Nordmørsdialekt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nordmøre

Nordmørsdialekt, også kalt nordmørsk, nordmørsmål og nordmøring, er den tradisjonelle språkformen av norsk som blir snakket på Nordmøre, på Eidsøra i Nesset kommune i Romsdalen og i Heim kommune i Trøndelag. Nordmørsdialekten, som sammen med fosendialekten og ytre namdalsmål blir klassifisert under den uttrøndske gruppen av det trøndske målføre, har tykk l i ord med historisk l, kløyvd infinitiv, jamvekt med varierande grad av vokaljamning, en del apokope, ulik bøying av sterke og svake hunkjønnsord, en del palatalisering i trykktung og (oftest) trykklett staving, kjønnsdelte adjektiv, og dativ (ikke i bymål, bare i eldre mål på Smøla og i Hemne, og på vikende front ellers også blant de som er født etter 1970). Trekk som varierer mye mellom de ulike underdialektene på Nordmøre er tykk l av historisk (bare ytre Nordmøre), monoftongisering i innlyd (ikke sunndalsdialekt, sunndalsøramål, kristiansundsdialekt og hemnværing) og behandling av korte trykksterke stavinger (delvis bevarte som kortstavinger i eldre mål fra Eidsøra til innersida av Tustna og i Rindalen; stort sett forlengelse av konsonanten de fleste stedene; og mest forlengelse av vokalen i sunndalsdialekten).

Viktige underdialekter[rediger | rediger kilde]

  • Kristiansundsdialekt — et typisk bymål med sterke trekk fra fosenmålet. Dativ mangler, diftongene ei/øy/au er i all hovedsak bevarte; svake hunkjønnsord har -a i bundet form entall.
  • Sunndalsøramål (øramål) —
  • Sunndaling (sunndalsdialekt, sunndalsmål) —
  • Rindaling (rindalsdialekt, rindalsmål) — danner en overgang til inntrøndsk. Svake hunkjønnsord har -a i bundet form entall.
  • Aurgjelding (auredialekt, auremål)
  • Hemnværing (hemnedialekt, hemnemål)

Ordforråd[rediger | rediger kilde]

Liste[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

språkstubbDenne språkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.