Viken (fylke)

For det historiske området og den moderne geografiske betydningen som et område i Vest-Sverige, se Viken (historisk område).

Viken
Basisdata
Fylkeskommunens hovedsete		Oslo
Statsforvalterens hovedsete		Moss
Areal  – Totalt  – Land  – Vann		24 592,6 km² 22 767,93 km² 1 824,66 km²
Befolkning		1 241 165
Nettside		Nettside
Politikk
Fylkesordfører		Roger Ryberg (Ap) (2020)
Fylkesrådsleder		Siv Henriette Jacobsen (kst.) (Ap) (2021)
Regjeringspartier		Ap og Sp
Statsforvalter		Valgerd Svarstad Haugland
Viken 60°N 10°Ø
Viken på Commons a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2020) b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB

Viken er et norsk fylke på Østlandet som ble etablert 1. januar 2020, og er planlagt oppløst fra 1. januar 2024. Fylket består av de tidligere fylkene Akershus (i grensene fra 1948), Buskerud og Østfold, i tillegg til kommunene Jevnaker og Lunner, og tidligere Svelvik som ble overført til Viken ved opprettelsen av fylket.

Etter Stortingsvalget 2021 fikk partiene som ønsket oppløsning av Viken flertall i Stortinget. Den 23. februar 2022 vedtok fylkestinget i Viken å sende søknad om oppløsning av fylket, samt å sette i gang en prosess med gjenopprettelse av de tre fylkene Akershus, Buskerud og Østfold. Stortinget vedtok å oppløse Viken 14. og 17. juni 2022, og vedtaket ble sanksjonert i Statsråd 22. juni 2022.

Viken fylke grenser til Innlandet i nord, Vestfold og Telemark i sør, Vestland i vest og Sverige i øst, samt at det har en indre grense til Oslo.

Viken har tatt navnet etter det historiske området Viken, som betegnet området rundt Oslofjorden i Vikingtiden. Viken fylke utgjør ikke noe tradisjonelt geografisk område eller landskap i Norge, men hele fylket ligger innenfor det langt større historiske Akershus len og Akershus stiftamt, som bestod til 1918 og som i stor grad tilsvarte Østlandet. Viken fylke omfatter ikke Oslo, som helt siden middelalderen har vært administrasjonssenter i Akershus. 1,2 millioner mennesker, som tilsvarer 23% av Norges befolkning, bor i fylket. Fylkeskommunen har hovedsete i Oslo i Akershus fylkeskommunes tidligere lokaler.

Historie

Navn og historisk bakgrunn

Utdypende artikkel: Viken (historisk område)

Viken i vikingtiden (i blått) bestod av fylkene Vestfold, Vingulmark og Ranrike; Viken ble i middelalderen innsnevret til å bare omfatte Båhuslen (rødt)

Fylket tar navnet sitt fra den historiske regionen Viken. I vikingtiden omfattet Viken begge sidene av Oslofjorden og store deler av det moderne Oslo og Akershus, men sent i middelalderen ble Viken innsnevret til nordre Båhuslen, og i Sverige har navnet beholdt denne betydningen til moderne tid. Kong Sverre delte området i Ranrike i nord og Elfsysla i sør, og ved lensinndelingen ble de kalt Viken len og Båhus len, som så i 1532 ble slått sammen til Båhuslen. Fogderiene i Viken len var Norderviken og Sønderviken.

I Norge gikk navnet Viken ut av bruk etter at Bohuslän ble svensk, men kysten ble av sjøfolk lenge kalt «Viksiden». Under andre verdenskrig ble navnet gjenopplivet av Nasjonal Samling, som betegnet Vestfold og Buskerud som Vest-Viken og Akershus (herunder det meste av dagens Oslo) og Østfold som Aust-Viken. I kontrast til hva distriktsnavnet Viken omfattet etter senmiddelalderen, ble begrepet forsøkt knyttet til geografiske forhold i vikingtiden. I 2000-årene ble navnet Viken igjen tatt i bruk som en løs, neologistisk betegnelse på varierende deler av det sentrale Østlandsområdet i Norge, særlig om Osloregionen og Vestfold. Navnet ble brukt i flere offentlige og private virksomhetsnavn som knyttet det til litt forskjellige regioner: Viken Skog (primært Oslo, Vestfold, Buskerud, Østfold og små deler av Oppland og Telemark), Viken Fiber (Oslo, Vestfold, Buskerud, Østfold og Grenland), Viken Filmsenter, Vestviken kollektivtrafikk (Vestfold, Buskerud og Telemark), og helseforetaket Vestre Viken (Buskerud og deler av Akershus).

