Haakon VII

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Kong Haakon VII)
Hopp til navigering Hopp til søk
Haakon VII
Christian Frederik Carl Georg Valdemar Axel, prins av Danmark og Island
Haakon VII FSA.jpg
FødtPrince Christian Frederik Carl Georg Valdemar Axel of Denmark
3. aug. 1872[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Charlottenlund slott[1]Rediger på Wikidata
Død21. sep. 1957[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (85 år)
Det kongelige slott[5][6]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Monark, aristokratRediger på Wikidata
Utdannet ved Søværnets OfficersskoleRediger på Wikidata
Ektefelle Maud (18961938)[7]Rediger på Wikidata
Far Frederik VIIIRediger på Wikidata
Mor LovisaRediger på Wikidata
Søsken
Barn Olav VRediger på Wikidata
Nasjonalitet Norge, Kongeriket DanmarkRediger på Wikidata
Gravlagt Det kongelige mausoleum[1]Rediger på Wikidata
Utmerkelser
21 oppføringer
Storkors av Æreslegionen, ridder av ordenen Det gylne skinn, ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen, Den sorte ørns orden, Æresridder av storkorset av Bath-ordenen (1896)[8], Den hvite ørns orden, Holmenkollmedaljen (1955), 1. klasse av Sankta Annas orden, Den hvite ørns orden, 1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen, Krigsmedaljen, Andreasordenen, Krigskorset, Det kongelige Victoriakjedet (1902), Elefantordenen (1861), storbånd av Krysantemumsordenen, 1. klasse av Den hvite løves orden, Serafimerordenen (1893), Frelserens orden, Sankt Stanislaus-ordenen, DannebrogordenenRediger på Wikidata
Norges konge
18. november 190521. september 1957
ForgjengerOscar II
EtterfølgerOlav V
Våpenskjold
Haakon VIIs våpenskjold

Haakon VII (født Christian Frederik Carl Georg Valdemar Axel, prins til Danmark og Island; 3. august 1872, død 21. september 1957) var Norges konge fra 1905 til 1957.

Han tilhørte fyrstehuset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg og ble født som prins Carl av Danmark. Prins Carl var sønn av kong Frederik VIII av Danmark og prinsesse Lovisa av Sverige, bror av Christian X av Danmark og sønnesønn av Christian IX av Danmark. Han giftet seg 22. juli 1896 med sin kusine Maud Charlotte Mary Victoria av Sachsen-Coburg-Gotha, prinsesse av Storbritannia og Irland (født 26. november 1869, død 20. november 1938). Han skiftet navn til Haakon da han ble valgt til Norges konge etter unionsoppløsningen. Carl ble dermed konge i Norge før faren og den eldre broren ble konge i Danmark.

Kong Haakon var konge i 52 år. Han foretok mange reiser og gjorde seg godt kjent med forskjellige steder i Norge. Fra å være en respektert og avholdt monark, ble han særlig under andre verdenskrig et symbol på norsk motstand mot okkupasjonsmakten og døde som en høyt elsket konge.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Barndom og oppvekst[rediger | rediger kilde]

Prins Carl som sjøkadett i 1889.
Artikkelen inngår i serien om

Norges konge

Det kongelige våpen
Monarkiet i Norge

Norges statsrådHoffetGardenKronregalieneSt. Olavs OrdenFortjenstordenenKongens fortjenstmedaljeNyttårstale • «Alt for Norge» • KongesangenKongeflagget

Kongehuset

Harald VSonjaHaakonMette-MaritIngrid Alexandra

Kongerekken

Haakon VIIMaudOlav VMärthaArvefølgenValgspråkHuset GlücksburgMausoleet

Kongens boliger

SlottetBygdøyOscarshallSkaugumKongsseterenPrinsehyttenGamlehaugenStiftsgårdenLedaalKongeskipet

Andre familiemedlemmer

Märtha LouiseSverre MagnusAstrid

Prins Carl av Danmark ble født 3. august 1872 i foreldrenes sommerresidens Charlottenlund Slott litt nord for København. Han var nest eldste sønn av daværende kronprins Frederik av Danmark (senere kong Frederik VIII) og prinsesse Lovisa av Sverige-Norge. Han ble døpt 7. september 1872 på Charlottenlund slott av Sjællands biskop, Hans Lassen Martensen. Han ble døpt Christian Frederik Carl Georg Valdemar Axel, men gikk under navnet prins Carl. Prins Carl hadde en eldre bror, prins Christian (senere kong Christian X av Danmark), og hadde senere seks yngre søsken. Ved fødselen var han nummer tre i arvefølgen til den danske tronen etter faren og storebroren.

