Joachim Rønneberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Joachim Rønneberg
30860 Klingenberg kino Kampen om tungtvannet.jpg
Joachim Holmboe Rønneberg (til venstre), Jens Anton Poulsson og Kasper Idland mottar kong Haakon ved premieren på filmen Kampen om tungtvannet i 1948. Foto av Leif Ørnelund i Oslo Museums samlinger
FødtJoachim Holmboe Rønneberg
30. august 1919
Ålesund
Død21. oktober 2018 (99 år)
Ålesund
naturlige årsaker
Ektefelle Liv Foldal (19452015)
Søsken Erling Rønneberg
Beskjeftigelse Motstandskjemper, offiser
Nasjonalitet Norge
Medlem av Kompani Linge (19401945)
Utmerkelser
TroskapNorge Norge
VåpenartHæren
Militær gradfenrik
Deltok iVemork-aksjonen, Operasjon Fieldfare

Joachim Holmboe Rønneberg (født 30. august 1919 i Borgund,[1] død 21. oktober 2018[2] i Ålesund) var en norsk offiser og journalist. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han blant annet deltok i aksjonen mot tungtvannsanleggetVemork ved Rjukan. Etter krigen arbeidet Rønneberg i NRK, blant annet som programsekretær.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Familie og bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Rønneberg var sønn av disponent Alf Rønneberg og var oppkalt etter farfaren med samme navn, grosserer og Høyre-politiker Joachim Holmboe Rønneberg.[3] Broren Erling Rønneberg var agent for Secret Intelligence Service under andre verdenskrig.[4] Slekten Rønneberg er nært knyttet til fremveksten av byen Ålesund og til det rønnebergske handelshus, byens dominerende bedrift fram til andre verdenskrig.[3]

Rønneberg tok artium ved Ålesund offentlige høgre allmennskole i 1938[5] og tok eksamen ved Oslo handelsgymnasium i 1939.[6] Han var hyttesjef i Aalesunds skiklub 1940–1941 og senere formann i flere perioder.[7] Han var æresmedlem i klubben.[6]

Han var siste innehaver av Rønnebergvillaen.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Rønneberg forlot Norge ombord på MK «Sigurd» 13. mars 1941 og ankom Lerwick på Shetland 16. mars.[8] Meningen var at han ville melde seg til tjeneste i Den Kongelig Norske Marine.[9] Han ble med i Norwegian Independent Company No. 1, senere kalt Kompani Linge. Rønneberg tjenestegjorde som offiser og hadde ved freden grad som løytnant.[10] Han hadde ingen militær bakgrunn da han meldte seg til tjeneste.[6]

Tungtvannsaksjonen[rediger | rediger kilde]

Rønneberg var yngstemann i[6] og leder for gruppen Swallow/Gunnerside, som i februar 1943 sprengte tungtvannsanleggetVemork ved Rjukan. Etter aksjonen brukte gruppen 14 dager på ski tvers over Sør-Norge til Sverige.[11]

Rønneberg visste ingenting om tungtvann da de utførte oppdraget, først etter krigen og atombomben over Hiroshima forsto han hvor viktig det var.[12] Aksjonen ble gjennomført uten at de løsnet skudd. «Vi gjorde bare en jobb. Vi hadde flaks. Absolutt flaks, men også svært god etterretning om målet,» sa han 70 år senere.[12] Rønneberg sa at han hadde flaks som tok med seg en kraftig tang (boltekutter) som gjorde at gruppen raskt tok seg inn på Vemork-anlegget. Historikeren M.R.D. Foot beskriver Vemork-aksjonen som et «kupp» som «changed the course of the war» og som fortjener «gratitude of humanity».[13]

Rønneberg mente det var ganske utrolig at topplederne i Norsk Hydro, som samarbeidet med nazistene, ikke ble straffeforfulgt etter krigen.[14]

De tre Linge-karene i Fieldfarehytta i Veltdalen tok seg langs «Fredløses vei» langs Karitinden (bildet) mellom Veltdalen og Pyttbua.[15]

Operasjon Fieldfare[rediger | rediger kilde]

Mot slutten av krigen ledet Rønneberg operasjon Fieldfare i Tafjordfjella mellom Sunnmøre, Romsdalen og Oppland. Oppdraget var å forberede angrep på tyske forsyningslinjer særlig i Romsdalen med Raumabanen. Stuguflåten bru ble sprengt i januar 1945. Sammen med Birger Strømsheim og Olav Aarsæther ble de sluppet i fallskjerm over Veltdalen. De oppholdt seg i Tafjordfjella i over ett år uten å bli oppdaget. Først bodde de i Tafjord kraftselskaps anleggsbrakke som var satt opp i forbindelse med reguleringen av Veltdalen for Tafjord 1 kraftverk. Etter at reguleringsarbeidet var ferdig ble brakka overtatt av Ålesund-Sunnmøre Turistforening. Deretter bygget de den skjulte Fieldfarehytta i nærheten.