Nesten hele Viken fylke ligger utenfor den historiske regionen Viken, slik området ble definert fra senmiddelalderen. En del av det nye fylket ligger innenfor den historiske regionen Viken, som den ble definert i vikingtiden. Områdene som lå i vikingtidens Viken, men ikke i det nye Viken fylke, er Bohuslän, Oslo, Vestfold og deler av Akershus. På den annen side omfatter det nye fylket store områder som lå utenfor vikingtidens Viken, særlig det meste av Buskerud, men også de indre delene av Akershus.

Navnevalget vakte motstand fra flere hold, blant annet fra Noregs Mållag. Språkrådet innvendte at skrivemåten Viken er lovstridig og anbefalte heller den historiske formen Vika dersom dette navnet først skulle tas i bruk på fylket. Andre innvendinger gikk på at navnet var lite passende for hele fylket, som også vil omfatte daler og fjellbygder med stor avstand til Oslofjorden, og at fylket i liten grad sammenfaller med det historiske Vika. Tidligere direktør for Oslo Bymuseum Lars Roede betegnet Viken fylke som «et usannsynlig misfoster på tvers av geografi og historie», som «minner om manipulerte valgdistrikter i USA» og som det er stor motstand mot i de berørte regionene. Roede kritiserte navnet for å være «amatørmessig». Blant dem som har uttrykt støtte til navnet er Finn-Erik Vinje. Vestfold fylke ønsket også å kalle det sammenslåtte Vestfold og Telemark for «Vest-Viken», men Telemark protesterte mot navnet både fordi det ble skapt av Nasjonal Samling og fordi det betegnet områder som i sin helhet lå utenfor Telemark; i media ble «Vest-Viken» omtalt som et «nazinavn».

Sammenslåingen i 2020

Viken fylke ble etablert 1. januar 2020 som følge av en tvangssammenslåing av fylkene Akershus, Buskerud og Østfold, etter at alle fylkene i 2016 og 2017 hadde vedtatt at de var mot sammenslåingen, delvis med forskjellige begrunnelser. Stortinget vedtok tvangssammenslåing etter at oppfordringer til å gjennomføre en frivillig sammenslåing hadde mislyktes.

I 2016 stemte Akershus fylkesting med stort flertall mot en sammenslåing med Buskerud og Østfold; fylkestinget var særlig kritisk til at Akershus ble forsøkt slått sammen med en annen region enn Akershus' administrasjonssenter og mest sentrale by Oslo, som fylkestinget så det som mest naturlig å samarbeide med; i debatten ble det vist til at hele Akershus ligger i Osloregionen, at nesten 60 % av befolkningen i Akershus bor i byområdet Oslo og at Oslo har vært hovedstad i Akershus siden middelalderen; Oslo lå opprinnelig i Akershus og de to moderne fylkene har en rekke samarbeidsordninger for å kompensere for oppsplittingen av byområdet på to fylker. I 2016 stemte også Østfold fylkesting med stort flertall mot sammenslåingen, med den begrunnelsen at regionen ble for stor og usammenhengende.

8. juni 2017 vedtok Stortinget en tvangssammenslåing av fylkene Akershus, Buskerud og Østfold. Buskerud fylkesting hadde i 2016 vedtatt å støtte en sammenslåing under visse forutsetninger, herunder at den skjedde frivillig, men 22. juni 2017 vedtok Buskerud at «grunnlaget for å støtte etableringen av Viken-regionen [ikke] lenger [er] til stede» og at «Buskerud fylkesting anker beslutningen om tvangsammenslåingen av Buskerud, Østfold og Akershus».

Partiene som stemte mot Viken i både Akershus og Østfold var Ap, Frp, MDG, Sp og SV. Viken ble av politikerne fra de berørte fylkene i stor grad omtalt som en «udemokratisk konstruksjon». En meningsmåling utført av InFact for Lokalsamfunnsforeningen i 2019 viste at Viken hadde støtte fra rundt 20 % av befolkningen i de berørte fylkene, mens 22 % stiller seg nøytrale og 57 var imot. Det var flertall mot Viken blant alle partienes velgere, unntatt Venstrevelgere som utgjorde 3 % i meningsmålingen.

