Kongespeilet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Side fra Kongespeilet
Kongsspegelen.jpg

Kongespeilet (norrønt Konungs skuggsjá, latin Speculum Regale) er et fyrstespeil, læreskrift i samfunnskunnskap og samfunnsmoral fra midten av 1200-tallet.[1] Det er et filosofisk-didaktisk skrift forfattet i Norge en gang mellom 1250 og 1260[2] i Håkon Håkonssons regjeringstid. Verket omhandler kongens makt, naturforhold og teologi, samt praktiske råd for oppførsel, tale og antrekk. Kongespeilet legger vekt på ytre handlinger som kan læres og ikke på sinnelag.[3] Det er blitt karakterisert som det eneste monumentale verket fra norsk middelalder.[4] Det meste av den norrøne litteraturen ble skrevet på Island, mens Kongespeilet trolig er forfattet av en nordmann.[5]

Lærebok[rediger | rediger kilde]

Kongespeilet ble skrevet som en lærebok for sønnene til kong Magnus Lagabøte. Verket fikk også betydning for Magnus Lagabøtes lovgivning.[6] Selv om det er - slik tittelen forteller - et læreverk for en prins' oppdragelse, har det allmen hensikt, slik forordet forteller: «... skrevet for alle og er med til lovlig bruk akkurat som en almening».

Men om nokon er huga på eller forviten etter å høyre eller lære denne boka, då er det ingen naudsynleg å røkje etter namnet på den som let skrive henne, eller kva mann han var, at det ikkje skal gå så til at nokon vandar det nyttige som kan finnast i boka, angen av vanvørding eller avund eller av einkvan fiendskap mot ham som laga henne.[7]

Ukjent forfatter[rediger | rediger kilde]

Forfatteren er ukjent, men er tydelig en lærd person, sannsynligvis knyttet til kongens hoff i en framtredende posisjon. Forsker Fredrik Paasche mente at forfatteren kunne være erkebiskop Einar Gunnarsson, men andre forskere mener at forfatteren har for sterke monarkiske synspunkt til å være en så fremtredende kirkeleder.[8] Forfatteren har teologiske og astronomiske kunnskaper, og er vel bevandret i både norsk og utenlandsk litteratur. Han nevner også at det finnes folk på andre siden av kloden, antipoder. Språket kan tyde på at han var fra, eller bodde i Trondheim eller Trøndelag. Noen kilder har endog antydet lokaliseringen så presist som til Nærøy i Namdalen.[9][10]

Innhold[rediger | rediger kilde]

Kongespeilet er skrevet i en klassisk og innarbeidet sjanger, og teksten har form av en dialog mellom far og sønn. Sønnen spør, og blir undervist av sin far som blant annet gir praktiske og moralske råd angående kjøpmannskap, hirden, høvisk opptreden og militærvesenet. En del av Kongespeilet omhandler forholdet mellom kirke og stat.

Kongespeilet forteller også meget om verden sett fra Norge, preget av den tid da Norge besto av Norgesveldet som var større enn bare dagens Norge. Her fortelles det om værlag og seilingstider, om dyrelivet i Grønlandshavet, om merkelige ting og undre på Island, om himmelstrøkene og nordlyset. Stilen kan ha lyrisk klang som overgår ridderromanene: «På den tiden da vinterdag går inn, tar austvinden til å uglades og tykkes være avsatt fra herredømmet sitt fordi han har tapt hodebunaden, den gylne krone. Da setter han en hatt av skyer på hodet og stønner tungt som om han sørger over det tap han nyss har lyd.»[11]

Den første moderne utgaven utkom i 1848, utgitt av Universitetet i Oslo. Det finnes moderne utgaver både på bokmål og nynorsk.

Kongespeilet består av tre seksjoner. Først kommer en prolog av forfatteren, og deretter er hovedteksten delt opp i to deler. Den første delen handler om handel, natur og geografi. Den andre delen handler om skikk og bruk ved hoffet, moral, kristendom og til slutt lov og rett.