Operasjonen var Rønnebergs forslag og var planlagt utifra to scenarier for frigjøring av Norge: tysk tilbaketrekking eller alliert landgang i Norge. SHAEF ønsket ikke uro og eventuell oppstand i Norge i 1944 på grunn av forberedelsene til Operasjon Overlord og gjengen i Tafjordfjella fikk derfor ikke instrukser om aksjoner. Rønneberg antok at Fieldfare først og fremst hadde til formål å være bak fiendens linjer i tilfelle landgang i Norge og da landgangen kom i Normandie forsto han at eventuell invasjon i Norge ikke ville komme med det første. Fieldfare og Rønneberg hadde med motstandsgrupper i Romsdalen blant annet bestående av Arne Randers Heen og Torbjørn Krohn. På Brøste nedenfor Pyttbua lå det dessuten to ålesundere i dekning. I desember 1944 sendte SHAEF et direktiv om å forsinke eller hindre troppetransport til kampene på Vestfronten.[16]

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Etter krigens slutt i Europa arbeidet Rønneberg for Statens innkjøpskontor i London i rundt et år.[1] Hjemme i Norge ble han sekretær i Ålesund-Sunnmøre Turistforening. Rønneberg begynte så i NRKs distriktskontor i Møre og Romsdal i 1948. I NRK ble han programsekretær i 1954 og i 1977 redaksjonssjef.[17] Han avsluttet karrieren i 1987.[18]

Rønneberg mislikte heltedyrkelsen og avslo å være med i filmen om tungtvannsaksjonen. På 1970-tallet da det kom en ny generasjon med lite kjennskap til det som skjedde under krigen, engasjerte han seg i formidlingsarbeid.[6]

Fieldfarehytta i Veltdalen i Tafjordfjella ble gjenoppbygd på 1990-tallet på Rønnebergs initiativ.[19] Arbeidet ble gjort for å gi et bilde av hvordan motstandsmennene bodde. Han medvirket til å opprette krigshistorisk avdeling ved Ålesund museum.[6]

Rønneberg ble hedret på 95-årsdagen (30. august 2014) i hjembyen Ålesund da prinsesse Astrid avduket en statue av ham på Rådhusplassen i byens sentrum. Statuen er laget av Håkon Anton Fagerås. Flere tusen mennesker var til stede.[20][21]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

For sin innsats under Tungtvannsaksjonen ble Rønneberg 11. juni 1943 tildelt Krigskorset med sverd.[22]

SitatUnder fenrik Rønnebergs fremragende ledelse ble oppdraget gjennomført etter planen, uten tap av norske menneskeliv. Operasjonen er et av de dristigste foretakender som er utført under denne krig, og den heldige gjennomføring har hatt, og vil få stor betydning for den videre krigsføring.Sitat
– Utdrag av innstillingen til Krigskorset med sverd.[22]

For krigsinnsatsen ble Rønneberg også tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren[10], Deltakermedaljen og Haakon VIIs 70-årsmedalje.[23]

Fra alliert hold ble Rønneberg hedret med den britiske Distinguished Service Order[24][25], den amerikanske Medal of Freedom med sølvpalme[23] og de franske dekorasjonene Æreslegionen og Croix de Guerre med palme.[23][26]

SitatThroughout the whole period in the field he showed courage, coolness, ability and leadership of a high degree. His display of tactics, fieldcraft and snowcraft was most marked.Sitat
– Utdrag av innstillingen til D.S.O.[24]

For sin innsats for forsvarsaken ble Rønneberg hedret med Forsvarets hederskors[27] og Heimevernets fortjenstmedalje[28].

