Valldal
Hvad Dalen selv angaaer, da overgaaer den alle vore andre Dale baade i Størrelse og Frugtbarhed; men er ellers af sædvanlig Beskaffenhed, nemlig meere lang end breed, meere høi og smal oven end neden til, og paa begge Side indesluttet af meget høie Fielde, som overalt befindes mærkede med visse saa kaldte Fond-Strik, det er, dybe og langs ned ad Field-Siderne gaaende Stræger eller Furer, som foraarsages af de oven fra Fieldene nedløbende Fonde, eller Snee- og Steen-Skreder. Hvor disse løbe ned, giøre de rydning for sig, og tage alting bort af Græs og Skov, efterladende sig nøgne Furer i Field-Siden, som undertiden see meget fæle ud. (...) Hoved-Elven, som dessuten tager adskillige mindre Side-Elve til sig, og giennemskiærer Hoved-Dalen fra øverst til nederst; følgelig er ligesom Dalen selv den allerlængste og største i sit Slags paa Søndmør.
Hans Strøm, «Sunnmørs beskrivelse», 1766
Valldal er et dalføre som løper om lag 30 km fra Storfjorden på Sunnmøre og ender på toppen av Trollstigen. Store deler av dalføret består av en flat og lavtliggende dalbunn med gode muligheter for jordbruk. Dalbunnen stiger jevnt og rolig fra havnivå til om lag 450 moh. ved Langdal (den siste gården 23 km fra fjorden), og videre til 850 moh. ved vannskillet mot Rauma kommune (Alnesreset). Valldal har om lag 1000 innbyggere konsentrert til de 10 km nærmest fjorden.
Sylte ved Storfjorden er sentrum i Valldal og kommunesenter for Fjord kommune, og er nærmeste nabo til to viktige reiselivsdestinasjoner i Norge: Geirangerfjorden og Trollstigen. Sylte ligger midtveis mellom Geiranger og Åndalsnes. Fra Sylte går fylkesveg gjennom tunnel til Fjørå (med sideveg til fjellgårdene Selboskar og Hauge) og videre til Tafjord. Vegen til Tafjord passerer i tunnel under stedet der en fjellhammer raste ut og skapte Tafjord-ulykka, flodbølgen nådde helt til Valldal. Fylkesvei 63 går fra Linge, langs hele dalføret og over Trollstigen til Åndalsnes. Fra fergestedet Linge ved Sylte går riksveg 650 vestover mot Stordal, Sjøholt og Ålesund, om vinteren er dette eneste veg ut av bygda.
Navn
[rediger | rediger kilde]Hans Strøm mente dalens opprinnelig eller rette navn var «Vandalen». En av de største grendene har navnet Valdal som dalføret selv.[1]
Geografi
[rediger | rediger kilde]Valldal er et dalføre som løper om lag 30 km fra Storfjorden på Sunnmøre og ender på toppen av Trollstigen. Store deler av dalføret består av en flat og lavtliggende dalbunn med gode muligheter for jordbruk. Dalbunnen stiger jevnt fra havnivå til om lag 450 moh. ved Langdal (den siste gården 23 km fra fjorden), og videre til 850 moh. ved vannskillet mot Rauma kommune (Alnesreset). Hans Strøm mente Valldal var en av de største og mest fruktbare daler på Sunnmøre, med jorder, sletter og skog, omgitt av skrekkelig høye fjell med mange spor etter snøskred («fond strick»).[2] Fjellene inkludere blant annet Syltefjellet.[3] Den fredete elven Valldøla renner gjennom dalen. Valldal ligger i likhet med tilgrensende områdene i Rauma, Strand og Stordal innenfor et område preget av dype daler og fjorder som har skåret sinn i de store høyfjellsområdene. Høydeforskjellen mellom dalbunnen og fjellene rundt er stor. Sammen med et stort antall botner og mindre daler gir landskapet et alpint preg med tinder og topper. Dalen er relativt trang, men åpner seg opp der sidedalene kommer inn. I den nedre delen av dalen er de avsatt store deltaer, det som i istiden var under havnivå er nå tykke lag av løsmasser (ofte i titalls meter) i terrasser og sletter oppover dalen. I avsetningene har elver og bekker skåret raviner og bekkedaler.[4]
Reinheimen nasjonalpark strekker seg fra Valldal mot Romsdalen, Lesja og Skjåk. Sidedalene på dalførets venstre side ligger delvis innenfor nasjonalparken eller de tilstøtende landskapsvernområdene. Trollstigen landskapsvernområde omfatter den øvre ubebodde delen av dalføret samt høyfjellet rundet.[5]
Klima
[rediger | rediger kilde]Klimaet er svakt oseanisk med moderate temperaturforskjeller gjennom året og middels høy årsnedbør, i de høytliggende sidedalene mot øst har klimaet et mer kontinentalt preg. I dalbunnen faller det omkring 1000 mm nedbør i året, mens en del fjellområder på vestsiden mottar oppmot 2500 mm. Mai er den tørreste måneden og november den våteste. Den er nedbør på over 0,1 mm 190 dager i året. Månedsmiddeltemperaturen er -2°C til 0°C i januar-februar ved fjorden, men vesentlig lavere oppover dalen. Om sommeren er temperaturen omkring 10-14°C i døgnmiddel.[4]
Bosetning
[rediger | rediger kilde]Valldal har om lag 1000 innbyggere konsentrert til de 10 km nærmest fjorden. Sylte ved Storfjorden er sentrum i Valldal og kommunesenter for Fjord kommune, og er nærmeste nabo til kjente destinasjoner i norsk reiseliv: Geirangerfjorden og Trollstigen. Sylte ligger midtveis mellom Geiranger og Åndalsnes.
