Viken (fylke)
- For det historiske området, se Viken (historisk område).
| Viken | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| |||||
| Basisdata | |||||
| Fylkeshovedsteder | Oslo (fylkeskommunens hovedadministrasjon og fylkesting)[1][2] Drammen (fylkesting[3] og fylkeskommunale funksjoner) Sarpsborg (fylkeskommunale funksjoner) | ||||
| Areal – Totalt – Land – Vann | 24 592,6 km²[4] 22 767,93 km²[5] 1 824,66 km²[5] | ||||
| Befolkning | 1 241 165[a] | ||||
| Nettside | Nettside | ||||
| Politikk | |||||
| Fylkesordfører | Roger Ryberg (Ap) (2020) | ||||
| Fylkesrådsleder | Tonje Brenna (Ap) (2020) | ||||
| Regjeringspartier | Ap og Sp | ||||
 Viken 60°N 10°Ø | |||||
a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2020) b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB | |||||
Viken er et fylke i Norge etablert 1. januar 2020 som hovedsakelig består av de tidligere fylkene og nåværende valgkretsene Akershus (i grensene fra 1948), Buskerud og Østfold, og som har hovedsete i Oslo, som selv ligger utenfor fylket. Det tar navnet etter det historiske området Viken, som i vikingtid og tidlig middelalder omfattet områder på begge sider av Oslofjorden, men som fra senmiddelalderen har betegnet nordre Bohuslän.[6] Fylket består av de tidligere fylkene Akershus, Buskerud og Østfold, samt Svelvik kommune i daværende Vestfold (nå Vestfold og Telemark), og Jevnaker og Lunner kommuner i daværende Oppland (nå Innlandet) ble slått sammen av Stortinget. Fylket grenser til Innlandet i nord, Vestfold og Telemark i sør, Vestland i vest og Sverige i øst.
Viken fylke utgjør ikke noe tradisjonelt geografisk område eller landskap i Norge, men hele fylket ligger innenfor det langt større historiske Akershus len og Akershus stiftamt, som i stor grad tilsvarte Østlandet. Viken fylke omfatter ikke Oslo, som helt siden middelalderen har vært administrasjonssenter i Akershus og som ligger sentralt i fylket. 1,2 millioner mennesker, eller rundt 25 % av Norges befolkning, bor i området. Fylkeskommunen har hovedsete i Oslo i Akershus fylkeskommunes tidligere lokaler.
Akershus, Buskerud og Østfold fylkesting vedtok at de var mot Viken og etableringen hadde liten støtte (ca. 20%) i befolkningen i fylkene;[7] Vikens fylkesråd, bestående av Ap, Sp, MDG og SV, betegner Viken som «en lite hensiktsmessig konstruksjon» og bestemte i 2019 å arbeide for å nedlegge Viken og gjenopprette de gamle fylkene, dersom det foreligger et nytt stortingsflertall etter valget i 2021.[8] I mars 2020 vedtok også Frp i fylket å støtte oppløsning av Viken, slik at oppløsning har støtte fra et overveiende flertall i fylkestinget.
Viken fylkeskommune må ikke forveksles med fylkesmannembetet, som er statens representant i fylkene. [9] Fylkesmannen i Oslo og Viken har kontor i Moss, Drammen og Oslo.
