Nordøyvegen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kart over den planlagte Nordøyvegen. Tunneler vist som stiplet linje.[1]
Skisse over aktiviteter i anleggsområdet 2020.

Nordøyvegen er et veisamband under bygging som vil gi fastlandsforbindelse til Nordøyene i Ålesund kommune (tidligere Haram og Sandøy kommune) ytterst i Møre og Romsdal.

Veisambandet har en total lengde på 37 km og vil gi fast veisamband til 2 709 innbyggere ( per 1. januar 2015) på Lepsøya, Haramsøya, Skuløy/Flemsøya, Fjørtofta og Harøya/Finnøya. Prosjektet omfatter fire fjordkrysninger og opprusting/omlegging av eksisterende hovedveier på øyene til tofelts riksveistandard. Nordøyene er i dag trafikkert av to riksveiferjesamband og en hurtigbåt. Kostnadsrammen er 3,80 milliarder kroner.

Oppstart av byggingen var i 2019.[2] Det planlegges ferdig i 2022.

Historikk, beslutting[rediger | rediger kilde]

I 2018 ble det kjent at kostnadene trolig blir 1,2 milliarder kroner mer enn ventet, totalt 5 milliarder kroner. Fylkesrådmannen gikk inn for å stanse anbudskonkurransen umiddelbart på grunn av overskridelsene.[3] Fylkesrådmannen anslår at de samlede kostnadene for anlegget kan bli 5,6 milliarder kroner og anbefaler at veien ikke blir bygget. Anlegget er fylkeskommunens største investering noen gang og må betales av fylkeskommunen i tillegg til bompenger. Overskridelsene vil medføre at fylkeskommunene må spare inn på andre områder og investeringsstopp de etterfølgende 10-12 årene, blant annet utbedring av videregående skoler, vedlikehold av broer og andre planlagt veier ifølge fylkesrådmannen.[4] Fylkeskommunen hadde innen høsten 2018 brukt 280 millioner kroner på prosjektet. Økonomiprofessor Ola Grytten sier at alle beregningene har vist at veien verken er transportøkonomisk eller samfunnsøkonomisk lønnsom. Grytten mener det er mer lønnsomt med gratis ferjer som går hele tiden.[5]

Fylkestinget i Møre og Romsdal vedtok 12. desember 2016 at veisambandet skal bygges.[6][7] Saken var i desember 2018 på nytt oppe i fylkestinget etter budsjettoverskridelsen. Fylkestinget vedtok da med 26 mot 21 stemmer å gjennomføre prosjektet. SVs forslag om å stanse prosjektet helt fikk fire stemmer. Fylkesrådmannen anbefalte å avlyse prosjektet på grunn av store kostnader som vil tvinge fylkeskommunen til å spare blant annet innenfor skolesektoren de etterfølgende 10-12 årene.[8]

I februar 2020 ble det kjent at fylkeskommunen kan miste statsstøtten til hurtigbåtene som går til Nordøyane i dag så snart veiforbindelsen er på plass. Dette er penger som fylkeskommunen har regnet med men som har vært svært usikre. I så fall blir ca. 850 millioner av finansieringen i prosjektet borte og må erstattes av andre kilder.[9]

Deler[rediger | rediger kilde]

De enkelte deler av veisambandet:

  • Bruer/fylling: Skjelten på fastlandet – Lausundholmen (Løvsøy) – Hestøya, bestående av Lepsøybrua, Laukebrua og Hamnaskjersundbrua.
  • Burbergtunnelen, miljøtunnel på Fjørtofta.
  • Haramsfjordtunnelen, undersjøisk tunnel Hestøya – Austnes (Haramsøy)
  • Nogvafjordtunnelen, undersjøisk tunnel Nogva (Skuløy/Flemsøy) – Stongnes (Fjørtofta)
  • Fjørtoftfjordtunnelen, undersjøisk tunnel: Kongsnes (Fjørtofta) – Myklebust (Harøy)

Kommuner og knutepunkter[rediger | rediger kilde]


Sandøy komm.svg Sandøy

  •  
528 Myklebustvegen fra Myklebust mot ferge Finnøya–OrtaOrta, og til Harøya ferjekai


Haram komm.svg Haram

  •  
Fv5974 Olaus Fjørtoft-vegen fra Longva til Nogva
  •  
Fv5974 Haramsvegen til Goteledet
  • Norwegian-road-sign-765.0.svg Bomstasjon

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Samferdselsdepartementet (22. mai 2017). «Prop. 140 S (2016–2017)». Regjeringa.no (norsk nynorsk). Besøkt 2. november 2020. 
  2. ^ Fv 659 Nordøyvegen K5 Skjeltene - Harøya
  3. ^ Skotheim, Harald (2. juli 2018). «Nå kan planene om Nordøyvegen avlyses». smp.no. Besøkt 14. juli 2018. 
  4. ^ Korsnes, Malin Kjellstadli (12. november 2018). «Har venta sidan 80-talet: Gigantisk vegprosjekt på Vestlandet kan ryke». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 14. november 2018. «Prosjektet har nemleg blitt så dyrt at Møre og Romsdal må kutte enormt på andre område om det skal realiserast. Og det anbefaler ikkje fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik.» 
  5. ^ Berg, Frode (14. november 2018). «Økonomiprofessor om fastlandssamband: – Meir lønsamt med gratis ferje med spa og buffé». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 14. november 2018. «Grytten seier at kalkylane heilt frå starten av har vist at Nordøyvegen ikkje er transportøkonomisk eller samfunnsøkonomisk lønsam.» 
  6. ^ Trond Vestre (12. desember 2016). «Slapp jubelen løs for Nordøyvegen». NRK Møre og Romsdal. Arkivert fra originalen 20. desember 2016. Besøkt 20. desember 2016. 
  7. ^ Terje Reite (18. januar 2017). «Dette skal tunnelane og bruene heite». NRK Møre og Romsdal. Arkivert fra originalen 20. januar 2017. Besøkt 20. januar 2017. 
  8. ^ Korsnes, Malin Kjellstadli (11. desember 2018). «Fylkestinget sa ja til Nordøyvegen». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 9. januar 2019. 
  9. ^ NRK (20. februar 2020). «Kan miste store beløp». NRK. Besøkt 22. februar 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]