I Valldalen er det følgende grender og gårder slik de er nevnt i bygdeboka,[6]regnet fra fjorden og oppover dalen (sortert etter den side av hovedelven de ligger på):
Vest for elven | Øst for elven |
---|---|
Linge | |
Lingås, Muriås | |
Muri | Sylte |
Berdal, Jamtegard | |
Uri, Valdal | Døving |
Myklebust | Bjørstad |
Omenås | Hjelme |
Gjerde | Heggen |
Berli | Hoel |
Rem | Remset |
Myren | |
Alstad | Alstadsæter |
Grønning | |
Grønningsæter | |
Høghjelle | |
Langdal |
Samferdsel
[rediger | rediger kilde]Fra Linge kai og opp dalføret til Trollstigen og grense mot Rauma går fylkesvei 63 (tidligere riksvei 63), dette er hovedveien gjennom Valldalen. Fra Sylte går hovedveien på østsiden av elven til den krysser elven over Uri bru, veien krysser igjen elven til østsiden over Hoel bru. Mellom Uri bru og Hoel bru går en mindre fylkesvei på østsiden av elven forbi grendene Døving, Bjørstad, Hjelme og Heggen. Ved Alstad krysser hovedveien igjen elven over turistattraksjonen Gudbrandsjuvet. Ved Grønning er veien utsatt for snøskred og trafikken er om vinteren omdirigert over bruer til østsiden av elven for å unngå skredfaren.
Fra Sylte går Tafjordveien gjennom tunnel til Fjørå (med sidevei til fjellgårdene Selboskar og Hauge) og videre til Tafjord.
Mellom Linge og Eidsdal (Ytterdal) på sørsiden av fjorden går bilferje, om sommeren tar denne ferja store deler av turisttrafikken til og fra Geiranger. Fra ferjestedet Linge går riksveg 650 vestover gjennom flere tunneler mot Stordal, Sjøholt og Ålesund, om vinteren er dette eneste vei ut og inn av bygda. Trollstigveien ble åpnet i 1936 og ga Valldal kjørevei helt til hovedveien mot Østlandet (nåværende E136) og jernbanen gjennom Romsdalen. Før tunnelene mellom Linge og Liabygda var ferdige i 1975 var det ikke helårs ferjefri vei ut av Valldalen.
Næringsliv
[rediger | rediger kilde]Jordbruk
[rediger | rediger kilde]Jordbruk er viktigste næringsvei i Valldalen. Valldal er kjent for jordbær og naturlig nok er det en jordbærplante med tre bær som pryder kommunevåpenet til Norddal kommune. I 2002 ble det levert inn rundt 840 tonn jordbær til Valldal Grønt som er den lokale grosisten for det som blir dyrket i Valldal. Legger man til selvplukk og det som blir solgt direkte langs veiene og på Linge ferjekai nærmer man seg nok rundt 900 tonn jordbær i 2002.[trenger referanse] I 2012 ble det høstet omkring 700 tonn jordbær,[7] mens det i 2014 ble høstet 300 tonn.[8] Like utenfor sentrum ligger strandgårdene Linge, der krigshelten fra 2. verdenskrig, Martin Linge ble født. Her er det mengder med frukt/bærtrær (epler, pærer, plommer, aprikoser, moreller og faktisk også valnøtt ) og et vakkert skue når blomstringen er i gang.
Helse
[rediger | rediger kilde]Muritunet er et rehabilitering og opptreningssenter og den største private bedriften i Valldal med rundt 80 ansatte.
Industri
[rediger | rediger kilde]Nær sentrum ligger betongvarefabrikk og en del mindre industribedrifter. Valldal har ingen større industribedrifter. Syltemoa har store forekomster av sand av god kvalitet og store mengder sand har vært hentet ut og solgt i distriktet.