I 2016 ble Rønneberg tildelt Regjeringens minnemedalje for innsats under andre verdenskrig.[29]

I 1995 ble han tildelt Amalie Laksovs Minnefonds internasjonale pris for vern om menneskerettene.[30] Han fikk Ålesund kommunes hederspris i 1998.[1]

Regjeringen kunngjorde dagen etter at han døde at han ville få begravelse på statens bekostning.[31]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Kraglund, Ivar (21. oktober 2018). «Joachim Rønneberg». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 21. oktober 2018. 
  2. ^ «Krigsveteran Joachim Rønneberg (99) er død». Aftenposten. Besøkt 21. oktober 2018. 
  3. ^ a b Ole M. Ellefsen: Proprietærene: Rønnebergs saga, Skyline, 2016, ISBN 9788291385600
  4. ^ Ulstein, Ragnar (1992). Etterretningstjenesten i Norge 1940-45. Oslo: Cappelen. s. 179. ISBN 8202138221. 
  5. ^ Vollan, Odd (1995). De gav livet for landet: 1940-1945 : minneskrift over 27 tidligere elever ved Ålesund offentlige høgre allmennskole som måtte ofre livet under krigen. Ålesund: Fagerlia videregående skole, Studieretning for allmenne fag. ISBN 8299346509. 
  6. ^ a b c d e f Kjølås, Harald (2000). 100 år 100 navn: personer som har preget hundreåret på Nordvestlandet. [Ålesund]: Sunnmørsposten forl. ISBN 8291450080. 
  7. ^ Aalesunds skiklub gjennom 50 år. Ålesund: Klubben. 1958. 
  8. ^ Ulstein, Ragnar (1920-) (1979). Englandsfarten. Oslo: Samlaget. s. 305. ISBN 8252109837. 
  9. ^ Intervju med Rønneberg Bømlo-nytt 13.01.2015
  10. ^ a b Gjems-Onstad, Erik, red. (1995). Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren. Oslo: Grøndahl og Dreyers Forlag AS. s. 202. ISBN 82-504-2190-6. 
  11. ^ «Joachim Rønneberg», Store norske leksikon, lest på nett 12.02.12
  12. ^ a b Arnfinn Mauren: «– Det var som å sette en hvilken som helst ladning», Aftenposten, 24. februar 2013, s. 22–23.
  13. ^ Higgins, Andrew (20. november 2015). «WWII Hero Credits Luck and Chance in Foiling Hitler’s Nuclear Ambitions». The New York Times (engelsk). Besøkt 21. oktober 2018. 
  14. ^ Higgins, Andrew (20. november 2015). «WWII Hero Credits Luck and Chance in Foiling Hitler’s Nuclear Ambitions». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 28. februar 2018. 
  15. ^ Standal, Helge J. (1953-) (1999). Fotturar på Sunnmøre. Volda: Iriss forl. ISBN 8299208122. 
  16. ^ Sollied, Arild (1978). Militær motstand på Sunnmøre 1940-1945. Sjøholt: Norild. ISBN 8272250144. 
  17. ^ Alkärr, Thomas. «Joachim Rønneberg». NRK. Besøkt 21. oktober 2018. 
  18. ^ Fjellposten, Medlemsblad for ÅST, nr 1, 2010.
  19. ^ Tenfjord, Johan Kaare (1992). Tafjord kraftselskap 1917-1992. [Tafjord: Kraftselskapet. ISBN 8299261902. 
  20. ^ «Tusenvis hyllet krigshelten Joachim Rønneberg på 95-årsdagen». TV 2. 30. august 2014. 
  21. ^ Høyberg, Lena Stette. «Flere tusen møtte opp for Rønneberg». NRK. Besøkt 21. oktober 2018. 
  22. ^ a b Gjems-Onstad, Erik, red. (1995). Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren. Oslo: Grøndahl og Dreyers Forlag AS. s. 101. ISBN 82-504-2190-6. 
  23. ^ a b c I kamp for frihet - Dokumentarfilmen om lederen for tungtvannsaksjonen på Vemork i februar 1943 Joachim Rønneberg, Filmlight Video Produksjon & NRK, 2001
  24. ^ a b National Archives WO 373/108/1054
  25. ^ Doug V. P. Hearns: Companions of the Distinguished Service Order 1923–2010. Army Awards, bind 3, Uckfield: The Naval and Military Press, 2011, s. 1631.
  26. ^ «Queen surprises wartime hero at military show», thetimes.co.uk, 17. mai 2010, besøkt 28. juni 2013.
  27. ^ Dei får medaljar 8. mai, forsvaret.no, besøkt 8. mai 2015.
  28. ^ Rønneberg tildelt Heimevernets fortjenstmedalje, facebook.com, besøkt 4. juni 2018.
  29. ^ «Minnemedalje til Rønneberg og Ulstein», alesund.kommune.no, 31. august 2016, besøkt 27. oktober 2016.
  30. ^ «Tidligere prismottakere | Amalie Laksov prisen». laksovprisen.no. Besøkt 21. oktober 2018. 
  31. ^ «Begravelse på statens bekostning for Joachim Rønneberg». Regjeringen.no (norsk). Statsministerens kontor. 22. oktober 2018. Besøkt 22. oktober 2018. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]