Kristiansund lufthavn, Kvernberget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kristiansund lufthavn, Kvernberget
IATA: KSU – ICAO: ENKB
Basisdata
FlyplasstypeSivil
EierAvinor
OperatørAvinor
BetjenerNordmøre
Åpnet1970
Høyde62,2 m / 204 ft
63°6′43″N 7°49′34″Ø
Rullebane(r)
Retning Lengde Banedekke
m ft
07/25 2 045 6 562 Asfalt
Statistikk (2016)
Passasjerer 299 560
Flybevegelser 10 102
Nettside
www.avinor.no/
Kart
Kristiansund lufthavn, Kvernberget
63°06′43″N 7°49′34″Ø

Sjekk lokale AIP for siste oppdateringer
Oversiktsbilde

Kristiansund lufthavn, Kvernberget er en stamlufthavn som ligger om lag 7 km øst for Kristiansund sentrum. Lufthavnen er base for offshoretransport av personell til olje- og gassområdet Haltenbanken. Lufthavnen ble åpnet 30. juni 1970 etter initiativ fra Stortinget som stamflyplass for Nordmøre og Romsdal, og var den andre i Møre og Romsdal etter Ålesund lufthavn, Vigra. Lufthavnen eies og driftes av Avinor.

I 2012 ble det registrert 383 646 reisende over lufthavnen, hvorav 83 845 var helikopterpassasjerer. I dag er Kvernberget den nest største lufthavnen i Møre og Romsdal målt i antall luftfartøybevegelser, og den tredje største målt i antall passasjerer. Lufthavnen er base for CHC Helikopter Service, og trafikkeres av SAS og Widerøe med flere daglige anløp.

Beliggenhet[rediger | rediger kilde]

Lufthavnen ligger øst/sørøst for foten av fjellet Kvernberget (204 moh.) på øya Nordlandet i Kristiansund kommune. Sørvest for flyplassen ligger Bolgsvaet og Vestbase næringspark. I sør ligger den gamle nabokommunen Frei, som nå er en bydel i Kristiansund. I nord ligger Gløsvågen og i øst ligger Talgsjøen, mens vest for flyplassområdet ligger sentrumsbebyggelsen i Kristiansund, og i nord ligger Norskehavet. Lufthavnen ligger ca. 7 km øst for Kristiansund sentrum. Hele lufthavnsområdet eies og driftes av Avinor, og utgjør en betydelig del av bydelen Nordlandet.

Fasiliteter[rediger | rediger kilde]

Terminaler[rediger | rediger kilde]

Lufthavnen har to terminaler – helikopterterminalen i øst og flyterminalen i vest, og har en samlet grunnflate på 3220 m². Flyterminalen er i dag på 2020 m², hvorav omtrent 1400 m² er publikumsarealer, mens de resterende 620 m² er avsatt til kontorlokaler og drift. Flyterminalen håndterer all trafikk som ikke utføres av helikopterselskaper som frakter personell til og fra installasjoner i Nordsjøen. Helikopterterminalen er på 1200 m², og har omtrent 500 m² med publikumsarealer. Terminalene er ikke sammenkoblede. Avstanden mellom de to terminalene er omtrent 150 meter. Begge terminalene har egne innsjekkingsfasiliteter og sikkerhetskontroll.

Store deler av flyterminalen er avsatt til serviceområder. Tax-free butikken utgjør omtrent 150 m² av publikumsarealet i flyterminalen, i tillegg til kiosken Point og kafeteriaen Picnic. Alle de tre nevnte ligger i avgangshallen. I heliporten var det tidligere også en kafeteria, men på grunn av plassmangel har denne blitt erstattet til fordel for kioskautomater. Utover dette ligger det et servicekontor for Widerøe og SAS Star Alliance i flyterminalen, samt en minibank – begge i innsjekkingshallen. Flyterminalen har tre gater, og oppstillingsplasser i umiddelbar nærhet av terminalbygget for fire fly. I tillegg finnes det fire oppstillingsplasser for GA-fly i nordre del av oppstillingsområdet. Tre av oppstillingsplassene er for kategori C-fly (som Boeing 737 og Airbus A320), mens den siste er for kategori B-fly (som deHavilland Canada DHC-8). Rutetrafikken benytter seg hovedsakelig av gate 2 og 3 ved normal trafikkavvikling.

