøyafestivalen og Steinkjerfestivalen.

Det er også i Trøndelag det som sannsynligvis er verdens lengstlevende pop- og rock konkurranse arrangeres, Trøndersk mesterskap i pop og rock. Arrangementet har blitt holdt uavbrutt siden 1962, og feiret 50-årsjubileum i 2011.

Rock City i Namsos. Kultursenteret skal være et samarbeid mellom Namsos og Trondheim, og inkluderer bl.a. opprettelsen av et nasjonalt rockemuseum. I 2010 åpnet det nasjonale senteret for pop og Rock, Rockheim på Brattøra i Trondheim.

Kjente trønderske klassiske utøvere og komponister inkluderer:

Transport[rediger | rediger kilde]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Myndigheter[rediger | rediger kilde]

Trøndelag fylkeskommune har sete i Steinkjer, der rådmannsfunksjonen er lagt. Ordførerfunksjonen er lagt til Trondheim.[18]

Fylkestinget er fylkeskommunens øverste politiske organ. Etter valget i 2019 vil fylkestinget bestå av 59 medlemmer.

Fylkeskommunens administrative ledelse består av fylkesrådmann, assisterende fylkesrådmann og fem fylkesdirektører som styrer hver sine fagfelt: utdanning, kultur og folkehelse, plan og næring, samferdsel, samt økonomi og digitalisering.

Stortingsvalget 2017[rediger | rediger kilde]

Ved stortingsvalget 2017 var det 334 024 stemmeberettigede velgere i Trøndelag, som utgjorde 8,9 % av den nasjonale velgermassen. Det ble avgitt 261 846 stemmer totalt. Valgdeltagelsen var dermed 78,4 %. Det ble avgitt 260 214 godkjente stemmer, 1 632 blanke stemmer og 546 stemmer som ble forkastet. Tabellen viser stemmefordelingen:[19]

Parti Stemmetall %
Arbeiderpartiet 86 432 33,2
Høyre 49 287 18,9
Senterpartiet 38 564 14,8
Fremskrittspartiet 30 262 11,6
Sosialistisk Venstreparti 17 959 6,9
Venstre 9 143 3,5
Miljøpartiet De Grønne 8 468 3,3
Kristelig Folkeparti 7 089 2,7
Rødt 6 626 2,5
Pensjonistpartiet 3 546 1,4
Andre partier 2 838 1,1
Valgdeltagelse/Total 260 214 78,4

Stortingsvalget 2013[rediger | rediger kilde]

Regionale valgresultater ved stortingsvalget i 2013:

Område[20] Rødgrønne Borgerlige Andre Ap+Sp+SV H+FrP+KrF+V Ledelse
Ap Sp SV H FrP KrF V
Namdalen 41,2% 16,3% 3,8% 13,9% 13,5% 3,4% 4,8% 3,0% 61,9% 35,7% +26,2
Inntrøndelag 42,1% 16,9% 3,3% 14,8% 12,7% 3,6% 3,9% 2,8% 62,3% 34,9% +27,3
Trondheim 36,8% 2,6% 7,2% 24,2% 12,5% 3,1% 6,3% 7,5% 46,5% 46,1% +0,4
Uttrøndelag 38,3% 12,4% 3,7% 18,7% 14,2% 4,6% 4,1% 4,0% 54,4% 41,6% +12,7
Fosen 32,3% 12,5% 2,9% 20,3% 17,9% 5,2% 3,6% 5,3% 47,7% 47,0% +0,7

Fylkesvise valgresultater og resultat for landsdelen samlet:

Fylke[21] Rødgrønne Borgerlige Andre Ap+Sp+SV H+FrP+KrF+V Ledelse
Ap Sp SV H FrP KrF V
Nord-Trøndelag 41,9% 16,7% 3,4% 14,5% 12,9% 3,5% 4,1% 2,9% 62,0% 35,0% +27,0
Sør-Trøndelag 36,7% 6,5% 5,7% 22,2% 13,6% 3,7% 5,4% 6,2% 48,9% 44,9% +4,0
Trøndelag 38,3% 9,6% 5,0% 19,9% 13,4% 3,7% 5,0% 5,2% 52,9% 42,0% +10,9
Norge[22] 30,8% 5,5% 4,1% 26,8% 16,3% 5,6% 5,2% 5,7% 40,4% 53,9% +13,5