Som følge av stortingsvedtaket om tvangssammenslåing fattet fylkestingene i de tre fylkeskommunene i november og desember 2017 vedtak om navn, styreform og andre forhold som gjaldt sammenslåingen, slik de var blitt pålagt, herunder at fylkeshovedstaden skulle ligge vest i Akershus. Dette ble senere omgjort av det nye politiske flertallet etter valget i 2019, som kunngjorde intensjonen om å arbeide for å nedlegge Viken og ikke sette i gang bygging av nytt fylkeshus i påvente av stortingsvalget i 2021.

Avvikling 1. januar 2024

Det politiske flertallet i Viken etter fylkestingsvalget i 2019, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og SV, la frem sin styringsplattform 1. oktober 2019. Styringsplattformen for Viken slår fast at «Viken er en lite hensiktsmessig konstruksjon. Stortinget har slått sammen Østfold, Akershus og Buskerud mot deres vilje». I plattformen er det oppnådd enighet om å søke om å oppløse Viken fylkeskommune dersom det foreligger et nytt stortingsflertall etter valget i 2021 og reetablere de gamle fylkene. Det ble vedtatt at Viken skal ha sete i Oslo frem til fylket eventuelt oppløses, at virksomheten i de eksisterende fylkeskommunene skal videreføres som før i eksisterende lokaler, og at det ikke skal investeres penger i å etablere et nytt fylkeshus i Sandvika eller annen felles infrastruktur for Viken ettersom intensjonen er at det nye storfylket skal oppløses.

Oppdeling

Både leder i Kommunal- og forvaltningskomiteen Karin Andersen og Ap-leder Jonas Gahr Støre betegnet etableringen av Viken som et «makkverk». Senterpartiet hadde i 2021 som sitt viktigste valgløfte i Akershus, Østfold og Buskerud at Viken oppløses; Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum uttalte at Senterpartiet vil støtte oppløsning, og begrunnet det med at «Viken har ingen historisk forankring», er en «konstruksjon» og «skaper bare problemer snarere enn å løse utfordringer». Etter at Fremskrittspartiet gikk ut av regjeringen i januar 2020 uttalte partiets representant i kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget, Jon Helgheim, at «jeg vil ikke avvise at vi kan reversere Viken; det kommer an på hva våre fylkesvalgte mener»; Fremskrittspartiets fylkesleder i Viken fylke Liv Gustavsen uttalte på sin side at «Frp kjempet imot Viken før sammenslåingen i både Akershus, Buskerud og Østfold. Nå står vi fritt til å følge vår egen politikk». Dersom Fremskrittspartiet støtter oppløsning vil det være flertall for å oppløse Viken både i fylkestinget og Stortinget. Etter at Fremskrittspartiets ståsted ble kjent varslet SV at partiet vil fremme forslag på Stortinget 28. januar 2020 om å oppløse Viken fylke; partiet uttalte at det ønsker å «oppheve den tvangssammenslåingen som nåværende Viken er et resultat av» og overlate til fylkespolitikerne å bestemme hvordan fylkene skal organiseres.

I mars 2020 vedtok Fremskrittspartiets fylkeslag, Viken Frp, å støtte oppløsning av Viken fylke og en reetablering av fylkene Akershus, Østfold og Buskerud.

Ved Stortingsvalget 2021 fikk partiene som har vedtatt å oppløse Viken flertall, og Senterpartiet stilte som betingelse for å delta i en regjering at Viken oppløses. I plattformen som ble forhandlet frem slås det fast at fylkestinget i Viken vil kunne velge å sende en søknad til staten om en oppløsing av Viken fylkeskommune. Viken fylkesråd innledet deretter en utredning av konsekvenser og muligheter knyttet til en eventuell oppløsning. Avviklingen omtales av fylkesrådet som «Viken-prosessen», og en eventuell søknad vil tidligst sendes inn i februar 2022. Den 16. desember 2021 presenterte fylkesrådet sin anbefaling om å oppløse Viken. Utredningen viser at det vil være kostnader knyttet til oppløsningen, men forventer at regjeringen vil bevilge midler for å dekke disse. Fylkestinget behandler forslag om å sende søknad om oppløsning av Viken 23. og 24. februar 2022. 5. februar 2022 vedtok Arbeiderpartiet i Viken å støtte oppløsning, slik at oppløsning har flertall blant partiene i fylkestinget. En meningsmåling i februar 2022 viste at 56% av innbyggerne vil oppløse Viken mens 27% vil beholde Viken.