Det er også muligheter for leiebil. Her sitter Sixt, Europcar, Hertz og Avis/Budget, de har hvert sitt kontor ved ut-/inngangsdøra ved ankomsthallen.

Plassmangel gjør det umulig å adskille utenriks- og innenrikspassasjerer per dags dato. Det finnes videre kun én ankomsthall og ett bagasjebånd. Dersom utenriks- og innenriksankomster sammenfaller åpnes ankomsthallen og tollfasilitetene for utenrikspassasjerer, mens innenrikspassasjerer henter bagasje i SAS Cargos bygg i vestre del av terminalbygget.

Rullebane, tårn og bakkehåndtering[rediger | rediger kilde]

Kvernberget har én rullebane, med retningskoordinater 07/25; ca. øst-vest. Banen ble i 2012 utvidet fra 1840 til 2000 meter, og har en asfaltert stripe på 2380 meter. Rullebanen er utstyrt med ILS fra vest (07). Banen har en kapasitet på 11 flybevegelser i timen. Kontrolltårnet ligger på motsatt side av resten av flyplassbebyggelsen, på sørsiden og noe vest for rullebanens midtpunkt. Tårnet på Kvernberget kontrollerer all trafikk til og fra lufthavnen, samt flygninger til Molde lufthavn, Årø nordfra, ettersom tårnet på Årø ikke har flygeledere, men kun er en AFIS-enhet.

Vest på terminalbygget ligger fraktbygget til SAS Cargo, som er ansvarlig for fraktekspedisjon ved Kvernberget. Bygget er på 440 m², og rommer også utstyr tilhørende SAS Ground Handling. Den andre bakkehåndteringsagenten ved Kvernberget, CHC Helikopter Service drifter fra CHCs helikopterhangar øst på flyplassområdet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Planleggings- og utbyggingsfase[rediger | rediger kilde]

En Boeing 737-200 fra Braathens, lik noen av flyene som opererte mellom Oslo og Kvernberget

På 1950-tallet foregikk det en storstilt planlegging av nye stamlufthavner i Norge som et ledd i å bedre infrastrukturen etter andre verdenskrig. Som et resultat av dette ble det satt ned et eget flyplassutvalg i Kristiansund, med blant annet senere Kristiansund-ordfører Asbjørn Jordahl i spissen. Det ble på begynnelsen av 1960-tallet aktuelt å etablere en ny lufthavn i Møre og Romsdal som skulle favne nordfylket etter at Ålesund lufthavn, Vigra åpnet i 1958. Det oppstod dermed en debatt om hvor fylkets nye lufthavn skulle ligge. I den innledende fasen var det hovedsakelig tre alternativer: Bynært Kristiansund, bynært Molde eller noenlunde midt i mellom. Sistnevnte alternativ var representert gjennom forslag om å bygge ut den gamle krigsflystripen på Gossen, selv om også andre alternativer ble vurdert.[1]

Kristiansund manglet imidlertid veiforbindelse til fastlandet, og innbyggerne var avhengige av fergetransport, noe som gjorde reisetiden til de store norske byene lang. Flyplassutvalget i Kristiansund understrekte de samfunnsøkonomiske fordelene en flyplass innenfor kommunens grenser ville ha for mer effektiv transport samt videre økonomisk utviklingen av byen. Samtidig ble alternativet med en flyplass bynært Molde sett på som gunstig rent geografisk i forhold til at det ville favne en større del av befolkningen innenfor en radius på én times kjøring. Kristiansundsalternativet ble imidlertid anbefalt prioritert av samferdselsminister Håkon Kyllingmark.[2]