Næringshage
[rediger | rediger kilde]I Valldal ligger også næringshagen Fjordhagen med lokale bedrifter som
- Buholmens Byggeselskap AS
- Gjerde Maskin AS
- Høgtrykk AS
- Møre og Romsdal fylke – Prosjektleiing Kulturlandskapsprosjekt
- Norddal kommune – Næringsavdelinga
- Nord-Vest Revisjon AS
- Språksmia AS
- Turskreddaren/Holidaymaker
- Valldal Kontor og Data ANS
- Vitafjord AS
- Norsk Bærindustri
Reiseliv
[rediger | rediger kilde]Valldal ligger i turistruten mellom Trollstigen og Geiranger, og store deler av biltrafikken i tilknytning til Trollstigen og Geiranger følger fylkesveg 63 gjennom dalen. Veien over Trollstigen er vinterstengt og åpnes normalt i slutten av mai. Etterhvert har reiseliv har utviklet seg til en av viktig næring i bygda.[trenger referanse] Holsfossen, Gudbrandsjuvet og Skjærdsura er kjente severdigheter langs riksvegen. Det bratte Syltefjellet med Sylteormen kan også beskues fra Sylte eller Muri. Det er god utsikt fra Heia, Syltefjellet og Åsen.
Den britiske filmen, Ex Machina, ble delvis filmet i Juvet landskapshotell.
Camping
[rediger | rediger kilde]Det er flere campingplasser oppover dalen:
- Muri Camping
- Elvebakken Camping
- Jemtegård Feriesenter
- Uritun Camping
- Valldal Camping
- Skoglund Camping
- Gjerde Camping
- Gudbrandsjuvet Camping
- Villmarks Camp Langdalen
Hotell
[rediger | rediger kilde]- Fjellro i sentrum (Sylte)
- Juvet landskapshotell (Alstad)
- Valldal Fjordhotell - Valldal sentrum
Servering
[rediger | rediger kilde]- Muritunet har kafé.
- Fjellro i sentrum (Sylte).
- Kulå serverer pizza og lignende og kan skilte med bowlingbaner.
Natur og friluftsliv
[rediger | rediger kilde]Valldalen er omkranset av fjell på 1500-1800 moh., flere av disse alpine med spisse topper og isbreer. Valldalen utgjør nordvestlig grense for den nye nasjonalparken Reinheimen.[9] Flere ruter til Turistforeningens hytter i Tafjordfjella begynner i Valldalen og følger lange sidedaler innover i Reinheimen. Fra Valldal er det overganger langs sidedaler til Stordal, Innfjorden, Rauma og Lesja. Fra toppen av Trollstigen (Stigrøra og Alnesreset) er det tilgang til baksida av Trollveggen i Trolltindane, samt til toppene Bispen og Kongen. Storelva Valldøla fører vann fra et stort nedslagsfelt i fjellområdene og sidedaler. Vassdraget er ikke regulert og har få store vann, og har av den grunn svært varierende vannføring over året.[trenger referanse] Valldøla er et vernet vassdrag.[10]
Lange fjellsider kombinert med periodevis store snømengder gjør deler av dalbunnen utsatt for snøskred. Jamtefonna ødela påsken 1982 telefonsentralen, kraftlinjer, bolighus og uthus uten at personer ble alvorlig skadet. Valldalsfonna ødela i 1979 bolighus og hytter og sperret riksveien i flere hundre meters lengde.[trenger referanse]
Fiske
[rediger | rediger kilde]Valldøla som renner gjennom Valldal kan by på laksefiske de første 10 km oppover dalen, og ørretfiske fra Gudbrandsjuvet og helt fram til Trollstigen. Fiskekort selges mellom annet på tursitinformasjonen i sentrum. Valldøla var tidligere en svært god lakseelv, og det ble bygd laksetrapper forbi Holsfossen og Kyrfonna for å la laksen gå helt til Gudbrandsjuvet. Laksestammen har av mange årsaker falt tilbake de siste 25 årene. Elva har blant annet vært smittet med lakseparasitten Gyrodactylus salaris, men ble friskmeldt etter en vellykket behandling med plantegiften rotenon i 1991.
