Joachim Rønneberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Joachim Rønneberg
30860 Klingenberg kino Kampen om tungtvannet.jpg
Joachim Holmboe Rønneberg (til venstre), Jens Anton Poulsson og Kasper Idland mottar kong Haakon ved premieren på filmen Kampen om tungtvannet i 1948. Foto av Leif Ørnelund i Oslo Museums samlinger
FødtJoachim Holmboe Rønneberg
30. august 1919 (98 år)
Ålesund
Søsken Erling Rønneberg
Beskjeftigelse Motstandskjemper
Nasjonalitet Norge
Medlem av Kompani Linge (19401945)
Utmerkelser
TroskapNorge Norge
Militær gradfenrik
Deltok iVemork-aksjonen, Operasjon Fieldfare, sabotasje

Joachim Holmboe Rønneberg (født 30. august 1919 i Ålesund) er en norsk offiser og journalist. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han blant annet deltok i aksjonen mot tungtvannsanleggetVemork ved Rjukan. Etter krigen arbeidet Rønneberg i NRK, blant annet som programsekretær.

Familie og bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hans farfar var Joachim Holmboe Rønneberg. Hans bror Erling Rønneberg var Secret Intelligence Service agent under andre verdenskrig.

Rønneberg tok artium ved Ålesund offentlige høgre allmennskole i 1938[1] og tok eksamen ved Ålesund handelsgymnas i 1939.[2] Han var hyttesjef i Aalesunds skiklub 1940-1941 og senere formann i flere perioder.[3] Han er æresmedlem i klubben.[2]

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Rønneberg forlot Norge ombord på MK «Sigurd» 13. mars 1941 og ankom Lerwick 16. mars.[4]. Meningen var at han ville melde seg til tjeneste i Den Kongelig Norske Marine.[5] Han ble med i Norwegian Independent Company No. 1, senere kalt Kompani Linge, og fikk den militære graden fenrik (løytnant ifølge Harald Kjølås), han hadde ingen militær bakgrunn da han meldte seg til tjeneste.[2]

Rønneberg var yngstemann i[2] og leder for gruppen Swallow/Gunnerside, som i februar 1943 sprengte tungtvannsanleggetVemork ved Rjukan. Etter aksjonen brukte gruppen 14 dager på ski tvers over Sør-Norge til Sverige.[6] Rønnberg visste ingenting om tungtvann da de utførte oppdraget, først etter krigen og atombomben over Hiroshima forsto han hvor viktig det var. Aksjonen ble gjennomført uten at de løsnet skudd. «Vi gjorde bare en jobb. Vi hadde flaks. Absolutt flaks, men også svært god etterretning om målet,» sa han 70 år etter.[7] Rønneberg sier at han hadde flaks som tok med seg en kraftig tang (boltekutter) som gjorde at gruppen raskt tok seg inn på Vemork-anlegget. Historikeren M.R.D. Foot beskriver Vemork-aksjonen som et «kupp» som «changed the course of the war» og som fortjener «gratitude of humanity». Rønneberg synes det er ganske utrolig at topplederne i Norsk Hydro, som samarbeidet med nazistene, ikke ble straffeforfulgt etter krigen.[8]

Operasjon Fieldfare[rediger | rediger kilde]

De tre Linge-karene i Fieldfarehytta i Veltdalen tok seg langs «Fredløses vei» langs Karitinden (bildet) mellom Veltdalen og Pyttbua.[9]

Mot slutten av krigen ledet Rønneberg operasjon Fieldfare i Tafjordfjella mellom Sunnmøre, Romsdalen og Oppland. Oppdraget var å forberede angrep på tyske forsyningslinjer særlig i Romsdalen med Raumabanen. Stuguflåten bru ble sprengt i januar 1945. Sammen med Birger Strømsheim og Olav Aarsæther ble de sluppet i fallskjerm over Veltdalen. De oppholdt seg i Tafjordfjella i over ett år uten å bli oppdaget. Først bodde de i Tafjord kraftselskaps anleggsbrakke som var satt opp i forbindelse med reguleringen av Veltdalen for Tafjord 1 kraftverk. Etter at reguleringsarbeidet var ferdig ble brakka overtatt av Ålesund-Sunnmøre Turistforening. Deretter bygget den skjulte Fieldfarehytta i nærheten. Fieldfarehytta ble gjennoppbygget på 1990-tallet på Rønnebergs initiativ.[10] Operasjonen var Rønnebergs forslag og var planlagt utifra to scenarier for frigjøring av Norge: tysk tilbaketrekking eller alliert landgang i Norge. SHAEF ønsket ikke uro og eventuell oppstand i Norge i 1944 på grunn av forberedelsene til Operasjon Overlord og gjengen i Tafjordfjella fikk derfor ikke instrukser om aksjoner. Rønneberg antok at Fieldfare først og fremst hadde til formål å være bak fiendens linjer i tilfelle landgang i Norge og da landgangen kom i Normandie forsto han at eventuell invasjon i Norge ikke ville komme med det første. Fieldfare og Rønneberg hadde med motstandsgrupper i Romsdalen blant annet bestående av Arne Randers Heen og Torbjørn Krohn. På Brøste nedenfor Pyttbua lå det dessuten to ålesundere i dekning. I desember 1944 sendte SHAEF et direktiv om å forsinke eller hindre troppetransport til kampene på Vestfronten.[11]