Tomten ved østfoten av fjellet Kvernberget ble tidlig trukket frem som hovedalternativet for Kristiansundsforslaget. Området var sentralt, men i motsetning til store deler av kommunen ikke preget av tett bebyggelse. Det lokale flyplassutvalget kom i 1961 frem til at Kvernberget var det eneste egnede området innenfor kommunens grenser.[2]

Det nasjonale flyplassutvalget landet enstemmig den 16. desember 1964 på å foreslå utbygging av to nye flyplasser i Møre og Romsdal – én bynært Kristiansund og én bynært Molde. Kristiansundsprosjektet ble foreslått å gis prioritert utbygging. Forslaget ble tatt opp i Stortinget, og forslaget om prioritert utbygging av Kvernberget lufthavn ble godkjent i Stortingsmelding nr. 34 (1967-1968) den 2. april 1968.[3]

Arbeidet med utbyggingen startet høsten 1968 med planering av det kommende flyplassområdet. Det ble lagt opp til å anlegge en rullebane på 1840 x 45 meter, i tillegg til regulering av adkomstvei, oppstillingsområde, kontrolltårn, samt terminal- og driftsbygg. Tårnet ble bygd i betong på seks etasjer, og ble anlagt motsatt av terminal- og oppstillingsområdet. Terminalen og driftsbygget ble bygd som letthus for å forenkle eventuell utvidelse, og rommet henholdsvis 700 og 600 kvadratmeter. Terminalen inneholdt adskilt ankomst- og avgangshall, kontorer, kafeteria og sykerom. Driftsbygget inneholdt en utrykningshall, garasje, verksted, kontorer og spiserom.

Lufthavnen stod ferdig sommeren 1970, og ble offisielt åpnet av kronprins Harald den 30. juni 1970. Anleggsperioden var på 18 måneder, og sluttprisen kom på 31 millioner 1970-kroner.[4]

Dritfsutvikling[rediger | rediger kilde]

Twin Ottere som dette ble brukt på Widerøes kystruter til og fra Kvernberget fra 1971

Braathens vant konsesjonsavtalen for å trafikkere Kvernberget over SAS noen måneder før åpningen, og hadde ved oppstart åtte daglige anløp, med flygninger til Oslo, Bergen og Trondheim. Tre av disse gikk anløpene var til og fra Oslo, og avgangene ble på folkemunne døpt «morgenflyet», «middagsflyet» og «kveldsflyet». Braathens benyttet de første årene seg av Fokker F-27 og F-28-fly på sin produksjon på Kvernberget. I 1971 inkluderte Widerøe Kristiansund i sin kystruteproduksjon, med daglige anløp nordgående og sydgående med deHavilland Twin Otter-fly. Den nordgående ruten gikk til Bodø via Ørland og Trondheim, mens den sydgående til Stavanger via Bergen.

Braathens fikk på midten av 1970-tallet problemer med overkapasitet på sine innenriksruter da flåten av Fokker F-27-maskiner ble faset ut til fordel for større Fokker F-28-maskiner. Løsningen ble at flyselskapet Busy Bee, hvis eierskap lå hos Braathens tok over deler av produksjonen hvor F-28-maskinene var for store. En rekke F-27-maskiner ble overført til Busy Bee, som trafikkerte avgangene Braathens ikke benyttet seg av F-28-maskiner på Kvernberget.

På begynnelsen av 1980-tallet ble de første regulære charterflygningene satt opp, med ukentlige avganger til London vinteren 1981/1982. Det ble også organisert charterflygninger til sydendestinasjoner som Mallorca noe senere.