Prins Carl vokste opp med sine søsken i foreldrenes residenspalé, Frederik VIIIs palé på Amalienborg i København, og i familiens sommerresidens Charlottenlund slott nord for København. Kronprinsparets barn ble oppdratt av moren selv, noe som var uvanlig på den tiden da oppdragelsen av kongelige barn vanligvis ble ivaretatt av guvernanter. Under tilsyn av moren fikk kronprinsparets barn en relativt streng kristen oppdragelse, som la vekt på pliktoppfyllelse, flid og orden. I 1887 ble han konfirmert sammen med storebroren i Christiansborg slottskirke.

Som en yngre sønn i kongehuset var det på den tiden forventet at han ville satse på en karriere i militærvesenet. Fra 1889 tok han utdannelse som offiser i Den Kongelige Danske Marine, og fra 1893 tjenestegjorde han som løytnant. Som ung foretok han flere seilaser.

Ekteskap og familie[rediger | rediger kilde]

Prinsesse Mauds og Prins Carls bryllup, maleri av Laurits Tuxen (1896).

22. juli 1896 giftet Prins Carl seg med sin kusine prinsesse Maud av Storbritannia. Hun var den yngste datteren til den britiske tronarvingen, fyrsten av Wales, den senere kong Edvard VII av Storbritannia, og fyrstinnen av Wales, den tidligere prinsesse Alexandra av Danmark, som var prins Carls tante. Bryllupet ble holdt i Buckingham Palace i London og flere europeiske kongelige deltok, inkludert prinsesse Mauds bestemor, den 77 år gamle dronning Victoria av Storbritannia.

Etter bryllupet bosatte prins Carl og prinsesse Maud seg i Danmark, hvor prins Carl fortsatte sin karriere som offiser i marinen. De fikk bolig i Kong Georgs Palé i Bredgade 42 i København. Som bryllupsgave ga brudens far også datteren og svigersønnen Appleton House, et stort herskapshus på området til godset Sandringham House i Norfolk. Prinsesse Maud led av hjemlengsel og kjedet seg i København. De oppholdt seg siden både i Danmark og Storbritannia. Det var på Appleton House deres eneste barn prins Alexander ble født 2. juli 1903 under et av prinsesse Mauds mange opphold i Storbritannia.

Kongevalget[rediger | rediger kilde]

Prins Carl blir kong Haakon[rediger | rediger kilde]

Stemmesedler med ja og nei (til prins Carl) fra den norske folkeavstemningen om monarki 12. og 13. november 1905.

Christian Michelsen og Jørgen Løvland begynte å forberede prins Carls kandidatur til Norges krone så å si samtidig med unionsoppløsningen 1905. De regnet med at tilbudet om å gjøre den svenske prins Carl til norsk konge ville bli avslått, hvilket det også ble. Prins Carl var dermed klar til å bli konge av Norge. Likevel forlangte han, gjennom den danske utenriksminister Frederik Raben-Levetzau, en folkeavstemning for å forsikre seg om at folket ønsket hans kandidatur. Dette var ikke nødvendigvis i regjeringens interesse, men den gikk med på det. Avstemningen ble holdt 12. og 13. november. Resultatet viste et klart flertall for regjeringens ønske om å tilby tronen til prins Carl. Ettersom valget ble klart avgjort, sendte stortingspresident Carl Berner den 18. november en formell forespørsel til prins Carl om han ønsket å bli norsk konge. Prinsen aksepterte samme kveld og kunngjorde i et 55 ord langt telegram fra København til Stortingets president, at han tok navnet Haakon og at hans sønn prins Alexander fikk navnet Olav.

