Mardøla-aksjonen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Mardalsfossen

Mardøla-aksjonen var flere mindre aksjoner sommeren 1970 mot kraftutbygging i Eikesdal i Møre og Romsdal, i fjellheimen mellom Nesset kommune og Rauma kommune. Aksjonen var en viktig symbolhendelse for betydningen av å ta vare på urørt natur. Aksjonen ble særlig kjent på grunn av den høye Mardalsfossen i Eikesdal, som skulle legges i rør.

Mardøla-aksjonen var den første aksjonen (snm) tok ansvar for. Dette var en ideologisk begrunnet, ikke-voldelig direkte aksjon, noe som gjorde den enestående i sin tid. I aksjonene ble det tatt i bruk sivil ulydighet som middel i motstand mot kraftutbygging, noe som var nytt i Norge. Lederne for aksjonen ble fjernet av politiet etter at det ble organisert en leir ved anleggsveiens trasé. Blant de flere hundre aksjonistene var flere kjente personer, blant annet filosofene Arne Næss og Sigmund Kvaløy Sætreng så vel som politikeren Odd Einar Dørum. Aksjonen ble støttet av lokalbefolkningen i Eikesdal og Eresfjord. Men aksjonistene måtte trekke seg tilbake etter trusler fra andre romsdalinger, særlig var det motstand i Rauma kommune som ville få inntekter av kraftutbyggingen.

Det ble utbygging av vassdraget og Mardalsfossen er tørrlagt det meste av året. Bare noen uker i turistsesongen hver sommer åpnes den til nær sin opprinnelige vannføring.

Samarbeidsgruppene for natur- og miljøvern (snm)[rediger | rediger kilde]

Samarbeidsgruppene for natur- og miljøvern (snm) ble startet i 1969 av en gruppe filosofer, fjellklatrere og fotturister. (snm) skulle være en motvekt til de miljøvernorganisasjonene som drev «skrivebordsarbeid», og skulle heller konsentrere seg om konkret arbeid. Dette skulle oppnås gjennom en «anti-organisasjon» der saken, og ikke organisasjonen i seg selv, var målet. Parentesen rundt navnet skulle symbolisere dette. Den første aksjonen (snm) tok ansvaret for var aksjonen mot utbygging av Mardalsfossen i Eikesdal i 1970. Aksjonen var enestående fordi den var en ideologisk begrunnet direkte aksjon. Lokalbefolkningen i Eikesdal og Eresfjord støttet de aktive i aksjonen, men aksjonistene måtte trekke seg tilbake etter trusler fra andre romsdalinger. Det nye med Mardøla-aksjonen var at sivil ulydighet ble tatt i bruk som middel i motstand mot kraftutbygging. Sivil ulydighet ble senere benyttet i stor målestokk av bla. Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget under kampen mot utbygging av Altavassdraget på slutten av 1970-tallet.

Protester mot utbygging av vannkraft var mye av grunnlaget for å bygge opp en slagkraftig natur- og miljøvernsbevegelse i Norge. Etter Mardøla-aksjonen ble det laget en film Kampen om Mardøla, og det ble skrevet flere bøker.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Alnæs, Finn: Svart snø eller samvern : dokumentarbok fra en brytningstid, Oslo 1976.
  • Gleditsch, Nils Petter: Mardøla-aksjonen, Oslo 1971.
  • Grepstad, Jon: Mardøla. Dokumentasjon og perspektiv, Oslo 1971.
  • Kvaløy, Sigmund: «Fra kraftrom til elvetid. To kulturer på norsk jord.» i Kjell Haagensen og Atle Midtun: Kraftutbygging, konflikt og aksjoner, Oslo 1984.
  • Persen, Åsne Berre og Johansen, Jørgen: Den nødvendige ulydigheten, Oslo 1998.
  • Reed, Peter: Wisdom in the Open Air. The Norwegian Roots of Deep Ecology, Minnesota 1993.