Kristiansund ble i 1975 utpekt av regjeringen som hovedservicebase for oljevirksomhet nord for 62. breddegrad. Da det på begynnelsen av 1980-tallet ble oppdaget store oljeforekomster på Haltenbanken utenfor Trøndelagskysten meldte behovet seg for å opprette en base for transport av personell til leteriggene. Valget falt på Kvernberget, og det første helikopteret fra Helikopter Service ankom lufthavnen sommeren 1980. Helikopteret ble tilknyttet basen som ble opprettet ved Kvernberget to år senere. Den økende oljevirksomheten førte til at den nyopprettede basen raskt måtte utvides, og det ble anlagt hangarfasiliteter og kontorlokaler. Oljevirksomheten bidro til sterk vekst i passasjerstatistikken, og i 1985 ble det for første gang registrert over 100 000 reisende gjennom et år. Den kraftige økningen førte til at man så seg nødt til å utvide terminalen, samt å anlegge en helt ny helikopterterminal for offshorereisende. Sistnevnte stod ferdig i 1993. Trafikken fortsatte å øke gjennom 1990-tallet, og 11 år etter rekorden på 100 000 passasjerer – i 1996 var antallet passasjerer fordoblet.

Veksten offshoretrafikken genererte førte til at Braathens utvidet sitt rutetilbud til Bergen, så vel som å etablere direkteforbindelse til Stavanger i 1997. Det ble også satt opp regelmessige charteravganger i regi av oljeselskapene til Aberdeen. På det meste var det inntil fem ukentlige charterflygninger mellom byene. I 2005 etablerte City Star Airlines seg med en fast rute fra Kristiansund til Stavanger og Aberdeen med to daglige anløp, og denne ruten ble opprettholdt frem til selskapet gikk konkurs i 2008.

Fra 2005 skjøt også chartervirksomheten på Kvernberget fart, og en rekke reiseoperatører startet direkteflygninger fra Kristiansund til sydendestinasjoner som Kreta, Rhodos, Mallorca, Split og Burgas i sommersesongen.

Flyselskaper og destinasjoner[rediger | rediger kilde]

Hovedaktørene på Kvernberget er CHC Helikopter Service, SAS og Widerøe. Heliporten på Kvernberget er en av CHCs baselufthavner, og sågar den tredje største i landet, etter Sola og Flesland. På hverdager er det mellom 10 og 15 daglige rundturer fra Kvernberget til forskjellige oljeinstallasjoner på Haltenbanken og ellers i Norskehavet. Selskapet har flere av sine helikoptre stasjonert ved lufthavnen.

De to andre hovedoperatørene, SAS og Widerøe har daglige avganger til de største byene i Sør-Norge. SAS har fire daglige anløp til Oslo, mens Widerøe har opptil fem daglige anløp til Bergen. Det er også en viss chartervirksomhet på Kvernberget til sydendestinasjoner i sommersesongen. I tillegg flys det mer eller mindre faste charterflygninger til blant annet Færøyene i regi av lokal industri og næringsliv.

Flyselskap og destinasjoner[rediger | rediger kilde]

Flyselskap Destinasjoner Ref.
Aegean Airlines Charter: Chania
Atlantic Airways Charter: Vágar
Blueway Offshore: Draugen A [5]
CHC Helikopter Service Offshore: Draugen A, Draugen B, Heidrun, Kristin, Njord A, Njord B, West Navigator, Åsgard A, Åsgard B [6]
Scandinavian Airlines Oslo [7]
Widerøe Bergen [8]

Trafikkstatistikk[rediger | rediger kilde]

Kristiansund lufthavn kan vise til en noenlunde jevn vekstkurve helt siden flyplassen ble åpnet i 1970, antallet passasjerer minsket noe, etter at nye Molde lufthavn ble åpnet i 1972. På 70- og 80-tallet var ikke passasjerveksten spesielt stor, men dette var noe som endret seg da helikopterterminalen ved lufthavnen åpnet på starten av 90-tallet. Stabiliteten kommer fra at det ikke er mye andre alternativer. Bilreise til Oslo tar 8 timer.

