Hopp til innhold

Viken (fylke)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For det historiske området og den moderne geografiske betydningen som et område i Vest-Sverige, se Viken (historisk område).
Viken
Tidligere norsk fylke
VåpenKart
Basisdata
Fylkeskommunens hovedseteOslo[1]
Statsforvalterens hovedseteMoss
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann
24 592,6 km²[2]
22 767,93 km²[3]
1 824,66 km²[3]
BefolkningKinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre.[a]
NettsideNettside
Politikk
FylkesordførerRoger Ryberg (Ap) (2020)
FylkesrådslederSiv Henriette Jacobsen (kst.) (Ap) (2021)
RegjeringspartierAp og Sp
StatsforvalterValgerd Svarstad Haugland
Kart
Viken
60°N 10°Ø
Viken på Commons
a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2024)
b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Viken var et norsk fylke på Østlandet som ble etablert 1. januar 2020, og som ble oppløst fra 1. januar 2024.[4] Fylket bestod av de tidligere fylkene Akershus (i grensene fra 1948), Buskerud og Østfold, i tillegg til kommunene Jevnaker og Lunner, og tidligere Svelvik som ble overført til Viken ved opprettelsen av fylket. Fylket ble til gjennom en tvangssammenslåing vedtatt av Stortinget i 2017 etter forslag fra regjeringen Solberg.

Etter Stortingsvalget 2021 fikk partiene som ønsket oppløsning av Viken flertall i Stortinget. 23. februar 2022 vedtok fylkestinget i Viken å sende søknad om oppløsning av fylket, samt å sette i gang en prosess med gjenopprettelse av de tre fylkene Akershus, Buskerud og Østfold.[5][6] Stortinget vedtok å oppløse Viken 14. og 17. juni 2022, og vedtaket ble sanksjonert i Statsråd 22. juni 2022.[7]

Viken fylke grenset til Innlandet i nord, Vestfold og Telemark i sør, Vestland i vest og Sverige i øst, samt at det hadde en indre grense til Oslo.

Viken tok navnet etter det historiske området Viken, som betegnet området rundt Oslofjorden i Vikingtiden.[8] Viken fylke utgjorde ikke noe tradisjonelt geografisk område eller landskap i Norge, men hele fylket ligger innenfor det langt større historiske Akershus len og Akershus stiftamt, som bestod til 1918 og som i stor grad tilsvarte Østlandet. Viken fylke omfattet ikke Oslo, som helt siden middelalderen har vært administrasjonssenter i Akershus. 1,2 millioner mennesker, som tilsvarer 23% av Norges befolkning, bodde i fylket mens det eksisterte. Fylkeskommunen hadde hovedsete i Oslo i Akershus fylkeskommunes tidligere lokaler.

Historie

Utdypende artikkel: Viken (historisk område)

Viken i vikingtiden (i blått) bestod av fylkene Vestfold, Vingulmark og Ranrike; Viken ble i middelalderen innsnevret til å bare omfatte Båhuslen (rødt)

Fylket tok navnet sitt fra den historiske regionen Viken. I vikingtiden omfattet Viken begge sidene av Oslofjorden og store deler av det moderne Oslo og Akershus, men sent i middelalderen ble Viken innsnevret til nordre Båhuslen, og i Sverige har navnet beholdt denne betydningen til moderne tid. Kong Sverre delte området i Ranrike i nord og Elfsysla i sør, og ved lensinndelingen ble de kalt Viken len og Båhus len, som så i 1532 ble slått sammen til Båhuslen. Fogderiene i Viken len var Norderviken og Sønderviken.[8]

I Norge gikk navnet Viken ut av bruk etter at Bohuslän ble svensk, men kysten ble av sjøfolk lenge kalt «Viksiden». Under andre verdenskrig ble navnet gjenopplivet av Nasjonal Samling, som betegnet Vestfold og Buskerud som Vest-Viken og Akershus (herunder det meste av dagens Oslo) og Østfold som Aust-Viken.[9] I kontrast til hva distriktsnavnet Viken omfattet etter senmiddelalderen, ble begrepet forsøkt knyttet til geografiske forhold i vikingtiden. I 2000-årene ble navnet Viken igjen tatt i bruk som en løs, neologistisk betegnelse på varierende deler av det sentrale Østlandsområdet i Norge, særlig om Osloregionen og Vestfold. Navnet ble brukt i flere offentlige og private virksomhetsnavn som knyttet det til litt forskjellige regioner: Viken Skog (primært Oslo, Vestfold, Buskerud, Østfold og små deler av Oppland og Telemark), Viken Fiber (Oslo, Vestfold, Buskerud, Østfold og Grenland), Viken Filmsenter, Vestviken kollektivtrafikk (Vestfold, Buskerud og Telemark), og helseforetaket Vestre Viken (Buskerud og deler av Akershus).