Jakt
[rediger | rediger kilde]Valldal har en stor hjortestamme som hver høst gir matauk for grunneierne. Det blir også jaktet på rådyr. Fjellområdene mellom Valldal, Sjåk og Lesja har hatt egen reinsstamme som tidligere også ble beskattet fra Valldalssiden. I 1999 ble det satt ut om lag 50 reinsdyr for å prøve å bygge opp en ny Valldalsstamme. Denne lever fortsatt (2007) i beste velgående, uten at det er snakk om noen stor vekst. Rypejakt er mulig øverst i dalen.[trenger referanse]
Historie
[rediger | rediger kilde]På Langfjellet ved Trollstigen ble det i 2011-2012 funnet 10000 år gamle pilspisser. Funnet viser at høyfjellet ble brukt rett etter at istiden var over.[11]
Snorres kongesagaer
[rediger | rediger kilde]Valldal blir nevnt i Snorres kongesagaer, nærmere bestemt i sagaen om Olav den hellige. I denne sagen kan man lese om Olav den helliges, kamp med sjøormen i fjorden. Til slutt får Olav slengt den i fjellveggen av Syltefjellet. Den dag i dag kan man se Sylteormen i den bratte sørvendte veggen av Syltefjellet. Rett ovenfor sentrum i Valldal, Sylte finner man Olavsstøtta den er reist der det sies at Olav den hellige satt og så på båtene sine brenne, slik at fienden ikke skulle kunne nyttiggjøre seg av disse, før han satte avgårde fram over Valldalen. Lenger fremme i dalen finner man Olavskilda som sies å ha helbredende effekt. Helt fram til vår tid har man gitt vannet til husdyr som ikke var friske. Under Olavs vandring oppover dalen fikk han hjelp av folkene som bodde på gården Grønning for å komme seg gjennom Skjærsurda, og som takk for hjelpen sa Olav at kornet aldri skulle fryse, noe det ifølge de lokale innbyggerne heller aldri har gjort.
Den ligger om lag 17 km fra kommunesenteret Sylte, mellom Gudbrandsjuvet og Langdal. Fylkesvei 63 fra Romsdal og Trollstigen passerer gjennom bygda.
Fra Snorres saga om Olav den hellige, reisen gjennom Valldal til Lesja (nr 179):[12]
Så gikk kongen og alle andre til måltid, da kongen var mett spurte han om det var en seter i dalen ovenfor uren og nær fjellet som de kunne bo i om natten. Bruse sier: 'Det er en seter der som heter Grønningene, men der kan ingen være om nettene på grunn av herjing av troll og vonde vetter som er der på seteren.' Siden sa kongen at de skulle gjøre seg klare, og at han ville være natta over der på setra. Da kom den mannen som stod for kosten til ham og sa at det var fullt opp av mat 'og jeg vet ikke hvor den er kommet fra.' Kongen takker Gud for denne sendinge, og lot lage bører med mat til de bøndene som dro ned dalen, sjøl ble han på setra om natta.
Snorre: Olav den helliges saga (vers 179)[13]
Personer fra Valldal
[rediger | rediger kilde]- Lovise Heggen (1893-1975), politiker
- Inger Aufles (født 1941), skiløper
- Arne Sandnes (født 1947), politiker
- Peter Berdal (1905-1979), lege og professor i medisin
- Almar Heggen (1933-2014), opersanger
- Marta Schumann (1919-1994), forfatter
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Strøm, Hans: Annotations-Bog over Merkverdigheder udi Syndmøre Fogderie. Borgund 1756, avskrift ved og utgitt av Haram kulturhistoriske lag, 1997.
- ^ Strøm, Hans: Annotations-Bog over Merkverdigheder udi Syndmøre Fogderie. Borgund 1756, avskrift ved og utgitt av Haram kulturhistoriske lag, 1997.
- ^ Der ingen skulle tru at nokon kunne be
- ^ a b Direktoratet for naturforvaltning: Verdier i Valldøla. VVV-rapport 2001-46. Trondheim, 2001.
- ^ http://www.nasjonalparkstyre.no/Reinheimen/Kart/
- ^ Tafjord, Leonhard (1966): Hus og heim - gard og grend. Norddal bygdebøker band II. Norddal sogenemnd.
- ^ «Tung sommar for jordbærbøndene». Bondebladet. Arkivert fra originalen 16. august 2016. Besøkt 1. august 2016.
- ^ Tomasgard, Anne-Mari (16. august 2014). «Jordbærsvikt gav raude tal». Sunnmørsposten. Arkivert fra originalen 22. august 2016. Besøkt 1. august 2016.
- ^ Kart og verneforskrift (nettside datert 7.08.2012) http://www.dirnat.no/content/500039975/Kart-og-verneforskrift[død lenke] (lest 21.09.2012)
- ^ NVE Verneplan for vassdrag 100/1 Valldøla «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. januar 2014. Besøkt 1. januar 2014. (lest 21.09.2012)
- ^ Kulturminner i områder vernet etter naturmangfoldloven. M-420. Miljødirektoratet og Riksantikvaren, 2015.
- ^ Asphjell, Turid mfl. (red): Til seters - setrar i Norddal. Valldal bygdekvinnelag, 2012.
- ^ Snorre Sturluson: Norges kongesagaer; språklig bearbeidet av Kjeld-Willy Hansen, John Larsen og Dyre Vaa. Libri Art 1995, s.36.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde](en) Valldal hos Wikivoyage
- Korset til minne om Hellig Olavs reise, foto Astor Furseth
- Valldal, foto Schrøder, 1943