I 2000 reiste det knapt 200 000 flere passasjerer over lufthavnen en i 1990. Veksten har så å si fortsatt konstant siden den gang, med unntak av en nedgangsperiode i kjølvannet av terrorangrepene 11. september 2001. 2013 ble et rekordår for lufthavnen, da totalt 391 719 passasjerer reiste over Kvernberget.[9]

Passasjerutvikling på Kvernberget fra 1981 til 2008

Det er ruten mellom Kristiansund og Oslo som genererer mest trafikk ved lufthavnen. Av de totalt 299 801 flypassasjerene til og fra Kristiansund lufthavn i 2012 reiste 186 543 (62,2 %) av disse mellom de to byene.[10] I tillegg reiste 83 845 (21,8 %) passasjerer til og fra helikopterterminalen ved lufthavnen, mens de resterende passasjerene reiste mellom Kristiansund og øvrige destinasjoner.

Trafikkstatistikk per år

År Flybevegelser Passasjerer fly Passasjerer helikopter Passasjerer totalt %-Endring
2013 14 447 311 446 80 273 391 719 2,1
2012 14 433 299 801 83 845 383 646 6,6
2011 13 935 282 538 77 430 359 968 3,8
2010 13 892 272 408 80 526 346 934 4,1
2009 14 876 273 083 88 810 362 101 2,9
2008 14 861 269 614 81 245 351 772 3,5
2007 15 729 277 432 85 232 364 350 10,5
2006 14 895 256 140 72 153 329 762 6,8
2005 13 538 238 787 68 985 308 882 12,3
2004 12 814 214 286 58 867 275 058 5,8
2003 12 668 197 537 59 631 259 929 2,6

Alle tall er fra Avinor.[11]

Travleste ruter, 2012

Passasjerer Destinasjon Lufthavn Flyselskap
186 543 Oslo Oslo lufthavn, Gardermoen Scandinavian Airlines
81 283 Bergen Bergen lufthavn, Flesland Widerøe
15 471 Trondheim Trondheim lufthavn, Værnes Widerøe
12 114 Stavanger Stavanger lufthavn, Sola Widerøe
6 751 Molde Molde lufthavn, Årø Widerøe

Alle tall er fra Statistisk sentralbyrå.[12]

Kvernberget og Nordmørsregionen[rediger | rediger kilde]

Røde kommuner faller utelukkende til Kvernberget som lokalflyplass, blå er delt mellom Årø og Kvernberget mens sorte har mer enn halvannen time i reisetid fra kommunesenteret til Kvernberget

Kristiansund lufthavn var i mange år det eneste effektive transportknutepunktet for reiser over større avstander for innbyggerne i byen. Frem til 1992 var det ingen veiforbindelse mellom Kristiansund og Fastlands-Norge utover fergetransport. Da Krifast åpnet i 1992 ble det lettere for innbyggere i omliggende kommuner å benytte seg av lufthavnen.

Betjeningsområdet til Kvernberget er primært Nordmøre, som består av kommunene Aure, Averøy, Hustadvika, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal og Tingvoll, med et samlet innbyggertall på 61 098. Noen av kommunene overlapper imidlertid med Molde lufthavn, Årø og Trondheim lufthavn, Værnes’ tilhørighetsområde. Kvernberget deler i stor grad sitt passasjergrunnlag med Årø, ettersom de to lufthavnene ligger kun en times kjøring fra hverandre. Hustadvika er for eksempel en nordmørskommune med reiseavstand på omtrent én time fra kommunesenteret til Kvernberget. Avstanden er imidlertid kortere til Årø, men kommunen regnes under begge lufthavnenes befolkningsområde. Videre regnes Rindal ikke for å ha Kvernberget som sin lokale flyplass, siden avstanden fra kommunesenteret til Kvernberget er over halvannen time.