Nesten hele Viken fylke ligger utenfor den historiske regionen Viken, slik området ble definert fra senmiddelalderen. En del av det fylket ligger innenfor den historiske regionen Viken, som den ble definert i vikingtiden. Områdene som lå i vikingtidens Viken, men ikke i Viken fylke, er Bohuslän, Oslo, Vestfold og deler av Akershus. På den annen side omfatter fylket store områder som lå utenfor vikingtidens Viken, særlig det meste av Buskerud, men også de indre delene av Akershus.[8]

Navnevalget vakte motstand fra flere hold, blant annet fra Noregs Mållag.[10] Språkrådet innvendte at skrivemåten Viken er lovstridig[11] og anbefalte heller den historiske formen Vika dersom dette navnet først skulle tas i bruk på fylket.[12] Andre innvendinger gikk på at navnet var lite passende for hele fylket, som også omfatter daler og fjellbygder med stor avstand til Oslofjorden, og at fylket i liten grad sammenfaller med det historiske Vika. Tidligere direktør for Oslo Bymuseum Lars Roede betegnet Viken fylke som «et usannsynlig misfoster på tvers av geografi og historie», som «minner om manipulerte valgdistrikter i USA» og som det er stor motstand mot i de berørte regionene. Roede kritiserte navnet for å være «amatørmessig».[8] Blant dem som har uttrykt støtte til navnet er Finn-Erik Vinje. Vestfold fylke ønsket også å kalle det sammenslåtte Vestfold og Telemark for «Vest-Viken», men Telemark protesterte mot navnet både fordi det ble skapt av Nasjonal Samling og fordi det betegnet områder som i sin helhet lå utenfor Telemark; i media ble «Vest-Viken» omtalt som et «nazinavn».[13]

Sammenslåingen i 2020

Viken fylke ble etablert 1. januar 2020 som følge av en tvangssammenslåing av fylkene Akershus, Buskerud og Østfold, etter at alle fylkene i 2016 og 2017 hadde vedtatt at de var mot sammenslåingen, delvis med forskjellige begrunnelser. Stortinget vedtok tvangssammenslåing etter at oppfordringer til å gjennomføre en frivillig sammenslåing hadde mislyktes.

I 2016 stemte Akershus fylkesting med stort flertall mot en sammenslåing med Buskerud og Østfold; fylkestinget var særlig kritisk til at Akershus ble forsøkt slått sammen med en annen region enn Akershus' administrasjonssenter og mest sentrale by Oslo, som fylkestinget så det som mest naturlig å samarbeide med; i debatten ble det vist til at hele Akershus ligger i Osloregionen, at nesten 60 % av befolkningen i Akershus bor i byområdet Oslo og at Oslo har vært hovedstad i Akershus siden middelalderen; Oslo lå opprinnelig i Akershus og de to moderne fylkene har en rekke samarbeidsordninger for å kompensere for oppsplittingen av byområdet på to fylker.[14] I 2016 stemte også Østfold fylkesting med stort flertall mot sammenslåingen, med den begrunnelsen at regionen ble for stor og usammenhengende.[15]

8. juni 2017 vedtok Stortinget en tvangssammenslåing av fylkene Akershus, Buskerud og Østfold. Buskerud fylkesting hadde i 2016 vedtatt å støtte en sammenslåing under visse forutsetninger, herunder at den skjedde frivillig, men 22. juni 2017 vedtok Buskerud at «grunnlaget for å støtte etableringen av Viken-regionen [ikke] lenger [er] til stede» og at «Buskerud fylkesting anker beslutningen om tvangsammenslåingen av Buskerud, Østfold og Akershus».[16]

Partiene som stemte mot Viken i både Akershus og Østfold var Ap, Frp, MDG, Sp og SV.[14][15] Viken ble av politikerne fra de berørte fylkene i stor grad omtalt som en «udemokratisk konstruksjon».[17][18] En meningsmåling utført av InFact for Lokalsamfunnsforeningen i 2019 viste at Viken hadde støtte fra rundt 20 % av befolkningen i de berørte fylkene, mens 22 % stiller seg nøytrale og 57 var imot.[19] Det var flertall mot Viken blant alle partienes velgere, unntatt Venstrevelgere som utgjorde 3 % i meningsmålingen.[20]

Som følge av stortingsvedtaket om tvangssammenslåing fattet fylkestingene i de tre fylkeskommunene i november og desember 2017 vedtak om navn, styreform og andre forhold som gjaldt sammenslåingen, slik de var blitt pålagt, herunder at fylkeshovedstaden skulle ligge vest i Akershus.[21] Dette ble senere omgjort av det nye politiske flertallet etter valget i 2019, som kunngjorde intensjonen om å arbeide for å nedlegge Viken og ikke sette i gang bygging av nytt fylkeshus i påvente av stortingsvalget i 2021. [22]

Avvikling 1. januar 2024

Det politiske flertallet i Viken etter fylkestingsvalget i 2019, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og SV, la frem sin styringsplattform 1. oktober 2019. Styringsplattformen for Viken slår fast at «Viken er en lite hensiktsmessig konstruksjon. Stortinget har slått sammen Østfold, Akershus og Buskerud mot deres vilje».[23] I plattformen er det oppnådd enighet om å søke om å oppløse Viken fylkeskommune dersom det foreligger et nytt stortingsflertall etter valget i 2021 og reetablere de gamle fylkene. Det ble vedtatt at Viken skal ha sete i Oslo frem til fylket eventuelt oppløses, at virksomheten i de eksisterende fylkeskommunene skal videreføres som før i eksisterende lokaler, og at det ikke skal investeres penger i å etablere et nytt fylkeshus i Sandvika eller annen felles infrastruktur for Viken ettersom intensjonen er at det nye storfylket skal oppløses.[24]