Fylkestinget i Viken vedtok 23. februar å søke regjeringen om oppløsning av fylket. De tre nye fylkeskommunene Akershus, Buskerud og Østfold kan følgelig gjenopprettes fra 1. januar 2024, etter vedtak i Stortinget.

Nye Akershus, Buskerud og Østfold fylker 2024

I 2023 skal det bygges tre nye fylkeskommuner, nye Akershus, Buskerud og Østfold da 2023 blir det siste driftsåret for Viken fylkeskommune. I den sammenheng oppfordret fylkesrådsleder Siv Henriette Jacobsen og fylkesråd Annette Lindahl Raakil, formannskapene i kommunene til å komme med innspill til de regionale planene innen samferdsel, oppvekstsvilkår, bygging av gode lokalsamfunn, integrering og utdanning. Viken skal utarbeide og vedta plangrunnlag for regionale planene, deretter skal planverk vedtas i de nye fylkene.

Geografi

Fysisk geografi

Fra Ytre Hvaler nasjonalpark sørvest i fylket. Mange av kommunene i sørøst har kystlinje og er tildels preget av kystlandskap.

Hallingskarvet danner deler av grensen mot Vestland nordvest i fylket

Se også: Liste over innsjøer i Viken og Liste over elver i Viken

Viken strekker seg fra grensen mot Sverige og Oslofjorden i sørvest. I nord og øst grenser det mot Innlandet, i sørvest til Vestfold og Telemark, i vest Vestland, mens det helt omslutter Oslo. Fylkene Viken, Oslo, Vestfold og Telemark og Innlandet utgjør tilsammen landsdelen Østlandet.

Østfold- og Follo-området er preget av en kombinasjon av kyst- og jordbrukslandskap, og er stort sett relativt flatt. Oppover mot Hallingdal går dette over til fjell- og dallandskap. Her kan man blant annet finne fjellområdene Hallingskarvet og Filefjell. Det høyeste fjellet i Viken er Folarskardnuten (1933 moh). Vest i fylket hever landskapet seg gradvis mot Hemsedalsfjella og Hardangervidda i nordvest til Hurumlandet. Her finner man store og parallelle dalfører med tilhørende elver, fra sørvest Numedal med Numedalslågen, Sigdal med Simoa, Hallingdal med Hallingdalselva og Snarumselva, og Ådal med Begnaelva og Ådalselva som møter Randselva ved Hønefoss og danner Storelva, som renner ut i Tyrifjorden. Tyrifjorden løper ut i Drammenselva, som igjen løper ut i Drammensfjorden.

Nordøst i fylket renner Glomma og sideelven Vorma inn fra Innlandet, før Vorma renner ut i Glomma i Nes kommune. Glomma fortsetter deretter sin ferd nedover gjennom en rekke kommuner før den til slutt når sitt utløp i Fredrikstad. Vorma kommer fra Mjøsa, som også tildels ligger i Viken. Glomma utvider seg til innsjøen Øyeren ved Fetsund, hvor også Nitelva og Leira har sine utløp. Øyerens utløp er igjen til Glomma, som fortsetter nedover mot Østfold-områdene. Nederst i elveløpet omslutter Glomma Tunøya (82 km²) og Rolvsøy (60 km²), som danner Vikens største øyer, begge relativt tett befolket. Sarpsborg sentrum samt større deler av de omliggende områdene ligger på Tunøya, mens en betydelig del av Fredrikstads befolkning og næringsområder ligger på Rolvsøy. Av saltvannsøyer er Kirkøy i Hvaler størst, med et areal på 30 km². Raet strekker seg inn fra Sverige og igjennom Indre Østfold, før det krysser Oslofjorden ved Moss. Raet demmer opp innsjøene Vansjø, Vestvannet, Tunevannet, Isesjøen og Femsjøen. I nærheten finnes næringsrike jordbrukslandskap og mot nord og øst i Indre Østfold er det jordbruksbygder med store skog- og myrstrekninger, som også strekker seg nordover til Follo og Romerike.

Fylket har tilsammen et areal på 24 592,6 km², noe som utgjør omtrent 7,6 % av Fastlands-Norge. Fem fylker er mindre enn og fem fylker større enn Viken. Det meste av fylket – 57 % – er dekket av skog. Videre er 16 % åpen fastmark, 9 % jordbruksareal, 8 % ferskvann, 4 % våtmark, 4 % bebygde områder og 2 % bart fjell.