Historie[rediger | rediger kilde]
[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Viken (historisk område)
Fylket tar navnet sitt fra den historiske regionen Viken. I vikingtiden omfattet Viken begge sidene av Oslofjorden og store deler av det moderne Oslo og Akershus, men sent i middelalderen ble Viken innsnevret til nordre Båhuslen, og i Sverige har navnet beholdt denne betydningen til moderne tid. Kong Sverre delte området i Ranrike i nord og Elfsysla i sør, og ved lensinndelingen ble de kalt Viken len og Båhus len, som så i 1532 ble slått sammen til Båhuslen. Fogderiene i Viken len var Norderviken og Sønderviken.[6]
.jpg)
I Norge gikk navnet Viken ut av bruk etter at Bohuslän ble svensk, men kysten ble av sjøfolk lenge kalt «Viksiden». Under andre verdenskrig ble navnet gjenopplivet av Nasjonal Samling, som betegnet Vestfold og Buskerud som Vest-Viken og Akershus (herunder det meste av dagens Oslo) og Østfold som Aust-Viken.[10] I kontrast til hva distriktsnavnet Viken omfattet etter senmiddelalderen, ble begrepet forsøkt knyttet til geografiske forhold i vikingtiden. I 2000-årene ble navnet Viken igjen tatt i bruk som en løs, neologistisk betegnelse på varierende deler av det sentrale Østlandsområdet i Norge, særlig om Osloregionen og Vestfold. Navnet ble brukt i flere offentlige og private virksomhetsnavn som knyttet det til litt forskjellige regioner: Viken Skog (primært Oslo, Vestfold, Buskerud, Østfold og små deler av Oppland og Telemark), Viken Fiber (Oslo, Vestfold, Buskerud, Østfold og Grenland), Viken Filmsenter, Vestviken kollektivtrafikk (Vestfold, Buskerud og Telemark), og helseforetaket Vestre Viken (Buskerud og deler av Akershus).
Nesten hele Viken fylke ligger utenfor den historiske regionen Viken, slik området ble definert fra senmiddelalderen. En del av det nye fylket ligger innenfor den historiske regionen Viken, som den ble definert i vikingtiden. Områdene som lå i vikingtidens Viken, men ikke i det nye Viken fylke, er Bohuslän, Oslo, Vestfold og deler av Akershus. På den annen side omfatter det nye fylket store områder som lå utenfor vikingtidens Viken, særlig det meste av Buskerud, men også de indre delene av Akershus.[6]
Navnevalget vakte motstand fra flere hold, blant annet fra Noregs Mållag.[11] Språkrådet innvendte at skrivemåten Viken er lovstridig[12] og anbefalte heller den historiske formen Vika dersom dette navnet først skulle tas i bruk på fylket.[13] Andre innvendinger gikk på at navnet var lite passende for hele fylket, som også vil omfatte daler og fjellbygder med stor avstand til Oslofjorden, og at fylket i liten grad sammenfaller med det historiske Vika. Tidligere direktør for Oslo Bymuseum Lars Roede betegnet Viken fylke som «et usannsynlig misfoster på tvers av geografi og historie», som «minner om manipulerte valgdistrikter i USA» og som det er stor motstand mot i de berørte regionene. Roede kritiserte navnet for å være «amatørmessig».[6] Blant dem som har uttrykt støtte til navnet er Finn-Erik Vinje. Vestfold fylke ønsket også å kalle det sammenslåtte Vestfold og Telemark for «Vest-Viken», men Telemark protesterte mot navnet både fordi det ble skapt av Nasjonal Samling og fordi det betegnet områder som i sin helhet lå utenfor Telemark; i media ble «Vest-Viken» omtalt som et «nazinavn».[14]
Tvangssammenslåingen[rediger | rediger kilde]
Viken fylke ble etablert 1. januar 2020 som følge av en tvangssammenslåing av fylkene Akershus, Buskerud og Østfold, etter at alle fylkene i 2016 og 2017 hadde vedtatt at de var mot sammenslåingen, delvis med forskjellige begrunnelser. Stortinget vedtok tvangssammenslåing etter at oppfordringer til å gjennomføre en frivillig sammenslåing hadde mislyktes.