Oppdeling

Både leder i Kommunal- og forvaltningskomiteen Karin Andersen og Ap-leder Jonas Gahr Støre betegnet etableringen av Viken som et «makkverk».[25][26] Senterpartiet hadde i 2021 som sitt viktigste valgløfte i Akershus, Østfold og Buskerud at Viken oppløses;[26] Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum uttalte at Senterpartiet vil støtte oppløsning, og begrunnet det med at «Viken har ingen historisk forankring», er en «konstruksjon» og «skaper bare problemer snarere enn å løse utfordringer».[27] Etter at Fremskrittspartiet gikk ut av regjeringen i januar 2020 uttalte partiets representant i kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget, Jon Helgheim, at «jeg vil ikke avvise at vi kan reversere Viken; det kommer an på hva våre fylkesvalgte mener»; Fremskrittspartiets fylkesleder i Viken fylke Liv Gustavsen uttalte på sin side at «Frp kjempet imot Viken før sammenslåingen i både Akershus, Buskerud og Østfold. Nå står vi fritt til å følge vår egen politikk». Dersom Fremskrittspartiet støtter oppløsning vil det være flertall for å oppløse Viken både i fylkestinget og Stortinget.[28][29] Etter at Fremskrittspartiets ståsted ble kjent varslet SV at partiet vil fremme forslag på Stortinget 28. januar 2020 om å oppløse Viken fylke; partiet uttalte at det ønsker å «oppheve den tvangssammenslåingen som nåværende Viken er et resultat av» og overlate til fylkespolitikerne å bestemme hvordan fylkene skal organiseres.[30]

I mars 2020 vedtok Fremskrittspartiets fylkeslag, Viken Frp, å støtte oppløsning av Viken fylke og en reetablering av fylkene Akershus, Østfold og Buskerud.[31][32]

Ved Stortingsvalget 2021 fikk partiene som har vedtatt å oppløse Viken flertall, og Senterpartiet stilte som betingelse for å delta i en regjering at Viken oppløses.[33] I plattformen som ble forhandlet frem slås det fast at fylkestinget i Viken vil kunne velge å sende en søknad til staten om en oppløsing av Viken fylkeskommune. Viken fylkesråd innledet deretter en utredning av konsekvenser og muligheter knyttet til en eventuell oppløsning.[34] Avviklingen omtales av fylkesrådet som «Viken-prosessen», og en eventuell søknad vil tidligst sendes inn i februar 2022.[35][36] Den 16. desember 2021 presenterte fylkesrådet sin anbefaling om å oppløse Viken. Utredningen viser at det vil være kostnader knyttet til oppløsningen, men forventer at regjeringen vil bevilge midler for å dekke disse. Fylkestinget behandler forslag om å sende søknad om oppløsning av Viken 23. og 24. februar 2022.[37][38][39] 5. februar 2022 vedtok Arbeiderpartiet i Viken å støtte oppløsning, slik at oppløsning har flertall blant partiene i fylkestinget.[40] En meningsmåling i februar 2022 viste at 56% av innbyggerne vil oppløse Viken mens 27% vil beholde Viken.[41]

Fylkestinget i Viken vedtok 23. februar å søke regjeringen om oppløsning av fylket. De tre nye fylkeskommunene Akershus, Buskerud og Østfold kan følgelig gjenopprettes fra 1. januar 2024, etter vedtak i Stortinget.[42]

Nye Akershus, Buskerud og Østfold fylker 2024

Oppdatert oversikt over fylkesendringen i 2024, Buskerud-Akershus-Østfold.

I 2023 ble det bygget tre nye fylkeskommuner, nye Akershus, Buskerud og Østfold da 2023 ble det siste driftsåret for Viken fylkeskommune. I den sammenheng oppfordret fylkesrådsleder Siv Henriette Jacobsen og fylkesråd Annette Lindahl Raakil, formannskapene i kommunene til å komme med innspill til de regionale planene innen samferdsel, oppvekstsvilkår, bygging av gode lokalsamfunn, integrering og utdanning. Viken utarbeidet og vedtok plangrunnlag for de regionale planene, deretter skal planverk vedtas i de nye fylkene.[43]

Geografi

Fysisk geografi

Fra Ytre Hvaler nasjonalpark sørvest i fylket. Mange av kommunene i sørøst har kystlinje og er tildels preget av kystlandskap.
Hallingskarvet danner deler av grensen mot Vestland nordvest i fylket

Viken strakk seg fra grensen mot Sverige og Oslofjorden i sørvest. I nord og øst grenset det mot Innlandet, i sørvest til Vestfold og Telemark, i vest Vestland, mens det helt omsluttet Oslo. Fylkene Viken, Oslo, Vestfold og Telemark og Innlandet utgjorde tilsammen landsdelen Østlandet.