Distrikter

Østfoldsregionen kan deles inn i distriktene Indre og Ytre Østfold, der Indre Østfold preges av jordbrukslandskap og skoger, mens Ytre Østfold en kombinasjon av jordbruk, tettere bebyggelse og kystlandskap. I Ytre Østfold danner igjen Sarpsborg, Fredrikstad og Hvaler Nedre Glomma-regionen. Nordvest for disse ligger Follo, som grenser til indre Oslofjord i vest og Oslo i nord. Som Ytre Østfold er det preget av en kombinasjon av jordbrukslandskap, kystlandskap og tettere bebyggelse, særlig i områdene som grenser mot Oslo. Byene Ski og Drøbak ligger her. Nordøst for Follo, adskilt av Østmarka, men også tilknyttet Oslo ligger Romerike, med sentrum i Lillestrøm. Kommunene rett nord for Oslo regnes som en del av Hadeland. Nordvest for Oslo finner man så Ringerike. Videre fra nordvest til sørvest finner man, med klokka, Hallingdal, Midt-Buskerud, Numedal og Drammensregionen, som også strekker seg inn over Vestfold og Telemark.

Klima

Fylket er preget av kystklima i sørøst, og innlandsklima i nordvest.

Samfunn

Demografi

Byen Fredrikstad er av fylkets største byer. Nest etter Osloområdet er det flest som bor i Fredrikstad/Sarpsborg-regionen.

Drammenselvas utløp i Drammensfjorden, der byen Drammen er bygd. Også i Drammensregionen er det mange som har bosatt seg.

Se også: Tettsteder i Viken

Viken har 1 252 384 innbyggere, det vil si 23 prosent av landets befolkning (Per 1. januar 2021), og et areal på 24 595 kvadratkilometer. Viken hadde i 2020 en befolkningsvekst på 11 219 personer.

Viken har 51 kommuner. 16 av kommunene i Viken har under 5000 innbyggere, og to kommuner har over 100 000 innbyggere. I folketall er Flå kommune den minste med litt over 1 000 innbyggere, og Bærum den største med snart 130 000 innbyggere. Flest er bosatt i det som regnes som tettstedet Oslo, men mange bor også i Fredrikstad/Sarpsborg og Drammensregionen. Sandvika og Lillestrøm utgjør begge større byer, men med kontinuerlig bosettelse mot Oslo er det vanskelig å avgjøre hvor grensene går. Også Fredrikstad og Sarpsborg er en del av et større tettsted og det er vanskelig å sette nøyaktige grenser for hvem som bor i byen, i forhold til å tettstedet eller i kommunen. Ellers har også Askim, Drøbak, Halden, Hokksund, Hønefoss, Jessheim, Kongsberg, Moss, Mysen, Ski og Svelvik bystatus.

Rettsvesen

De fleste av Vikens kommuner ligger under Borgarting lagmannsrett, videre inndelt i Buskerud tingrett, Ringerike tingrett, Asker og Bærum tingrett, Follo og Nordre Østfold tingrett samt Søndre Østfold tingrett. Oslo tingrett ligger også under Borgarting. Kommuner i Romerike og Glåmdal tilhører derimot Romerike og Glåmdal tingrett under Eidsivating lagmannsrett.

Samferdsel

Jernbane

Se også: Lokaltog i Oslo-området

Store deler av Viken er knyttet sammen med jernbane, med Oslo som knutepunkt. Det går hovedlinjer i sørøstlig rettning, mot Ski, nordøstlig retning, mot Gardermoen og videre mot Hamar, og i vestlig retning mot Drammen, med videre grener mot Bergen og Sørlandet.

Østfoldbanen utgjør hovedlinjen i sørøstlig retning. Den går ut fra Oslo og deler seg i to linjer ved Ski stasjon i Akershus. Den ene grenen er Østre linje, som i Østfold går fra Ski via Tomter, Askim, Mysen og Rakkestad til Sarpsborg. Vestre linje er hovedbanen for tog mellom Oslo og Göteborg. I Østfold går den mellom Kambo og Kornsjø. Togene på Vestre linje har stopp ved Moss, Rygge, Råde, Fredrikstad, Sarpsborg og Halden. Pr 2021 er Follobanen også under oppføring, der deler av togtrafikken vil sendes i tunell mellom Ski og Oslo for å avlaste den nåværende toglinjen. Hovedbanen og Eidsvollbanen utgjør hovedlinjene i nordøstlig retning. Alle går via Lillestrøm stasjon til Eidsvoll stasjon. Fra Lillestrøm fortsetter Kongsvingerbanen. Noe lengre vest går Gjøvikbanen, også fra Oslo. I vestlig retning går Askerbanen og Drammensbanen, som fortsetter videre vest på Bergensbanen og sørover på Vestfoldbanen.