I 2016 stemte Akershus fylkesting med stort flertall mot en sammenslåing med Buskerud og Østfold; fylkestinget var særlig kritisk til at Akershus ble forsøkt slått sammen med en annen region enn Akershus' administrasjonssenter og mest sentrale by Oslo, som fylkestinget så det som mest naturlig å samarbeide med; i debatten ble det vist til at hele Akershus ligger i Osloregionen, at nesten 60% av befolkningen i Akershus bor i byområdet Oslo og at Oslo har vært hovedstad i Akershus siden middelalderen; Oslo lå opprinnelig i Akershus og de to moderne fylkene har en rekke samarbeidsordninger for å kompensere for oppsplittingen av byområdet på to fylker.[15] I 2016 stemte også Østfold fylkesting med stort flertall mot sammenslåingen, med den begrunnelsen at regionen ble for stor og usammenhengende.[16]
8. juni 2017 vedtok Stortinget en tvangssammenslåing av fylkene Akershus, Buskerud og Østfold. Buskerud fylkesting hadde i 2016 vedtatt å støtte en sammenslåing under visse forutsetninger, herunder at den skjedde frivillig, men 22. juni 2017 vedtok Buskerud at «grunnlaget for å støtte etableringen av Viken-regionen [ikke] lenger [er] til stede» og at «Buskerud fylkesting anker beslutningen om tvangsammenslåingen av Buskerud, Østfold og Akershus».[17]
Partiene som stemte mot Viken i både Akershus og Østfold var Ap, Frp, MDG, Sp og SV.[15][16] Viken ble av politikerne fra de berørte fylkene i stor grad omtalt som en «udemokratisk konstruksjon».[18][19] En meningsmåling utført av InFact for Lokalsamfunnsforeningen viste at Viken hadde støtte fra rundt 20% av befolkningen i de berørte fylkene.[7] Det var flertall mot Viken blant alle partienes velgere, unntatt Venstrevelgere som utgjorde 3% i meningsmålingen.[20]
Som følge av stortingsvedtaket om tvangssammenslåing fattet fylkestingene i de tre fylkeskommunene i november og desember 2017 vedtak om navn, styreform og andre forhold som gjaldt sammenslåingen, slik de var blitt pålagt, herunder at fylkeshovedstaden skulle ligge vest i Akershus.[21] Dette ble senere omgjort av det nye politiske flertallet etter valget i 2019, som kunngjorde intensjonen om å arbeide for å nedlegge Viken og ikke sette i gang bygging av nytt fylkeshus i påvente av stortingsvalget i 2021. [22]
Avvikling[rediger | rediger kilde]
Det politiske flertallet i Viken etter fylkestingsvalget i 2019, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og SV, la frem sin styringsplattform 1. oktober 2019. Styringsplattformen for Viken slår fast at «Viken er en lite hensiktsmessig konstruksjon. Stortinget har slått sammen Østfold, Akershus og Buskerud mot deres vilje».[23] I plattformen er det oppnådd enighet om å søke om å oppløse Viken fylkeskommune dersom det foreligger et nytt stortingsflertall etter valget i 2021 og reetablere de gamle fylkene. Det ble vedtatt at Viken skal ha sete i Oslo frem til fylket eventuelt oppløses, at virksomheten i de eksisterende fylkeskommunene skal videreføres som før i eksisterende lokaler, og at det ikke skal investeres penger i å etablere et nytt fylkeshus i Sandvika eller annen felles infrastruktur for Viken ettersom intensjonen er at det nye storfylket skal oppløses.[24]
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum uttalte at Senterpartiet vil støtte oppløsning, og begrunnet det med at «Viken har ingen historisk forankring», er en «konstruksjon» og «skaper bare problemer snarere enn å løse utfordringer».[25] Etter at Fremskrittspartiet gikk ut av regjeringen i januar 2020 uttalte partiets representant i kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget, Jon Helgheim, at «jeg vil ikke avvise at vi kan reversere Viken; det kommer an på hva våre fylkesvalgte mener»; Fremskrittspartiets fylkesleder i Viken fylke Liv Gustavsen uttalte på sin side at «Frp kjempet imot Viken før sammenslåingen i både Akershus, Buskerud og Østfold. Nå står vi fritt til å følge vår egen politikk». Dersom Fremskrittspartiet støtter oppløsning vil det være flertall for å oppløse Viken både i fylkestinget og Stortinget.[26][27] Etter at Fremskrittspartiets ståsted ble kjent varslet SV at partiet vil fremme forslag på Stortinget 28. januar 2020 om å oppløse Viken fylke; partiet uttalte at det ønsker å «oppheve den tvangssammenslåingen som nåværende Viken er et resultat av» og overlate til fylkespolitikerne å bestemme hvordan fylkene skal organiseres.[28]
I mars 2020 vedtok Fremskrittspartiets største fylkeslag Viken Frp å støtte oppløsning av Viken fylke og en reetablering av fylkene Akershus, Østfold og Buskerud.[29][30]
Politikk[rediger | rediger kilde]
Fylkestinget og Fylkesrådet[rediger | rediger kilde]
Fylkeskommunen styres etter parlamentarismemodellen. Fylkestinget har 87 representanter[31], og fylkesrådet har 9 medlemmer.