Østfold- og Follo-området er preget av en kombinasjon av kyst- og jordbrukslandskap, og er stort sett relativt flatt. Oppover mot Hallingdal går dette over til fjell- og dallandskap. Her kan man blant annet finne fjellområdene Hallingskarvet og Filefjell. Det høyeste fjellet i Viken er Folarskardnuten (1933 moh). Vest i fylket hever landskapet seg gradvis mot Hemsedalsfjella og Hardangervidda i nordvest til Hurumlandet. Her finner man store og parallelle dalfører med tilhørende elver, fra sørvest Numedal med Numedalslågen, Sigdal med Simoa, Hallingdal med Hallingdalselva og Snarumselva, og Ådal med Begnaelva og Ådalselva som møter Randselva ved Hønefoss og danner Storelva, som renner ut i Tyrifjorden. Tyrifjorden løper ut i Drammenselva, som igjen løper ut i Drammensfjorden.

Nordøst i fylket renner Glomma og sideelven Vorma inn fra Innlandet, før Vorma renner ut i Glomma i Nes kommune. Glomma fortsetter deretter sin ferd nedover gjennom en rekke kommuner før den til slutt når sitt utløp i Fredrikstad. Vorma kommer fra Mjøsa, som også tildels ligger i Viken. Glomma utvider seg til innsjøen Øyeren ved Fetsund, hvor også Nitelva og Leira har sine utløp. Øyerens utløp er igjen til Glomma, som fortsetter nedover mot Østfold-områdene. Nederst i elveløpet omslutter Glomma Tunøya (82 km2) og Rolvsøy (60 km2), som danner Vikens største øyer, begge relativt tett befolket. Sarpsborg sentrum samt større deler av de omliggende områdene ligger på Tunøya, mens en betydelig del av Fredrikstads befolkning og næringsområder ligger på Rolvsøy. Av saltvannsøyer er Kirkøy i Hvaler størst, med et areal på 30 km2. Raet strekker seg inn fra Sverige og igjennom Indre Østfold, før det krysser Oslofjorden ved Moss. Raet demmer opp innsjøene Vansjø, Vestvannet, Tunevannet, Isesjøen og Femsjøen. I nærheten finnes næringsrike jordbrukslandskap og mot nord og øst i Indre Østfold er det jordbruksbygder med store skog- og myrstrekninger, som også strekker seg nordover til Follo og Romerike.

Fylket har tilsammen et areal på 24 592,6 km2, noe som utgjør omtrent 7,6 % av Fastlands-Norge. Fem fylker er mindre enn og fem fylker større enn Viken. Det meste av fylket – 57 % – er dekket av skog. Videre er 16 % åpen fastmark, 9 % jordbruksareal, 8 % ferskvann, 4 % våtmark, 4 % bebygde områder og 2 % bart fjell.[44]

Distrikter

Østfoldsregionen kan deles inn i distriktene Indre og Ytre Østfold, der Indre Østfold preges av jordbrukslandskap og skoger, mens Ytre Østfold en kombinasjon av jordbruk, tettere bebyggelse og kystlandskap. I Ytre Østfold danner igjen Sarpsborg, Fredrikstad og Hvaler Nedre Glomma-regionen. Nordvest for disse ligger Follo, som grenser til indre Oslofjord i vest og Oslo i nord. Som Ytre Østfold er det preget av en kombinasjon av jordbrukslandskap, kystlandskap og tettere bebyggelse, særlig i områdene som grenser mot Oslo. Byene Ski og Drøbak ligger her. Nordøst for Follo, adskilt av Østmarka, men også tilknyttet Oslo ligger Romerike, med sentrum i Lillestrøm. Kommunene rett nord for Oslo regnes som en del av Hadeland. Nordvest for Oslo finner man så Ringerike. Videre fra nordvest til sørvest finner man, med klokka, Hallingdal, Midt-Buskerud, Numedal og Drammensregionen, som også strekker seg inn over Vestfold og Telemark.

Klima

Fylket er preget av kystklima i sørøst, og innlandsklima i nordvest.

Samfunn

Demografi

Byen Fredrikstad er av fylkets største byer. Nest etter Osloområdet er det flest som bor i Fredrikstad/Sarpsborg-regionen.
Drammenselvas utløp i Drammensfjorden, der byen Drammen er bygd. Også i Drammensregionen er det mange som har bosatt seg.
Se også: Tettsteder i Viken

Per 1. januar 2021 hadde Viken 1 252 384 innbyggere, det vil si 23 prosent av landets befolkning, og et areal på 24 595 kvadratkilometer. Viken hadde i 2020 en befolkningsvekst på 11 219 personer.[45]

Viken hadde 51 kommuner. 16 av kommunene i Viken hadde under 5000 innbyggere, og to kommuner hadde over 100 000 innbyggere. I folketall var Flå kommune den minste med litt over 1 000 innbyggere, og Bærum den største med nær 130 000 innbyggere. Flest var bosatt i det som regnes som tettstedet Oslo, men mange bodde også i Fredrikstad/Sarpsborg og Drammensregionen.

Rettsvesen

De fleste av kommunene ligger under Borgarting lagmannsrett, videre inndelt i Buskerud tingrett, Ringerike tingrett, Asker og Bærum tingrett, Follo og Nordre Østfold tingrett samt Søndre Østfold tingrett. Oslo tingrett ligger også under Borgarting. Kommuner i Romerike og Glåmdal tilhører derimot Romerike og Glåmdal tingrett under Eidsivating lagmannsrett.

