Driva
| Driva elv | |||
|---|---|---|---|
 Driva ved Gikling i Sunndalen | |||
| Land |  Norge | ||
| Kommuner | Oppdal, Sunndal | ||
| Lengde | 137,8 km | ||
| Nedbørfelt | 2 487,57 km² | ||
| Middelvannføring | 66,4 m³/s | ||
| Start | Samløp Kaldvella og Svone | ||
| – Høyde | 887 moh. | ||
| – Koord. | 62°17′41″N 09°35′36″Ø | ||
| Fjerneste kilde | Svånåvatnet på Dovrefjell | ||
| – Høyde | 1 500 moh. | ||
| – Koord. | 62°16′02″N 09°13′10″Ø | ||
| – Vannstreng | Svone – Driva | ||
| Munning | Sunndalsfjorden ved Sunndalsøra | ||
| – Koord. | 62°40′03″N 08°34′46″Ø | ||
| Sideelver | |||
| – Høyre | De største: Vårstigåa, Vinstra, Ålma, Dørreselva, Festa, Vindøla | ||
| – Venstre | De største: Svone, Kaldvella, Åmotselva, Dindøla, Grøvu, Grøa | ||
 Driva 62°40′03″N 8°34′46″Ø | |||
Driva er ei elv som renner gjennom Innlandet, Trøndelag og Møre og Romsdal. Den er 137,8 km lang (medregnet tilløpselva Svone), og har et nedbørfelt på 2 487,57 km².[1] Middelvannføringen ved munningen er 66,4 m³/s.[1]
Geografi[rediger | rediger kilde]
Elva har sitt utspring på Dovrefjell som Svone (Svona) (fra Svånåvatnet 1 500 moh.) men skifter navn til Driva nedenfor Grønbakken der Kaldvella løper sammen med Svone på 887 moh. Elva har sitt løp nordover gjennom Drivdalen og Oppdal og derfra vestover ned Sunndalen til Sunndalsøra. Ned Drivdalen til Oppdal er elva stri og renner gjennom en trang dal. Ved Mågålaupet er løpet så smalt at det er mulig å hoppe over. Et stort antall innsjøer i Trollheimen og Dovrefjell har, via bekker og elver sine utløp i Driva. Den største er Gjevillvatnet med 20 km lengde og ca. 1 km bredde.
Dindalen med Dindøla er en agnordal til hoveddalføret for Driva. Grødalen er en sidedal til Sunndalen og renner østover før den ved Gjøra møter hovedelven Driva som renner vestover til Sunndalsøra.[2][3][4]
Sideelver[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Liste over elver i Trøndelag
| Sideelver til Driva fra venstre (regnet fra Dovrefjell) |
Sideelver til Driva fra høyre (regnet fra Dovrefjell) |
|---|---|
| Svone | Grisungbekken i Svone |
| Stridåi | Vårstigåa |
| Kaldvella | Vinstra |
| Stropla i Kaldvella | Ålma |
| Stølåa | Skjørdøla |
| Åmotselva | Vekveselva |
| Tronda | Dørreselva |
| Dindøla | Festa |
| Grøvu | Vindøla |
| Grøa | Erga |
| Hareima | Otta |
Kraftutbygging og vern[rediger | rediger kilde]
Flere av sideelvene vest for Oppdal er uten vannføring størsteparten av året etter regulering av kildene som er opphavet til elvene. Vannet magasineres i Gjevillvatnet i Trollheimen før det blir ført i tunell gjennom fjellet til Driva kraftverk ved Fale i Sunndal.
Ved Grøa ca. 9 km øst for Sunndalsøra ligger elvekraftverket Grøa Kraftverk.
De øvre delene av vassdraget ble i 1986 vernet mot kraftutbygging i Verneplan III for vassdrag.[5]
Fiske[rediger | rediger kilde]
Driva ble tidlig kjent for sitt gode laksefiske og har siden 1820-åra fristet sportsfiskere fra hele verden til å prøve lykken. Elva er landets og kanskje Europas beste for sjø-ørettfiske. Fangsstatistikken fra sesongen 2000 viser at det ble tatt 498 laks med totalvekt 2 080 kg. Videre ble det tatt 5 108 sjøørret med totalvekt 9 617 kg. En må tilbake til 1974 for å finne en bedre sesong. Laksefisket er likevel av relativt beskjedent omfang grunnet angrep av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Det arbeides med planer for å behandle og kultivere Driva for å få laksen tilbake. [6] Elven er definert som nasjonalt laksevassdrag.
Driva har vært en fremragende sjøørret- og lakseelv, men er i senere år hardt angrepet av lakseparasitten Gyrodactylus salaris (parasitten dukket opp i Norge i 1975). I 2022 var Driva og Drammenselva de eneste elvene i Norge med parasitten. I august 2022 ble Driva tilført klor for å utrydde parasitten. Ifølg reportasje i NRK skader ikke klor annet liv i elven og det trengs svært små konsentrasjoner («en teskje på 5000 liter vann»).[7]
Verdens største laks tatt på flue skal være tatt av briten John James Dalrymple, 12. jarl av Steir den 12. juli 1938 i Knutslihølen. Den veide 61 pund eller 27,73 kilo. Den ble fisket på fluen Peters Fancy som både før og spesielt etter denne fangsten var favorittfluen til fiskerne på Elverhøi den sommeren.[8] [9] [10] [11]
-
-
-
-
Driva mot øst i bekkekløften Gråura sett fra sideelven Svorunda
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «NVE Atlas». Norges vassdrags- og energidirektorat
- ^ «Sagtrøa bygdetun blir info-senter for nasjonalparken». www.tk.no (norsk). 1. juni 2000. Besøkt 3. desember 2020.
- ^ https://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=5662d6b3-0dd9-44fb-a508-41ce0dc7b189&groupId=10476
- ^ Vie, Even Hestad (1. juni 2012). «Kvartærgeologisk kartlegging og rekonstruksjon av isavsmeltinga i Grødalen, Sunndalsfjella». Besøkt 3. desember 2020.
- ^ «109/2 Driva (øvre deler)». nve.no -> Vann, vassdrag og miljø -> Verneplan for vassdrag. Norges vassdrags- og energidirektorat. 15. juni 2021. Arkivert fra originalen 29. oktober 2021. Besøkt 14. oktober 2021.
- ^ «Driva elv». Sunndal.com. Arkivert fra originalen 20. mars 2012. Besøkt 2. juli 2011.
- ^ Thalberg, Silje (12. august 2022). «Bruker klor til å rense elva Driva for lakseparasitten Gyrodactylus salaris». NRK. Besøkt 14. august 2022.
- ^ «Finnmarkingene store i fiskekjeften». Auraavis. Besøkt 15. august 2008.
- ^ «Fiske i Driva, fiskeguide, fangstatistikk». Drivaguiden. Besøkt 2. juli 2011.
- ^ «Sunndal Jeger og Fiskeforening». SJFF. Besøkt 2. juli 2011.
- ^ «Webkamera (undervanns) ved Driva bru». SJFF. Besøkt 2. juli 2011.