Fylkesordføreren er Roger Ryberg (Ap) og Fylkesvarasordføreren er Kathy Lie (SV).[32] Fylkesrådslederen er Tonje Brenna (Ap)
Det er per 1. februar 2020 9 fylkesrådsposter:
- Fylkesrådsleder - Tonje Brenna (Ap) [33]
- Fylkesråd for distrikt og fylkesveier - Olav Skinnes (Sp) [34]
- Fylkesråd for finans og administrasjon - Halvard Ingebrigtsen (Ap)[35]
- Fylkesråd for klima og miljø - Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim (Sp) [36]
- Fylkesråd for kollektivtrafikk - Kristoffer Robin Haug (MDG) [37]
- Fylkesråd for kultur og mangfold - Camilla Sørensen Eidsvold (SV) [38]
- Fylkesråd for næring og tannhelse - Johan Edvard Grimstad (Sp) [39]
- Fylkesråd for planlegging og folkehelse - Øyvind Solum (MDG) [40]
- Fylkesråd for utdanning og kompetanse - Siv Henriette Jacobsen (Ap) [41]
| Parti | Mandater |
|---|---|
| Arbeiderpartiet | 22 |
| Høyre | 22 |
| Senterpartiet | 12 |
| Fremskrittspartiet | 8 |
| Miljøpartiet De Grønne | 7 |
| Sosialistisk Venstreparti | 4 |
| Folkeaksjonen Nei til mer bompenger | 3 |
| Rødt | 3 |
| Venstre | 3 |
| Kristelig Folkeparti | 2 |
| Pensjonistpartiet | 1 |
Sittende statsråder[rediger | rediger kilde]
Jan Tore Sanner, Finansminister. (H)
Henrik Asheim, Forsknings- og høyere utdanningsminister. (H)
Abid Q. Raja, Kultur- og likestillingsminister. (V)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
Våpen[rediger | rediger kilde]
Fylkesvåpenet er nyvalgt, basert på et innbyggerforslag og har ingen forankring i eldre heraldiske våpen. Det har en abstrakt symbolikk. Lars Roede kritiserte fylkesvåpenet som en «amatørmessig logo»; Roede skrev at fylkesvåpenet «bryter med kravene til god heraldikk», ville blitt avvist av heraldisk sakkyndige i Riksarkivet, «ser ut som tre flyvende tallerkener under [en] lue» og er «en logo, ikke et heraldisk våpen».[6]
Kommuner[rediger | rediger kilde]
Det er 51 kommuner i Viken fylke:
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Avdelinger og enheter innenfor Viken fylkeskommune». www.viken.no (norsk). Besøkt 1. januar 2020.
- ^ Møteplan
- ^ Møteinnkalling Fylkestinget Fylkeshuset i Drammen
- ^ a b c d «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020.