Samferdsel

Jernbane

Se også: Lokaltog i Oslo-området

Store deler av Viken er knyttet sammen med jernbane, med Oslo som knutepunkt. Det går hovedlinjer i sørøstlig rettning, mot Ski, nordøstlig retning, mot Gardermoen og videre mot Hamar, og i vestlig retning mot Drammen, med videre grener mot Bergen og Sørlandet.

Østfoldbanen utgjør hovedlinjen i sørøstlig retning. Den går ut fra Oslo og deler seg i to linjer ved Ski stasjon i Akershus. Den ene grenen er Østre linje, som i Østfold går fra Ski via Tomter, Askim, Mysen og Rakkestad til Sarpsborg. Vestre linje er hovedbanen for tog mellom Oslo og Göteborg. I Østfold går den mellom Kambo og Kornsjø. Togene på Vestre linje har stopp ved Moss, Rygge, Råde, Fredrikstad, Sarpsborg og Halden. Pr 2021 er Follobanen også under oppføring, der deler av togtrafikken vil sendes i tunell mellom Ski og Oslo for å avlaste den nåværende toglinjen. Hovedbanen og Eidsvollbanen utgjør hovedlinjene i nordøstlig retning. Alle går via Lillestrøm stasjon til Eidsvoll stasjon. Fra Lillestrøm fortsetter Kongsvingerbanen. Noe lengre vest går Gjøvikbanen, også fra Oslo. I vestlig retning går Askerbanen og Drammensbanen, som fortsetter videre vest på Bergensbanen og sørover på Vestfoldbanen.

Luftfart

Oslo lufthavn i Ullensaker kommune er Norges hovedflyplass. Tidligere har Moss lufthavn i Rygge og Oslo lufthavn på Fornebu blitt benyttet.

Hovedveier

Trafikken på E6 går over Sandesundbrua i Sarpsborg. Det er firefelts motorvei hele veien fra Svinesund til Oslo og helt til Minnesund og videre nordover.

Utdypende artikkel: Veier i Viken

Se også: Europavei 6 (Viken), Europavei 16 (Viken) og Europavei 18 (Viken)

Europaveiene E6, E18 og E16 utgjør begge store og viktige hovedveien i fylket. E6 går i nordlig/sørlig retning fra Sverige ved Svinesund, via Sarpsborg og Moss til Oslo. Fra Oslo fortsetter den videre nordover mot Jessheim og Minnesund, videre mot Innlandet. E18 går i en bue fra Ørje mot Oslo, via Askim og tett opp mot Ski til Oslo, hvor den endrer retning mot Drammen og fortsetter sørover mot Vestfold. E16 går i østlig/vestlig retning, fra Gävle til Bergen. Innenfor fylket går den fra Ullensaker i øst, fortsetter nord for Oslo med en arm til Sandvika til Hønefoss før den når grensen til Vestland ved Filefjell i nordvest.

Riksvei 4 går fra Gjøvik til Oslo, med størsteparten av veien i Viken. Riksvei 7 går mellom Ullensvang og Hønefoss i Ringerike. Riksvei 19 går mellom Undrumsdal i Vestfold og Moss, knyttet sammen ved fergesambandet Moss–Horten. Riksvei 22 ligger i sin helhet i Viken, og går mellom Hvam i Lillestrøm og Øra i Fredrikstad. Riksvei 52 kommer inn fra Vestland, og går mellom Lærdal og Gol. Riksvei 110 ligger også i sin helhet i Viken, og går mellom Karlshus i Råde og Rakkestadsvingen i Fredrikstad. Riksvei 150 går mellom Lysaker i Bærum og inn i Oslo. Fra Oslo går også riksvei 159, ut til Lillestrøm, og Riksvei 163 til Lørenskog. Riksvei 204, Riksvei 226 og Riksvei 350 ligger igjen i sin helhet i Viken, og går henholdsvis mellom Svinesundparken og Halden, Skedsmovollen og Kjeller og mellom Hønefoss og Hokksund.

Helsevesen

Akershus universitetssykehus, «A-hus», i Lørenskog

Sykehus i fylket inkluderer Sykehuset Østfold, Akershus universitetssykehus, Drammen sykehus og Sunnaas sykehus. Disse faller alle under Helse Sør-Øst.

Utdannelse

Utdypende artikkel: Videregående skoler i Viken

Det er 58 offentlige videregående skoler i fylket, og 20 friskoler.[46]

Politikk

Fylkestinget og fylkesrådet

Fylkeskommunen styres etter parlamentarismemodellen. Fylkestinget har 87 representanter[47], og fylkesrådet har 7 medlemmer.