Ni kommunesentre på Nordmøre har imidlertid reiseavstand til Kvernberget på halvannen time eller mindre, og kan dermed regnes med i lufthavnens befolkningsgrunnlag: Aure, Averøy, Hustadvika, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Smøla, Sunndal og Surnadal. Disse kommunene har et samlet innbyggertall på vel 55 000. Dersom man også inkluderer kommuner som har halvannen time eller mindre i reiseavstand til Molde lufthavn, Årø i Kvernbergets befolkningsgrunnlag utgjør det utvidede markedsområdet vel 130 000 innbyggere.[13]

Kvernberget og oljeindustrien[rediger | rediger kilde]

Olje- og gassektoren er den viktigste næringen i Kristiansund og for Kvernberget. Lufthavnen er base for CHC Helikopter Service, som har fem helikoptre av typene Eurocopter Super Puma, EC 225 og Sikorsky S-92. Disse frakter mannskap til installasjoner på Haltenbanken på oppdrag fra blant andre Statoil, Norske Shell, Total og BP. Årlig genererer denne typen trafikk direkte omtrent 80 000 helikopterpassasjerer til og fra Kvernberget.

Samtidig er olje- og gassreisende også viktige for den øvrige rutetrafikken over lufthavnen. Samtlige flyruter har et høyt innslag av passasjerer som reiser i offshoresammenheng, spesielt rutene til Stavanger og Bergen. På førstnevnte rute utgjør olje- og gasspassasjerer 77 prosent av det totale passasjerantallet, mens på ruten til Oslo reiser omtrent hver tredje passasjer i forbindelse med olje- og gassindustrien. Totalt utgjør denne gruppen reisende nærmere 40 prosent av den totale passasjermengden ved lufthavnen.[14]

Næringslivet i regionen setter også ofte opp egne charterflygninger direkte fra Kvernberget til nøkkeldestinasjoner innenfor næringen som Aberdeen og Færøyene. Mellom 2005 og 2008 opererte for øvrig det skotske flyselskapet City Star Airlines daglige rundturer mellom Kristiansund og Aberdeen – en rute som omtrent utelukkende ble trafikkert av jobbreisende i olje- og gassindustrien.[15] I 2013 startet flyselskapet BMI Regional igjen ruteflygninger på strekningen.

Utbygging[rediger | rediger kilde]

Oversiktsbilde av østre del av flyplassområdet fra mars 2011. Området bak tidligere bane 25 har blitt planert for å anlegge utvidet bane. Flyplassbebyggelsen vil i fremtiden bli lagt til det utplanerte området omtrent midt i bildet, ca. 150 meter nordøst for dagens bebyggelse

Avinor har lagt frem en handlingsplan for utbygging av Kristiansund lufthavn i flere etapper. Utbyggingsprosjektene er for å møte sikkerhetskrav og å imøtekomme den økende trafikkmengden. I 2008 innebar planen som presentert investeringer for rundt en halv milliard kroner frem mot 2020.[16]

Første delprosjekt var utvidelsen av rullebanen. Den opprinnelige banen var på 1840 meter LDA (tilgjengelig lengde ved landing). Prosjektet var imidlertid vanskelig, ettersom områdene i begge endene av rullebanen bød på utfordringer. I den vestre enden ligger Vestbase næringspark og Løkkemyra handelsområde. I den østre enden lå Gløsvågen – en stor dal og tilhørende naturreservat. Avinor besluttet at utvidelsen ville skje mot øst, noe som krevde en fylling på 2,6 millioner kubikkmeter masse for å planere området bak daværende rullebane 25. Prosjektet ble finansiert hovedsakelig av Avinor, omkringliggende kommuner og lokalt næringsliv, og hadde en prislapp på 222 millioner 2008-kroner.[17] Foruten en fysisk forlengelse av rullebanen innebar prosjektet også et nytt innflygningssystem fra øst, samt utvidede sikkerhetssoner. Arbeidet startet i februar 2010, og den utvidede banen på 2000 meter LDA stod ferdig 19. oktober 2012.[18]

Andre delprosjekt innebærer utbygging av ny lufthavnbebyggelse, hovedsakelig med etablering av nytt terminalbygg og driftsbygg. Dagens to terminaler er underdimensjonerte, og da spesielt helikopterterminalen som kun disponerer 500 kvadratmeter publikumsarealer for de rundt 80 000 passasjerene som bruker terminalen årlig. Det nåværende driftsbygget er også i særdeles dårlig stand, og skal etter planen saneres. Et nytt driftsbygg og en ny felles terminal for fly og helikopter er planlagt, med en foreslått kapasitet på omkring en halv million passasjerer årlig. Prosjektene er i planleggingsfasen, og forventes å være ferdigstilte innen 2015.