Trøndelags 15 stortingsrepresentanter ble for perioden 2013–2017 fordelt slik på partiene:

Fylke[23] Rødgrønne Borgerlige Andre Ap+Sp+SV H+FrP+KrF+V Ledelse
Ap Sp SV H FrP KrF V
Nord-Trøndelag 2 1 0 1 0 0 1 0 3 2 +1
Sør-Trøndelag 4 1 1 2 2 0 0 0 6 4 +2
Trøndelag 6 2 1 3 2 0 1 0 9 6 +3

Lokalpolitikk[rediger | rediger kilde]

  • Etter kommunestyrevalget i 2011 bor 68,5 % av innbyggerne i Trøndelag i en kommune med ordfører fra Arbeiderpartiet (jfr. tabelloversikten Norges kommuner).
  • Sør-Trøndelag fylkeskommune styres i perioden 2011-2015 av en koalisjon av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti.
  • Nord-Trøndelag fylkeskommune styres av en koalisjon av Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, og har en parlamentaristisk styringsform.

Sammenslåing av fylkene[rediger | rediger kilde]

27. april 2016 vedtok de to fylkestingene å søke om å slå de to fylkene Nord- og Sør-Trøndelag sammen til ett fylke.[24] Dette ble enstemmig vedtatt av Stortinget 8. juni 2016.[25] Trøndelag fylke ble etablert 1. januar 2018 og er Norges tredje største i areal og femte største i antall innbyggere.[26]

De 78 representantene som i 2015 ble innvalgt i de to fylkestingene ble automatisk overført til det nye fylkestinget fra januar 2018. Fra og med fylkestingsvalget i 2019 velges kun 59 medlemmer inn i fylkestinget.[27]

Rindal kommune ble overført fra Møre og Romsdal til Trøndelag i 2019, og i 2020 ble Halsa kommune overført fra samme fylke til Trøndelag, og inngår i nye Heim kommune.

Distrikter i Trøndelag[rediger | rediger kilde]

Byer og tettsteder[rediger | rediger kilde]

Melhus (2012)

Tettsteder i Trøndelag[rediger | rediger kilde]

Nedenfor angis de største av de totalt 106 tettstedene i Trøndelag, rangert etter innbyggertall 1. januar 2020[5](kommune i parentes):

Byer i Trøndelag[rediger | rediger kilde]

Disse 9 stedene har bystatus, Røros har valgt å presentere seg som bergstad.

Kommuner i Trøndelag[rediger | rediger kilde]

Det er siden 1. januar 2020 38 kommuner i Trøndelag:

Nr. Kart Navn Adm.senter Folketall[28] Flatemål
km²
Målform Valgdistrikt Distrikt
5001
Trondheim kommune
Trondheim komm.svg Trondheim Trondheim 205 163 528,62 Nøytral Sør-Trøndelag Trondheimsregionen
5006
Steinkjer kommune
Verran komm.svg Steinkjer Steinkjer 24 357 2 122,06 Nøytral Nord-Trøndelag Innherred
5007
Namsos kommune
Namsos komm.svg Namsos Namsos 15 230 2 132,63 Nøytral Namdalen
5014
Frøya kommune
Frøya komm.svg Frøya Sistranda 5 151 241,18 Bokmål Sør-Trøndelag Orkdalsregionen
5020
Osen kommune
Osen komm.svg Osen Steinsdalen 948 387,33 Bokmål Fosen
5021
Oppdal kommune
Oppdal komm.svg Oppdal Oppdal 7 001 2 274,41 Nøytral Orkdalsregionen
5022
Rennebu kommune
Rennebu komm.svg Rennebu Berkåk 2 486 947,93 Nøytral Orkdalsregionen
5025
Røros kommune
Røros komm.svg Røros Røros 5 581 1 956,39 Nøytral Gauldalen
5026
Holtålen kommune
Holtålen komm.svg Holtålen Ålen 1 981 1 209,58 Nøytral Gauldalen
5027
Midtre Gauldal kommune
Midtre Gauldal komm.svg Midtre Gauldal Støren 6 238 1 860,56 Bokmål Gauldalen
5028
Melhus kommune
Melhus komm.svg Melhus Melhus 16 733 694,64 Nøytral Gauldalen
5029
Skaun kommune
Skaun komm.svg Skaun Børsa 8 325 224,15 Nøytral Trondheimsregionen
5031
Malvik kommune
Malvik komm.svg Malvik Hommelvik 14 148 168,55 Bokmål Stjørdalen
5032
Selbu kommune
Selbu komm.svg Selbu Mebond 4 062 1 234,87 Nøytral Stjørdalen
5033
Tydal kommune
Tydal komm.svg Tydal Tydal 769 1 329,12 Bokmål Stjørdalen
5034
Meråker kommune
Meråker komm.svg Meråker Midtbygda 2 422 1 273,59 Bokmål Nord-Trøndelag Stjørdalen
5035
Stjørdal kommune
Stjørdal komm.svg Stjørdal Stjørdalshalsen 24 145 937,96 Nøytral Stjørdalen
5036
Frosta kommune
Frosta komm.svg Frosta Frosta 2 627 76,34 Nøytral Stjørdalen
5037
Levanger kommune
Levanger komm.svg Levanger Levanger 20 164 645,56 Nøytral Innherred
5038
Verdal kommune
Verdal komm.svg Verdal Verdalsøra 14 948 1 547,65 Nøytral Innherred
5041
Snåsa kommune
Snåsa komm.svg Snåsa Snåsa 2 063 2 342,83 Nøytral Innherred
5042
Lierne kommune
Lierne komm.svg Lierne Nordli 1 355 2 961,58 Nøytral Namdalen
5043
Røyrvik kommune
Røyrvik komm.svg Røyrvik Røyrvik 461 1 584,77 Nøytral Namdalen
5044
Namsskogan kommune
Namsskogan komm.svg Namsskogan Namsskogan 843 1 417,13 Nøytral Namdalen
5045
Grong kommune
Grong komm.svg Grong Grong 2 359 1 136,21 Nøytral Namdalen
5046
Høylandet kommune
Høylandet komm.svg Høylandet Høylandet 1 231 754,40 Nøytral Namdalen
5047
Overhalla kommune
Overhalla komm.svg Overhalla Ranemsletta 3 884 729,78 Nøytral Namdalen
5049
Flatanger kommune
Flatanger komm.svg Flatanger Lauvsnes 1 103 459,29 Nøytral Namdalen
5052
Leka kommune
Leka komm.svg Leka Leknes 557 109,47 Nøytral Namdalen
5053
Inderøy kommune
Inderøy komm.svg Inderøy Straumen 6 816 379,62 Nøytral Innherred
5054
Indre Fosen kommune
Leksvik komm.svg Indre Fosen Årnset 10 084 1 095,98 Nøytral Sør-Trøndelag Fosen
5055
Heim kommune
Heim komm.png Heim Kyrksæterøra 5 963 1 024,58 Nøytral Orkdalsregionen
5056
Hitra kommune
Hitra komm.svg Hitra Fillan 5 050 755,89 Nøytral Orkdalsregionen
5057
Ørland kommune
Ørland komm.svg Ørland Bjugn 10 323 457,29 Bokmål Fosen
5058
Åfjord kommune
Roan komm.svg Åfjord Årnes 4 288 1 330,34 Nøytral Fosen
5059
Orkland kommune
Orkland komm.svg Orkland Orkanger 18 217 1 906,26 Nøytral Orkdalsregionen
5060
Nærøysund kommune
Nærøysund komm.svg Nærøysund Kolvereid og Rørvik 9 623 1 346,16 Nøytral Nord-Trøndelag Namdalen
5061
Rindal kommune
Rindal komm.svg Rindal Rindal 2 003 631,84 Nøytral Sør-Trøndelag Orkdalsregionen
50
Trøndelag
Trøndelag våpen.svg Trøndelag Steinkjer 468 702 41 254,50 Nøytral Nord-/Sør-Trøndelag Trøndelag