Fylkesordfører er Roger Ryberg (Ap) og fylkesvaraordfører er Kathy Lie (SV).[48] Fylkesrådsleder er Siv Henriette Jacobsen (Ap)

Det er per 14. september 2021 disse 7 fylkesrådene:

Fylkestingets sammensetning 2019-2023
Parti Mandater
Arbeiderpartiet 22
Høyre 22
Senterpartiet 12
Fremskrittspartiet 8
Miljøpartiet De Grønne 7
Sosialistisk Venstreparti 4
Folkeaksjonen Nei til mer bompenger 3
Rødt 3
Venstre 3
Kristelig Folkeparti 2
Pensjonistpartiet 1


Våpen

Vikens fylkesvåpen

Viken fylkeskommune opplyser at fylkesvåpenet har «tittelen» «trippel fjellspeiling i vann»; heraldiske våpen har ikke tradisjonelt titler, men blasonering etter bestemte regler, og tittelen oppfyller ikke formkravene for en heraldisk blasonering. Fylkesvåpenet viser et fjell i sølv som gjenspeiler seg på blå bakgrunn. Våpenet ble valgt ut etter en publikumskonkurranse der det kom inn over 600 forslag. Vinnerutkastet ble tegnet av Trude Bjørlykke Hansen. Fylkesvåpenet ble vedtatt av fellesnemnda for Viken og fylkestingene i Akershus, Buskerud og Østfold våren 2019. Juryen uttalte at «våpenet evner å gi gode assosiasjoner og har en symbolikk som gir rom for bredde, mangfold og rikdom i geografi, naturressurser og kulturlandskap. Samtidig som det også er moderne og har potensial til å overleve godt med tiden og skape tradisjoner.»[56]

Fylkesvåpenet fikk skarp kritikk av fagfolk; Lars Roede beskrev det som «amatørmessig» og uttalte at det «bryter med kravene til god heraldikk», «ser ut som tre flyvende tallerkener under [en] lue» og er «en logo, ikke et heraldisk våpen», og at det ville blitt avvist av heraldisk sakkyndige i Riksarkivet.[8]

Kommuner

Det var 51 kommuner i Viken fylke:

Nr Kart Navn Adm.senter Folketall (2023)[57] Flatemål
km² 		Målform Valgdistrikt Distrikt
3001
Halden kommune
Halden kommune
  Halden Halden 31 730 642,34 Bokmål Østfold Halden
3002
Moss kommune
Moss kommune
  Moss Moss Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 137,77 Nøytral Mosseregionen
3003
Sarpsborg kommune
Sarpsborg kommune
  Sarpsborg Sarpsborg Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 405,68 Bokmål Nedre Glomma
3004
Fredrikstad kommune
Fredrikstad kommune
  Fredrikstad Fredrikstad Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 288,15 Bokmål Nedre Glomma
3005
Drammen kommune
Drammen kommune
  Drammen Drammen Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 317,68 Nøytral Buskerud Drammensregionen
3006
Kongsberg kommune
Kongsberg kommune
  Kongsberg Kongsberg Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 792,27 Bokmål Numedal
3007
Ringerike kommune
Ringerike kommune
  Ringerike Hønefoss Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 1 555,10 Bokmål Ringerike
3011
Hvaler kommune
Hvaler kommune
  Hvaler Skjærhalden Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 89,56 Bokmål Østfold Nedre Glomma
3012
Aremark kommune
Aremark kommune
  Aremark Fossby Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 319,28 Bokmål Indre Østfold
3013
Marker kommune
Marker kommune
  Marker Ørje Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 412,91 Bokmål Indre Østfold
3014
Indre Østfold kommune
Indre Østfold kommune
  Indre Østfold Askim Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 791,93 Bokmål Indre Østfold
3015
Skiptvet kommune
Skiptvet kommune
  Skiptvet Meieribyen Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 101,21 Bokmål Indre Østfold
3016
Rakkestad kommune
Rakkestad kommune
  Rakkestad Rakkestad Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 434,71 Bokmål Indre Østfold
3017
Råde kommune
Råde kommune
  Råde Karlshus Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 118,68 Bokmål Mosseregionen
3018
Våler kommune
Våler kommune
  Våler Kirkebygden Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 256,96 Bokmål Mosseregionen
3019
Vestby kommune
Vestby kommune
  Vestby Vestby Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 133,93 Bokmål Akershus Follo
3020
Nordre Follo kommune
Nordre Follo kommune
  Nordre Follo Ski Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 203,00 Bokmål Follo
3021
Ås kommune
Ås kommune
  Ås Ås Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 103,12 Nøytral Follo
3022
Frogn kommune
Frogn kommune
  Frogn Drøbak Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 85,66 Bokmål Follo
3023
Nesodden kommune
Nesodden kommune
