Sunnmørsdialekt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Sunnmørsdialekt er en samlebetegnelse for dialekter på Sunnmøre med til dels store variasjoner. Sunnmørsk hører til et større dialektområde som kalles nordvestlandsk. Dette området består av Ytre Sogn, Sunnfjord, Nordfjord, Sunnmøre og Romsdal, der romsdalsmålet er et overgangsmål til trøndersk.

Bymålet i Ålesund er er påvirket av bokmålet, og har personlige pronomen som «é» (jeg), «mé» (meg), «dé» (deg). Der er også et par pronomen som er helt spesielle for Ålesund. Det er «hanna» for hans og «demma» for deres.

Ellers på Sunnmøre er det «éj», «méj» og «déj». I tillegg går det ofte et skille mellom Søre Sunnmøre (Sande, Ulstein, Hareid, Herøy, Vanylven, Ørsta og Volda) og Nordre Sunnmøre. På Nordre Sunnmøre brukes i stor grad «oss» eller øss» i 1. person flertall, slik som i Nord-Gudbrandsdalen. Søre Sunnmøre bruker «me» eller «vi». Vartdal i Ørsta og Hareid og er et unntak, der det brukes «oss». På Nordre Sunnmøre blir enkelte ord uttalt med «ø». Pose blir for eksempel til «pøse». Hankjønnsord i bestemt form, f.eks bilen, blir på Nordre Sunnmøre til «biln», der Søre Sunnmøre har en tydelig e. I deler av Søre Sunnmøre går e`en over til å bli i og uten n til slutt. Det vil si at bilen blir «bili». Det er tydeligst å høre i Herøy.

Målet på Nordre Sunnmøre har generelt noen flere likheter med ålesundsmålet.

Det er ofte små språkkjennetegn som gjør at en kan høre hvor på Sunnmøre folk kommer fra, selv om økt mobilitet gjør dialektgrensene mindre klare enn før. På Sandsøya og Kvamsøya i Sande brukes fortsatt stungen d, slik som i engelsk, islandsk og færøyisk. Sau blir til sauð.

Typiske sunnmørske ord: He (har), fæ (får), gjenge (går), stende (står), fole (veldig), låke (vondt), haude (hodet). «Ej he fole låkt i haude» betyr da «Jeg har veldig hodepine».

Sunnmørsk har en tydelig rulle-r, men grensen for skarre-r er på vei nordover. Det er ikke uvanlig å høre bruk av skarre-r i Måløy. Språkprofessor Arne Torp mener at skarre-r kan bre seg til bygdene på Sunnmøre, men ikke til ålesundsdialekten. Årsaken er at ålesundsk har retroflekse konsonanter, som enkelt sagt betyr at to konsonanter trekkes sammen til en. Dette fungerer som en «vaksine» mot skarre-r.

Deler av Midsund (Søre Midøya og Dryna) og Sandøy (Søre Harøya) i Romsdal har også sunnmørsdialekt.[1] Disse områdene hørte til under Sunnmøre tidligere, men grensene er blitt flyttet i forbindelse med endringer i kommunestrukturen.

Dialektene i Nordfjord kan være til forveksling likt sunnmørsk, men en kan først og fremst høre forskjell ved at nordfjordingene sier eg, meg og deg og at hun blir hon på nordfjordsk. På sunnmørsk er det alltid ho i 3.person hunkjønn. Indre deler av Nordfjord har også et mer «syngende» tonefall.

Når det gjelder skriftspråk i skolen er nynorsk dominerende. I 16 av de 17 sunnmørskommunene varierer nynorskprosenten mellom 98 % og 100 %. Unntaket er Ålesund, der nynorskandelen bare er 13 %.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fossheim, Marie (2010). Språket på Midøya (PDF). Bergen: Universitetet i Bergen. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]