Stortingets deputasjon[rediger | rediger kilde]

Kong Christian IX tar imot Stortingets deputasjon på Amalienborg den 20. november 1905 og gir sitt samtykke til valget av prins Carl til Norges konge.

Om formiddagen den 20. november 1905 hadde en stor folkemengde samlet seg utenfor Kong Haakon og dronning Mauds bolig i Kong Georgs Palé i Bredgade. De som hadde samlet seg, hilste kongeparet når de viste seg i vinduet, og istemte «Ja, vi elsker». Snart ankom den norske deputasjonen til audiens hos kongen og dronningen i Christian VIIs Palé på Amalienborg. Komitéens ordfører, stortingspresident Berner, overbrakte en hilsen og lykkeønskning fra det norske folk, og uttalte folkets ønsker om et lykkelig samarbeid.

Kong Haakon svarte følgende:

Laquote.svgHr. Storthingspræsident, mine Herrer. Den første Hilsen fra Repræsentanterne for det norske Folk, som ved sin enstemmige Storthingsbeslutning den 18. November har valgt mig til sin Konge, har rørt mig dybt. Folket har herved vist mig en Tillid, som jeg forstaar at paaskjønne, og som jeg haaber stadig maa voxe sig stærkere, efterhaanden som det lærer min Hustru og mig at kjende. Som det vil være Dem, mine Herrer, bekjendt, var det paa mit Forlangende, at den netop afsluttede Folkeafstemning fandt Sted. Jeg vilde have Sikkerhed for, at det var et Folk og ikke et Parti, som ønskede mig til Konge, da min Opgave fremfor alt bør være at samle, ikke splitte. Mit Liv vil jeg hellige Norges Vel, og det er min Hustrus og mit inderlige Ønske, at det Folk, der har valgt os, vil enigt samarbeide og stræbe frem imod dette store Maal, og med fuld Fortrøstning kan jeg da som mit Valgsprog tage: ALT FOR NORGERaquote.svg

Kong Haakon kommer til Norge[rediger | rediger kilde]

Det danske kongeskipet «Dannebrog» i Skagerrak på vei fra København til Norge 25. november 1905.

Den 23. november 1905 forlot kong Haakon og hans familie København om bord på det danske kongeskipet, hjuldamperen «Dannebrog». To dager senere, den 25. november, byttet han i Oscarsborg festning til det norske orlogsfartøyet Heimdal som brakte kongen den siste strekningen fra Drøbak til Kristiania, hvor han ble høytidelig mottatt av statsminister Christian Michelsen på havnen. To dager senere, den 27. november, avla han ed som norsk konge.

Offisielt kroningsbilde av kong Haakon VII og dronning Maud iført kronregalier og kroningskåper av hermelin og rød fløyel. Fotografiet er tatt i Dronningens sal i Stiftsgården etter kroningen i Nidarosdomen 22. juni 1906.

Kong Haakon og dronning Maud ble salvet og kronet av biskop Vilhelm Andreas Wexelsen under en høytidelig seremoni i Nidarosdomen i Trondheim 22. juni 1906. Som følge av strykningen av kroningsparagrafen fra grunnloven i 1908, var dette den siste kroningen av en norsk monark. Etter kroningen mottok kong Haakon og dronning Maud Kongsseteren i gave fra det norske folk.

Tidlig regjeringstid[rediger | rediger kilde]

Kong Haakon VIIs monogram

Som konge forsøkte Haakon å redefinere kongefamiliens rolle og finne en balanse mellom norsk skikk og monarkiets behov for representasjon. Han aksepterte sin rolle som en konstitusjonell monark og var lojal mot politiske beslutninger, noe som bidro betydelig til å konsolidere det unge monarkiet i samfunnet. Kongeparet ble kjent med landet i sine første regjeringsår gjennom omfattende reiser og var svært nære folket og avslappet i sin omgang, noe som ga dem stor sympati fra brede lag av befolkningen.

Etter utbruddet av første verdenskrig erklærte regjeringen Norge nøytralt. Kongen støttet nøytralitetspolitikken ved å delta i trekongemøtet 18. desember 1914 i Malmö i Sverige. I en felles erklæring bekreftet de tre skandinaviske monarkene Gustav V av Sverige, Christian X av Danmark og Haakon VII de tre staters strenge nøytralitet under krigen.[9] Møtet i 1914 ble fulgt av et nytt trekongemøte i Kristiania i november 1917.