  Nesodden Nesoddtangen Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 61,48 Bokmål Follo
3024
Bærum kommune
Bærum kommune
  Bærum Sandvika Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 192,32 Bokmål Stor-Osloregionen
3025
Asker kommune
Asker kommune
  Asker Asker Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 376,62 Bokmål Stor-Osloregionen
3026
Aurskog-Høland kommune
Aurskog-Høland kommune
  Aurskog-Høland Bjørkelangen Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 1 144,80 Bokmål Nedre Romerike
3027
Rælingen kommune
Rælingen kommune
  Rælingen Fjerdingby Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 71,68 Nøytral Nedre Romerike
3028
Enebakk kommune
Enebakk kommune
  Enebakk Kirkebygda Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 232,58 Bokmål Follo
3029
Lørenskog kommune
Lørenskog kommune
  Lørenskog Solheim Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 70,53 Nøytral Nedre Romerike
3030
Lillestrøm kommune
Lillestrøm kommune
  Lillestrøm Lillestrøm Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 456,61 Bokmål Nedre Romerike
3031
Nittedal kommune
Nittedal kommune
  Nittedal Rotnes Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 186,22 Bokmål Nedre Romerike
3032
Gjerdrum kommune
Gjerdrum kommune
  Gjerdrum Ask Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 83,19 Bokmål Øvre Romerike
3033
Ullensaker kommune
Ullensaker kommune
  Ullensaker Jessheim Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 252,46 Bokmål Øvre Romerike
3034
Nes kommune
Nes kommune
  Nes Årnes Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 637,36 Bokmål Øvre Romerike
3035
Eidsvoll kommune
Eidsvoll kommune
  Eidsvoll Eidsvoll Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 456,61 Bokmål Øvre Romerike
3036
Nannestad kommune
Nannestad kommune
  Nannestad Teigebyen Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 340,98 Bokmål Øvre Romerike
3037
Hurdal kommune
Hurdal kommune
  Hurdal Torget Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 284,95 Bokmål Øvre Romerike
3038
Hole kommune
Hole kommune
  Hole Vik Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 194,80 Bokmål Buskerud Ringerike
3039
Flå kommune
Flå kommune
  Flå Flå Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 704,48 Bokmål Hallingdal
3040
Nesbyen kommune
Nesbyen kommune
  Nesbyen Nesbyen Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 809,64 Bokmål Hallingdal
3041
Gol kommune
Gol kommune
  Gol Gol Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 532,51 Nynorsk Hallingdal
3042
Hemsedal kommune
Hemsedal kommune
  Hemsedal Hemsedal Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 753,47 Nynorsk Hallingdal
3043
Ål kommune
Ål kommune
  Ål Ål Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 1 171,29 Nynorsk Hallingdal
3044
Hol kommune
Hol kommune
  Hol Hol Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 1 858,36 Nøytral Hallingdal
3045
Sigdal kommune
Sigdal kommune
  Sigdal Prestfoss Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 842,15 Bokmål Ringerike
3046
Krødsherad kommune
Krødsherad kommune
  Krødsherad Noresund Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 374,63 Nøytral Ringerike
3047
Modum kommune
Modum kommune
  Modum Vikersund Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 515,09 Bokmål Ringerike
3048
Øvre Eiker kommune
Øvre Eiker kommune
  Øvre Eiker Hokksund Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 456,76 Bokmål Drammensregionen
3049
Lier kommune
Lier kommune
  Lier Lierbyen Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 301,33 Bokmål Drammensregionen
3050
Flesberg kommune
Flesberg kommune
  Flesberg Lampeland Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 561,92 Bokmål Numedal
3051
Rollag kommune
Rollag kommune
  Rollag Rollag Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 449,28 Nøytral Numedal
3052
Nore og Uvdal kommune
Nore og Uvdal kommune
  Nore og Uvdal Rødberg Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 2 502,33 Nøytral Numedal
3053
Jevnaker kommune
Jevnaker kommune
  Jevnaker Jevnaker Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 225,74 Bokmål Hadeland
3054
Lunner kommune
Lunner kommune
  Lunner Roa Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 291,89 Bokmål Akershus Hadeland
30
Viken
Viken
  Viken Oslo
Drammen
Sarpsborg 		Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 24 592,60 Nøytral Akershus
Buskerud
Østfold 		Østlandet