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Etter krigen ble Rønneberg sekretær i Ålesund-Sunnmøre Turistforening. Rønneberg begynte så i NRK i 1948 og avsluttet karrieren som redaksjonsjef i 1987.[12]

Rønneberg var med å rekonstruere Fieldfare-hytta i Veltdalen i Tafjordfjella, som han benyttet under krigen, for å gi et bilde av hvordan motstandsmennene bodde. Han medvirket til å opprette krigshistorisk avdeling ved Ålesund museum.[2]

Han ble hedret på 95-årsdagen (30. august 2014) i hjembyen Ålesund da prinsesse Astrid, fru Ferner, avduket en statue av ham på Rådhusplassen i Ålesund sentrum. Statuen er laget av Håkon Anton Fagerås. Flere tusen mennesker var til stede.[13][14]

Han fikk Ålesund kommunes hederspris i 1998 og Amalie Laksovs Minnefonds internasjonale pris for vern om menneskerettene.

Rønneberg mislikte heltedyrkelsen og avslo å være med i filmen om tungtvannsaksjonen. På 1970-tallet da det kom en ny generasjon med lite kjennskap til det som skjedde under krigen, engasjerte han seg i formidlingsarbeid.[2]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Rønneberg er dekorert med blant annet Krigskorset med sverd og St. Olavsmedaljen med ekegren.[15] Han fikk Krigskorset som fenrik i 1943. Av norske dekorasjoner har Rønneberg også mottatt Deltakermedaljen, Haakon VIIs 70-årsmedalje[15], Forsvarets hederskors[16] og Heimevernets fortjenstmedalje[17]. Han mottok også den britiske Distinguished Service Order[18] og den amerikanske Medal of Freedom med sølvpalme.[15] Frankrike dekorerte Rønneberg med Æreslegionen og Croix de Guerre med palme.[15][19]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Vollan, Odd (1995). De gav livet for landet: 1940-1945 : minneskrift over 27 tidligere elever ved Ålesund offentlige høgre allmennskole som måtte ofre livet under krigen. Ålesund: Fagerlia videregående skole, Studieretning for allmenne fag. ISBN 8299346509. 
  2. ^ a b c d e f Kjølås, Harald (2000). 100 år 100 navn: personer som har preget hundreåret på Nordvestlandet. [Ålesund]: Sunnmørsposten forl. ISBN 8291450080. 
  3. ^ Aalesunds skiklub gjennom 50 år. Ålesund: Klubben. 1958. 
  4. ^ Ulstein, Ragnar (1920-) (1979). Englandsfarten. Oslo: Samlaget. s. 305. ISBN 8252109837. 
  5. ^ Intervju med Rønneberg Bømlo-nytt 13.01.2015
  6. ^ «Joachim Rønneberg», Store norske leksikon, lest på nett 12.02.12
  7. ^ Aftenposten, 24.2.2013, s.22-23.
  8. ^ Higgins, Andrew (20. november 2015). «WWII Hero Credits Luck and Chance in Foiling Hitler’s Nuclear Ambitions». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 28. februar 2018. 
  9. ^ Standal, Helge J. (1953-) (1999). Fotturar på Sunnmøre. Volda: Iriss forl. ISBN 8299208122. 
  10. ^ Tenfjord, Johan Kaare (1992). Tafjord kraftselskap 1917-1992. [Tafjord: Kraftselskapet. ISBN 8299261902. 
  11. ^ Sollied, Arild (1978). Militær motstand på Sunnmøre 1940-1945. Sjøholt: Norild. ISBN 8272250144. 
  12. ^ Fjellposten, Medlemsblad for ÅST, nr 1, 2010.
  13. ^ «Tusenvis hyllet krigshelten Joachim Rønneberg på 95-årsdagen». TV 2. 30. august 2014. 
  14. ^ http://www.nrk.no/mr/flere-tusen-motte-opp-for-ronneberg-1.11906433
  15. ^ a b c d I kamp for frihet - Dokumentarfilmen om lederen for tungtvannsaksjonen på Vemork i februar 1943 Joachim Rønneberg, Filmlight Video Produksjon & NRK, 2001
  16. ^ Dei får medaljar 8. mai, forsvaret.no, besøkt 8. mai 2015.
  17. ^ Rønneberg tildelt Heimevernets fortjenstmedalje, facebook.com, besøkt 4. juni 2018.
  18. ^ Doug V. P. Hearns: Companions of the Distinguished Service Order 1923–2010. Army Awards, bind 3, Uckfield: The Naval and Military Press, 2011, s. 1631.
  19. ^ «Queen surprises wartime hero at military show», thetimes.co.uk, 17. mai 2010, besøkt 28. juni 2013.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]