- ^ a b c d e f «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020.
- ^ a b c d e Lars Roede, «Viken og Innlandet: Amatørmessige logoer og uhistoriske navn», Aftenposten, 11. januar 2020
- ^ a b «Folk flest vil ikke ha Viken»
- ^ «Viken 2019-2023 Samarbeidsplattform».
- ^ «Om fylkesmannsembetene (regjeringen.no)».
- ^ Telemark kan få nazi-navn, TA.no, 6. november 2017
- ^ «Noregs Mållag til kamp mot Viken». www.dagsavisen.no (norsk). Besøkt 9. oktober 2019.
- ^ Løken, Siri (6. april 2018). «Nytt norgeskart skaper reaksjoner: – Hadde håpet regjeringen lyttet». NRK. Besøkt 9. oktober 2019.
- ^ «Presisering om Vika/Viken». Språkrådet (norsk). Besøkt 9. oktober 2019.
- ^ Gir opp nazinavn (NRK)
- ^ a b «Akershus sier nei til Viken», Kommunal Rapport, 5. desember 2016
- ^ a b «Nei til Viken-sammenslåing», NRK
- ^ «Flertallet i fylkestinget sier nei til Viken»
- ^ «Viken må stanses nå!»
- ^ «Udemokratiske Viken»
- ^ «Bare folk som stemmer Venstre liker storfylket Viken»
- ^ «Arbeidet med Viken (Akershus.no)».
- ^ «Viken 2019-2023 Samarbeidsplattform (viken2020.no)».
- ^ Monica Mæland om Viken-dramaet: Vil ikke spekulere
- ^ «Viken 2019-2023 Samarbeidsplattform».
- ^ «Vedum-varsel: Vil demontere Viken», Aftenposten, 8. januar 2020
- ^ Nå kan Viken viskes vekk, Klassekampen
- ^ Viken kan ryke med Frp i opposisjon
- ^ Foreslår å legge ned to nye storfylker før det har gått én måned, NRK
- ^ «Fikk gjennomslag for å vrake Viken»
- ^ «Viken Frp vil vrake eget fylke»
- ^ «Partifordeling og gruppeledelse - Viken fylkeskommune». viken.no. Besøkt 1. februar 2020.
- ^ Rødland, Solveig. «Fylkesordfører og fylkesvaraordfører - Viken fylkeskommune». viken.no. Besøkt 1. februar 2020.
- ^ Rødland, Solveig. «Fylkesrådsleder - Viken fylkeskommune». viken.no. Besøkt 1. februar 2020.
- ^ Rødland, Solveig. «Fylkesråd for distrikt og fylkesveier - Viken fylkeskommune». viken.no. Besøkt 1. februar 2020.
- ^ Rødland, Solveig. «Fylkesråd for finans og administrasjon - Viken fylkeskommune». viken.no. Besøkt 1. februar 2020.
- ^ Rødland, Solveig. «Fylkesråd for klima og miljø - Viken fylkeskommune». viken.no. Besøkt 1. februar 2020.
- ^ Rødland, Solveig. «Fylkesråd for kollektivtrafikk - Viken fylkeskommune». viken.no. Besøkt 1. februar 2020.
- ^ Rødland, Solveig. «Fylkesråd for kultur og mangfold - Viken fylkeskommune». viken.no. Besøkt 1. februar 2020.
- ^ Rødland, Solveig. «Fylkesråd for næring og tannhelse - Viken fylkeskommune». viken.no. Besøkt 1. februar 2020.
- ^ Rødland, Solveig. «Fylkesråd for planlegging og folkehelse - Viken fylkeskommune». viken.no. Besøkt 1. februar 2020.
- ^ Rødland, Solveig. «Fylkesråd for utdanning og kompetanse - Viken fylkeskommune». viken.no. Besøkt 1. februar 2020.
| |||||||||
| ||||||||||||||
|