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  2. ^ a b c d e f «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^ moderniseringsdepartementet, Kommunal-og (6. april 2018). «Nye fylkesnavn». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 15. juni 2020. 
  4. ^ Statistisk sentralbyrå: Innvandrere og norskfødte med innvandrerfordeldre, etter landbakgrunn. Fylke. 1. januar 2011
  5. ^ a b «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Statistisk sentralbyrå. 6. oktober 2020. Besøkt 9. oktober 2020. 
  6. ^ Peterson, Lena. 2007. Nordiskt runnamnslexikon. Femte, reviderade utgåvan. P. 237
  7. ^ Trondheim byleksikon Arkivert 22. desember 2015 hos Wayback Machine. /
  8. ^ Fintoft ... [et al.]: «Toneme patterns in Norwegian dialects», i Nordic prisody : papers from a symposium, Lund : Dept.of linguistics Lund Univ., 1978.
  9. ^ (no) Trøndelag i Store norske leksikon
  10. ^ Bævre, Ann Iren (24. januar 2019). «Nærmer seg målet om 1000 teknoselskaper». Adresseavisen. Besøkt 3. mai 2019.  (Abonnement påkrevet)
  11. ^ «Bruttoprodukt etter fylke og næring/hovedkategori av næring/kategori av virksomhet 2006. Basisverdi. Millioner kroner (Rettet 17. mars 2009 kl. 1430)». Statistisk sentralbyrå. 17. mars 2009. Besøkt 16. september 2009. 
  12. ^ Andel av Norges totale verdiskapning, eksklusive "ekstrafylket".
  13. ^ «Hovedtall. Fylkesfordelt nasjonalregnskap 2006, per innbygger og per sysselsatt.». Statistisk sentralbyrå. 27. mars 2009. Besøkt 16. september 2009. 
  14. ^ Andersen 1977, s. 61
  15. ^ kilde: Snorre; Harald Hårfagres saga og Olav Trygvasons saga.
  16. ^ a b c d kildemateriale fra Rustkammerets samling
  17. ^ Alsaker, Kinn; Sognnes, Kalle; Stenvik, Lars; Skevik, Olav & Røskaft, Merete (2005). Trøndelags historie; bind 2. 1350–1850. Tapir Akademisk Forlag. ISBN 8251920019. 
  18. ^ [1]
  19. ^ valgresultat.no: Valgresultat for Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag i Stortingsvalget 2017.
  20. ^ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013. Resultater for Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag Arkivert 7. oktober 2013 hos Wayback Machine.
  21. ^ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013. Resultater for Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag Arkivert 7. oktober 2013 hos Wayback Machine.
  22. ^ valgresultater.no: Stortingsvalget 2013. Landsoversikt. Arkivert 14. november 2013 hos Wayback Machine.
  23. ^ stortinget.no: Representantfordeling etter fylke
  24. ^ Magnus Okstad. «Nå blir Trøndelag samlet til ett rike». www.fosna-folket.no. Besøkt 27. april 2016. 
  25. ^ «Nå er det vedtatt. Trøndelag er samlet.». Adresseavisen. 8. juni 2016. Besøkt 9. juni 2016. 
  26. ^ NRK. «Stortinget sier ja til ett Trøndelag». NRK. Besøkt 9. juni 2016. 
  27. ^ «Politisk ledelse - Trøndelag Fylkeskommune». Trøndelag Fylkeskommune. Besøkt 24. november 2017. 
  28. ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2020). «Kvartalsvise befolkningsendringer». 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]