Tredje delprosjekt omhandler infrastruktur rundt og på lufthavnen. I desember 2011 ble et nytt langtidsparkeringsanlegg ferdigstilt med kapasitet på 300 biler. Delprosjektet inkluderer også en omlegging av adkomstveien til flyplassen. I dag går riksvei 681 parallelt med rullebanen fra Øygarden ved Løkkemyra til lufthavnen. Denne planlegges omlagt, med avkjørsel ved Futura-senteret for å minske arealkonflikter i forbindelse med sikkerhetssonekrav. Det er også planer om å bygge ut minst to nye hangarer for å gi plass til den økende basevirksomheten til CHC Helikopter Service. Videre er det i siste ledd regulert et område for å anlegge en taksebane fra den østre delen av oppstillingsområdet parallelt med rullebanen mot bane 25 for å unngå taksing på selve rullebanen.

Bakketransport[rediger | rediger kilde]

Lufthavnen ligger omtrent 7 km øst for Kristiansund sentrum. Tide buss Møre kjører faste lokalruter til lufthavnen (linje 801 og 802) med rundt 60 daglige anløp på hverdager. Utover dette anløper flere langdistansebussruter til blant annet Aure, Oppdal og Trondheim lufthavnen. Lufthavnen betjenes også av drosjer ved alle ruteankomster, og har parkeringskapasitet for rundt 400 biler.

Luftfartøyhendelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Maridal (2010) : 6-7
  2. ^ a b Maridal (2010) : 7
  3. ^ Kvernberget.net[død lenke] - Stamlufthavnprosjektene
  4. ^ Maridal (2010) : 9-11
  5. ^ «Stavangeravisen: Norske Shell ga Blueway helikoptertjenester fra Kristiansund». Arkivert fra originalen 24. september 2015. Besøkt 31. oktober 2012. 
  6. ^ Heliport.no
  7. ^ SAS.no: Rutekart Arkivert 26. mai 2012 hos Wayback Machine.
  8. ^ WF.no: Rutekart
  9. ^ Trafikkstatistikk for Kristiansund lufthavn utgitt av Avinor Arkivert 23. desember 2008 hos Wayback Machine.
  10. ^ Norske reisevaner Norske reisevaner Arkivert 10. juni 2011 hos Wayback Machine.
  11. ^ «Månedlig trafikkstatistikk». Arkivert fra originalen 22. april 2009. Besøkt 19. mai 2009. 
  12. ^ Statistisk sentralbyrå: Tabell: 08509: Lufttransport. Passasjerer mellom norske lufthavner[død lenke]
  13. ^ Dette inkluderer kun kommuner hvor nærmeste lufthavn enten er Årø eller Kvernberget, og ikke Trondheim eller Ålesund lufthavn.
  14. ^ Avinor: Reisevaner på fly 2011 Arkivert 10. juni 2011 hos Wayback Machine.
  15. ^ City Star Airlines' historie Arkivert 10. november 2009 hos Wayback Machine.
  16. ^ Avinors masterplan for Kristiansund lufthavn innen 2025[død lenke]
  17. ^ TK.no: Klart for rullebaneutvidelse
  18. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. mars 2011. Besøkt 2. juni 2011.  Kvernberget.net – Utbygging
  19. ^ ABC Nyheter 25.3.2009: Her kræsjer forsvarets nye gigantfly Arkivert 14. februar 2012 hos Wayback Machine.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Maridal, Jomar (2010). Kvernberget 40 år - 1970-2010. Kristiansund: Blurb. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]