Da Norge i 1928 utnevnte landets første arbeiderpartiregjering var det kong Haakon VII som personlig tok dette initiativet på bakgrunn av den parlamentariske situasjonen. Men da antinazisten og pasifisten Carl von Ossietzky ble tildelt Nobels fredspris i 1936, holdt kong Haakon seg borte fra seremonien, sannsynligvis på grunn av et råd fra Utenriksdepartmentet.[10]

Under Grønlandssaken hersket en svært spent stemning mellom Norge og Danmark om rådveldet over Grønland. Norge tapte 5. april 1933 voldgiftssaken som var fremlagt for den internasjonale domstolen i Haag. Dagen etter siterte Aftenposten over hele forsiden telegrammet Haakon hadde sendt sin bror Christian X: «Har fått dommens ordlyd og gratulerer Danmark med resultatet.»[11]

21. mars 1929 giftet kronprins Olav seg med sin kusine, prinsesse Märtha av Sverige, som var datter av prins Carl av Sverige, hertug av Västergötland og prinsesse Ingeborg av Danmark, som var kong Haakons søster. Hans tre barnebarn prinsesse Ragnhild, prinsesse Astrid og prins Harald ble født i henholdsvis 1930, 1932 og 1937.

Haakon ble enkemann da dronning Maud døde 20. november 1938 av hjertesvikt i London noen dager før hennes 69-årsdag og tre dager etter en mageoperasjon.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Angrepet på Norge i 1940[rediger | rediger kilde]

Skader etter tysk bombing av Nybergsund.

Utdypende artikkel: Flukten fra Oslo 9. april 1940

Både Haakon og hans eldre bror, Christian X av Danmark, måtte forholde seg til krigen i sine respektive land. Da Tyskland invaderte Norge i 1940, avviste kong Haakon den tyske sendemannen dr. Curt Bräuers krav om å utnevne en regjering ledet av Vidkun Quisling. Kongen gråt da han 10. april sa til regjeringen at dersom den ønsket å akseptere tyskernes krav, ville han abdisere. Regjeringen Nygaardsvold hadde dagen i forveien sagt nei, og hadde ingen problemer med å stå sammen med Kongen.

Haakon og Maud utenfor Stuguflåten hotell (ved Bjorli) under kroningsreisen i 1906. Haakon overnattet der 22. april 1940 på flukt mot Molde.[12]

I mai-juni 1940 var Haakon personlig usikker på om han skulle bli værende i landet eller evakuere til Storbritannia med britiske styrker. Historikeren Tore Pryser skriver at Johan Anker besøkte kongen og kronprinsen to ganger mens de oppholdt seg i Troms, Anker forsøkte da å overtale dem, i det minste kronprinsen, til å bli værende. Bakgrunnen var at Anker fryktet at det ville skape misstemning og det ville bli lett for quislingene å sverte kongehuset. Ifølge Pryser var Haakon på gli, men ble i statsråd likevel overtalt til å reise. Den britiske sendemannen i Norge, Cecil Dormer, var instruert om å presse Haakon til å reise fordi krigskabinettet i London fryktet at det ville bli umulig å samarbeide med kongen og Nygaardsvold om frigjøringen av Norge dersom de ble værende. Britene ønsket ikke at det skulle skje i Norge som i Belgia der kongen ble værende og avhengig av okkupanten.[13] Dormer hadde flyktet nordover sammen med kongen og regjeringsmedlemmer, og ble evakuert til London sammen med disse.[14] Regjeringen forlot Norge sammen med kong Haakon og kronprins Olav 7. juni 1940, kort før de norske styrkene i Norge kapitulerte 10. juni.