Luftfart

Oslo lufthavn i Ullensaker kommune er Norges hovedflyplass. Tidligere har Moss lufthavn i Rygge og Oslo lufthavn på Fornebu blitt benyttet.

Hovedveier

Trafikken på E6 går over Sandesundbrua i Sarpsborg. Det er firefelts motorvei hele veien fra Svinesund til Oslo og helt til Minnesund og videre nordover.

Utdypende artikkel: Veier i Viken

Se også: Europavei 6 (Viken), Europavei 16 (Viken) og Europavei 18 (Viken)

Europaveiene E6, E18 og E16 utgjør begge store og viktige hovedveien i fylket. E6 går i nordlig/sørlig retning fra Sverige ved Svinesund, via Sarpsborg og Moss til Oslo. Fra Oslo fortsetter den videre nordover mot Jessheim og Minnesund, videre mot Innlandet. E18 går i en bue fra Ørje mot Oslo, via Askim og tett opp mot Ski til Oslo, hvor den endrer retning mot Drammen og fortsetter sørover mot Vestfold. E16 går i østlig/vestlig retning, fra Gävle til Bergen. Innenfor fylket går den fra Ullensaker i øst, fortsetter nord for Oslo med en arm til Sandvika til Hønefoss før den når grensen til Vestland ved Filefjell i nordvest.

Riksvei 4 går fra Gjøvik til Oslo, med størsteparten av veien i Viken. Riksvei 7 går mellom Ullensvang og Hønefoss i Ringerike. Riksvei 19 går mellom Undrumsdal i Vestfold og Moss, knyttet sammen ved fergesambandet Moss–Horten. Riksvei 22 ligger i sin helhet i Viken, og går mellom Hvam i Lillestrøm og Øra i Fredrikstad. Riksvei 52 kommer inn fra Vestland, og går mellom Lærdal og Gol. Riksvei 110 ligger også i sin helhet i Viken, og går mellom Karlshus i Råde og Rakkestadsvingen i Fredrikstad. Riksvei 150 går mellom Lysaker i Bærum og inn i Oslo. Fra Oslo går også riksvei 159, ut til Lillestrøm, og Riksvei 163 til Lørenskog. Riksvei 204, Riksvei 226 og Riksvei 350 ligger igjen i sin helhet i Viken, og går henholdsvis mellom Svinesundparken og Halden, Skedsmovollen og Kjeller og mellom Hønefoss og Hokksund.

Helsevesen

Akershus universitetssykehus, «A-hus», i Lørenskog

Sykehus i fylket inkluderer Sykehuset Østfold, Akershus universitetssykehus, Drammen sykehus og Sunnaas sykehus. Disse faller alle under Helse Sør-Øst.

Utdannelse

Utdypende artikkel: Videregående skoler i Viken

Det er 58 offentlige videregående skoler i fylket, og 20 friskoler.

Politikk

Fylkestinget og Fylkesrådet

Fylkeskommunen styres etter parlamentarismemodellen. Fylkestinget har 87 representanter, og fylkesrådet har 7 medlemmer.

Fylkesordfører er Roger Ryberg (Ap) og fylkesvaraordfører er Kathy Lie (SV). Fylkesrådsleder er Siv Henriette Jacobsen (Ap)

Det er per 14. september 2021 disse 7 fylkesrådene:

• Fylkesrådsleder - Siv Henriette Jacobsen (Ap)
• Fylkesråd for samferdsel - Olav Skinnes (Sp)
• Fylkesråd for finans og administrasjon - Edvin Søvik (Ap)
• Fylkesråd for plan, klima og miljø - Anette Lindahl Raakil (Sp)
• Fylkesråd for kultur og mangfold - Tonje Kristensen (Ap)
• Fylkesråd for næring og tannhelse - Johan Edvard Grimstad (Ap)
• Fylkesråd for utdanning og kompetanse - Heidi Westbye Nyhus (Ap)