Referanser

  1. ^ «Avdelinger og enheter innenfor Viken fylkeskommune». www.viken.no (på norsk). Arkivert fra originalen 22. mai 2022. Besøkt 1. januar 2020. 
  2. ^ a b c d «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  3. ^ a b c d e f «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  4. ^ Bøe, Jan Ivar. «Viken-oppløsningen offisielt oversendt Stortinget til behandling - Viken fylkeskommune». viken.no. Arkivert fra originalen 28. april 2023. Besøkt 28. april 2023. 
  5. ^ Fylkestingsmøte 23. februar 2022
  6. ^ «Viken skal oppløses». Arkivert fra originalen 23. februar 2022. Besøkt 23. februar 2022. 
  7. ^ «Lov om endringer i inndelingslova (ny fylkesinndeling og nye fylkesnavn) - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 23. juni 2022. 
  8. ^ a b c d e Lars Roede, «Viken og Innlandet: Amatørmessige logoer og uhistoriske navn», Aftenposten, 11. januar 2020
  9. ^ Telemark kan få nazi-navn, TA.no, 6. november 2017
  10. ^ «Noregs Mållag til kamp mot Viken». www.dagsavisen.no (på norsk). Besøkt 9. oktober 2019. 
  11. ^ Løken, Siri (6. april 2018). «Nytt norgeskart skaper reaksjoner: – Hadde håpet regjeringen lyttet». NRK. Besøkt 9. oktober 2019. 
  12. ^ «Presisering om Vika/Viken». Språkrådet (på norsk). Besøkt 9. oktober 2019. 
  13. ^ Gir opp nazinavn (NRK)
  14. ^ a b «Akershus sier nei til Viken Arkivert 4. januar 2020 hos Wayback Machine.», Kommunal Rapport, 5. desember 2016
  15. ^ a b «Nei til Viken-sammenslåing», NRK
  16. ^ «Flertallet i fylkestinget sier nei til Viken Arkivert 30. november 2020 hos Wayback Machine.»
  17. ^ «Viken må stanses nå!»
  18. ^ «Udemokratiske Viken»
  19. ^ «Folk flest vil ikke ha Viken»
  20. ^ «Bare folk som stemmer Venstre liker storfylket Viken»
  21. ^ «Arbeidet med Viken (Akershus.no)». Arkivert fra originalen 15. august 2020. 
  22. ^ «Viken 2019-2023 Samarbeidsplattform (viken2020.no)». [død lenke]
  23. ^ Monica Mæland om Viken-dramaet: Vil ikke spekulere
  24. ^ «Viken 2019-2023 Samarbeidsplattform». [død lenke]
  25. ^ Det nye storfylket Viken blir en realitet
  26. ^ a b Viken må vike
  27. ^ «Vedum-varsel: Vil demontere Viken», Aftenposten, 8. januar 2020
  28. ^ Nå kan Viken viskes vekk, Klassekampen
  29. ^ Viken kan ryke med Frp i opposisjon
  30. ^ Foreslår å legge ned to nye storfylker før det har gått én måned, NRK
  31. ^ «Fikk gjennomslag for å vrake Viken»
  32. ^ «Viken Frp vil vrake eget fylke Arkivert 12. mars 2020 hos Wayback Machine.»
  33. ^ «Nå ligger alt til rette for at Viken oppløses»
  34. ^ «Vikens framtid». Viken fylkeskommune. Arkivert fra originalen 28. november 2021. Besøkt 28. november 2021. 
  35. ^ «Nytt stortingsflertall – prosess for Viken». Arkivert fra originalen 4. oktober 2021. Besøkt 15. september 2021. 
  36. ^ Orienterte om Viken-prosessen Arkivert 22. september 2021 hos Wayback Machine., Viken
  37. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 22. desember 2021. Besøkt 22. desember 2021. 
  38. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 22. desember 2021. Besøkt 22. desember 2021. 
  39. ^ «Utredning og tidsplan». Arkivert fra originalen 5. februar 2022. Besøkt 5. februar 2022. 
  40. ^ Ap har bestemt seg – vil splitte Viken
  41. ^ Flertall i meningsmåling for å splitte Viken
  42. ^ Fylkestinget har vedtatt å oppløse Viken, Dagsavisen.no
  43. ^ «Ber kommunene om hjelp til å bygge nye fylker - DRAMMENSAVISA AS». www.drammensavisa.no (på norsk). Besøkt 11. januar 2023. 
  44. ^ «Landskap i Norge». SSB. Besøkt 13. desember 2021. 
  45. ^ Rødland, Solveig. «Fakta og tall om Viken - Viken fylkeskommune». viken.no. Arkivert fra originalen 1. august 2021. Besøkt 1. august 2021. 
  46. ^ «Viken fylkeskommune». vilbli.no. Arkivert fra originalen 13. august 2023. Besøkt 30. desember 2021. 
  47. ^ «Partifordeling og gruppeledelse - Viken fylkeskommune». viken.no. Arkivert fra originalen 1. februar 2020. Besøkt 1. februar 2020. 
  48. ^ Rødland, Solveig. «Fylkesordfører og fylkesvaraordfører - Viken fylkeskommune». viken.no. Arkivert fra originalen 25. mai 2021. Besøkt 1. februar 2020. 
  49. ^ Rødland, Solveig. «Fylkesrådsleder - Viken fylkeskommune». viken.no. Arkivert fra originalen 1. februar 2020. Besøkt 1. februar 2020. 
  50. ^ Rødland, Solveig. «Fylkesråd for distrikt og fylkesveier - Viken fylkeskommune». viken.no. Arkivert fra originalen 1. februar 2020. Besøkt 1. februar 2020. 
  51. ^ Rødland, Solveig. «Fylkesråd for finans og administrasjon - Viken fylkeskommune». viken.no. Arkivert fra originalen 3. august 2022. Besøkt 1. februar 2020. 
  52. ^ Rødland, Solveig. «Fylkesråd for klima og miljø - Viken fylkeskommune». viken.no. Arkivert fra originalen 1. februar 2020. Besøkt 1. februar 2020. 
  53. ^ Rødland, Solveig. «Fylkesråd for kultur og mangfold - Viken fylkeskommune». viken.no. Arkivert fra originalen 1. februar 2020. Besøkt 1. februar 2020. 
  54. ^ Rødland, Solveig. «Fylkesråd for næring og tannhelse - Viken fylkeskommune». viken.no. Arkivert fra originalen 1. februar 2020. Besøkt 1. februar 2020. 
  55. ^ Rødland, Solveig. «Fylkesråd for utdanning og kompetanse - Viken fylkeskommune». viken.no. Arkivert fra originalen 28. oktober 2021. Besøkt 1. februar 2020. 
  56. ^ Rødland, Solveig. «Vikens fylkesvåpen - Viken fylkeskommune». viken.no. Arkivert fra originalen 25. mai 2021. Besøkt 22. februar 2021. 
  57. ^ Statistisk sentralbyrå (21. februar 2023). «07459: Befolkning, etter region, statistikkvariabel og år». 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Viken_(fylke)&oldid=24834013»