Glommavassdraget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kartet viser viktige vannskiller i Europa. Høyere ordens vannskiller (mellom ulike bihav til Atlanteren) er vist i rødt; lavere ordens vannskiller (mellom ulike elver som drenerer til samme bihav) i grått. De respektive tilsigsfeltene er vist i lysegrått. (I hvite områder er elvene og tilsigsfeltene for små for kartets målestokk.)

Glommavassdraget er Norges største og lengste vassdrag, med et nedbørsareal på 41 917 km²[1] (13 % av Norges areal).[2] Vassdraget inkluderer elvene Glomma, Lågen og Vorma med bielver, samt en rekke større og mindre innsjøer. Blant annet inngår de store innsjøene Mjøsa (Norges største) og Øyeren. Glommavassdraget står for 8,7 % av Norges vannkraft.[2]

Glommavassdragets nedbørsfelt omfatter arealer i fylkene Sør-Trøndelag (1 757 km²[3]), Oppland (16 294 km²[3]), Hedmark (19 253 km²[3]), Akershus (2 828 km²[3]) og Østfold (1 790 km²[3]), foruten et mindre areal på svensk side av riksgrensen mellom Norge og Sverige. Nedbørsfeltet strekker seg inn i fjellområdene ved grensen til Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal fylker. Djupvatnet ved Geiranger og østsiden av fjellet Dalsnibba er vassdragets nordvestligste punkt. Vannskillet mellom Stryn og Skjåk går vest for fylkesgrensen ifølge NVEs kart.[2][4] I nord og øst går vannskillet i nærheten av Mustjønna i Tydalsfjellene.[5]

Vorma har mindre massetransport enn Glomma fordi Mjøsa fungerer som sedimentasjonsbasseng for faste partikler transport i Lågens vannmengder.[3]

Fordi erosjonen er kraftigere vest og nord for vannskillet (mot Vestlandet og Trøndelag) flyttes vannskillet stadig mot øst og innskrenker Glommavassdragets nedbørsfelt. Noen elver som tidligere drenerte østover, drenerer nå vestover for eksempel øverst i Romsdalen der blant annet sideelvene Verma (elv) og Ulvåa danner agnordaler til Rauma.[6]

SitatGlommen er som en stor hval angrebet af rovgriske smaahvaler, staurvagner; lig saadanne har de iltre, kraftige, nordenfjeldske smaaelve ædt sig ind i Glommens- gebet.Sitat
Hans Reusch.[6]

Soneinndeling[rediger | rediger kilde]

Glommavassdraget kan deles inn i fire soner, etter nedbørsfelt:[3]

  1. Lågen med Mjøsa
  2. Øvre Glomma (Glomma ned til Elverum)
  3. Strekningen Elverum til Øyeren, inkludert Vorma
  4. Nedre Glomma (Øyeren til utløpet)

Gudbrandsdalslågen med Mjøsa med tilløp og elva Vorma med sidelever renner ut i Glomma ved Vormsund i Akershus. Denne vestre delen av Glommavassdraget har et nedbørsfelt på 17 412 km²[1] hvorav størsteparten (16 294 km²[3]) ligger i Oppland fylke.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Elver med størst nedbørfelt». NVE. 1. april 2009. Arkivert fra originalen 2015-09-08. Besøkt 3. juni 2015. 
  2. ^ a b c Glomma, SNL, lest 31. august 2014.
  3. ^ a b c d e f g h O. Eikenæs, A. Njøs, T. Østdahl og T. Taugbøl. (2000). «Flommen kommer ... Sluttrapport fra HYDRA - et forskningsprogram om flom» (PDF). Styringsgruppa for HYDRA, Oslo. Publ. av NVE. Arkivert fra originalen (PDF) 2014-09-03. Besøkt 3. juni 2015. 
  4. ^ «NVE Atlas». Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 31. august 2014
  5. ^ «Til kilden», Arbeidets rett.no, 01.06.2012
  6. ^ a b Reusch, Hans (1905). «En eiendommelighed ved Skandinaviens hovedvandskille (A pecularity of the Scandinavian divide)» (PDF). Norsk geologisk tidsskrift. vol. 1, no. 1: 1-15.