Verket skriver for eksempel at en hirdmann skal ha velstelt hår og veltrimmet skjegg. Talen skal ifølge Kongespeilet være tydelig og ikke brautende, og det var viktig vite når man skal tie.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Beyer, Edvard: Verdens litteraturhistorie. Bind 2. Cappelen, Oslo 1971. Side 438
  2. ^ Beyer, Edvard: Verdens litteraturhistorie. Bind 2. Cappelen, Oslo 1971. Side 438: «ca 1250-60»: Dale, Johs. A.: Norsk litteraturhistorie. 11. oppl. Oslo 1972. Side 34: «Boka er skriven omkring 1260 av ein prestlærd og kongetrugen mann.»
  3. ^ a b Brandlien, Bjørn (8. mai 2017). «Kast kappen». Klassekampen. s. 10. 
  4. ^ Beyer, Harald og Edvard: Norsk litteraturhistorie. 4. utg.. Oslo 1978. Side 54
  5. ^ Elseth, Egil (1977): Liv og dikt 1. Norsk litteraturhistorie. Oslo: Aschehoug.
  6. ^ Beyer, Harald og Edvard: Norsk litteraturhistorie. Side 54: «Mye taler for at det ble skrevet i 1250-årene for Håkon unge eller broren Magnus, og det fikk betydning for Magnus Lagabøters lovgivning»
    Anne-Lise Aakervik: Mysteriet om Speculum Regale. Adresseavisen; 16.8.2000, gjengir sine kilder slik: «Ut fra temaer som blir tatt opp i boka har forskerne sakte, med sikkert sirklet inn tallet. Den må være eldre enn Magnus Lagabøters lovgivningsarbeid, Landslov og Hirdskåre, for vi finner sterke innslag fra Kongespeilet i disse. Den må også være eldre enn 1263, da Håkon Håkonsson døde, for boka regner med et tegnbilde på 40 mark for drap på en hirdmann, men denne boten ble satt ned i Håkons siste styringsår. Forfatteren snakker også flere steder om de ulykker som følger av at det er flere kongsemner som kjemper om makta. Han må derfor ha skrevet boka før 1260, for da ble det fastslått at man skulle bare ha én konge. Forfatteren siterer «en liten bok» som ble sendt «Emanuel, grekernes keiser» og «handler om Indialand». Denne kom ut i 1170,og siden kom nye og større utgaver, fem i alt. Kongespeilet siterer fra et tillegg som bare finnes i femte utgave. Og den finnes i håndskrifter som ennå hører det 13. århundret til. Ut fra disse betraktningene/bevisene og flere andre har man kommet fram til at boka ble skrevet på 1250-tallet en gang »
  7. ^ Fra verkets prolog. Alf Helleviks oversettelse
  8. ^ Anne-Lise Aakervik: Mysteriet om Speculum Regale. Adresseavisen; 16.8.2000.
  9. ^ «Hvem som skrev den er ikke kjent, men trønderbok er et dekkende uttrykk etter som alt peker i retning av Nærøy som «utgivelsessted».» Johan O. Jensen Hvem skrev den beste Trønderboka. Adresseavisen, 28.6.2000 – i omtale av kåringen Årtusenets trønderbok.
  10. ^ Anne-Lise Aakervik: Mysteriet om Speculum Regale. Adresseavisen; 16.8.2000. «Hvor den er blitt skrevet, eller hvor forfatteren har holdt hus, knytter det seg også en del usikkerhet til. Men de fleste er enige om at Trøndelag er stedet. Det var her sentrum for kongen var, og det var her erkebiskopen hadde sitt sete. Bruken av språket og dialekten i boka underbygger påstanden om at boka er av trøndersk opprinnelse. En annen, kanskje litt mer spesielle, men ikke mindre spennende teori er farens observasjoner og beskrivelser av solens løp som man mener viser til det sydlige Namdal eller nordlige Trøndelag.»
  11. ^ Kongespeilet, 1947: 53

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Oversettelser eller kildeskrift
Om Kongespeilet
  • Studier over Konungs skuggsjá. I utvalg ved Mattias Tveitane. Universitetsforlaget, 1971
  • Sverre Bagge. Den politiske ideologi i Kongespeilet. Universitetet i Bergen, 1980. Doktoravhandling.
  • Sverre Bagge The Political Thought of The King's Mirror Odense 1987
  • Nature and society in the King's mirror Arkiv för nordisk filologi 109, 1994
  • Vikingenes veiviser til forretningssuksess. Fra Kongespeilet ; oversatt av Bjørg Juhlin og Gro Tove Sandsmark. Gudrun forlag, 1997. ISBN 82-91522-06-5
  • Kristoffer Vadum. Dom og straff i Kongespeilet : en analyse av verkets rettslære i forhold til en norsk og europeisk bakgrunn. Senter for studier i vikingtid og nordisk middelalder / Unipub, 2004 ISBN 82-92359-07-9

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]