Fylkestingets sammensetning 2019-2023

Parti	Mandater
Arbeiderpartiet	22
Høyre	22
Senterpartiet	12
Fremskrittspartiet	8
Miljøpartiet De Grønne	7
Sosialistisk Venstreparti	4
Folkeaksjonen Nei til mer bompenger	3
Rødt	3
Venstre	3
Kristelig Folkeparti	2
Pensjonistpartiet	1

Våpen

Vikens fylkesvåpen

Viken fylkeskommune opplyser at fylkesvåpenet har «tittelen» «trippel fjellspeiling i vann»; heraldiske våpen har ikke tradisjonelt titler, men blasonering etter bestemte regler, og tittelen oppfyller ikke formkravene for en heraldisk blasonering. Fylkesvåpenet viser et fjell i sølv som gjenspeiler seg på blå bakgrunn. Våpenet ble valgt ut etter en publikumskonkurranse der det kom inn over 600 forslag. Vinnerutkastet ble tegnet av Trude Bjørlykke Hansen. Fylkesvåpenet ble vedtatt av fellesnemnda for Viken og fylkestingene i Akershus, Buskerud og Østfold våren 2019. Juryen uttalte at «våpenet evner å gi gode assosiasjoner og har en symbolikk som gir rom for bredde, mangfold og rikdom i geografi, naturressurser og kulturlandskap. Samtidig som det også er moderne og har potensiale til å overleve godt med tiden og skape tradisjoner.»

Fylkesvåpenet fikk skarp kritikk av fagfolk; Lars Roede beskrev det som «amatørmessig» og uttalte at det «bryter med kravene til god heraldikk», «ser ut som tre flyvende tallerkener under [en] lue» og er «en logo, ikke et heraldisk våpen», og at det ville blitt avvist av heraldisk sakkyndige i Riksarkivet.

Kommuner

Det er 51 kommuner i Viken fylke:

Nr	Kart	Navn	Adm.senter	Folketall	Flatemål km²	Målform	Valgdistrikt	Distrikt
3001	Halden kommune	Halden  Halden	Halden	31 730	642,34	Bokmål	Østfold	Halden
3002	Moss kommune	Moss  Moss	Moss	51 240	137,77	Nøytral		Mosseregionen
3003	Sarpsborg kommune	Sarpsborg  Sarpsborg	Sarpsborg	59 038	405,68	Bokmål		Nedre Glomma
3004	Fredrikstad kommune	Fredrikstad  Fredrikstad	Fredrikstad	84 444	288,15	Bokmål		Nedre Glomma
3005	Drammen kommune	Drammen  Drammen	Drammen	103 291	317,68	Nøytral	Buskerud	Drammensregionen
3006	Kongsberg kommune	Kongsberg  Kongsberg	Kongsberg	28 793	792,27	Bokmål		Numedal
3007	Ringerike kommune	Ringerike  Ringerike	Hønefoss	31 444	1 555,10	Bokmål		Ringerike
3011	Hvaler kommune	Hvaler (kommune)  Hvaler	Skjærhalden	4 762	89,56	Bokmål	Østfold	Nedre Glomma
3012	Aremark kommune	Aremark  Aremark	Fossby	1 329	319,28	Bokmål		Indre Østfold
3013	Marker kommune	Marker  Marker	Ørje	3 639	412,91	Bokmål		Indre Østfold
3014	Indre Østfold kommune	Indre Østfold  Indre Østfold	Askim	46 382	791,93	Bokmål		Indre Østfold
3015	Skiptvet kommune	Skiptvet  Skiptvet	Meieribyen	3 886	101,21	Bokmål		Indre Østfold
3016	Rakkestad kommune	Rakkestad  Rakkestad	Rakkestad	8 371	434,71	Bokmål		Indre Østfold
3017	Råde kommune	Råde  Råde	Karlshus	8 317	118,68	Bokmål		Mosseregionen
3018	Våler kommune	Våler (Østfold)  Våler	Kirkebygden	6 023	256,96	Bokmål		Mosseregionen
3019	Vestby kommune	Vestby  Vestby	Vestby	19 089	133,93	Bokmål	Akershus	Follo
3020	Nordre Follo kommune	Nordre Follo  Nordre Follo	Ski	62 245	203,00	Bokmål		Follo
3021	Ås kommune	Ås (kommune)  Ås	Ås	21 350	103,12	Nøytral		Follo
3022	Frogn kommune	Frogn  Frogn	Drøbak	16 106	85,66	Bokmål		Follo
3023	Nesodden kommune	Nesodden  Nesodden	Nesoddtangen	20 322	61,48	Bokmål		Follo
3024	Bærum kommune	Bærum  Bærum	Sandvika	129 874	192,32	Bokmål		Stor-Osloregionen
3025	Asker kommune	Asker  Asker	Asker	97 784	376,62	Bokmål		Stor-Osloregionen
3026	Aurskog-Høland kommune	Aurskog-Høland  Aurskog-Høland	Bjørkelangen	17 945	1 144,80	Bokmål		Nedre Romerike
3027	Rælingen kommune	Rælingen  Rælingen	Fjerdingby	19 618	71,68	Nøytral		Nedre Romerike
3028	Enebakk kommune	Enebakk  Enebakk	Kirkebygda	11 392	232,58	Bokmål		Follo
3029	Lørenskog kommune	Lørenskog  Lørenskog	Solheim	46 797	70,53	Nøytral		Nedre Romerike
3030	Lillestrøm kommune	Lillestrøm  Lillestrøm	Lillestrøm	91 515	456,61	Bokmål		Nedre Romerike
3031	Nittedal kommune	Nittedal  Nittedal	Rotnes	25 440	186,22	Bokmål		Nedre Romerike
3032	Gjerdrum kommune	Gjerdrum  Gjerdrum	Ask	7 285	83,19	Bokmål		Øvre Romerike
3033	Ullensaker kommune	Ullensaker  Ullensaker	Jessheim	42 866	252,46	Bokmål		Øvre Romerike
3034	Nes kommune	Nes (Akershus)  Nes	Årnes	24 283	637,36	Bokmål		Øvre Romerike
3035	Eidsvoll kommune	Eidsvoll  Eidsvoll	Eidsvoll	27 338	456,61	Bokmål		Øvre Romerike
3036	Nannestad kommune	Nannestad  Nannestad	Teigebyen	15 530	340,98	Bokmål		Øvre Romerike
3037	Hurdal kommune	Hurdal  Hurdal	Torget	2 944	284,95	Bokmål		Øvre Romerike
3038	Hole kommune	Hole  Hole	Vik	6 888	194,80	Bokmål	Buskerud	Ringerike
3039	Flå kommune	Flå  Flå	Flå	1 097	704,48	Bokmål		Hallingdal
3040	Nesbyen kommune	Nes (Buskerud)  Nesbyen	Nesbyen	3 299	809,64	Bokmål		Hallingdal
3041	Gol kommune	Gol  Gol	Gol	4 767	532,51	Nynorsk		Hallingdal
3042	Hemsedal kommune	Hemsedal  Hemsedal	Hemsedal	2 645	753,47	Nynorsk		Hallingdal
3043	Ål kommune	Ål  Ål	Ål	4 862	1 171,29	Nynorsk		Hallingdal
3044	Hol kommune	Hol  Hol	Hol	4 506	1 858,36	Nøytral		Hallingdal
3045	Sigdal kommune	Sigdal  Sigdal	Prestfoss	3 479	842,15	Bokmål		Ringerike
3046	Krødsherad kommune	Krødsherad  Krødsherad	Noresund	2 211	374,63	Nøytral		Ringerike
3047	Modum kommune	Modum  Modum	Vikersund	14 527	515,09	Bokmål		Ringerike
3048	Øvre Eiker kommune	Øvre Eiker  Øvre Eiker	Hokksund	20 495	456,76	Bokmål		Drammensregionen
3049	Lier kommune	Lier  Lier	Lierbyen	28 167	301,33	Bokmål		Drammensregionen
3050	Flesberg kommune	Flesberg  Flesberg	Lampeland	2 737	561,92	Bokmål		Numedal
3051	Rollag kommune	Rollag  Rollag	Rollag	1 366	449,28	Nøytral		Numedal
3052	Nore og Uvdal kommune	Nore og Uvdal  Nore og Uvdal	Rødberg	2 486	2 502,33	Nøytral		Numedal
3053	Jevnaker kommune	Jevnaker  Jevnaker	Jevnaker	6 990	225,74	Bokmål		Hadeland
3054	Lunner kommune	Lunner  Lunner	Roa	9 307	291,89	Bokmål	Akershus	Hadeland
30	Viken	Viken (fylke)  Viken	Oslo Drammen Sarpsborg	1 241 165	24 592,60	Nøytral	Akershus Buskerud Østfold	Østlandet