Fønvind

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Fønvind er en spesielt varm, tørr vind som kommer ned fra en fjellkjede. Den oppstår når fuktig luft presses opp langs fjellkjeden, avgir det meste av fuktigheten som orografisk nedbør og kommer ned igjen på lesiden som tørr luft.

Stigningen i temperatur oppstår både fordi fuktigheten i lufta som kondenseres til regn avgir varme til lufta, og fordi luft som beveger seg nedover blir varmere med økende trykk og tetthet.

Som tommelfingerregel synker temperaturen i fuktig luft med 0,6°C pr. 100 meter stigning, mens tilsvarende for tørr luft er 1,0°C. Dermed blir luften på lesiden varmere enn på nedbørsiden. Føneffekten er kraftigere jo høyere fjellkjeden er.

I Norge oppstår fønvind på Østlandet når vestlige vinder strømmer mot Sør-Norge, og nedbøren faller i vest. Østlandet ligger i regnskyggen og fønvind oppstår. På Vestlandet oppstår fønvind i forbindelse med østlige eller sørøstlige vinder. Da kan det regne østafjells mens det er vindfullt, varmt og solrikt i vest. På steder som Sunndalsøra og Tafjord kan en da oppleve sommertemperaturer midtvinters. Værstasjonene i Tafjord og på Sunndalsøra har norske temperaturekorder for november, desember, januar og februar.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mamen, Jostein (2008): Dypdykk i klimadatabasen. Rekorder og kuriositeter fra Meteorologisk institutts klimaarkiv. Naturen, nr 6, 2008.


StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.
Det finnes en mer utfyllende artikkel om emnet på nynorsk.