Eksil[rediger | rediger kilde]

Den 27. juni 1940 krevde Stortinget Kong Haakons avgang, et krav han tilbakeviste i sin tale den 8. juli, blant annet med den begrunnelse at «det forslag Presidentskapet har tenkt å legge frem for Stortinget, er blitt til gjennem en avtale med de tyske okkupasjonsmyndigheter i Norge. Det er således ikke uttrykk for en fri norsk beslutning, men resultatet av en tvangsmakt utøvd ved fremmed militær okkupasjon.»[15]

Senere regjeringstid[rediger | rediger kilde]

I 1947 så Haakon også sin nevø Frederik IX av Danmark bli konge. Haakons regjeringstid strakte seg dermed over regjeringstiden til fire danske konger.

I 1947 ble Haakon VII av regjeringen tildelt den høyeste sivile utmerkelse i Norge, Borgerdådsmedaljen i gull. I 1955 ble han tildelt Holmenkollmedaljen.

Haakon så to av sine oldebarn bli født, Haakon i 1954 og Ingeborg i 1957. Kong Haakon så også kronprins Olav bli enkemann etter at Märtha døde i 1954.

Sykdom og død[rediger | rediger kilde]

29. juni 1955[16] fikk kong Haakon et slag mens han badet under et opphold på Bygdøy kongsgård, og i fallet brakk han benet. Etter dette måtte han bruke rullestol. Kronprins Olav tiltrådte som regent under kongens langvarige sykdom. Den siste tiden viste Haakon seg ikke offentlig. Han døde på Slottet den 21. september 1957.

Gravferden den 1. oktober 1957 ble fulgt av en stor menneskemengde. Kongen er gravlagt i den hvite sarkofagen i Det kongelige mausoleum på Akershus slott sammen med sin hustru dronning Maud.

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Dekorasjoner[rediger | rediger kilde]

Kong Haakon VII var innehaver av følgende norske og utenlandske ordener, medaljer og dekorasjoner. Oversikten er basert på Kongehusets liste over dekorasjoner,[18] med tillegg av andre offisielle utmerkelser det er kjent at han var innehaver av.

Norske dekorasjoner

Utenlandske dekorasjoner

Stamtavle[rediger | rediger kilde]

Skip kalt opp etter Haakon VII[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d www.royalcourt.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Haakon-VII, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Haakon VII., Munzinger IBA 00000000099, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Хокон VII, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ The Peerage person ID p10072.htm#i100718, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Sara Griberg (12. november 2014). «Trekongemødet i Malmø». altomhistorie.dk. Besøkt 2. april 2017. 
  10. ^ Elisabeth Rodum (15. oktober 2010). «Omstridte priser». Aftenposten. Besøkt 22. november 2012. 
  11. ^ Egil Ulateig: Justismord (s. 85), forlaget Aschehoug, Oslo 1993, ISBN 82-03-17250-4
  12. ^ https://annomuseum.no/kongens-fluktrute
  13. ^ Pryser, Haakon: «Kongen som vaklet». Dagens Næringsliv, 26. juni 2014.
  14. ^ Thowsen, Atle (1995). «Dormer, Sir Cecil». I Dahl, Hjeltnes, Nøkleby, Ringdal, Sørensen. Norsk krigsleksikon 1940-45 (norsk). Oslo: Cappelen. s. 75. ISBN 82-02-14138-9. 
  15. ^ «Mine plikter - «Kongens andre nei»». Kongehuset. Besøkt 22. november 2012. 
  16. ^ VG 30.06.1955
  17. ^ Anmerkninger til bildet var: Kongeparet overvar sitt første hopprenn i Holmenkollen 12. mars 1906. Se Tor Bomann-Larsen: Vintertronen. Haakon og Maud III, s. 50-52.
  18. ^ Kong Haakons dekorasjoner, kongehuset.no.
  19. ^ Erik Gjems-Onstad (red.), Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren (1995) Grøndahl Dreyer. s. 17.
  20. ^ Lars Stevnsborg Kongeriget Danmarks ordener, medaljer og hederstegn. Kongeriget Islands ordener og medaljer, Odense Universitetsforlag, s. 422.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forgjenger:
 Oscar II 
Norges Konge
Etterfølger:
 Olav V 
Forrige mottaker:
Martin Stokken
Holmenkollmedaljen
Sammen med Hallgeir Brenden, Veikko Hakulinen & Sverre Stenersen

Neste mottaker:
Borghild Niskin, Arnfinn Bergmann
& Arne Hoel